Gå til innhold

Fødselsangst


Anbefalte innlegg

Gjest (Anonymous)

Da jeg for 3 måneder siden skulle føde min sønn hadde jeg fått løfte om epidural og eventuelt keisersnitt hvis jeg følte at jeg ikke taklet fødselen. Dette pga. voldsom fødselsangst. Under fødselen sluttet epidralen å virke. Jeg fikk panikk og ba om keisersnitt, men legene og jordmora overkjørte meg helt og sa at dette nok kom til å gå bra. Hvis sjefsjordmora hadde lovt meg dette, fikk hun komme å ta keisersnittet selv.

Etter denne opplevelsen har jeg overhodet ikke lyst på flere unger. Tør rett og slett ikke! Bare jeg tenker på fødselen blir jeg veldig nedfor. Klarer ikke å glemme! Blir virkelig ikke fødselsangst tatt alvorlig? Hva skal jeg gjøre? Kan jeg få noen slags "erstatning" for dette?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, ikke om du tenker økonomisk erstatning.

Men ta kontakt med sykehuset der du fødte og snakk med de som forløste deg, om hva som hendte og hvorfor.

Dernest bør du ta kontakt med fagfolk og bearbeide fødselsangsten din i god tid før du eventuellt blir gravid på nytt.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/#findComment-143292
Del på andre sider

Trine Endsjø, jordmor

Det er trist å høre at du ikke ble tatt på alvor i forhold til dine ønsker under fødselen, og da spes. med tanke på de lovnadene du var blitt gitt på forhånd. Jeg forstår at du er bitter og ikke klarer å legge denne opplevelsen bak deg eller våger å tenke på flere fødsler. Du bør i første omgang skrive et brev til overjordmor og forklar hva du ble utsatt for. Det hadde vært bra om du fikk en samtale med de jordmødrene som du hadde med å gjøre under fødselen. Dette kan sikkert la seg gjøre etter en henvendelse til overjordmor. Det er sett på som helt nødvendig for kvinner med traumatiske fødselsopplevelser å få gjennomgått hele forløpet trinn for trinn. Det går an å lese av partogrammet (fødselsjournalen) hva som skjedde fra time til time. Alt er sikkert nedtegnet og dette er et godt utgangspunkt for gjennomgang og evt. bearbeiding.

Du kan evt. klage til pasientombudet hvis du føler behov for å klage til offentlig instans.

Jeg har inntrykk av at fødselsangst er en lidelse som blir tatt mer og mer alvorlig blant fagfolk og de fleste større sykehus ha i dag et nettverk av folk som jobber for å ivareta gravide kvinner med slik angst.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/#findComment-143326
Del på andre sider

Men var det så ille som du ville ha det til da...? Du skriver ingenting om det, bare at du "fikk panikk". Oppstod det komplikasjoner ? Var det større smerter enn du klarte å holde ut ? Hva var det egentlig som var så ille både da, og nå i ettertid bortsett fra at du ble "overkjørt" psykisk ? Var det noe fysisk du ikke klarer å glemme ?

Hva synes du, helt ærlig, om selve fødselen nå som du har fått lagt den bak deg ?

De fleste kvinner synes selvsagt det er pyton der og da, men vi mennesker er innrettet så viselig at vi glemmer smerter og slike ting fortere enn vi aner.

Jeg var selv livredd i en periode før fødselen, pga frykt for smalt bekken. Men i dag fnyser jeg bare av det. Det var rett og slett en grei og enkel fødsel !

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/#findComment-143373
Del på andre sider

Undskyld meg, men hvis du var så redd for å føde, hvorfor ble du gravid da. Synes ikke det minste synd på deg, for det å føde er en naturlig del av det å få barn. Så om ønsket om å få barn var så stort at du "glemte" angsten for å føde, så får du ta smerten ved fødselen med på kjøpet mener jeg.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/#findComment-143721
Del på andre sider

Gjest (Anonymous)

Undskyld meg, men hvis du var så redd for å føde, hvorfor ble du gravid da. Synes ikke det minste synd på deg, for det å føde er en naturlig del av det å få barn. Så om ønsket om å få barn var så stort at du "glemte" angsten for å føde, så får du ta smerten ved fødselen med på kjøpet mener jeg.

Unnskyld meg, men alle er ikke like tøffe som deg "anonym". Fødselsangst er noe psykisk jeg ikke kan gjøre noe med uansett hvor mye jeg vil!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/#findComment-144390
Del på andre sider

Annonse

Unnskyld meg, men alle er ikke like tøffe som deg "anonym". Fødselsangst er noe psykisk jeg ikke kan gjøre noe med uansett hvor mye jeg vil!

All medfølelse fra denne kanten Anonymous! Jeg vet altfor godt hva du snakker om! Jeg har to barn. Den første fødselen var jeg ikke redd for, for jeg visste ikke hva jeg gikk til. Men det var rett og slett helt jævlig, og det førte til at jeg var fullstendig vettskremt da det nærmet seg tiden for å føde igjen.

Jeg har skrevet litt om min fødselsangst her tidligere hvis du er interessert: http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=screen&id=628717

Følte som deg at jeg ble overkjørt av jordmor under fødselen. Man er så maktesløs i den situasjonen, man kan jo ikke bare pakke sakene og dra sin vei hvis det blir for ille. Jeg hadde vært så forferdelig redd på forhånd, og så skjedde akkurat de tingene jeg hadde vært redd for. Jeg er fremdeles rasende på denne jordmoren, håper jeg aldri ser henne igjen! Men jeg har gått til noen samtaler etter fødselen og føler at jeg har fått lettet meg litt mht alle de vonde tankene jeg har hatt om det. I tillegg har følelsene fra den første fødselen blitt lettere å bære i og med at fødsel nummer to tross alt var mye lettere. Så alt i alt er jeg kanskje nesten "frisk" - men flere barn skal jeg nå fremdeles ikke ha da!

Det jeg vil anbefale deg (som jeg ikke gjorde selv.. ;-)) er å ta tak i denne angsten din NÅ - ikke vente og la det feste seg enda dypere i deg. Jeg burde ha gjort det. Husker at da førstemann var bare noen uker var helsesøster her på hjemmebesøk, og da hun spurte meg om fødselen begynte jeg bare å grine og klarte ikke si noe i det hele tatt. Det var for fælt å tenke på, og de eneste gangene jeg kunne snakke litt om det var patetisk nok i fylla.. ;-) Men siden jeg syntes det var så vondt å tenke på, lot jeg bare være med det stort sett.

Ble gravid igjen (ikke planlagt) og fortsatte å fortrenge. Riktignok var jeg til noen samtaler med jordmor pga fødselsangsten, men jeg distanserte meg og virket noe mye mer bråkjekk enn jeg følte meg.. Det gikk greit det, til uke 35. Da raste alt ! Og da var det så kort tid igjen at det ikke var mulig å komme til bunns i problemene før fødselen.. Fortrenging virket altså ikke i det hele tatt, men det fant jeg jo ut litt i seineste laget.

Lykke til - håper du tør å få de barna du ønsker deg, og at du får bearbeidet de vonde minnene du sliter med! :-)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/37759-f%C3%B8dselsangst/#findComment-144396
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...