Gå til innhold

Inkluderende på DIN arbeidsplass?


Anbefalte innlegg

Persille1365381127

''Det stilles samme krav til oppmøte og punktlighet (innenfor avtalte rammer), det å utføre avtalte arbeidsoppgaver, gjennomføre avtalt opplæringsplan, følge regelverk på arbeidsplassen, gi beskjed ved fravær, o.l.''

OK. Det var jo det jeg trodde. Hvordan skiller det seg fra ordinære betingelser for ordinære arbeidstakere da?

''Forøvrig skal ikke praksisplassdeltakere erstatte ordinær arbeidskraft, de skal få nødvendig tilrettelegging og oppfølging osv.''

Jeg har lest hva Persille forteller, men jeg kan ikke forstå hvordan en person som gjør det ovenfor, ikke vil erstatte noe av den ordinære arbeidskraften.

Jeg krever mye mer deltagelse og flere oppgaver utført av en som er i ordinær stilling enn av en som er i praksis.

Det holder ikke å møte opp for å ha et ordinært arbeid, da må man delta, vise initiativ, gjennomføringsevne, finne egne oppgaver, osv.

På tiltak får du alt litt mer "i fanget", samt at du følges opp på ting som andre ikke følges opp på - f.eks hvordan du takler ting vi tar for gitt at andre takler (helt ordinære oppgaver).

Fortsetter under...

  • Svar 179
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Bella Dotte

    42

  • Persille1365381127

    39

  • frosken

    16

  • Sør

    13

Jeg krever mye mer deltagelse og flere oppgaver utført av en som er i ordinær stilling enn av en som er i praksis.

Det holder ikke å møte opp for å ha et ordinært arbeid, da må man delta, vise initiativ, gjennomføringsevne, finne egne oppgaver, osv.

På tiltak får du alt litt mer "i fanget", samt at du følges opp på ting som andre ikke følges opp på - f.eks hvordan du takler ting vi tar for gitt at andre takler (helt ordinære oppgaver).

Hm... Ang. praksisplassen jeg var på i 2007: Jeg fikk en god del pes for at jeg ikke viste nok initiativ, men jeg skjønte jo knapt hensikten med halvparten av oppgavene. Det var mye som virket meningsløst for meg. Det var grusomt å oppdage at jeg lå så langt etter opplæringsplanen som jeg gjorde. En dag foreslo daglig leder at jeg kunne være der på arbeid for trygd.

Det er ikke det NAV sier til oss som har/har hatt arbeidspraksis. De lover oss egentlig fast jobb hos de vi har praksis hos. Så når folk kommer i arbeidspraksis og har utdannelsen og jobber ræva av seg så blir de kjempeskuffet over at de ikke blir ansatt etterpå.

Etterat jeg fortalte venninna mi det NAV sa til deg når du skulle ha folk i praksis bare sluttet hun ganske enkelt og ble så forbannet for hun har hatt minst 10 praksisplasser uten å få jobb og hun er sosionom og nå tenker hun at ingen vil ansette henne fordi de tror antagelig at det er noe gærnt med henne siden hun har hatt så mange arbeidspraksisplasser. Hun er rullestolbruker da.

''De lover oss egentlig fast jobb hos de vi har praksis hos.''

Her tror jeg du generaliserer noe helt enormt. Det er langt fra alle som blir lovt fast jobb - jeg har knapt nok hørt om noen utenom deg som sier de har blitt lovet det.

Derimot har jeg hørt at enkelte bedrifter som jobber tett med nav, sier at _de_ ikke ønsker å ta imot folk i arbeidspraksis dersom de med rimelig sikkerhet vet at de uansett ikke kommer til å kunne tilby noe i etterkant. Var på et seminar hvor blant annet en representant fra Norgesbuss fortalte om deres policy på dette området. De samarbeidet tett med nav - men tok kun inn folk når de visste at de kunne komme til å trenge folk i ordinære stillinger. De fortalte om mange suksesshistorier; deres arbeidspraksis-arbeidstakere blir sikkert ekstra motiverte når de vet at sannsynligheten for ordinært arbeid innen rimelig tid er stor.

''Det er så mange som har den innstillingen, at de er gratis arbeidskraft som ikke tjener på å gjøre noe, så da vil de heller gjøre minst mulig, og aller helst gå hjemme. Mange ser overhodet ikke mulighetene som ligger i det å ha praksis, så da er vitsen borte for meg. Da får NAV heller sette dem på vernet bedrift eller hva det nå blir. ''

Ikke for å være pirkete, men jeg tror de som ikke har tro på praksisplasser, heller ikke ville finne seg i en VTA-plass.

Nei, men da får NAV finne en vernet bedrift for dem, så får de testet ut arbeidsevnen på en arbeidsplass med noe mer tilrettelegging enn en vanlig arbeidsplass kan få til. Evt bruke kreftene på å sabotere tiltaket så grundig at de slipper mer praksis og får gå hjemme. Jeg har noen bekjente som har brukt den metoden med stort hell.

