Skam

[Gjest Alerie]

Jeg er ei jente på 23 år som bor sammen med verdens beste mann. Vi har hatt et utrolig fint samliv i 3 år og har bestandig hatt et flott sexliv. Selv har jeg hatt stor interesse fra sex så lenge jeg kan huske og startet med utforskning og onanering allerede i barnehagen. Da jeg var 10 år prøvde jeg og ha samleie med en venn og har aldri sett på noe av dette som unormalt. Jeg debuterte som 15åring og har siden da vært veldig aktiv, men med få partnere. Jeg har vært åpen for det meste, både med kvinner og menn, alt av leketøy, oralsex, analsex etc. jeg var lykkelig og stolt av alt dette helt til det forandret seg drastisk for et år siden. Da jeg var 6, 7 og 8 år ble jeg utsatt for overgrep av en venn av familien. Det er snakk om kyssing/klining, beføling, han var naken i sengen min eller da jeg skiftet, naken inntil meg, samt visning av porno og upasselige samtaler om sex. For to år siden begynte jeg å gå til psykolog, og jeg gikk i ca 9 mnd. Siden da (etter jeg sluttet å gå) har jeg utviklet et svært negativt syn på min seksualitet, og jeg opplever sterk skam og skyldfølelse hver gang jeg tenker på sex, har sex eller ser på tv. Jeg klarer ikke snakke om det. Jeg føler jeg er den eneste i verden som har sex, at det er ekstremt unormalt og at jeg er syk og skitten. Jeg har blitt svært aggressiv i andre sammenhenger uten at jeg kan forklare hvorfor. Jeg bekjemper lysten min så godt jeg kan(nå har den begynt å stagnere) og unngår samtaler, tvprogrammer og stort sett alt som har med sex å gjøre. Jeg kan ikke skjønne hvorfor dette har forandret seg så drastisk som det har gjort, eller hvordan jeg kan gjøre noe med det. Det er frustrerende både for meg og samboeren min. Jeg klarer heller ikke tanken på å ta dette opp med fastlegen min. Hvorfor kommer dette først nå, når jeg aldri har hatt det sånn før? og hva skal jeg gjøre?

[Gjest ikke noe å ta lett på]

Jeg vet egentlig fint lite om dette, men jeg vil tro at samtalene hos psykolog kan være årsaken til at skamfølelse o.l. dukker opp nå lang tid etter at overgrepet har skjedd. Hvorfor sluttet du egentlig hos psykologen? Slik jeg leser innlegget ditt, er det tydelig at du nå er kommet til et punkt der du må ta tak i følelsene dine omkring det som har skjedd og arbeide deg ut av det. Selv om det kan føles vondt og vanskelig. Om din forrige psykologrelasjon fungerte dårlig, kan du be om henvisning til en annen.

God bedring til deg! - for dette er