Tilbake til HUSMORKOSEN

[Gjest tilbake til 50 tallet]

http://dentinista.blogspot.com/2010/01/dentinista-i-kk.html

''Hekle, brodere og bake småkaker til kaffeslabberaset. Nei, det er ikke en dag i bestemors liv, men noe av det mest trendy vi kan gjøre.

De siste årene har antall husmorblogger nærmest eksplodert. Over hele den vestlige verden blogger kvinner om alt fra bleier og brødbaking til kakeoppskrifter og flekkfjerning. I Narvesens hyller finnes over 100 bladtitler som handler om mat og håndarbeid. Bokbransjen har også kastet seg på, og pøser ut bøker om matlaging, gaveinnpakning, morsrollen, innredning og barnebursdager.

Strikketøy, hjemmelagede puter og nyinnkjøpt nips. Med slike bilder startet tannlegen Hanne Christin Kaland sin husmorblogg. Hun liker å holde huset plettfritt, kle barne pent, lage mat fra bunnen og bake eget brød.

- Jeg tror tematikken trigger sterke følelser hos en del kvinner. Mange har nok egentlig muligheten til å trappe litt ned på jobben, men de velger å ikke gjøre det. Og da blir det kanskje litt sårt å se at andre har en mer harmonisk hverdag en dem selv.''

Er heltidshusmoren på vei tilbake?

[Sør]

''Er heltidshusmoren på vei tilbake?''

Sikkert. For en del som vil vise at partneren deres tjener nok til at de klarer seg på én inntekt.

Med vennlig hilsen

[Gjest GA]

Jeg tror ikke husmoryrket har vært noe særlig kos. Jeg tror det har vært tungt, kjedelig, repetitivt og slitsomt. Det har også vært en kamp for å få penger til å strekke til til mat til en hel familie, bøte klær for å få dem til å holde litt lenger, vaske hus, passe unger etc.

Dette er glorifisering av en myte som aldri har vært sann annet enn for noen ytterst få en ytterst kort periode av historien.

[Lillemus]

Jeg tror, som GA, at man tar de mest romantiske sidene ved husmorrollen og koser seg med dem, men de andre har man moderne hjelpemidler til å få unna i en fart. Men er det noe galt i det egentlig?

[tonie]

Jeg tror ikke på dem, disse superhusmødrene med de plettfri hjemmene sine der alt matcher. Bare det at alt matcher, selv barna, og det at man sjelden ser et maskulint innslag i interiøret, eller et spor av barns lek og aktiviteter, sier meg at noen blir nedprioritert for at den perfekte moren skal få skinne.

[EnolaGay]

http://mjkirkham.files.wordpress.com/2011/02/drunk-housewife1.jpg

Nix. Jeg tror ikke disse damene egentlig har den fjerneste anelse om hvordan det virkelig var. De ser liksom bare det amerikanske glansbildet. :0) Og er opphengt i tv serier som viser perfekte kvinner som lever beskyttede perfekte liv.

Det er en ønskedrøm som ingen egentlig ønsker skal bli virkelig. kanskje som et symptom på at kvinner jevnt over er under mye press. (Joda menn også, men de tar det ut på fotballkamp eller kjøper MC, sykler birken eller går wasaloppet)

[laban]

Husmorrollen på 50-tallet var en jobb. Jeg husker f.eks. hvor mye baluba det var å få tatt en klesvask på den tiden - bleiene inkludert (papirbleiene kom ikke før ca. 1965). Det var ikke sånn at husmorens hverdag gikk med til å brodere og spise hjemmebakte kaker med venninnene.

Det er mange som ikke har et yrke man kan skru av og på (eller ned i 20-30 prosent) nøyaktig som det passer. Det er noe både kvinner og menn burde tenke over før de legger seg til boliggjeld og barn. Her i landet har vi muligheten for å klare både jobb og familieliv, men alle er nødt til å prioritere. De fleste er ikke så rike at de kan få alt på "høyeste nivå" samtidig.

Jeg misunner ingen en hverdag som består i å holde pynteputene matchende og barna flekkfrie. Takke meg til noen pensjonspoeng og muligheten for å tenke på noe annet enn støv og oppvask. Jeg bor ikke i noen interiørutstilling, og ikke ønsker jeg meg det, heller. Interiør interesserer meg like mye som muffins (unnskyld, cupcakes) av plast.

