Foreldre til overvektige barn provoserer meg

[Mammantil3]

Vi får barne konstatere at vi er uenige.

Jeg forstår det slik at du mener at foreldre kan og bør ha tilnærmet full kontroll over barns matinntak, fysiske aktivitetsnivå og dermed også vekt.

Etter mitt syn innvirker dette på så mye annet i forhold til både barnets selvbilde og relasjon til foreldrene at man tidvis må gjøre en hel del kompromisser. Sånn som når man har middagsgjester eller er på middagsbesøk. Som på alle andre områder, må man velge sine kamper.

mvh

''Jeg forstår det slik at du mener at foreldre kan og bør ha tilnærmet full kontroll over barns matinntak, fysiske aktivitetsnivå og dermed også vekt.''

Ja, det mener jeg man bør og må ha når ungene er små. Jo eldre de blir, jo mindre kontroll, selvfølgelig, men det handler mye om å skape gode vaner når ungene er små.

''Etter mitt syn innvirker dette på så mye annet i forhold til både barnets selvbilde og relasjon til foreldrene at man tidvis må gjøre en hel del kompromisser. Sånn som når man har middagsgjester eller er på middagsbesøk. Som på alle andre områder, må man velge sine kamper.''

Dette er jo selvfølgelig, men de aller, aller fleste barn har et godt forhold til foreldre og seg selv når de er små. Og jeg tror man må erkjenne at matvanene har man uansett om man har gjester eller er på besøk...

At vi er uenige er verken nytt eller overraskende. :-)

[Mandolaika]

''Vekt- og matproblemer er privat og sensitivt. Og dessuten noe man fort lærer er forbundet med mange fordommer, mye kritikk, bedrevitenhet og ikke minst; håpløst lettvindte løsninger.

Derfor forstår jeg godt at foreldre ikke diskuterer dette i det vie og breie med hvem som helst.''

Det er sikkert riktig, men du vet jo ikke om jeg er "hvem-som-helst" eller om jeg har kritisert dem og kommet med lettvindte løsninger?! Til opplysning har jeg overhode ikke kommet med noe som helst av kommentarer, jeg har svart når de har spurt, og de snakker ganske åpent om dette når ungene ikke er tilstede. Jeg gikk ned mange kilo for noen år siden, og når de har spurt har jeg svart på hva _jeg_ gjorde. Jeg har ALDRI sagt hva de skal gjøre, og jeg tror faktisk ikke folk flest legger seg opp i hva andre gir ungene sine av mat. Kanskje noen i besteforeldregenerasjonen, men jeg tror ikke det er allment snakk venner mellom.

''Forstår også godt om foreldre 'offentlig' forsvarer både seg selv og barnet mot eventuelle/potensielle anklager om stillesitting og håpløse matvaner.''

Som sagt, jeg har overhode ikke anklaget dem for noe som helst, og jeg har heller ikke fått inntrykk av at andre har gjort det.

''Uten å være en spesielt grusom person, ser du ut til å ha gjort deg opp en del meninger om hva som er galt og hva som bør gjøres.''

La meg spørre deg rett ut: Tror du ikke at 6 ss smelta smør inneholder mer kalorier enn 3? Tror du ikke at 2 dl bernaisesaus utgjør mer kalorier enn 1? Tror du ikke at 4 pizzabiter utgjør mer kalorier enn 2? Tror du ikke at det å stå rimelig stille på trening utgjør mindre energi enn å løpe seg svett?

Poenget mitt var at foreldrene ikke er så bevisste på disse småtingene, men for all del - det er ikke sikkert det betyr noe som helst for vekta. Det kan sikkert være helt andre ting. Men tror du ikke at slike "småting" kunne være en måte å få ned kaloriinntaket på?

''Og at foreldrene ikke har skjønt dette. Slik så mange andre gjør. Nærmest en normalsituasjon for overvektige barn og deres foreldre.''

