Overreagerer jeg?

[jomfru'82]

Min samboer har vært gift før, og da han ble skilt, tok han opp kontakten med en klassevenninne som han hadde fått god kontakt med på en reunion fest. Han var forelsket i henne og tilbrakte mye tid sammen med henne, men følelsene hennes var ikke gjensidige og han brøt kontakten med henne da han følte hun "brukte" han.

Da jeg og min samboer traff hverandre, var jeg åpen om min sjalusi og mitt problem med å ha tillit til folk. Jeg forklarte tydelig at dette kom av at jeg har blitt alvorlig sviktet av både tidligere kjærester og venninner. Etter at vi hadde vært sammen en tid, tok min samboer opp dette temaet, at min sjalusi plaget han veldig og at han følte seg mistenkeliggjort uten grunn, og at det var veldig ødeleggende for han. Jeg bestemte meg da for å ta tak i dette problemet og jobbet knallhardt med meg selv. Dette ble lettere og lettere med tiden da han ikke ga meg grunn til å være sjalu eller mistenksom.

Vi satt hjemme en kveld og koste oss med litt vin og pratet om løst og fast, da han fortalte meg at han hadde vært på besøk hos denne klassevenninnen for en tid tilbake. Han forklarte at han hadde gjort det for å få en bekreftelse på at det ikke var følelser der lenger, og at han ville vite hvordan det gikk med henne. Jeg ble sint og såret, en ting var at han hadde holdt dette skjult for meg, men jeg klarte ikke å forstå hvorfor han hadde interesse av å vite hvordan det gikk med henne, hun som hadde brukt og såret han. Jeg valgte allikevel å tilgi han men ga klar beskjed om at videre kontakt med henne var uakseptabelt fra min side. Noen mnd senere, en kveld, fikk jeg en ekkel magefølelse og gikk inn på tlf hans. Der så jeg at han hadde snakket med henne på tlf og konfronterte han med dette. Han sa hun hadde ringt for å få svar på noen spørsmål ang en skoleoppgave og at det ikke var noe "big deal". Jeg slo meg til ro med det, men minnet han på at det fortsatt var uakseptabelt med kontakt mellom dem. En mnd gikk og vi satt og pratet da han innrømmet å ha vært på besøk hos henne igjen. Han forsikret meg at han bare hadde tatt en kopp kaffe med henne og at han igjen bare ville vite hvordan det gikk med henne. Da reagerte jeg med sinne og sa at uansett hvor uskyldig det var i hans øyne, så respekterte han ikke meg og mitt syn. Han mente at han ikke gjorde noe galt og at han måtte kunne ha en kvinnelig venn. Jeg har selv flere mannlige venner og var enig i at det ikke er galt å ha venner av motsatt kjønn, men at det er noe galt når en gjør ting i det skjulte. Den påfølgende tiden var preget av mye krangel og vi var nære å gå fra hverandre flere ganger. For en uke siden hadde vi en skikkelig "oppvask" som gjorde at vi ble nødt å sette oss ned og ta en endelig avgjørelse ang forholdet vårt, om vi skulle gå fra hverandre eller satse alt på forholdet. Vi brukte helgen fra hverandre for å få kjent ordentlig på følelser og ønsker. Søndagen kom og vi konkluderte med at vi elsker hverandre og begge ville satse på forholdet. Hver dag i uken som var, har han vært pålagt å jobbe overtid(noe jeg visste på forhånd pga et prosjekt som de ligger etter med) som igjen har ført til at han har kommet sent hjem, helt skutt og lagt seg. Dette har jeg full forståelse for og gledet meg derfor veldig til fredag, til å få tid til hverandre, kose oss med litt vin, ha kjærestetid. Han jobbet noen timer overtid på fredag og, men kom hjem en time før forventet, noe som gjorde meg veldig glad. Gleden fikk seg en liten knekk da han sa han måtte til tanten sin for å gjøre ferdig en jobb han hadde begynt på, før han kunne "ta helg". Jeg ble sittende hjemme og vente... timene gikk. Da jeg ringte han og han ikke tok tlf, fikk jeg vondt inni meg. Etter en liten stund fikk jeg en sms der det sto at han kom snart, at det bare var noe han måtte gjøre. Jeg ringte han flere ganger og til slutt tok han tlf. Han var hos denne venninnen sin. Jeg ble rasende og sa han skulle komme seg hjem med en eneste gang. Han sa jeg var hjertelig velkommen dit bort, at hun gjerne ville bli kjent med meg. Jeg var så såret! Han hadde løyet om hvor han skulle, gått over min grense og brutt et løfte. Og verst av alt, han visste at jeg satt hjemme og ventet på han... og når han endelig hadde fri, valgte han å bruke tiden på henne.

Jeg vet med sikkerhet at han ikke har gjort noe fysisk med henne, verken hatt sex eller kysset henne, men det formilder ikke saken. Jeg føler han har sviktet meg. Jeg sitter å tenker... overreagerer jeg? Hva hadde dere gjort i denne situasjonen?

[Lillemus]

Jeg hadde sparket hele fyren på huet og ræva ut. Han har gjentatte ganger brutt din tillit, lovt bot og bedring for så å gjøre akkurat det samme igjen.

Og jeg hadde ikke stolt ett sekund på at det ikke skjedde noe mer mellom dem den kvelden.

[laban]

Den der fredagshistorien med at han liksom jobbet hos tanten sin, var langt over kanten. Jeg synes ikke du overreagerer når du er forbanna for den.

Episodene før den synes jeg var mer innenfor hva et forhold kan tåle. Dvs. jeg synes det er helt feil å lyve om sånt, men jeg vet heller ikke hvordan sjalusien din har medvirket til at han begynte å pynte på sannheten for å slippe bråk. Hvis framstillingen din er riktig, synes jeg han kunne vært åpen om kontakten hvis den altså var såpass uskyldig, ikke plumpet ut med det i ettertid.

[Gjest Ladytron]

Jeg blir veldig sint på dine vegne... Synes han har tråkket alt for langt over grensene dine i forhold til den tilliten du har gitt han. Det hadde ikke vært noe galt i at de var venner, hadde det ikke vært for alle løgnene og hemmelighetsholdet.

Oppfordringen om at du bare kunne komme på besøk til henne mens han var der, den synes jeg kom ALT for sent. Samtidig skjønner jeg også din bekymring med tanke på at han har snakket åpent om at han hadde følelser for henne tidligere.

Håper det ordner seg på best mulig måte.

[Gjest rish]

Han er fortsatt forelsket i henne...

[EnolaGay]

Av med hodet som hun sa dronningen! Jeg hadde gjort som Lillemus. Han bruker dine mulige sjalusifølelser mot deg, for så å kunne smyge rundt etter den andre dama. Det lukter fisk! Og da ligger det alltid en oter i buskene... (Har jeg sagt mange ganger gitt!)

[mirami]

Jeg synes ikke du overreagerer i det hele tatt!

Det verste er å holde dette skjult og i tillegg lyve om det! Hadde han i det minste hele tiden vært åpen om dette vennskapet om at de hadde hatt kontakt og at dette var noe han fortsatt ønsker - på egent initiativ. Denne historien om at dere hadde planlagt kjærstekveld og at han lyver om tanten osv - viserjo at han ikke respekterer deg.. Vet ikke om jeg hadde godtatt så mange sjanser til, for min egen del..