Manglende innteresse hos partner

[Gjest sangsol]

Neida blir ikke sent, de legger seg i syv tiden..

JA har prøvd det du prater om, gi klemmer. Kyss på kinnet. Kose med henne i sofaen.

Men mangel på respons tilbake har vel gjort til at jeg nå ikke er så flink til dette..

Vanskelige tider.

Hun er vel redd for å gi respons, for hun tror det blir invitasjon til sex- som hun egentlig ikke har lyst til...

Hva om dere blir enige om å kjæle med hverandre- men avstå fra sex et par mnd (avtalt!)? Formål er å vekke sansene hennes uten at hun skal føle seg presset. Om igjen- og om igjen. Lysta blir sterk, og du må være flink for å ikke avsløre den enorme lysta.Tvert om- bør du sikkert si hun er deilig osv- men at dere kun skal kose (uten sex).

Målet er at hun skal tenne- og begynne ønske seg deg. Det skjer ikke første gangen, ikke andre gangen og neppe tredje gangen heller... men etter hvert. Mønster skal avlæres - dvs hun må slutte plikt og hun må få øvet på nyte følelsene som oppstår. Om hun ender med å lengte etter deg- så er det bare et pluss...:-)

[Gjest X kone uten lyst]

Takk for det, jeg vil jo prøve og unngå brudd da.

Og er ikek sånn at jeg kommer til å dra på byen for å få meg et ligg lissom. Saken er at jeg er redd forahva som komemr til og skje om jeg kommer utfor en situasjon der jeg blir sjekket opp. (kleint skrivi, men skjønner hva jeg mener)

Om hun er i den situasjonen som du var i synes jeg at hun burde si det. Hun sier jo at hun har lyst til å ha mere sex, og vet ikke hvorfor vi ikke har det. Derfor jeg lurer så fælt.

HAdde hun bare sagt at det var noe. feks. at hun ikke tenner på meg lenger, at hun er sliten for tiden, at hun synes vi har kjedelig sex. Et eller annet og sette fingeren på lissom. Men når hun vil ha mer, men det ikke skjer noe. Er ganske frustrerende.

Vi tok en hotell helg for en stund siden for å komme oss bort litt. Og vi hadde sex en gang den helgen. Men det hele ble kleint. Jeg sitter igjen med en følelse av at hun gjør det for å glede kun meg og ikke henne selv. har sagt dette til henne, hvorpå hun sier at det selvsagt ikek er det. Men jeg greier ikek få bort den følelsen..

Jeg sa det samme som din kone. Jeg ville ha sex. Jeg slet med følelsene og lysten som var borte, og følte at løpet var kjørt hvis jeg tok det opp med han. Jeg syntes det var så vanskelig og trist at jeg følte det sånn, jeg var jo glad i han og ville fortsette å være sammen med han. Jeg ville ikke ødelegge selvfølelsen hans ved å si at jeg ikke hadde lyst på han mer. Jeg vil bare fortelle hvordan jeg opplevde det, for det er utrolig vanskelig å snakke om og det kan hende hun ikke tør fordi hun er redd for å miste deg.

[Gjest sexglad kvinne]

Har lest tråden. Jeg mener det er latskap fra hennes side.

Ser at alle punkter her er dekket av hva mulige årsaken kan være. Her ser jo ut til at du som mann gjør alt det som er "politisk korrekt".

Hva med å hevde din rett som mann og som ektemake?

Lever man i et parforhold, så skylder man faktisk å gi hverandre det en trenger, det innebærer også sex. Sex og intimitet er jo det som skiller en fra å bare være venner.

Det er måte på hvor tålmodig en skal være. Dersom partneren har problemer av noe slag som gjør sex vanskelig, så må man naturligvis ta hensyn til det og være tålmodig.

Men dersom dette er en permanent situasjon og partneren ikke foretar seg noe som helst for å forsøke å løse dette, så er dette rett og slett bevisst mislighold av parforholdet. Man kan da ikke forlange at den andre skal leve i totalt sølibat?

Å skulle føle seg ekkel , eller som en som misbruker eller som trenger seg på sin egen kone, blir jo helt feil.

Det eneste jeg kommer på som kan hjelpe, er rett og slett å kutte ut hormonprevensjon på permanent basis. Om hennes sexlyst da ikke tar seg opp, så skyldes det manglende interesse/latskap og du kan innstille deg på at slik blir ditt fremtidige sexliv.

