Klarte ikke å forlate sin voldelige samboer.

[Mandolaika]

Bare litt rart at ære skal veie tyngre enn sikkerhet og familiens (søsterens) ve og vel.

Hvis jeg var henne søster vet jeg ikke om jeg hadde greid å la være å gjøre noe.

[Gjest mazda cx5]

Hvis jeg var henne søster vet jeg ikke om jeg hadde greid å la være å gjøre noe.

Hun ble satt i en sinnsykt vanskelig situasjon ihvertfall, skviset mellom barken og veden.

Jeg mener derfor det var å gå rimelig langt for å opprettholde sitt gode navn og rykte. Egoistisk, faktisk. Ens nærmeste ve og vel burde komme foran ryktet på bygda.

[Mandolaika]

Hun ble satt i en sinnsykt vanskelig situasjon ihvertfall, skviset mellom barken og veden.

Jeg mener derfor det var å gå rimelig langt for å opprettholde sitt gode navn og rykte. Egoistisk, faktisk. Ens nærmeste ve og vel burde komme foran ryktet på bygda.

Jeg synes det er vanskelig å mene at en person som blir utsatt for slik mishandling er egoistisk. Hun brukte tiden til å samle bevis også, det er jo bra.

[Gjest Kayia]

Grensesetting stopper i svært liten grad voldelige, psykopatiske menn.

Deler ditt synspunkt der.

[Gjest Kayia]

Hvis jeg var henne søster vet jeg ikke om jeg hadde greid å la være å gjøre noe.

''Hvis jeg var henne søster vet jeg ikke om jeg hadde greid å la være å gjøre noe'' Enig. Jeg er så sikker som jeg kan være uten å ha erfart dette på at jeg hadde brutt taushetsløftet til min søster (eller venninne) i en slik situasjon.

[PieLill]

''Kjempebra at hun kom seg unna, men er overrasket over at en så ressurssterk dame valgte å bli så lenge i dette. Tror jeg ikke jeg ville gjort, men så har jeg heldigvis ikke vært i hennes sko.''

Tror mye handler om en gradvis tilvenning. Forholdet kan ha begynt bra, så kommer det destruktive litt etter litt. Selvbildet daler gradvis. Det samme gjør standarden for hva man finner seg i.

Etter som man går så på kompromiss med seg selv er det ofte en stor grad av selvbedrag med i bildet.

For å bryte opp må man først erkjenne at dette er galt og at man har satt seg i en situasjon man på forhånd kunne sverget på man aldri skulle kommet i. Mye stolthet og svelge.

Så er det alt det praktiske med at hverdag og økonomi er vevd sammen med personen man burde komme seg langt vekk fra. Er det barn i bildet, blir det ennå vanskeligere. Og alt dette skal takles med den passivitet, handlingslammelse og reduserte selvtillit som destruktive forhold som regel fører til.

Vold og trusler om vold og drap gjør det ikke lettere. At det er for vanskelig å få den voldelige dømt, at straffene er alt for milde og beskyttelsen av voldsutsatte for dårlig, hjelper ikke mye det heller.

Jeg synes ikke det er så rart at personer, av begge kjønn, blir værende i destruktive forhold. Spesielt ikke de som på forhånd har vært sikre på at noe slikt ville de aldri rotet seg bort i.

mvh