Foreldre til overvektige barn provoserer meg

[Mammantil3]

Litt for enkel konklusjon.

Hva med de familiene der foreldre og søsken er normalvektige og 1 barn er overvektig. Alle har samme aktivitetsnivå, og alle spiser samme maten?

''Hva med de familiene der foreldre og søsken er normalvektige og 1 barn er overvektig. Alle har samme aktivitetsnivå, og alle spiser samme maten?''

Vi har en sånn familie i vår omgangskrets, 2 av barna er normalvektige og den tredje er overvektig. Foreldrene er helt normale, og de mener selv at ungene har likt aktivitetsnivå og spiser det samme. Men: Når vi er sammen med dem, så spiser det overvektige barnet 2 porsjoner der de andre spiser 1. Hva dressing og sauser angår, så har det overvektige barnet minst dobbelt så mye på som de andre. Ja, de spiser likt, men allikevel ulikt.

Alle barna går på fotball, det er riktig, men den overvektige står i mål mens de to andre er spisser. Selv om de er like mye på trening, så trener de to normalvektige mye mer enn den overvektige.

Dette er helt vanlige, trivelige oppegående mennesker sånn ellers, men akkurat dette med barna ser de bare ikke. Og det tror jeg kanskje kan være litt av grunnen hos andre også når ett av barna blir veldig annerledes enn resten av familien.

Om ikke den ene ligner veldig på postmannen, da. ;-)

[frosken]

''Hva med de familiene der foreldre og søsken er normalvektige og 1 barn er overvektig. Alle har samme aktivitetsnivå, og alle spiser samme maten?''

Vi har en sånn familie i vår omgangskrets, 2 av barna er normalvektige og den tredje er overvektig. Foreldrene er helt normale, og de mener selv at ungene har likt aktivitetsnivå og spiser det samme. Men: Når vi er sammen med dem, så spiser det overvektige barnet 2 porsjoner der de andre spiser 1. Hva dressing og sauser angår, så har det overvektige barnet minst dobbelt så mye på som de andre. Ja, de spiser likt, men allikevel ulikt.

Alle barna går på fotball, det er riktig, men den overvektige står i mål mens de to andre er spisser. Selv om de er like mye på trening, så trener de to normalvektige mye mer enn den overvektige.

Dette er helt vanlige, trivelige oppegående mennesker sånn ellers, men akkurat dette med barna ser de bare ikke. Og det tror jeg kanskje kan være litt av grunnen hos andre også når ett av barna blir veldig annerledes enn resten av familien.

Om ikke den ene ligner veldig på postmannen, da. ;-)

''Dette er helt vanlige, trivelige oppegående mennesker sånn ellers, men akkurat dette med barna ser de bare ikke''

Jeg tror at de aller fleste barn som er overvektige spiser mer enn gjennomsnittsbarnet. Problemet er bare at dette ikke alltid er så lett å gjøre noe med, i allefall ikke i en slik grad at barnet oppnår normalvekt. Jeg kjenner et barn som har vært overvektig siden hun var ca 3 år gammel. I de siste fem årene har foreldrene jobbet intenst for å få vekten hennes normalisert, og det går i riktig retning - men det går laaaangsomt. Jenta er alltid sulten, hun vil alltid ha mer mat enn hun får. All mat hun gis er gjennomtenkt og hun spiser _mye_ sunnere i hverdagen enn andre barn jeg kjenner, men hvis man ikke direkte nekter henne det (noe som ofte gjøres) så vil hun forsyne seg med større porsjoner enn andre barn.

Et alltid sultent barn er en utfordring for omgivelsene. Hjemme kan man kontrollere inntaket innenfor rimelighetens grenser, men i tillegg kommer jo bursdager, sfo mm. Selv om både andre foreldre og sfo-personale er oppfordret til å bidra konstruktivt i forhold til hennes vektproblematikk, så er det jo ikke slik at sfo-menyen legges opp etter hennes behov. Tilsvarende i bursdager. Dermed får frøken sulten sneket til seg mer mat enn foreldrene ønsker .

Jeg har ennå til gode å se noen beskrive godt hvordan man kan hjelpe sultne unger (og voksne) til å få mindre apetitt.

At ungen alltid har lyst på mer mat, er selvfølgelig ingen grunn til å slutte med det sunne kostholdet pluss fysisk aktivitet, men det er jammen ikke lett å være foreldre som hele tiden skal si nei til en unge som vil ha mer mat.

