søsken og skolekrets

[Gjest lei]

Jeg ble separert fra mannen min for vel et år siden. I begynnelsen hadde jeg hovedomsorgen for våre to døtre som nå er 3 og 5 år, men etter INTENST press og terror i lang tid så ga jeg etter for å dele i mai. For å få ekstra barnebidrag osv osv begge to, så beholdt jeg hovedomsorgen for den eldste, mens han "overtok" den yngste. Det er meningen at ungene alltid skal være sammen i praksis!

Etter dette håpet jeg at faren skulle roe seg og slutte å plage meg og oppføre seg dårlig. Det har til tider blitt bedre, men det dukker stadig opp noe :-( Jeg liker IKKE dette med delingen, for jeg mener fremdeles at barna trenger meg MER, pluss mange flere argumenter som det ikke er poenget å dra fram her. MEN - jeg vil jo likevel prøve å gjøre det beste utav dette og PRØVE å få dette til for ungenes skyld.

Da vi flyttet fra hverandre, var vi jo litt presset på tid, så vi kjøpte hver vår leilighet litt kjapt. Jeg sa fra første sekund at JEG KOM TIL Å FLYTTE ETTERHVERT, for jeg trives IKKE på denne kanten av byen. Men det var ihvertfall "billig" til å begynne med. Han kjøpte en annen leilighet som ikke er så fryktelig langt unna, men det ligger under en ANNEN skolekrets. Han vil også flytte når han finner noe bedre, men så er problemet:

VI ER HELT UENIGE OM HVILKEN KANT AV BYEN VI VIL BO PÅ.

Byen er ikke større enn at det går an å takle i praksis med henting og bringing uansett, så det er ikke DET som er problemet. Men nå insisterer han på at yngstejenta SKAL gå på skole der han vil bosette seg, UANSETT. Det hjelper IKKE at storesøster da går på skole der JEG bor. Dette er jo nesten 3 år til, så mye kan skje før den tid... Men han legger så mye PRESTISJE i dette, sier at HAN HAR RETT til det, uten tanke på hva som er best for ungene. Jeg mener at UANSETT så bør ungene være sammen, og dra nytte av felles venner og miljø!

Jeg kommer til å bosette meg et sted der det er en veldig bra skole, mens det er heller dårligere på "hans" kanter. Likevel innser jeg at jeg ikke har så mye mer RETT enn ham, men det er jo UNGENES beste som burde komme først? Han truer med at det kan bli så upraktisk at ungene må bo hver for seg i uken!!! (Tull: det er ikke SÅ langt! Men bare det at han kan TENKE slike tanker skremmer meg) Men han holder likevel på sin "rett" til at ungen "hans" skal gå på skole der han bor, fordi han vil bo i nærheten av vennene hennes!!!! Det er altså viktigere å bo i nærheten av vennene enn storesøster og mamma?!!!

Slik vi bor nå, temporært, så har ungene fått mange venner og trives kjempegodt hos meg, mens det IKKE er tilfelle hos faren. Dvs de vantrives jo IKKE, men kjenner "ingen" der likevel etter et år. Han har også en sønn som er mye eldre, som har bodd mest hos moren sin, og har opplevd samme "problem": at sønnen ikke har hatt noen venner der pappa bor. Derfor vil han TVINGE seg til å bo i nærheten av vennene yngstejenta evt kommer til å få når hun tvinges til å begynne på skole der han bor... For å bli attraktiv... Men dette er jo ikke holdbart i det hele tatt! Resultatet vil jo bli at ungene ikke får felles venner og omgangskrets, og det praktiske med henting og levering på to skoler på forskjellig kanter av byen blir veldig upraktisk!! I det hele tatt blir det gjennomført idiotisk!!!

Dette med hver sin unge er jo BARE PRO FORMA, vi har jo underskrevet på en avtale om at ungene ALDRI SKAL MERKE FORSKJELL, de skal "alltid" være sammen. Jeg kan ikke tro at det noen gang BLIR slik han vil, men det jeg er redd for er den KAMPEN som evt kommer før den tid, den vil jeg helst unngå for ungenes skyld!

Så vil sikkert noen si at "kan dere ikke heller bli enige om et felles sted å bo"? Det vil jeg GJERNE, men det virker FRYKTELIG vanskelig! Han legger aller mest prestisje i å IKKE GI SEG, selv om jeg har gode argumenter. Han påstår feks at økonomien tvinger ham til å bosette seg i "slummen" som jeg - litt for nedlatende, kanskje - kaller det. Men han tjener nesten 600', det er et EKSTREMT DÅRLIG argument! At han betaler masse i skatt hjelper jo ikke! Det er ikke spesielt dyrt der jeg vil bo da, jeg tjener jo endel mindre! Det viktigste poenget for ham er EGENTLIG at JEG IKKE SKAL FÅ DET SOM JEG VIL, fordi han er ute etter hevn etter alt som har vært. Det er i det hele tatt mye bitterhet og vonde følelser etter denne prosessen vår, jeg sliter absolutt selv også, men VI MÅ VIDERE, mener da jeg, og da må vi samarbeide om å finne løsninger som er til beste for BARNA, og GJERNE for begge oss to også.

