Hadde vi det ikke bedre på 50-tallet?

[Sør]

''Det er veldig trist at unge arbeidsføre ikke kommer inn i arbeidslivet fordi de ikke orker å slite skolebenken i minst 13 år. Samtidig er det et faktum at ikke alle som har lyst, men ikke noe annet (f.eks. kompetanse), kan få en jobb med media, styling eller design.''

Egentlig er det jo en menneskerett å kunne bli redaktør av et moteblad om det er det man ønsker, er det ikke?!?

Det bør fortsatt videreutvikles mye bedre opplegg for ungdom som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet; ofte ser man jo hvem det vil være allerede på ungdomsskolen. Det å ikke være en del av arbeidslivet som ung voksen gir små muligheter for et godt liv.

''Egentlig er det jo en menneskerett å kunne bli redaktør av et moteblad om det er det man ønsker, er det ikke?!?

Det bør fortsatt videreutvikles mye bedre opplegg for ungdom som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet;''

Disse to setningene var morsomme sammen! ;-)

Kanskje NAV bør ha rosablogg-kurs for arbeidsledige?

Med vennlig hilsen

[frosken]

''Egentlig er det jo en menneskerett å kunne bli redaktør av et moteblad om det er det man ønsker, er det ikke?!?

Det bør fortsatt videreutvikles mye bedre opplegg for ungdom som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet;''

Disse to setningene var morsomme sammen! ;-)

Kanskje NAV bør ha rosablogg-kurs for arbeidsledige?

Med vennlig hilsen

''Kanskje NAV bør ha rosablogg-kurs for arbeidsledige? :D''

Der har vi selvfølgelig løsningen! Og for de som har lese- og skrivevansker, så bør selvfølgelig NAV hjelpe til med å få lagt ut finest mulig bilder på FB.

Spøk tilside; det er litt merkelig at det ikke er utviklet bedre rutiner og systemer egnet til å hjelpe de som er i faresonen. Jeg har klokketro på gode "mester-svenn" opplegg; har sett mang en læregutt utvikle seg mye i løpet av læretida i en god lærebedrift. Ofte vil en voksen elektriker kunne hjelpe en ungdom mer i riktig retning enn en sosialarbeider.

Forhåpentligvis vil arbeidslivet i fremtiden i enda større grad bli aktivt brukt for å gi ungdom gode utviklingsmuligheter.

[Sør]

''Kanskje NAV bør ha rosablogg-kurs for arbeidsledige? :D''

Der har vi selvfølgelig løsningen! Og for de som har lese- og skrivevansker, så bør selvfølgelig NAV hjelpe til med å få lagt ut finest mulig bilder på FB.

Spøk tilside; det er litt merkelig at det ikke er utviklet bedre rutiner og systemer egnet til å hjelpe de som er i faresonen. Jeg har klokketro på gode "mester-svenn" opplegg; har sett mang en læregutt utvikle seg mye i løpet av læretida i en god lærebedrift. Ofte vil en voksen elektriker kunne hjelpe en ungdom mer i riktig retning enn en sosialarbeider.

Forhåpentligvis vil arbeidslivet i fremtiden i enda større grad bli aktivt brukt for å gi ungdom gode utviklingsmuligheter.

Jeg så en artikkel i 2011 eller 2010 om en eller annen som påstod at det var mulig å se "fremtidsutsiktene" til noen allerede i barnehagen, men i hvert fall i barneskolen.

Selv om jeg er enig i det du sier, så er det også slik at elektriker- (og mekaniker)-faget ikke er som det var. Det handler ikke bare om å "trekke kabel", men man må utføre ganske så kompliserte utregninger for å vise at man har valgt rett kabel, osv. For mekanikere så skal man ofte være dyktigere på datamaskin enn med skiftenøkkel.

Dette gjenspeiler seg også i resten av samfunnet - før kunne du få lønnen kontant - nå må du ha internett og nettbank, med kodekalkulator, osv. Og du må vite hvordan du skal bruke det.

Det endrer jo på "regnestykket" - før var det nok med folkeskolen, men nå trenger man flere års ekstra utdanning for å kunne gjøre jobber som man før gjorde uten utdanning.

Og man trenger det ikke bare til jobb - i større og større grad behøver man utdanningen i ikke-jobb-situasjoner også.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Jeg så en artikkel i 2011 eller 2010 om en eller annen som påstod at det var mulig å se "fremtidsutsiktene" til noen allerede i barnehagen, men i hvert fall i barneskolen.

Selv om jeg er enig i det du sier, så er det også slik at elektriker- (og mekaniker)-faget ikke er som det var. Det handler ikke bare om å "trekke kabel", men man må utføre ganske så kompliserte utregninger for å vise at man har valgt rett kabel, osv. For mekanikere så skal man ofte være dyktigere på datamaskin enn med skiftenøkkel.