Jeg tror som sagt at overvektige barn spiser mer enn gjennomsnittsbarnet - men jeg tror det er en myte at flertallet av de overvektige lever på potetgull, sjokolade og brus...

[Mammantil3]

''Dette er helt vanlige, trivelige oppegående mennesker sånn ellers, men akkurat dette med barna ser de bare ikke''

Jeg tror at de aller fleste barn som er overvektige spiser mer enn gjennomsnittsbarnet. Problemet er bare at dette ikke alltid er så lett å gjøre noe med, i allefall ikke i en slik grad at barnet oppnår normalvekt. Jeg kjenner et barn som har vært overvektig siden hun var ca 3 år gammel. I de siste fem årene har foreldrene jobbet intenst for å få vekten hennes normalisert, og det går i riktig retning - men det går laaaangsomt. Jenta er alltid sulten, hun vil alltid ha mer mat enn hun får. All mat hun gis er gjennomtenkt og hun spiser _mye_ sunnere i hverdagen enn andre barn jeg kjenner, men hvis man ikke direkte nekter henne det (noe som ofte gjøres) så vil hun forsyne seg med større porsjoner enn andre barn.

Et alltid sultent barn er en utfordring for omgivelsene. Hjemme kan man kontrollere inntaket innenfor rimelighetens grenser, men i tillegg kommer jo bursdager, sfo mm. Selv om både andre foreldre og sfo-personale er oppfordret til å bidra konstruktivt i forhold til hennes vektproblematikk, så er det jo ikke slik at sfo-menyen legges opp etter hennes behov. Tilsvarende i bursdager. Dermed får frøken sulten sneket til seg mer mat enn foreldrene ønsker .

Jeg har ennå til gode å se noen beskrive godt hvordan man kan hjelpe sultne unger (og voksne) til å få mindre apetitt.

At ungen alltid har lyst på mer mat, er selvfølgelig ingen grunn til å slutte med det sunne kostholdet pluss fysisk aktivitet, men det er jammen ikke lett å være foreldre som hele tiden skal si nei til en unge som vil ha mer mat.

Jeg tror som sagt at overvektige barn spiser mer enn gjennomsnittsbarnet - men jeg tror det er en myte at flertallet av de overvektige lever på potetgull, sjokolade og brus...

''At ungen alltid har lyst på mer mat, er selvfølgelig ingen grunn til å slutte med det sunne kostholdet pluss fysisk aktivitet, men det er jammen ikke lett å være foreldre som hele tiden skal si nei til en unge som vil ha mer mat.''

Min kommentar gikk til det jubalong snakket om, jeg understreket bare at foreldre ikke nødvendigvis alltid helt _ser_ hva som forgår rett foran egne øyne. Ut over det er jeg helt enig med deg, det er er kjempeutfordring å greie dette med sunt kosthold i hverdagen, for selv om man er oppdatert og har det veldig bra hjemme så er resten av verden der. Vi har litt samme utfordringen med et diabetesbarn; joda, det sies at disse barna våre skal spise det samme som alle andre og ikke skille seg ut, men det ER vanskeligere å regulere blodsukkeret når maten inneholder mer fett og sukker enn proteiner og vitaminer (satt litt på spissen, selvfølgelig).

Det er ubegripelig mye dårlig mat som serveres på SFO'er og i barnehager, og mange barn som kommer hjem til tomt hus kan rett og slett ikke å forsyne seg med vett fra egne skap. Og dette er vanskelig!

''Jeg tror som sagt at overvektige barn spiser mer enn gjennomsnittsbarnet - men jeg tror det er en myte at flertallet av de overvektige lever på potetgull, sjokolade og brus...''

Jeg er enig i at _de_fleste_ barn som er overvektige ikke direkte lever på potetgull, sjokolade og brus, men når de kommer i tenåra er det nok mer av dette. Jo, de spiser mat også, men jeg er ikke sikker på om grovbrød og salat overgår fett, stivelse og sukker i prosent i forhold til totalmengden.

Jeg tror at det er enklere (i den grad man kan snakke om enkelt...) å øke aktivitetsmengden for overvektige barn. Man kan la være å kjøre dem til forskjellige ting, og bare det å gå til og fra skolen vil utgjøre mangedobbelt økning i aktivitet for mange. Slutte å ta heisen, og montere trampoline i hagen - f.eks. (Og ja, jeg vet at ikke alle barn kan GÅ til skolen, jeg vet at noen bor i store byer og det er farlig, noen har for lang skolevei osv. Og jeg vet også at ikke alle har hager som trampolinene kan stå i.)

