Gravid - og forståelse fra pappa'n...

[Gjest (Anonymous)]

Hei

I natt har jeg ikke sovet godt. Jeg er gravid i 31. uke. Jeg og mannen min var på konsert i går kveld. Og den kvelden endte akkurat som så mange andre i samme gata; han drikker minst 4 halvlitere + nogo attåt og blir skikkelig i farta, jeg sitter der og kjeder meg med stor mage. Han har flest venner i dette miljøet, så jeg var ganske taus. Er sjenert av natur, og finner det ikke lett å konversere en rekke berusede musikere, som var tilfelle her. Det er så sjelden vi er ute sammen (Han er en del på farta i sitt miljø). Det hender med andre ord både titt og ofte at jeg legger meg alene. Vi har ei jente på 17 mndr. fra før. Jeg blir så skuffa over hver gang å dra hjem alene! Orker ikke å være ute til 5-tiden på morgenen i min tilstand. Er det jeg som er urimelig her, eller kan jeg forvente litt "hjelp" av han som snart skal bli tobarnsfar? Må legge til at jeg sliter en del psykisk, og er så redd for å overreagere/være urimelig. Det var fint om noen tok seg tid til å svare!!

For anledningen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det burde ikke være urimelig å forvente støtte og omtanke fra sin partner når du er høygravid.

Men brevet ditt får meg til å lure på om dere to kjenner hverandre godt nok og har respekt for forskjellene mellom dere?

Jeg råder deg til å ta en prat med mannen din, en dag dere begge har overskudd og god nok tid til å prate.

Tips til avklaring:

1. Behov for uteliv med venner. Har dere begge det? Hvis ikke, vil det ødelegge om en går ut alene?

2. Føler du deg forstått av din mann? Ser han din sjenerthet? Vet han hvordan det virker på deg? Hvis ikke, fortell han det.

3. Hvordan virker det på din mann at du er stille og usosial når dere er ute sammen?

Lykke til med avklaringen.