Ingen av oss har noen gang jobbet mindre enn 80%, og jeg har da bakt mye boller allikevel. Bl.a. fordi det ikke lenger tar halve dagen å få vasket klær.

[Gjest Elextra]

Dette har jo vært diskutert opp og i mente, også her på DOL.

Nei, heltidshusmoren er nok ikke på vei tilbake.

Å være hjemme å lese interiørblader, blogge og bake cupcakes til venninnebesøk høres jo ikke så verst ut for en kort periode. Så lenge en slipper det tyngste husarbeidet og klesvasken etc., men antar faktisk mange av de det gjelder har vaskehjelp. Har lite tro på ektheten av romantiseringen i nevnte blogger.

Men de fleste av oss liker faktisk å bruke bruke hodet til mer enn hus og hjem, for ikke å snakke om å være del av et yrkesliv. Å tjene penger er selvfølgelig også fint, men det er ikke eneste drivkfraften. Mange av oss kunne fint hatt råd til å være hjemmeværende en tid, men det frister ikke (selv ville jeg antakelig gått på veggen eller blitt helt tiltaksløs). Og ikke bestandig lett å gå inn og ut av arbeidslivet på den måten heller, det spørs vel litt på hva slags type jobb man har.

Den tradisjonelle husmorrollen passer nok ikke så mange, men tviler ikke på at mange kunne tenke seg et "rosabloggliv" en tid.

[EnolaGay]

Husmorrollen på 50-tallet var en jobb. Jeg husker f.eks. hvor mye baluba det var å få tatt en klesvask på den tiden - bleiene inkludert (papirbleiene kom ikke før ca. 1965). Det var ikke sånn at husmorens hverdag gikk med til å brodere og spise hjemmebakte kaker med venninnene.

Det er mange som ikke har et yrke man kan skru av og på (eller ned i 20-30 prosent) nøyaktig som det passer. Det er noe både kvinner og menn burde tenke over før de legger seg til boliggjeld og barn. Her i landet har vi muligheten for å klare både jobb og familieliv, men alle er nødt til å prioritere. De fleste er ikke så rike at de kan få alt på "høyeste nivå" samtidig.

Jeg misunner ingen en hverdag som består i å holde pynteputene matchende og barna flekkfrie. Takke meg til noen pensjonspoeng og muligheten for å tenke på noe annet enn støv og oppvask. Jeg bor ikke i noen interiørutstilling, og ikke ønsker jeg meg det, heller. Interiør interesserer meg like mye som muffins (unnskyld, cupcakes) av plast.

Ingen av oss har noen gang jobbet mindre enn 80%, og jeg har da bakt mye boller allikevel. Bl.a. fordi det ikke lenger tar halve dagen å få vasket klær.

Dessuten, husmødre her i norge hadde ofte fjøs å passe, i tillegg til hus og unger. Selv i byene hadde folk en liten hageflekk for å spe på maten, se på hagebyene.. de var ikke til pynt eller avslapping.

I tillegg var husmødrene ganske mye mer aktive for samfunnet, med kvinneforeninger. Som drev med innsamling og sosialt arbeid for fattige og vanskelig stilte. Og for slike ting som redningsskøyta.

Husmødre har ALDRI vært interiørelskende pyntedukker med for mye fritid. :0)

[Gjest Tatjana]

Det tviler jeg på.

For min egen del kan jeg si at å leve i en hjemmeværende hverdag som dreier seg om interiør, hjemmebakst og å holde barna plettfritt kledd hadde gjort meg sprø.

Det er klart at noen ganger virker det utrolig fristende å være hjemmeværende. For eksempel på kalde, grå novembermorgener da vekkerklokka ringer altfor tidlig og man helst ville dratt dyna opp til nesetippen og sovet videre. Men i det store og hele trives jeg som yrkesaktiv. Jeg liker å gå på jobb, treffe kolleger, bruke hodet og utdannelsen min. Og det er viktig for meg å tjene penger, få noen pensjonspoeng, vite at jeg kan greie meg selv hvis noe skulle skje med mannen eller ekteskapet.