[Gjest]

Har lest tråden. Jeg mener det er latskap fra hennes side.

Ser at alle punkter her er dekket av hva mulige årsaken kan være. Her ser jo ut til at du som mann gjør alt det som er "politisk korrekt".

Hva med å hevde din rett som mann og som ektemake?

Lever man i et parforhold, så skylder man faktisk å gi hverandre det en trenger, det innebærer også sex. Sex og intimitet er jo det som skiller en fra å bare være venner.

Det er måte på hvor tålmodig en skal være. Dersom partneren har problemer av noe slag som gjør sex vanskelig, så må man naturligvis ta hensyn til det og være tålmodig.

Men dersom dette er en permanent situasjon og partneren ikke foretar seg noe som helst for å forsøke å løse dette, så er dette rett og slett bevisst mislighold av parforholdet. Man kan da ikke forlange at den andre skal leve i totalt sølibat?

Å skulle føle seg ekkel , eller som en som misbruker eller som trenger seg på sin egen kone, blir jo helt feil.

Det eneste jeg kommer på som kan hjelpe, er rett og slett å kutte ut hormonprevensjon på permanent basis. Om hennes sexlyst da ikke tar seg opp, så skyldes det manglende interesse/latskap og du kan innstille deg på at slik blir ditt fremtidige sexliv.

Takk for svaret.

Ja du sier mye av det jeg tenker på men kanskje ikke tør si åpent helt ut..

Jeg og føler jeg stanger hodet i veggen her. Og mener jeg har prøvd all verdens ting og tang for at det skal bli bedre..

Tusen takk for ditt svar!

[Gjest]

Jeg sa det samme som din kone. Jeg ville ha sex. Jeg slet med følelsene og lysten som var borte, og følte at løpet var kjørt hvis jeg tok det opp med han. Jeg syntes det var så vanskelig og trist at jeg følte det sånn, jeg var jo glad i han og ville fortsette å være sammen med han. Jeg ville ikke ødelegge selvfølelsen hans ved å si at jeg ikke hadde lyst på han mer. Jeg vil bare fortelle hvordan jeg opplevde det, for det er utrolig vanskelig å snakke om og det kan hende hun ikke tør fordi hun er redd for å miste deg.

Ja, men måten hun oppfører seg på vil jo når det går lang nok tid nettop føre til at hun mister meg..

Frykten for å miste vil jo da føre til at frykten blir reel..

[Gjest sangsol]

Har lest tråden. Jeg mener det er latskap fra hennes side.

Ser at alle punkter her er dekket av hva mulige årsaken kan være. Her ser jo ut til at du som mann gjør alt det som er "politisk korrekt".

Hva med å hevde din rett som mann og som ektemake?

Lever man i et parforhold, så skylder man faktisk å gi hverandre det en trenger, det innebærer også sex. Sex og intimitet er jo det som skiller en fra å bare være venner.

Det er måte på hvor tålmodig en skal være. Dersom partneren har problemer av noe slag som gjør sex vanskelig, så må man naturligvis ta hensyn til det og være tålmodig.

Men dersom dette er en permanent situasjon og partneren ikke foretar seg noe som helst for å forsøke å løse dette, så er dette rett og slett bevisst mislighold av parforholdet. Man kan da ikke forlange at den andre skal leve i totalt sølibat?

Å skulle føle seg ekkel , eller som en som misbruker eller som trenger seg på sin egen kone, blir jo helt feil.

Det eneste jeg kommer på som kan hjelpe, er rett og slett å kutte ut hormonprevensjon på permanent basis. Om hennes sexlyst da ikke tar seg opp, så skyldes det manglende interesse/latskap og du kan innstille deg på at slik blir ditt fremtidige sexliv.

Dette er noe av det mest tåpelige jeg har lest.

Mennesker er ulike - og dette skyldes ikke latskap. Jeg tror virkelig kona hans har reelt problem. Får inntrykk at hun vil ha lyst- men mangler lyst. Er dette latskap?