Så der står vi. Jeg kan ikke tvinge ham til å bo der jeg vil, og han kan ikke tvinge meg heller. Det er HELT UAKTUELT for meg å bosette meg på hans kanter, det har det vært i ALLE ÅR. Mens dersom vi fremdeles hadde vært sammen, så ville han IKKE hatt noe imot å bo der JEG vil, for der er flott på (nesten) alle måter. Men poenget er altså å ødelegge for meg...

Så er spørsmålet: Hva KAN han gjøre? Sett at vi flytter på hver sin kant, nå da, eldstejenta begynner på skolen der jeg bor (der tror jeg ikke han ser noen sjanse til å "prøve seg"), og så, om 3 år, dukker dette spørsmålet opp for fullt... HVILKEN MULIGHET HAR FORELDRE TIL Å VELGE SKOLE SELV??? Hun står jo registrert med samme adresse som faren i folkeregisteret, men vil systemet virkelig tvinge henne fra søsteren? Jeg er jo så glad for at de har hverandre oppi alt dette vonde, de ser stort sett til å takle dette bra, vi har prøvd å skåne dem for det meste av konfliktene. (Og det er VANSKELIG å la være å si hva man mener om farens oppførsel i blant, men jeg vil jo ikke trekke dem inn i dette...)

Om nødvendig vil jeg gå til rettssak for barnas beste, jeg vil at de skal være SAMMEN, og jeg har ofte lyst til å ta et oppgjør for å få hovedansvaret for yngstejenta tilbake. Men jeg vil prøve det litt til, om MULIG, jeg vil jo egentlig bare ha FRED, og jeg vil først og fremst at ungene skal ha det bra!!! Men ingen skal få skille ungene mine, og han skal IKKE tvinge meg til å flytte til "slummen" bare fordi han vil ødelegge for meg!

Vær så snill, noen som KAN dette: hvilke muligheter har vi?

[Gjest nyco]

Dette kan du neppe løse uten hjelp fra en tredje person. Ta kontakt med familievernkontoret og be om en time snarest!

Der kan dere møtes og diskutere, samt at de som jobber der setter ungene i fokus og har greie på regelverk og lover. Dit må dere uansett om det blir en rettsak om det.

[Gjest lyseblå]

Du sier så fint at det du vil er at ungene skal gå på samme skole, slik at de kan ha venner i det samme miljøet etc. Hvis du virkelig bare tenker på barnas beste så kan jeg ikke forstå hvorfor det er så viktig for deg at barna går på skolen nærmest deg, det viktige burde jo da være at de gikk sammen og ikke på hvilken skole.

Jeg har ingen problemer med å forstå at din x vil at yngste-jenta skal gå på skole i hans nærmiljø. Skolen er veldig viktig når barn får seg venner, og venner vil etterhvert være avgjørende for hvor barnet har lyst til å være. Dette har din x forstått, og jeg lurer på om ikke du har tenkt på dette du også..... det kan virke som om du ikke er så mye bedre enn din x på dette området.

Jeg synes du bør akseptere at din x ikke synes han har råd til å flytte til den "fine" siden av byen. Hvis du VIRKELIG tenker på barnas beste så bør du bite i det sure eplet og bosette deg i samme skolekrets som han. Det er å tenke på barnas beste.

[Gjest lei]

Du sier så fint at det du vil er at ungene skal gå på samme skole, slik at de kan ha venner i det samme miljøet etc. Hvis du virkelig bare tenker på barnas beste så kan jeg ikke forstå hvorfor det er så viktig for deg at barna går på skolen nærmest deg, det viktige burde jo da være at de gikk sammen og ikke på hvilken skole.

Jeg har ingen problemer med å forstå at din x vil at yngste-jenta skal gå på skole i hans nærmiljø. Skolen er veldig viktig når barn får seg venner, og venner vil etterhvert være avgjørende for hvor barnet har lyst til å være. Dette har din x forstått, og jeg lurer på om ikke du har tenkt på dette du også..... det kan virke som om du ikke er så mye bedre enn din x på dette området.

Jeg synes du bør akseptere at din x ikke synes han har råd til å flytte til den "fine" siden av byen. Hvis du VIRKELIG tenker på barnas beste så bør du bite i det sure eplet og bosette deg i samme skolekrets som han. Det er å tenke på barnas beste.

Jeg skjønner HELT UTMERKET at det er best å bo i nærheten av skolen. Men å tvinge ei lita jente BORT FRA storesøster? De har et kjempegodt forhold, leker masse sammen og har felles venner! Og så skal minstejenta tvinges til å gå på skole et annet sted der hun kanskje ikke kjenner noen FORDI pappa skal gjøre seg attraktiv?