Javel? Hvis man som forelder til ett overvektig og to normalvektige barn har et bevisst forhold til at det er disse tingene i hverdagen som påvirker den enes vekt i feil retning, hvorfor gjør man ikke noe med det da? For det _er_ ganske greit å gjøre noe med slike ting, alt er ikke kjempekomplisert.

'''Alle' ser ut til å ha rett til å veie, måle, anta og dømme både barn og deres foreldre mhp vekt.''

Men hvem dømmer av oss to, PieLill???

''På dette området er ting stort sett alltid mer komplisert enn man ved første øyekast får inntrykk av.''

Hva overvekt angår, så tror jeg faktisk at man overkompliserer mange ganger. Og når man kan si at "det er ikke så lett, det er veldig vanskelig og veldig sammensatt" så slipper man å gjøre noe med det. Og den det går ut over, er ungen.

Vil bare si at jeg har veldig sansen for innleggene dine i denne tråden og jeg er enig i din måte å se dette på.

[Mammantil3]

''Helt enig, og jeg skjønner ikke at klubbene ikke forstår at det måtte ha vært mulig å lage rene treningstilbud?! ''

En svært stor prosent av all barneidrett (t.o.m. 12 år) er foreldredrevet.

Foreløpig har det nok vært lettere å mobilisere foreldre til å dra igang ballspill enn mer allsidige grener (bortsett fra allidretten i 5-6-årsalderen). Dessuten er det masse drahjelp å få av veletablerte og tradisjonsrike kretser og forbund, seriespill og uttallige turneringer.

Den som melder seg til idrettslaget og vil sette igang en annen type tilbud, vil nok bli omfavnet der. Men det vil nok bli relativt ensomt og banebrytende i et typisk idrettslag der f.eks. ski og ball er det som teller utenom festtalene (i dem er det gjerne både bredde, trim og samfunnsansvar).

Det opplegget som trådstarter linket til, ser veldig fint ut. De gamle turnforeningene kunne nok finne et nytt bein å stå på her.

Jeg er helt enig i det du skriver, og legger til at det jo gjerne er de mest konkurransepregede ungdommene som blir med på ekstratreninger - og plutselig har man enda et lag i serien.

Ellers er jo også slik at det foregår endel løkkefotball og parkvolleyball rundt forbi, helt uorganisert og på private initiativ. Disse er man jo mer prisgitt å ramle borti, da.

[Mammantil3]

Vil bare si at jeg har veldig sansen for innleggene dine i denne tråden og jeg er enig i din måte å se dette på.

Takk. :-)

[PieLill]

Helt enig, og jeg skjønner ikke at klubbene ikke forstår at det måtte ha vært mulig å lage rene treningstilbud?!

Og dette med det sosiale rundt fotball (spesielt): Hvis alle f.eks. gikk på lengdeløpsskøyter, ville jo det blitt like sosialt. Dette handler jo mye om foreldrene, for det er jo ikke alle 5-åringene som spiller fotball som har startet av sterk egenmotivasjon.

Jeg må innrømme at fotball høres betydelig mer spennende ut enn lengdeløp på skøyter. Det er ikke bare det sosiale som er viktig.

:-)

Merkelig hvordan vi er redde for at ungene skal konkurere i norsk eller matte. Men når det kommer til kropsbruk, der man kanskje har mest ulike forutsetninger, skal det så til de grader konkureres, veies og måles.

Gym har blitt et karaktersettefag. Oppskriften på at flest mulig elever skal hate alt som heter trening som pesten etter videregående.

Det jeg savner mest er produktiv fysisk kroppsbruk. Altså å gjøre noe nyttig samtidig som man bruker kroppen. Folk som ikke gidder gå tre skritt på en tredemølle, kan ta seg ut om det handler om å f.eks. bygge en vegg.

Var det Thomas Giertsen som snakket om å kjøre til treningsstudio og løfte vekter opp og ned, mens polakker løftet flyttekassene hans?

mvh

[Mammantil3]

Jeg må innrømme at fotball høres betydelig mer spennende ut enn lengdeløp på skøyter. Det er ikke bare det sosiale som er viktig.