Når alt dette er sagt, da, så tror jeg ikke vi blir flinkere med kosthold og overvekt før vi innser at det er foreldrene som må ta hovedstøyten for hvordan ting er. Det vil alltid finnes unntak, men majoriteten av overvektige har en overvektig familie. Man blir i all hovedsak overvektig av for mye kalorier inn i forhold til forbrukte kalorier, og overvektige barn må få hjelp tidlig slik at de slipper en oppvekst bak venneflokken.

[laban]

Folk som slenger ut generelle, forenklede sannheter, irriterer meg. Men jeg regner med at de dessverre ikke vet bedre, så jeg lar meg ikke provosere.

[Gjest provoserende]

Håper du en dag får "smellfeite" barn eller barnebarn... Så skjønner du kanskje at dette med overvekt hos barn er et sammensatt problem som ikke nødvendigvis skyldes omsorgssvikt eller lav iq hos foreldrene.

Er det noen som bør skamme seg her, er det deg! Det du skriver er rett og slett hårreisende!

[Mandolaika]

Håper du en dag får "smellfeite" barn eller barnebarn... Så skjønner du kanskje at dette med overvekt hos barn er et sammensatt problem som ikke nødvendigvis skyldes omsorgssvikt eller lav iq hos foreldrene.

Er det noen som bør skamme seg her, er det deg! Det du skriver er rett og slett hårreisende!

Sånt er bare å putte på kontoen for uvitenhet.

[Gjest provoserende]

Sånt er bare å putte på kontoen for uvitenhet.

Ja, det er vel det.

[Mandolaika]

Ja, det er vel det.

Men man kan jammen meg bli provosert over slik påståelighet når det faktisk er så mye uvitenhet.

[Gjest Bry deg!]

Håper du en dag får "smellfeite" barn eller barnebarn... Så skjønner du kanskje at dette med overvekt hos barn er et sammensatt problem som ikke nødvendigvis skyldes omsorgssvikt eller lav iq hos foreldrene.

Er det noen som bør skamme seg her, er det deg! Det du skriver er rett og slett hårreisende!

Les siden jeg linker til. Traff jeg et ømt punkt kanskje?

Klem

[laban]

Les siden jeg linker til. Traff jeg et ømt punkt kanskje?

Klem

''Les siden jeg linker til. ''

Den lederen som uttaler seg der, er vel heller ikke nødvendigvis noen ekspert på _årsakene_ til at barn blir overvektige?

Det er du som gnåler om IQ og omsorgssvikt i en langt mer bastant tone enn han i artikkelen.

Når det er sagt, ser tilbudet som turnforeningen og kommunen samarbeider om, veldig fint ut. Barneidretten kunne trengt mange fler allsidige tilbud som ikke har noe med mål, meter eller sekunder å gjøre.

[Gjest provoserende]

Les siden jeg linker til. Traff jeg et ømt punkt kanskje?

Klem

Ja, du traff et ømt punkt. Jeg har to døtre hvor den ene har vært ganske stor/overvektig og den andre helt normalvektig. Hun siste er spedbygd og slank. Hun første er grovere bygd enn søsteren sin.

Men nå har jeg to slanke døtre, siden hun førstnevnte på eget initiativ slanket seg nærmere 20 kg! Hun stod i fare for å utvikle anorexi, men takket være at jeg tok tak i dette raskt og sørget for at hun fikk god hjelp og oppfølging, er hun nå på rett kjøl igjen.

Det jeg vil fram til er at det ikke var min eller farens skyld at hun verken var overvektig eller undervektig. Det var "issues" inni henne selv som hadde skylden. Hun har mye å streve med stakkar, men jeg ELSKER henne uansett om hun er tykk eller tynn, eller hvor mange problemer hun har!

Da hun var overvektig kontaktet jeg både lege og helsesøster for å få hjelp og råd. Legen mente at det var helsesøsters oppgave å følge henne opp med det, men hun gjorde dessverre en slett jobb. Som overarbeidet helsesøster hadde hun rett og slett ikke tid. Så tok altså jenta plutselig skjea i egen hånd.... Vi kunne ikke styre henne, verken da hun var for tykk eller for tynn. Hun har en vilje av stål.

[jubalong70]

''Hva med de familiene der foreldre og søsken er normalvektige og 1 barn er overvektig. Alle har samme aktivitetsnivå, og alle spiser samme maten?''