Dette gjenspeiler seg også i resten av samfunnet - før kunne du få lønnen kontant - nå må du ha internett og nettbank, med kodekalkulator, osv. Og du må vite hvordan du skal bruke det.

Det endrer jo på "regnestykket" - før var det nok med folkeskolen, men nå trenger man flere års ekstra utdanning for å kunne gjøre jobber som man før gjorde uten utdanning.

Og man trenger det ikke bare til jobb - i større og større grad behøver man utdanningen i ikke-jobb-situasjoner også.

Med vennlig hilsen

''Selv om jeg er enig i det du sier, så er det også slik at elektriker- (og mekaniker)-faget ikke er som det var. Det handler ikke bare om å "trekke kabel", men man må utføre ganske så kompliserte utregninger for å vise at man har valgt rett kabel, osv. For mekanikere så skal man ofte være dyktigere på datamaskin enn med skiftenøkkel.''

Ja, jeg er klar over at elektrikerne må ha ganske bra omløp i hodet om de ikke skal forårsake katastrofer. Men en del av dem som faller ut av skolen har ikke så dårlige evner, ofte sliter de mest med konsentrasjon og evne til å holde ut med kjedelig arbeid. Det finnes forøvrig fortsatt andre håndverksfag som er vesentlig mindre krevende teoretisk sett enn elektro.

Noe av problemet med arbeidslivet, er at ingen vil ha dem som ikke fungerer optimalt. Alle arbeidstakere skal være ganske så oppegående og allikevel skal det være fritt frem å mistenkeliggjøre dem som faller utenfor arbeidslivet. Jeg tror det er helt avgjørende at folk er i meningsfylt aktivitet ( dog ikke som moteredaktører...) i hele perioden mens de er mellom 15 og 25 år.

[Sør]

''Selv om jeg er enig i det du sier, så er det også slik at elektriker- (og mekaniker)-faget ikke er som det var. Det handler ikke bare om å "trekke kabel", men man må utføre ganske så kompliserte utregninger for å vise at man har valgt rett kabel, osv. For mekanikere så skal man ofte være dyktigere på datamaskin enn med skiftenøkkel.''

Ja, jeg er klar over at elektrikerne må ha ganske bra omløp i hodet om de ikke skal forårsake katastrofer. Men en del av dem som faller ut av skolen har ikke så dårlige evner, ofte sliter de mest med konsentrasjon og evne til å holde ut med kjedelig arbeid. Det finnes forøvrig fortsatt andre håndverksfag som er vesentlig mindre krevende teoretisk sett enn elektro.

Noe av problemet med arbeidslivet, er at ingen vil ha dem som ikke fungerer optimalt. Alle arbeidstakere skal være ganske så oppegående og allikevel skal det være fritt frem å mistenkeliggjøre dem som faller utenfor arbeidslivet. Jeg tror det er helt avgjørende at folk er i meningsfylt aktivitet ( dog ikke som moteredaktører...) i hele perioden mens de er mellom 15 og 25 år.

Du diskriminerer åpenbart moteredaktører! ;-)

Jeg er enig i at de bør være i aktivitet, men jeg tror kanskje at man bør ha mye fokus på å "gi dem en utdanning", selv om det krever små klasser, lærlingplasser og hva det nå enn er.

Så ett mål er at de holdes i aktivitet, men et annet mål er at de får nok utdanning til å overleve i et samfunn som krever mye mer utdanning enn for 40 år siden. Rett og slett fordi de vil være "handicappet" i dagens og fremtidens samfunn uten dette.

Og jeg tror at samfunnet raskt vil tjene inn pengene som brukes på ekstralærer, osv.

===

Problemet med at "alle må fungere optimalt" er vanskeligere å løse med det økonomiske systemet vi har i dag. Det vil kreve noen store inngrep for å endre på dette.

(En annen diskusjon er om det er høyere krav i dag enn tidligere? (Og hvor lenge siden.) Nå har vi sykepenger, og mange systemer som ikke fantes for en del år siden.)

Med vennlig hilsen

[laban]

''Selv om jeg er enig i det du sier, så er det også slik at elektriker- (og mekaniker)-faget ikke er som det var. Det handler ikke bare om å "trekke kabel", men man må utføre ganske så kompliserte utregninger for å vise at man har valgt rett kabel, osv. For mekanikere så skal man ofte være dyktigere på datamaskin enn med skiftenøkkel.''

Ja, jeg er klar over at elektrikerne må ha ganske bra omløp i hodet om de ikke skal forårsake katastrofer. Men en del av dem som faller ut av skolen har ikke så dårlige evner, ofte sliter de mest med konsentrasjon og evne til å holde ut med kjedelig arbeid. Det finnes forøvrig fortsatt andre håndverksfag som er vesentlig mindre krevende teoretisk sett enn elektro.