[Gjest Tinejenta]

Det er som regel ikke en enkel løsning på samlivsproblemer. I noen tilfeller er det slik at sexlysten er lav. Vi er forskjellige, og det sier seg selv at et samliv mellom to, hvor den ene har lyst flere ganger i uken, og den andre kanskje 1 gang i mnd eller sjeldnere blir vanskelig,

Jeg vet ingen ting om hvordan det er for dere, og ut i fra det du skriver virker det som om du har prøvd mye for å løse problemene.

Det jeg derimot vet mye om er mine egne erfaringer når ting gikk galt i mitt mangeårige samliv med en mann.

Jeg savnet nærhet. For ham var nærhet det samme som sex. For ham var det naturlig at nærhet førte til sex.

Dette gikk bra tidlig i forholdet, og vi hadde mye sex.

Så kom barna, hverdagen, arbeid osv og gjorde meg sliten. Jeg trengte å føle meg forstått, verdsatt og lengtet etter nærhet. Jeg var sliten og ville oftere og oftere bare føle meg elsket som menneske, ikke bare som sexpartner. Jeg snakket med ham om det, han mente han ga meg alt dette. Det hjalp ikke, så lenge jeg ikke følte at han ga meg det.

Jeg begynte å dra meg vekk, for ga jeg ham en klem eller på annen måte ville vise ham at jeg brydde meg, så han det som en invitt til sex. Jeg visste også at enhver form for tilnærmelse fra hans side egentlig var sexuelt, selv om han prøvde å imøtekomme mine behov.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å imøtekomme hans behov, men det ga meg ingen glede. Jeg følte meg bare brukt og tom etterpå. Jeg følte meg ikke elsket.

For mange kvinner er nærhet og kjærlighet helt nødvendige ting for å ha god sex.

Etterhvert opphørte sexlivet helt. Vi ble stive rundt hverandre og klarte ikke å forsere muren vi hadde bygget mellom oss.

Til slutt endte vi opp i parterapi. Mannen min var fremdeles helt uvitende om hvor og hva som gikk galt.

Og etter mange, lange samtaler med terapeut som til slutt sa rett ut til ham at det ville bli mer sex, hvis han klarte å se sammenhengen mellom daglige ting, samhold, nærhet, hjelpe hverandre, å ha et oppriktig ønske om å glede partneren sin.

Han skjønte det ikke, Vi endte opp skilt.

I dag har jeg vært sammen med verdens fineste mann i flere år, Hver dag er en gave, jeg mangler ingen ting. Det holder med et blikk og jeg kjenner i hele kroppen at jeg elsker ham.

Jeg kan nesten ikke vente med å være alene med ham.

Jeg sier ikke at du er som mannen min var. Heller ikke at din kone føler det som jeg gjorde.

Men jeg tror at i de fleste tilfeller, ( med mindre hun bare har lav sexlyst) så ligger det noe mer bak et samliv med laber sex.

Jeg stemmer for forslaget om å avtale feks to mnd hvor dere ikke skal ha sex, men bare kjærtegn. Bli kjent med hverandre på nytt.

På den måten kan dere bryte den vonde sirkelen dere antagelig har kommet inn i.

Hadde mannen min den gangen kommet med et slikt forslag hadde det med all sannsynlighet gjort stor forskjell.

Men han var dessverre mer opptatt av å tilfredsstille lystene der og da, enn å se helheten.

Uansett, lykke til.

[Gjest]

Det er som regel ikke en enkel løsning på samlivsproblemer. I noen tilfeller er det slik at sexlysten er lav. Vi er forskjellige, og det sier seg selv at et samliv mellom to, hvor den ene har lyst flere ganger i uken, og den andre kanskje 1 gang i mnd eller sjeldnere blir vanskelig,

Jeg vet ingen ting om hvordan det er for dere, og ut i fra det du skriver virker det som om du har prøvd mye for å løse problemene.

Det jeg derimot vet mye om er mine egne erfaringer når ting gikk galt i mitt mangeårige samliv med en mann.

Jeg savnet nærhet. For ham var nærhet det samme som sex. For ham var det naturlig at nærhet førte til sex.

Dette gikk bra tidlig i forholdet, og vi hadde mye sex.

Så kom barna, hverdagen, arbeid osv og gjorde meg sliten. Jeg trengte å føle meg forstått, verdsatt og lengtet etter nærhet. Jeg var sliten og ville oftere og oftere bare føle meg elsket som menneske, ikke bare som sexpartner. Jeg snakket med ham om det, han mente han ga meg alt dette. Det hjalp ikke, så lenge jeg ikke følte at han ga meg det.