:-)

Merkelig hvordan vi er redde for at ungene skal konkurere i norsk eller matte. Men når det kommer til kropsbruk, der man kanskje har mest ulike forutsetninger, skal det så til de grader konkureres, veies og måles.

Gym har blitt et karaktersettefag. Oppskriften på at flest mulig elever skal hate alt som heter trening som pesten etter videregående.

Det jeg savner mest er produktiv fysisk kroppsbruk. Altså å gjøre noe nyttig samtidig som man bruker kroppen. Folk som ikke gidder gå tre skritt på en tredemølle, kan ta seg ut om det handler om å f.eks. bygge en vegg.

Var det Thomas Giertsen som snakket om å kjøre til treningsstudio og løfte vekter opp og ned, mens polakker løftet flyttekassene hans?

mvh

''Jeg må innrømme at fotball høres betydelig mer spennende ut enn lengdeløp på skøyter. Det er ikke bare det sosiale som er viktig.''

Ah, uvitenhet, PieLill, uvitenhet! :-)

Jeg mener at gym også skal ha karakterer så lengst det er et fag i skolen, og for noen av oss var det redningen i en dørgende kjedelig skolehverdag. :-) Forøvrig er det jo et spennende forslag du kommer med, men jeg tror jo at de som sluntrer unna gym ville sluntre like mye unna veggbygging.

Jeg tror mye ville vært gjort om gym ble mer lystbetont, for de aller, aller fleste liker jo ett eller annet av sportslig karakter. Badminton eller fotball eller løping eller hinderløype eller såpeboblesmashing eller whatever. Så jeg skulle ønske gym ble mer en bevegelsesgreie enn et fag med en terminplan. De treningsvillige finner alltids noe å drive med, så kunne læreren få bruke mer tid på de som trenger litt mer oppfølging.

Giertsen har noe til felles for min kjære nabo, som leier snømåkehjelp hele vinteren gjennom mens han er på treningsstudio. Akkurat den erter jeg han for ganske ofte. :-)

[PieLill]

''Jeg må innrømme at fotball høres betydelig mer spennende ut enn lengdeløp på skøyter. Det er ikke bare det sosiale som er viktig.''

Ah, uvitenhet, PieLill, uvitenhet! :-)

Jeg mener at gym også skal ha karakterer så lengst det er et fag i skolen, og for noen av oss var det redningen i en dørgende kjedelig skolehverdag. :-) Forøvrig er det jo et spennende forslag du kommer med, men jeg tror jo at de som sluntrer unna gym ville sluntre like mye unna veggbygging.

Jeg tror mye ville vært gjort om gym ble mer lystbetont, for de aller, aller fleste liker jo ett eller annet av sportslig karakter. Badminton eller fotball eller løping eller hinderløype eller såpeboblesmashing eller whatever. Så jeg skulle ønske gym ble mer en bevegelsesgreie enn et fag med en terminplan. De treningsvillige finner alltids noe å drive med, så kunne læreren få bruke mer tid på de som trenger litt mer oppfølging.

Giertsen har noe til felles for min kjære nabo, som leier snømåkehjelp hele vinteren gjennom mens han er på treningsstudio. Akkurat den erter jeg han for ganske ofte. :-)

Jeg har prøv lengdeløp på skøyter...

:-)

''Jeg mener at gym også skal ha karakterer så lengst det er et fag i skolen, og for noen av oss var det redningen i en dørgende kjedelig skolehverdag. :-)''

Problemet med gymkarakteren er at den nå settes ut fra tallmessige prestasjoner. Altså hvor fort løper du 100 meter. Hvor høyt og langt du hopper. Hvor langt du kaster en ball. Mye verdifull trimtid går bort til vurdering og måling. For innsats skal ikke telle på karakteren og læreren skal kunne dokumentere noen ganger rundt ekvator.

Dette har ført til at elever i vid. går opp som privatister i gym og dermed kun får en skriftlig eksamen. Og følgelig mulighet til å komme inn på jus- eller legestudiet selv om de er elendige i kurvball.