Husmødrene på -50-tallet hadde nok langt i fra noen rosa hverdag. Tungvint klesvask, tungvint det meste, tungt arbeid som aldri tok slutt. Min manns bestemor lo seg halvt frynsete da vårt eldste barn var baby og vi fikk masse reklame for tøybleier. Hvorfor noen skulle ønske å bruke det kunne hun ikke fatte, når engangsbleiene var så lettvinte og billige. Hun hadde kokt sin del av tøybleier på vedovn hun... Hadde hun fått velge kan det godt hende hun hadde syntes at min hverdag som yrkesaktiv hadde vært mer fristende og mindre tung enn hennes som hjemmeværende husmor.

[Gjest Pilka]

Husmorrollen på 50-tallet var en jobb. Jeg husker f.eks. hvor mye baluba det var å få tatt en klesvask på den tiden - bleiene inkludert (papirbleiene kom ikke før ca. 1965). Det var ikke sånn at husmorens hverdag gikk med til å brodere og spise hjemmebakte kaker med venninnene.

Det er mange som ikke har et yrke man kan skru av og på (eller ned i 20-30 prosent) nøyaktig som det passer. Det er noe både kvinner og menn burde tenke over før de legger seg til boliggjeld og barn. Her i landet har vi muligheten for å klare både jobb og familieliv, men alle er nødt til å prioritere. De fleste er ikke så rike at de kan få alt på "høyeste nivå" samtidig.

Jeg misunner ingen en hverdag som består i å holde pynteputene matchende og barna flekkfrie. Takke meg til noen pensjonspoeng og muligheten for å tenke på noe annet enn støv og oppvask. Jeg bor ikke i noen interiørutstilling, og ikke ønsker jeg meg det, heller. Interiør interesserer meg like mye som muffins (unnskyld, cupcakes) av plast.

Ingen av oss har noen gang jobbet mindre enn 80%, og jeg har da bakt mye boller allikevel. Bl.a. fordi det ikke lenger tar halve dagen å få vasket klær.

Mine barn er voksne, og jeg er av den generasjonen som kjempet for barnehager og få være i jobb. Jeg prøvde også å leve opp til idealer om hjemmelaget mat, gjestfrihet, strikking og sying.

Jeg sydde mye klær til meg selv og barna på den tiden, bakte brød og kaker og lagde mat HELT fra bunnen av. I tillegg var jeg i fulltidsjobb. Mannen min vasket og tok seg av alt vedlikehold både med bil og hus. Slik var vi oppdratt og slik fortsatte vi. Foreldrene våre drev gåd og var selvberget med det meste.

Slik vil jeg ikke leve lenger. Selvom jeg bor alene så har jeg vaskehjelp innimellom her hjemme. Jeg kjører bilen inn og får den vasket innvendig og utvendig mens jeg handler eller sitter på kafe og leser aviser. Jeg spiser en god del på restauranter eller kjøper ferdigmat.

Det overrasker meg ikke at kvinner mimrer tilbake nå til det som var positivt før. På 50-tallet hadde mange flyttet til byen og kvinner fikk ikke så mange barn lenger. Hverdagen ble mer oversiktlig og overkommelig for mellomklassen. Pynteputer og andre broderier ble virkelighet for mellomklassen, ikke bare for høyeste klasse med tjenestepiker.

Min farmor døde før jeg ble født, hun fikk åtte barn og de sultet ofte. Hun sydde og strikket til barna når hun hadde noe å sy og strikke av, ellers frøs de. Hun brukte mye tid på lapping og å få det meste ut av ingenting. Hennes hverdag savner ingen.

[hagegnom]

Har ikke lest noe på den bloggen, men bare at en kvinne med tannlegeutdanning velger å være hjemme for å drive med dette vanviddet(synes jeg da) er vel såpass fjernt fra femtitallets husmorrolle en kan komme.

I dag har vi lettstelte hus og masse tidsbesparende hjelpemidler, så å titulere seg selv som fulltids husmor synes jeg virker like relevant som å kalle seg diligencefører eller noe annet utdødd yrke.

Femtitallets husmor hadde stort sett et evig slit med dårlig råd og ubrukelige ektemenn, bare rullings, kokekaffe og hjemmepermanent og trøste seg med. Nei, trives best i nåtiden jeg.

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaah]

Hvis jeg vinner vil jeg bli husmor... men kanskje ha en bitteliten deltidsjobb

noen timer i uken, bare for å komme meg ut blant folk, få brukt evnene... whatever

Så skulle jeg dyrket hobbyer, stelt pent i hagen, lagdet hjemmelaget mat, ryddet og ordnet,

stelt vel med mann og barn når de kom hjem fra jobb/skole...