Vi har en sånn familie i vår omgangskrets, 2 av barna er normalvektige og den tredje er overvektig. Foreldrene er helt normale, og de mener selv at ungene har likt aktivitetsnivå og spiser det samme. Men: Når vi er sammen med dem, så spiser det overvektige barnet 2 porsjoner der de andre spiser 1. Hva dressing og sauser angår, så har det overvektige barnet minst dobbelt så mye på som de andre. Ja, de spiser likt, men allikevel ulikt.

Alle barna går på fotball, det er riktig, men den overvektige står i mål mens de to andre er spisser. Selv om de er like mye på trening, så trener de to normalvektige mye mer enn den overvektige.

Dette er helt vanlige, trivelige oppegående mennesker sånn ellers, men akkurat dette med barna ser de bare ikke. Og det tror jeg kanskje kan være litt av grunnen hos andre også når ett av barna blir veldig annerledes enn resten av familien.

Om ikke den ene ligner veldig på postmannen, da. ;-)

Joda, det kan jo være slik.

Men, da blir spørsmålet mitt. Hvorfor blir det slik? Hva er det som gjør at noen "trenger" mer mat? Hva er det som gjør at noen elsker å være i aktivitet, mens andre ikke gjør det?

Kan det være at vi er født forskjellige likevel?

Jeg sier ikke at foreldre ikke har et ansvar for barna sine - absolutt ikke, men jeg lurer...

[PieLill]

Dømmer du folk ut i fra at de spiser is og vaffler når de har besøk?

Det er noe fasinerende med hvordan mange mener de er berettiget til å detaljstudere alt overvektige spiser og drikker. Og en hver utskeielse blir tolket som slik er det alltid og der har man grunnen til overvekten.

Få grupper blir møtt med så mye dom og fordommer som de som er overvektige.

mvh

[PieLill]

''Hva med de familiene der foreldre og søsken er normalvektige og 1 barn er overvektig. Alle har samme aktivitetsnivå, og alle spiser samme maten?''

Vi har en sånn familie i vår omgangskrets, 2 av barna er normalvektige og den tredje er overvektig. Foreldrene er helt normale, og de mener selv at ungene har likt aktivitetsnivå og spiser det samme. Men: Når vi er sammen med dem, så spiser det overvektige barnet 2 porsjoner der de andre spiser 1. Hva dressing og sauser angår, så har det overvektige barnet minst dobbelt så mye på som de andre. Ja, de spiser likt, men allikevel ulikt.

Alle barna går på fotball, det er riktig, men den overvektige står i mål mens de to andre er spisser. Selv om de er like mye på trening, så trener de to normalvektige mye mer enn den overvektige.

Dette er helt vanlige, trivelige oppegående mennesker sånn ellers, men akkurat dette med barna ser de bare ikke. Og det tror jeg kanskje kan være litt av grunnen hos andre også når ett av barna blir veldig annerledes enn resten av familien.

Om ikke den ene ligner veldig på postmannen, da. ;-)

Og hva mener du foreldrene skal gjøre.

Nekte ungen å spise når de har gjester til middag?

Fortelle treneren at barnet ikke skal stå i mål?

Barn er egne personer med egne preferanser og ikke minst egen vilje. Å detaljstyre et barn må alltid veies opp mot de langsiktige negative konsekvensene.

Foreldrene behøver ikke være blinde for dette. De har bare ikke ønsket å diskutere det med deg. Og det kan jeg godt forstå.

mvh

[Elis31]

Det er noe fasinerende med hvordan mange mener de er berettiget til å detaljstudere alt overvektige spiser og drikker. Og en hver utskeielse blir tolket som slik er det alltid og der har man grunnen til overvekten.

Få grupper blir møtt med så mye dom og fordommer som de som er overvektige.

mvh

Ja husker en periode hvor Erna Solberg ofte var fotografert med mat i hånden. Noe jeg aldri kunne se med andre politikere. Men jeg lurer på om dette har blitt mer borte etter at hun har blitt litt slankere, og mer populær grunnet vellykket politikk.

[Gjest Hulderen]

Ungene får nok et utmerket forhold til mat om foreldrene teller tuggene i dem.

mvh

Hva betyr å telle tuggene i dem?

[PieLill]

Ja husker en periode hvor Erna Solberg ofte var fotografert med mat i hånden. Noe jeg aldri kunne se med andre politikere. Men jeg lurer på om dette har blitt mer borte etter at hun har blitt litt slankere, og mer populær grunnet vellykket politikk.