Er hensikten med gym på skolen å ale opp atleter og sile ut resten, er dagens system utmerket. Er det derimot meningen å gi flest mulig barn og unge et godt forhold til både kroppen og å bruke den, ville mange hatt det bedre uten gym i skolen.

''Forøvrig er det jo et spennende forslag du kommer med, men jeg tror jo at de som sluntrer unna gym ville sluntre like mye unna veggbygging.''

Uvitenhet og manglende erfaring...

:-)

For noen er det å føle seg produktiv selve kjernen. Trening kan dermed oppleves som komplett bortkastet tid. Får de derimot produsere noe, står de på til de stuper. For de som ikke finner trening i seg selv motiverende er kluet er å finne det som gjør aktiviteten meningsfull for den enkelte, og ikke bare til en dødskiip strafferunde.

mvh

[Katt-ja]

''Men, siden treningen er frivillig - kanskje dem som ikke tar seg ut på treningen faktisk ville slutte hvis det ble stilt krav til at man skal slite seg ut...? Og da er det jo bedre at man kan være med - selv om man ikke er så aktiv enn at man ikke er med i det hele tatt.''

Kanskje. Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?

''Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?''

Det kan da godt hende. Kommentaren min dreide seg ikke spesielt om fotball men idrett og treningsinnsats generelt.

[Mammantil3]

Jeg har prøv lengdeløp på skøyter...

:-)

''Jeg mener at gym også skal ha karakterer så lengst det er et fag i skolen, og for noen av oss var det redningen i en dørgende kjedelig skolehverdag. :-)''

Problemet med gymkarakteren er at den nå settes ut fra tallmessige prestasjoner. Altså hvor fort løper du 100 meter. Hvor høyt og langt du hopper. Hvor langt du kaster en ball. Mye verdifull trimtid går bort til vurdering og måling. For innsats skal ikke telle på karakteren og læreren skal kunne dokumentere noen ganger rundt ekvator.

Dette har ført til at elever i vid. går opp som privatister i gym og dermed kun får en skriftlig eksamen. Og følgelig mulighet til å komme inn på jus- eller legestudiet selv om de er elendige i kurvball.

Er hensikten med gym på skolen å ale opp atleter og sile ut resten, er dagens system utmerket. Er det derimot meningen å gi flest mulig barn og unge et godt forhold til både kroppen og å bruke den, ville mange hatt det bedre uten gym i skolen.

''Forøvrig er det jo et spennende forslag du kommer med, men jeg tror jo at de som sluntrer unna gym ville sluntre like mye unna veggbygging.''

Uvitenhet og manglende erfaring...

:-)

For noen er det å føle seg produktiv selve kjernen. Trening kan dermed oppleves som komplett bortkastet tid. Får de derimot produsere noe, står de på til de stuper. For de som ikke finner trening i seg selv motiverende er kluet er å finne det som gjør aktiviteten meningsfull for den enkelte, og ikke bare til en dødskiip strafferunde.

mvh

''Jeg har prøv lengdeløp på skøyter...''

Hehe, det holder ikke å ha prøvd, vett'u! :-)

Poenget mitt var at om det var like allmentgyldig å gjøre noe annet enn å spille fotball fra man var 5 år, så ville det bli like stuerent å skylde på det sosiale slik man nå gjør i fotballsammenheng. Og flere ville hatt det enda mer gøy enda lenger, for som en eller annen påpekte så er det jo et ras av frafall når ungene blir 10-12 år gamle. Og det er veldig trist at man allerede da er så "gammel" at det er vanskelig å starte med noe nytt.

''Problemet med gymkarakteren er at den nå settes ut fra tallmessige prestasjoner. Altså hvor fort løper du 100 meter. Hvor høyt og langt du hopper. Hvor langt du kaster en ball.''

Stemmer det, ja. Var ikke det fordi man skulle ha gym på lik linje som matte og norsk, hvor hva du kan/får til teller, og ikke hva du legger ned av innsats?

''Er hensikten med gym på skolen å ale opp atleter og sile ut resten, er dagens system utmerket. Er det derimot meningen å gi flest mulig barn og unge et godt forhold til både kroppen og å bruke den, ville mange hatt det bedre uten gym i skolen.''