Noe av problemet med arbeidslivet, er at ingen vil ha dem som ikke fungerer optimalt. Alle arbeidstakere skal være ganske så oppegående og allikevel skal det være fritt frem å mistenkeliggjøre dem som faller utenfor arbeidslivet. Jeg tror det er helt avgjørende at folk er i meningsfylt aktivitet ( dog ikke som moteredaktører...) i hele perioden mens de er mellom 15 og 25 år.

Jeg tror det ville hjelpe en god del dersom yrkesfag-linjene gjorde ting i en annen rekkefølge. Når de mest skoleleie kommer ut av ungdomsskolen og over på vgs, må de få kjenne litt på det praktiske i yrkesfaget (forhåpentligvis noe de har valgt, ikke bare tilfeldigvis kom inn på som 3. valg, men det er en annen sak). La dem få skru, trekke ledninger, snekre eller hva de nå skal, allerede i første klasse på vgs. Så kan de jobbe med formlene og anbudsmatten etterpå, når de har sett poenget med dette.

Nå er det altfor mange som raskt får inntrykk av at vgs er det samme som det de hatet mest på ungdomsskolen, og da orker de ikke.

Jeg synes også det skulle vært to løp på yrkesfaglig vgs, ett for de som vil ha nok teori til å få studiekompetanse med bare ettårig påbygning (slik det er nå), og ett for de som VET at de skal bli rørleggere, ikke akademikere - og som må ta to års påbygning hvis de ombestemmer seg. For sistnevnte bør mesteparten av teorien være rettet mot faget, spesielt i starten. Og så må alle som kommer langt nok, få lærlingeplasser - ikke bare de aller flinkeste. Hvis fagmiljøene mener at lærlingene har for liten eller "feil" kompetanse når de kommer ut, må skoleverket tilpasse seg.

Det er lett for meg å synse uten å tenke på verken organisering eller økonomi. Men jeg tror samfunnet får igjen evt. utgifter til å støtte bransjene, hvis det medfører at færre dropper ut.

[frosken]

Jeg tror det ville hjelpe en god del dersom yrkesfag-linjene gjorde ting i en annen rekkefølge. Når de mest skoleleie kommer ut av ungdomsskolen og over på vgs, må de få kjenne litt på det praktiske i yrkesfaget (forhåpentligvis noe de har valgt, ikke bare tilfeldigvis kom inn på som 3. valg, men det er en annen sak). La dem få skru, trekke ledninger, snekre eller hva de nå skal, allerede i første klasse på vgs. Så kan de jobbe med formlene og anbudsmatten etterpå, når de har sett poenget med dette.

Nå er det altfor mange som raskt får inntrykk av at vgs er det samme som det de hatet mest på ungdomsskolen, og da orker de ikke.

Jeg synes også det skulle vært to løp på yrkesfaglig vgs, ett for de som vil ha nok teori til å få studiekompetanse med bare ettårig påbygning (slik det er nå), og ett for de som VET at de skal bli rørleggere, ikke akademikere - og som må ta to års påbygning hvis de ombestemmer seg. For sistnevnte bør mesteparten av teorien være rettet mot faget, spesielt i starten. Og så må alle som kommer langt nok, få lærlingeplasser - ikke bare de aller flinkeste. Hvis fagmiljøene mener at lærlingene har for liten eller "feil" kompetanse når de kommer ut, må skoleverket tilpasse seg.

Det er lett for meg å synse uten å tenke på verken organisering eller økonomi. Men jeg tror samfunnet får igjen evt. utgifter til å støtte bransjene, hvis det medfører at færre dropper ut.

''Jeg synes også det skulle vært to løp på yrkesfaglig vgs, ett for de som vil ha nok teori til å få studiekompetanse med bare ettårig påbygning (slik det er nå), og ett for de som VET at de skal bli rørleggere, ikke akademikere - og som må ta to års påbygning hvis de ombestemmer seg. For sistnevnte bør mesteparten av teorien være rettet mot faget, spesielt i starten. Og så må alle som kommer langt nok, få lærlingeplasser - ikke bare de aller flinkeste. Hvis fagmiljøene mener at lærlingene har for liten eller "feil" kompetanse når de kommer ut, må skoleverket tilpasse seg.

Det er lett for meg å synse uten å tenke på verken organisering eller økonomi. Men jeg tror samfunnet får igjen evt. utgifter til å støtte bransjene, hvis det medfører at færre dropper ut.''

Jeg synes du bør skifte jobb og bli leder i kunnskapsdepartementet!