Jeg er kanskje en fibromyalgi-pasient :(

[Gjest Kjempefrustrert]

Jeg har hatt et veldig stritt liv, samtidig som jeg er den slag person som står rakt gjennom alt. Det siste året har jeg vært ekstra sliten. Har trent opptil tre ganger i uka, også med pt. Har tatt vitaminer og slikt og spiser sunt. Har full jobb, og hus med barn og dyr (alle er greie å ha med å gjøre)

Så har jeg begynt å glemme ting, og sliter med at jeg så godt som sovner på møter i jobben. Kroppen har verket i mange år og musklene mine er stein harde. Den siste tiden har jeg ikke orket å trene, en time før jeg slutter jobb så er jeg helt gåen, har ikke hatt ork til noe etterpå, har vært mer en nok med å lage mat til barn og ellers ting jeg må gjøre.

Fikk problemer med nakken før jul og har endelig surret meg til fysioterapi pga det.

Hun mente med en gang at jeg burde utredes for fibromyalgi, da musklene mine var værre en noe hun har vært borti tidligere. Der hun har knadd er jeg kjempeøm, bare lett berøring kjennes godt.

Jeg har lest om fibromyalgi og er overrasket over hvor mye som stemmer. Vondt i hele kroppen, uhorvelig sliten, problemer med søvn (har følt i flere år at hjernen jobber like mye på natten som på dagen) rar følelse i huden noen ganger ved berøring, merkelige sår/tørr hud, harde vonde muskler, hyppig vannlating osv osv

Jeg er egentlig helt nedfor nå, for jeg har trodd at jeg har vært utslitt og at bare jeg får ting på stell så blir alt bedre. Nå kan jeg altså risikere å fortsette så sliten. For alltid.

ER det håp om å komme seg som fibromyaligpasient?

Slik jeg er om dagene så orker jeg ikke full jobb, vanlige hussysler og trening.

Jeg har hatt håp om karriereklatring og er kjempeglad i jobben min. Har masse på tapetet fremover, både ting jeg ønsker å gjennomføre og ting jeg må få gjort.

Er løpet kjørt? Kan jeg komme meg ovenpå igjen? Eller må jeg belage meg på at livet nå bør forandres og at enkelte planer må forandres?

Føler jeg har gjort det jeg kan i forhold til trening og ernæring, siden jeg har vært veldig flink i nesten to år med dette. Hus, jobb, barn og dyr må jo være der de er. Føler jeg må trene for å ha orden på kroppen, samtidig så er jeg livredd for å måtte kutte ned på jobben, slutte, bytte jobb el.

Hva i all verden skjer fremover for meg nå?

[Gjest fibromyalgi]

Lenge siden du skrev her. Håper det går bedre med deg.

Man kan både bli betydelig bedre av fibromyalgi og bli flinkere til å takle den.

Noen har hjelp av Wellbutrin mot tretthet/utmattelse.

Om du ikke alt har gjort det bør du ta blodprøver mhp stoffskifte, blodsukker, jernmangel, vitaminmangel etc. etc. B12-mangel kan f.eks. gi mange av symptomene du beskriver, innkludert trettet, dårlig hukommelse/konsentrasjon og stivhet i kroppen.

God bedring.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for mye for dette. Ikke at jeg kan avskrive FM diagnose, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Langvarig stress hos meg gir disse symptomene du beskriver.

Jeg fikk utrolig god hjelp av en lege (etter å ha fått magesår pga for mye voltaren og ibux).

Jeg var faktisk på legevakten og gråt fordi jeg hadde så sinnsykt verkende muskler og var full av triggerpunkter.

Legen satte injeksjoner rett i triggerpunktene. injeksjonene inneholdt langtisdsvirkende kortison og lokalbedøvende lidokain.

Han injiserte på 18 forskjellige punkter, inkludert kjevemuskulatur. Jeg svevde smertefri ut av kontoret. Han ba meg komme tilbake til legevakten 4 uker senere når han hadde vakt og gjentok prosedyren. Jeg har nesten ikke hatt smerter siden. Det var nydelig grusmertefullt å få satt sprøyte rett i triggerpunktene!

Ikke alle leger gjør dette, fastlegen min fikk store øyne da jeg fortalte det og han vil ikke gjøre det.

[EnolaGay]

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for mye for dette. Ikke at jeg kan avskrive FM diagnose, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Langvarig stress hos meg gir disse symptomene du beskriver.

Jeg fikk utrolig god hjelp av en lege (etter å ha fått magesår pga for mye voltaren og ibux).

Jeg var faktisk på legevakten og gråt fordi jeg hadde så sinnsykt verkende muskler og var full av triggerpunkter.

Legen satte injeksjoner rett i triggerpunktene. injeksjonene inneholdt langtisdsvirkende kortison og lokalbedøvende lidokain.

Han injiserte på 18 forskjellige punkter, inkludert kjevemuskulatur. Jeg svevde smertefri ut av kontoret. Han ba meg komme tilbake til legevakten 4 uker senere når han hadde vakt og gjentok prosedyren. Jeg har nesten ikke hatt smerter siden. Det var nydelig grusmertefullt å få satt sprøyte rett i triggerpunktene!

Ikke alle leger gjør dette, fastlegen min fikk store øyne da jeg fortalte det og han vil ikke gjøre det.

Jeg kjente at jeg ble skikkelig misunnelig her jeg satt nå. Smertefri...*mumle*

[Gjest Psyk av alt]

Jeg kjente at jeg ble skikkelig misunnelig her jeg satt nå. Smertefri...*mumle*

Du burde prøve det! Seriøst. Det er en velkjent metode, men noen leger er redde for å gjøre det fordi injeksjonen settes ganske langt inn i muskelen og ikke under huden. Noen av triggerpunktene var så "harde" at han nesten ikke fikk ut nåla. han sa det var som å stikke i treverk.

[EnolaGay]

Du burde prøve det! Seriøst. Det er en velkjent metode, men noen leger er redde for å gjøre det fordi injeksjonen settes ganske langt inn i muskelen og ikke under huden. Noen av triggerpunktene var så "harde" at han nesten ikke fikk ut nåla. han sa det var som å stikke i treverk.

Jeg orker ikke TENKE hardt på å begynne å argumentere for noe som helst med helsevesenet engang. I et annet liv..

[Gjest Psyk av alt]

Jeg orker ikke TENKE hardt på å begynne å argumentere for noe som helst med helsevesenet engang. I et annet liv..

Huff. Trist å høre. Jeg vet jo hva du har balet med/baler med.

Jeg er fristet til å gi deg et navn på en lege som gjør denne prosedyren.

Si ifra hvis du er intr.