I vgs er det vel egne idrettsgymnas nå, så jeg tviler på om hensikten er å ale opp atleter på de ordinære linjene. :-)

''Forøvrig er det jo et spennende forslag du kommer med, men jeg tror jo at de som sluntrer unna gym ville sluntre like mye unna veggbygging.

Uvitenhet og manglende erfaring...

:-)

For noen er det å føle seg produktiv selve kjernen. Trening kan dermed oppleves som komplett bortkastet tid. Får de derimot produsere noe, står de på til de stuper. For de som ikke finner trening i seg selv motiverende er kluet er å finne det som gjør aktiviteten meningsfull for den enkelte, og ikke bare til en dødskiip strafferunde.''

Tja, jeg vet ikke helt, jeg, for i vgs så har jo de som vil bygge vegger/bære murstein allerede valgt den retningen, og de som ikke vil slikt har vel heller ikke valgt det. Så jeg vet ikke helt om det er bedre enn å gjøre ting mer lystbetont. Aner virkelig ikke, men om motivasjonen ligger i skaperlysten burde det jo være mulig å få ut mer av fler - i mange sammenhenger. :-)

[Mammantil3]

''Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?''

Det kan da godt hende. Kommentaren min dreide seg ikke spesielt om fotball men idrett og treningsinnsats generelt.

''Det kan da godt hende. Kommentaren min dreide seg ikke spesielt om fotball men idrett og treningsinnsats generelt.''

Mm. Forøvrig tror jeg jo at mange, de aller fleste, vil finne noe de syns er gøy å drive med. Altfor mange blir i den idretten de startet med for lenge, og det er trist. Her i byen har tae-kwon-do (? mulig feil stavemåte) fått en real oppsving, og det er kjempegøy å se at såvidt mange halvstore har valgt å prøve seg der.

[Katt-ja]

''Det kan da godt hende. Kommentaren min dreide seg ikke spesielt om fotball men idrett og treningsinnsats generelt.''

Mm. Forøvrig tror jeg jo at mange, de aller fleste, vil finne noe de syns er gøy å drive med. Altfor mange blir i den idretten de startet med for lenge, og det er trist. Her i byen har tae-kwon-do (? mulig feil stavemåte) fått en real oppsving, og det er kjempegøy å se at såvidt mange halvstore har valgt å prøve seg der.

'' Altfor mange blir i den idretten de startet med for lenge, og det er trist.''

Ja, det er sikkert sant. Det er et dilemma - for sånn barne-idrettsmessig skal man jo ikke toppe lag eller konkurrere noe særlig før 13 år - det er fy-fy. Og så bidrar jo den brå overgangen til mer krav til at folk faller fra - som kanskje burde falt fra flere år tidligere....

Nå har jeg en sønn som driver med fotball - og som definitivt hører hjemme der,- så jeg har ikke noen personlig erfaring fra den andre siden.

[PieLill]

''Jeg har prøv lengdeløp på skøyter...''

Hehe, det holder ikke å ha prøvd, vett'u! :-)

Poenget mitt var at om det var like allmentgyldig å gjøre noe annet enn å spille fotball fra man var 5 år, så ville det bli like stuerent å skylde på det sosiale slik man nå gjør i fotballsammenheng. Og flere ville hatt det enda mer gøy enda lenger, for som en eller annen påpekte så er det jo et ras av frafall når ungene blir 10-12 år gamle. Og det er veldig trist at man allerede da er så "gammel" at det er vanskelig å starte med noe nytt.

''Problemet med gymkarakteren er at den nå settes ut fra tallmessige prestasjoner. Altså hvor fort løper du 100 meter. Hvor høyt og langt du hopper. Hvor langt du kaster en ball.''

Stemmer det, ja. Var ikke det fordi man skulle ha gym på lik linje som matte og norsk, hvor hva du kan/får til teller, og ikke hva du legger ned av innsats?