Jeg har MASSE å si ellers om pappa og hans væremåte og hans ENGASJEMENT i ungene, men jeg tenkte jeg skulle holde det utenfor... Det var dessuten et STORT POENG da vi gjorde avtale om ungene at DE ALDRI SKULLE MERKE FORSKJELL PÅ "MAMMAS" OG "PAPPAS" UNGE, det var BARE pro forma. Får jeg si at de reglene som inviterer alle til å gjøre sånn av økonomiske årsaker er helt høl i hue...

Får jeg presisere at jeg IKKE har tenkt å bosette meg i noe FINT strøk i og for seg! Det har ikke jeg heller råd til. Poenget er at EGENTLIG er han enig i at mitt valg er best, men det er en prinsippsak for ham at JEG IKKE SKAL FÅ NOE SOM JEG VIL. Da synes jeg det er feil å gi seg! Jeg vantrives her, og jeg vet at han egentlig ikke er så begeistret han heller. Og han HAR råd til å bo i et "alminnelig" strøk hvis han vil...

Det VERSTE med hele greia er at jeg vet at han kommer til å benytte ENHVER ANLEDNING til å gjøre livet surt for meg, jeg trodde VIRKELIG at han skulle roe seg etterhvert, men ennå plager han meg, jeg bekymrer meg sånn at jeg stadig har magesmerter... Men ALT DET er en annen historie. Nå var jeg redd for at han ville skille ungene! Bare for å hevne seg på meg.

Det jeg ville spørre om var altså om REGLENE FOR VALG AV SKOLEKRETS og hvilke muligheter skilte foreldre har, hva man tar hensyn til.

Og er det noen som har lignende erfaringer?

[Atene]

Jeg skjønner HELT UTMERKET at det er best å bo i nærheten av skolen. Men å tvinge ei lita jente BORT FRA storesøster? De har et kjempegodt forhold, leker masse sammen og har felles venner! Og så skal minstejenta tvinges til å gå på skole et annet sted der hun kanskje ikke kjenner noen FORDI pappa skal gjøre seg attraktiv?

Jeg har MASSE å si ellers om pappa og hans væremåte og hans ENGASJEMENT i ungene, men jeg tenkte jeg skulle holde det utenfor... Det var dessuten et STORT POENG da vi gjorde avtale om ungene at DE ALDRI SKULLE MERKE FORSKJELL PÅ "MAMMAS" OG "PAPPAS" UNGE, det var BARE pro forma. Får jeg si at de reglene som inviterer alle til å gjøre sånn av økonomiske årsaker er helt høl i hue...

Får jeg presisere at jeg IKKE har tenkt å bosette meg i noe FINT strøk i og for seg! Det har ikke jeg heller råd til. Poenget er at EGENTLIG er han enig i at mitt valg er best, men det er en prinsippsak for ham at JEG IKKE SKAL FÅ NOE SOM JEG VIL. Da synes jeg det er feil å gi seg! Jeg vantrives her, og jeg vet at han egentlig ikke er så begeistret han heller. Og han HAR råd til å bo i et "alminnelig" strøk hvis han vil...

Det VERSTE med hele greia er at jeg vet at han kommer til å benytte ENHVER ANLEDNING til å gjøre livet surt for meg, jeg trodde VIRKELIG at han skulle roe seg etterhvert, men ennå plager han meg, jeg bekymrer meg sånn at jeg stadig har magesmerter... Men ALT DET er en annen historie. Nå var jeg redd for at han ville skille ungene! Bare for å hevne seg på meg.

Det jeg ville spørre om var altså om REGLENE FOR VALG AV SKOLEKRETS og hvilke muligheter skilte foreldre har, hva man tar hensyn til.

Og er det noen som har lignende erfaringer?

Jeg vet ikke hvordan reglene er, og om det overhodet finnes noen regler.

Men du spør etter erfaringer. Jeg kjenner flere som har barn som går på skolen i skolekretsen til "samværsforelder". Så det er altså mulig. Men jeg tror det kommer litt an på kommunens regler også, så det bør du nesten sjekke. Og så er jeg redd for at foreldrene må være enige i en slik ordning, hvis ikke bestemmer nok den som har barnet hos seg på papiret.

Du bør absolutt kontakte familievernkontoret. Det høres ut som dere trenger hjelp.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg lurer på om ikke ungene deres står i fare for å oppleve sine foreldres uenighet og krangling som værre enn det å skulle gå på hver sin skole. Min erfaring er at slik virker mammas og pappas krigføring på barna.

Kan dere ikke forsøke å vike egne behov og tenke barnas beste? Dersom du tror at barna har best av å gå på samme skole, får du legge til rette for det, og kanskje vike eget behov.