Jeg begynte å dra meg vekk, for ga jeg ham en klem eller på annen måte ville vise ham at jeg brydde meg, så han det som en invitt til sex. Jeg visste også at enhver form for tilnærmelse fra hans side egentlig var sexuelt, selv om han prøvde å imøtekomme mine behov.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å imøtekomme hans behov, men det ga meg ingen glede. Jeg følte meg bare brukt og tom etterpå. Jeg følte meg ikke elsket.

For mange kvinner er nærhet og kjærlighet helt nødvendige ting for å ha god sex.

Etterhvert opphørte sexlivet helt. Vi ble stive rundt hverandre og klarte ikke å forsere muren vi hadde bygget mellom oss.

Til slutt endte vi opp i parterapi. Mannen min var fremdeles helt uvitende om hvor og hva som gikk galt.

Og etter mange, lange samtaler med terapeut som til slutt sa rett ut til ham at det ville bli mer sex, hvis han klarte å se sammenhengen mellom daglige ting, samhold, nærhet, hjelpe hverandre, å ha et oppriktig ønske om å glede partneren sin.

Han skjønte det ikke, Vi endte opp skilt.

I dag har jeg vært sammen med verdens fineste mann i flere år, Hver dag er en gave, jeg mangler ingen ting. Det holder med et blikk og jeg kjenner i hele kroppen at jeg elsker ham.

Jeg kan nesten ikke vente med å være alene med ham.

Jeg sier ikke at du er som mannen min var. Heller ikke at din kone føler det som jeg gjorde.

Men jeg tror at i de fleste tilfeller, ( med mindre hun bare har lav sexlyst) så ligger det noe mer bak et samliv med laber sex.

Jeg stemmer for forslaget om å avtale feks to mnd hvor dere ikke skal ha sex, men bare kjærtegn. Bli kjent med hverandre på nytt.

På den måten kan dere bryte den vonde sirkelen dere antagelig har kommet inn i.

Hadde mannen min den gangen kommet med et slikt forslag hadde det med all sannsynlighet gjort stor forskjell.

Men han var dessverre mer opptatt av å tilfredsstille lystene der og da, enn å se helheten.

Uansett, lykke til.

Takk for et bra innlegg!

Jeg har jo forsåvidt spurt henne flere ganger hva som er problemet. Uten at hun kan gi noe klart svar. Om hun hadde ønsket mer nærhet og kos. Regner jeg med hun hadde sagt det da.

Glad alt ordnet seg for deg og at du har det flott nå. Håper vi også kan få det like flott uten og måtte gå mellom et brudd, med alt det fæle det fører med seg i forhold til barn og slikt.

[Gjest Tinejenta]

Takk for et bra innlegg!

Jeg har jo forsåvidt spurt henne flere ganger hva som er problemet. Uten at hun kan gi noe klart svar. Om hun hadde ønsket mer nærhet og kos. Regner jeg med hun hadde sagt det da.

Glad alt ordnet seg for deg og at du har det flott nå. Håper vi også kan få det like flott uten og måtte gå mellom et brudd, med alt det fæle det fører med seg i forhold til barn og slikt.

Mange kvinner har den forestillingen at de ikke behøver å fortelle partneren sin hva de ønsker, at dere skal forstå det helt av dere selv.

Dette gjelder selvfølgelig også andre veien, men jeg tror det er mye mer utbredt hos kvinner.

Ingen er tankelesere, og klar kommunikasjon er viktig.

Jeg håper det går godt med dere, og ønsker deg lykke til.

[Gjest]

Mange kvinner har den forestillingen at de ikke behøver å fortelle partneren sin hva de ønsker, at dere skal forstå det helt av dere selv.

Dette gjelder selvfølgelig også andre veien, men jeg tror det er mye mer utbredt hos kvinner.

Ingen er tankelesere, og klar kommunikasjon er viktig.

Jeg håper det går godt med dere, og ønsker deg lykke til.

Ja jeg vet.

Derfor jeg har sagt til henne at hun må si klart ifra hva hun ønsker hvis jeg ikke greier og oppfatte det. Har jo spurt mange ganger også.