''Er hensikten med gym på skolen å ale opp atleter og sile ut resten, er dagens system utmerket. Er det derimot meningen å gi flest mulig barn og unge et godt forhold til både kroppen og å bruke den, ville mange hatt det bedre uten gym i skolen.''

I vgs er det vel egne idrettsgymnas nå, så jeg tviler på om hensikten er å ale opp atleter på de ordinære linjene. :-)

''Forøvrig er det jo et spennende forslag du kommer med, men jeg tror jo at de som sluntrer unna gym ville sluntre like mye unna veggbygging.

Uvitenhet og manglende erfaring...

:-)

For noen er det å føle seg produktiv selve kjernen. Trening kan dermed oppleves som komplett bortkastet tid. Får de derimot produsere noe, står de på til de stuper. For de som ikke finner trening i seg selv motiverende er kluet er å finne det som gjør aktiviteten meningsfull for den enkelte, og ikke bare til en dødskiip strafferunde.''

Tja, jeg vet ikke helt, jeg, for i vgs så har jo de som vil bygge vegger/bære murstein allerede valgt den retningen, og de som ikke vil slikt har vel heller ikke valgt det. Så jeg vet ikke helt om det er bedre enn å gjøre ting mer lystbetont. Aner virkelig ikke, men om motivasjonen ligger i skaperlysten burde det jo være mulig å få ut mer av fler - i mange sammenhenger. :-)

Å surre rundt i sirkler på glattisen redefinerer begrepet kjedelig. Snekring var et eksempel på produktiv fysisk aktivitet. Det finnes selvsagt mye annet. Poenget er at det er for få arenaer der fysisk arbeid verdsettes, både for store og små.

Problemet nå er at alt for mye av motivasjonen til fysisk aktivitet legges i konkuranse og sammenligning med andre. Aktivitetene er dessuten for ensformige.

Teoretisering og formalisering som middel til å gjøre fag mer viktige, har vært en katastrofe i skolen. I mange praktiske fag har det blitt viktigere å kunne snikksnakke/skrive om det man gjør, enn å faktisk gjøre det.

Yrkesfaglinjene på videregående er rasert av teori. Frafallet er rundt 50%. Og bedriftene er frustrert over elever som kommer ut i praksiss/lære med minimale praktise ferdigheter.

Gym er på samme måte et teori- og formaliseringsødelagt fag. Det er bebudet endring på dette, men for øyeblikket kan man gå opp som privatist i gym uten å ha løftet annet enn noen lærebøker og fingrene over tastaturet.

mvh

[Mandolaika]

Bra skrevet!!

Takk! :-)

[jubalong70]

''Men, da blir spørsmålet mitt. Hvorfor blir det slik? Hva er det som gjør at noen "trenger" mer mat? Hva er det som gjør at noen elsker å være i aktivitet, mens andre ikke gjør det?

Kan det være at vi er født forskjellige likevel?''

Jeg tror, med trykk på tror, at vi rett og slett er født ulike. Bare se på egne barn og godteri, f.eks. Noen barn spiser bittelitt sjokolade og er mette, mens andre kan dytte innpå store mengder og fortsatt ønsker seg mer. Noen blir kvalme av for mye godteri (i deres øyne "for mye", altså), mens andre overhode ikke kan spise seg kvalme. Jeg tror metthetsfølelsen slår inn ulikt, så jeg tror altså at dette handler om hvordan vi er "skrudd sammen".

Og derfor er det så vanskelig med disse som alltid har lyst på mer. Når barna er små, så hylles de som spiser mye så lenge de er slanke/normalvektige. Plutselig en dag er de ikke det lenger, og da har man allerede et problem når det som har blitt sett på som superbra brått blir ikke-bra. Derfor er jeg veldig opptatt av at man ikke er _flink_ når man spiser, mat er en nødvendig greie på linje med å puste. Og jeg skulle ønske at barnehager og skoler/sfo'er også kunne ha et bevisst forhold til mat, for selv om barna som går der ikke _er_ overvektige, så er det meningsløst å servere brød med lite fiber, kaker og vafler og pannekaker og fin spaghetti hele tiden. Det er ikke sunt for noen, verken normalvektige eller overvektige, og det påvirker holdningene barna har til mat.