Interessant. La ikke merke til det, men tviler ikke.

mvh

[PieLill]

Hva betyr å telle tuggene i dem?

Å overvåke og telle hver eneste matbit de putter i munnen.

Slikt får ofte barn til å spise på trass.

mvh

[Mammantil3]

Og hva mener du foreldrene skal gjøre.

Nekte ungen å spise når de har gjester til middag?

Fortelle treneren at barnet ikke skal stå i mål?

Barn er egne personer med egne preferanser og ikke minst egen vilje. Å detaljstyre et barn må alltid veies opp mot de langsiktige negative konsekvensene.

Foreldrene behøver ikke være blinde for dette. De har bare ikke ønsket å diskutere det med deg. Og det kan jeg godt forstå.

mvh

''Foreldrene behøver ikke være blinde for dette. De har bare ikke ønsket å diskutere det med deg. Og det kan jeg godt forstå.''

Hadde du ikke skrevet de to siste setningene, så skulle jeg svart deg seriøst på innlegget ditt. Det orker jeg bare ikke, for du prøver å få det til å høres ut som jeg er den jævla bitchen som de bare ikke hæler å snakke med.

Tenk om jeg er ganske trivelig, da? Tenk om jeg er snill og grei og empatisk, og en god venn?

[Mammantil3]

Joda, det kan jo være slik.

Men, da blir spørsmålet mitt. Hvorfor blir det slik? Hva er det som gjør at noen "trenger" mer mat? Hva er det som gjør at noen elsker å være i aktivitet, mens andre ikke gjør det?

Kan det være at vi er født forskjellige likevel?

Jeg sier ikke at foreldre ikke har et ansvar for barna sine - absolutt ikke, men jeg lurer...

''Men, da blir spørsmålet mitt. Hvorfor blir det slik? Hva er det som gjør at noen "trenger" mer mat? Hva er det som gjør at noen elsker å være i aktivitet, mens andre ikke gjør det?

Kan det være at vi er født forskjellige likevel?''

Jeg tror, med trykk på tror, at vi rett og slett er født ulike. Bare se på egne barn og godteri, f.eks. Noen barn spiser bittelitt sjokolade og er mette, mens andre kan dytte innpå store mengder og fortsatt ønsker seg mer. Noen blir kvalme av for mye godteri (i deres øyne "for mye", altså), mens andre overhode ikke kan spise seg kvalme. Jeg tror metthetsfølelsen slår inn ulikt, så jeg tror altså at dette handler om hvordan vi er "skrudd sammen".

Og derfor er det så vanskelig med disse som alltid har lyst på mer. Når barna er små, så hylles de som spiser mye så lenge de er slanke/normalvektige. Plutselig en dag er de ikke det lenger, og da har man allerede et problem når det som har blitt sett på som superbra brått blir ikke-bra. Derfor er jeg veldig opptatt av at man ikke er _flink_ når man spiser, mat er en nødvendig greie på linje med å puste. Og jeg skulle ønske at barnehager og skoler/sfo'er også kunne ha et bevisst forhold til mat, for selv om barna som går der ikke _er_ overvektige, så er det meningsløst å servere brød med lite fiber, kaker og vafler og pannekaker og fin spaghetti hele tiden. Det er ikke sunt for noen, verken normalvektige eller overvektige, og det påvirker holdningene barna har til mat.

Men nå roter jeg meg ut på en annen diskusjon, beklager.

Det samme med aktivitet, forresten, noen elsker å puste tungt og bli svette, andre har ikke noe godt forhold til slikt. Og sånn er vi født, mener jeg, men det betyr jo ikke at man ikke skal svette og puste tungt allikevel. Når ungene er små, så handler det mye om å lage gode vaner, om å orke å gjøre den innsatsen som skal til for å få barnet som helst vil være i ro til å bevege seg. Bruke sykkelen, gå på tur i skogen m/tilhørende kos med bål, hoppe trampoline osv.

Jeg sier ikke at det er lett, men jeg er helt sikker på at man kan gjøre mye når ungene er små også. For det som _er_ helt sikkert, er at det er forferdelig å være den fete ungen som ikke klarer å være med på det de andre gjør, det er det nok av voksne som kan fortelle det meste om.

Jeg sier ikke at foreldre ikke har et ansvar for barna sine - absolutt ikke, men jeg lurer...