Men nå roter jeg meg ut på en annen diskusjon, beklager.

Det samme med aktivitet, forresten, noen elsker å puste tungt og bli svette, andre har ikke noe godt forhold til slikt. Og sånn er vi født, mener jeg, men det betyr jo ikke at man ikke skal svette og puste tungt allikevel. Når ungene er små, så handler det mye om å lage gode vaner, om å orke å gjøre den innsatsen som skal til for å få barnet som helst vil være i ro til å bevege seg. Bruke sykkelen, gå på tur i skogen m/tilhørende kos med bål, hoppe trampoline osv.

Jeg sier ikke at det er lett, men jeg er helt sikker på at man kan gjøre mye når ungene er små også. For det som _er_ helt sikkert, er at det er forferdelig å være den fete ungen som ikke klarer å være med på det de andre gjør, det er det nok av voksne som kan fortelle det meste om.

Jeg sier ikke at foreldre ikke har et ansvar for barna sine - absolutt ikke, men jeg lurer...

Jeg er helt enig med deg når det gjelder mat, hva som serveres og hvordan vi "oppdrar" ungene i forhold til mat.

Jeg tror også at vi er født forskjellige. Forskning viser jo også at det er hormonelle forskjeller i forhold til metthetshormon og sulthormon, og at dette har med overvekt eller ikke å gjøre.

Så blir spørsmålet. HVa gjør man, eller kanskje enda mer, hvordan gjør man det.

Skal man sette veldig fokus på overvekten? Skal man nekte det overvektige barnet å spise det samme som søsken? Skal man aktivisere det overvektige barnet, som kanskje ikke er glad i fysisk aktivitet, i større grad - for kanskje å gi det et enda mer anstrengt forhold til fysisk aktivitet.

Huff, vanskelige greier...

[trollemor;o)]

For ikke å snakke hvem sin skyld det er om man blir gravid i en alder av 25 fordi man må betale for prevensjonen sin.

haha :-D

[Mammantil3]

Jeg er helt enig med deg når det gjelder mat, hva som serveres og hvordan vi "oppdrar" ungene i forhold til mat.

Jeg tror også at vi er født forskjellige. Forskning viser jo også at det er hormonelle forskjeller i forhold til metthetshormon og sulthormon, og at dette har med overvekt eller ikke å gjøre.

Så blir spørsmålet. HVa gjør man, eller kanskje enda mer, hvordan gjør man det.

Skal man sette veldig fokus på overvekten? Skal man nekte det overvektige barnet å spise det samme som søsken? Skal man aktivisere det overvektige barnet, som kanskje ikke er glad i fysisk aktivitet, i større grad - for kanskje å gi det et enda mer anstrengt forhold til fysisk aktivitet.

Huff, vanskelige greier...

''Forskning viser jo også at det er hormonelle forskjeller i forhold til metthetshormon og sulthormon, og at dette har med overvekt eller ikke å gjøre.''

Ah, så var det altså slik. Interessant!

''Så blir spørsmålet. HVa gjør man, eller kanskje enda mer, hvordan gjør man det.

Skal man sette veldig fokus på overvekten?''

Jeg tror ikke løsningen er å fortelle ungene at de er overvektige, jeg tror mye mer på å snakke om meningen med mat, hvordan mat virke på kroppen og hvorfor det er viktig å gi kroppen riktig drivstoff. Ikke som en "skoletime", men flette det inn i det man ellers snakker om rundt måltidet. Liker de makrell i tomat på brødskiva kan man godt si "det er kjempebra at du spiser makrell, for vet du - denne fisken er med på å gjøre hjernen din enda bedre!" Dette fungerer selvfølgelig ikke på tenåringer, da, jeg tenker på små barn/unge ungdommer.

''Skal man nekte det overvektige barnet å spise det samme som søsken?''

Jeg mener at man ikke skal det, men jeg mener også at andre barn (som søsken) heller ikke trenger boller og saft og sukker hver dag/ofte. De trenger heller ikke 200 g sjokolade for å kose seg på lørdagskvelden, ei heller en hel potetgullpose. Man kan godt fordele godteriet i små skåler som hver og en får. Dessuten trenger man ikke spise bare sukkergodteri, begynner man når ungene er små kan de også godt like nøtter og tørka frukt og ikke bare rent godteri.

''Skal man aktivisere det overvektige barnet, som kanskje ikke er glad i fysisk aktivitet, i større grad - for kanskje å gi det et enda mer anstrengt forhold til fysisk aktivitet.''

Man skal ikke trene unger slik man trener hester, med langt tau og pisk. Det tror jeg ikke gagner noen. (Og det var altså en spøk, for de som tar alt bokstavelig.) Man kan aktivisere unger på mange måter, men man må kanskje bli med selv også. Hoppe på trampoline. Spille badminton. Leke på ski i hagen/i bakken. Ake. Gå tur i skogen, med innlagte "førstemann-til-toppen"-spurter, hvor barnet også slår den voksne. F.eks. Fysisk aktivitet med høyere puls behøver ikke bare være fælt, det kan også være kjempegøy!

Jeg tror mye på å være bevisste også når ungene bare er nusselige og små og helt normalvektige, for man vet ikke når eventuell overvekt kan slå inn. Det er kjempeleit å være tykk, også når man er barn.

[jubalong70]

''Forskning viser jo også at det er hormonelle forskjeller i forhold til metthetshormon og sulthormon, og at dette har med overvekt eller ikke å gjøre.''

Ah, så var det altså slik. Interessant!

''Så blir spørsmålet. HVa gjør man, eller kanskje enda mer, hvordan gjør man det.

Skal man sette veldig fokus på overvekten?''

Jeg tror ikke løsningen er å fortelle ungene at de er overvektige, jeg tror mye mer på å snakke om meningen med mat, hvordan mat virke på kroppen og hvorfor det er viktig å gi kroppen riktig drivstoff. Ikke som en "skoletime", men flette det inn i det man ellers snakker om rundt måltidet. Liker de makrell i tomat på brødskiva kan man godt si "det er kjempebra at du spiser makrell, for vet du - denne fisken er med på å gjøre hjernen din enda bedre!" Dette fungerer selvfølgelig ikke på tenåringer, da, jeg tenker på små barn/unge ungdommer.

''Skal man nekte det overvektige barnet å spise det samme som søsken?''

Jeg mener at man ikke skal det, men jeg mener også at andre barn (som søsken) heller ikke trenger boller og saft og sukker hver dag/ofte. De trenger heller ikke 200 g sjokolade for å kose seg på lørdagskvelden, ei heller en hel potetgullpose. Man kan godt fordele godteriet i små skåler som hver og en får. Dessuten trenger man ikke spise bare sukkergodteri, begynner man når ungene er små kan de også godt like nøtter og tørka frukt og ikke bare rent godteri.

''Skal man aktivisere det overvektige barnet, som kanskje ikke er glad i fysisk aktivitet, i større grad - for kanskje å gi det et enda mer anstrengt forhold til fysisk aktivitet.''

Man skal ikke trene unger slik man trener hester, med langt tau og pisk. Det tror jeg ikke gagner noen. (Og det var altså en spøk, for de som tar alt bokstavelig.) Man kan aktivisere unger på mange måter, men man må kanskje bli med selv også. Hoppe på trampoline. Spille badminton. Leke på ski i hagen/i bakken. Ake. Gå tur i skogen, med innlagte "førstemann-til-toppen"-spurter, hvor barnet også slår den voksne. F.eks. Fysisk aktivitet med høyere puls behøver ikke bare være fælt, det kan også være kjempegøy!

Jeg tror mye på å være bevisste også når ungene bare er nusselige og små og helt normalvektige, for man vet ikke når eventuell overvekt kan slå inn. Det er kjempeleit å være tykk, også når man er barn.

Amen!

[Mammantil3]

Amen!

:-) Takk! :-)