Arbeidsmarkedsbedrifter tjener godt på sine tjenester som de tilbyr NAV, jeg tror det er ca 13000 pr mnd pr bruker uansett AB eller APS - men det er jeg ikke 100 % sikker på. Mulig det fins lokale variasjoner også, - det vet jeg ikke.

Og så er det alle de firmaene som driver med "individuell oppfølging" - som egentlig er arbeid som offentlig ansatte kunne gjort for en brøkdel av prisen,- dersom det var nok folk til å gjøre jobben... At ikke Brennpunkt el.l. snart ser NAV i kortene på det økonomiske fatter jeg ikke.

''. Og så er det alle de firmaene som driver med "individuell oppfølging" - som egentlig er arbeid som offentlig ansatte kunne gjort for en brøkdel av prisen,- dersom det var nok folk til å gjøre jobben... ''

Jeg er også forundret over at dette temaet ikke blir løftet frem i offentlig debatt. I andre sammenhenger er man jo svært opptatt av bruk av privat konsulentvirksomhet.

Det jeg har sett av denne virksomheten, har ikke imponert meg noe særlig. Mange selvfølgeligheter serveres av ikke spesielt høyt-kvalifiserte mennesker; og i tillegg mangler mange av disse "konsulentene" erfaring i arbeid rettet mot individuelle klienter.

Jeg tror det er lurt for alle parter at kun personer som ber om det selv, får en praksisplass. Det viser at man er motivert og gjør det frivillig, og disse er det helt klart enklere å jobbe med.

Det er lenge siden det fantes noen offentlig arbeidformidling.

''Jeg skjønner at du mener det var helt feil å sende deg til disse praksisplassene, men de kunne vel ikke bare gi deg uføretrygd uten først å ha testet ut arbeidsevnen din ordentlig først? Det håper og tror jeg skjer relativt sjelden, at folk bare får trygd helt uten videre.''

Nei, jeg er enig i at arbeidsevnen skal testes ut, det hadde vært for galt om man bare kunne bestille uføretrygd. (Av en eller annen grunn vil noen at vi skal tro at det er mulig.) Men jeg skulle ønske at min helsesituasjon hadde vært kartlagt lenge før den siste praksisplassen, som i praksis bare var for å slå fast at jeg ikke hadde nok restarbeidsevne til å være i jobb... Den praksisplassen trivdes jeg i, men hadde vært presset til så mye rart og feil gjennom mange år, at jeg allerede var "ødelagt", kanskje dette var mer "uførhetsskapende" enn de funksjonshemningene jeg var født med...

Tror du det hadde vært særlig mange som valgte arbeidspraksis hvis det var kun for de som hadde lyst, da? Det tror ikke jeg. Selv om du er nede i en dyp dal kan det være en slik ting som får deg opp igjen. Jeg har møtt mange som har fått en ny start etter at de har blitt "tvunget" ut i praksis, og fått i gang livet igjen, men det er klart, da må det være en type praksis de har en mulighet til å mestre, og som gir dem NOE. Ikke nødvendigvis store karrieremuligheter, men kanskje sosialt samvær med hyggelige kolleger, gode rutiner, mestringsfølelse, framtidshåp og en hverdag som gir mening. Hvis de ikke hadde blitt presset er jeg ganske sikker på at de hadde valgt å bli i sofaen.

Annonse

Nei, men da får NAV finne en vernet bedrift for dem, så får de testet ut arbeidsevnen på en arbeidsplass med noe mer tilrettelegging enn en vanlig arbeidsplass kan få til. Evt bruke kreftene på å sabotere tiltaket så grundig at de slipper mer praksis og får gå hjemme. Jeg har noen bekjente som har brukt den metoden med stort hell.

Ja, arbeidsevnen blir normalt grundig sjekket før man får uføretrygd. Om den blir optimalt sjekket, er jeg derimot ikke så sikker på.

Ja, arbeidsevnen blir normalt grundig sjekket før man får uføretrygd. Om den blir optimalt sjekket, er jeg derimot ikke så sikker på.

''Om den blir optimalt sjekket, er jeg derimot ikke så sikker på.

''

Tror ikke det finnes gode metoder til å bestemme noens arbeidsevne fullt ut. Hvilke resultater som fremkommer i etterkant av diverse kartlegginger og utprøvninger, vil jo som du så tydelig har beskrevet i denne tråden, avhenge også av både nav-veiledere og de omgivelser hvor arbeidsevnen testes.

Det er uhyre sjelden noen har null restarbeidsevne i forhold til alle typer arbeid, men det er mange som har begrensninger som reduserer antallet egnede arbeidsplasser. Og når kompetansen på veiledning og "matching" av arbeidsplasser og potensielle arbeidstakere ikke alltid er spesielt høy, så blir ofte resultatene deretter.

''Om den blir optimalt sjekket, er jeg derimot ikke så sikker på.

''

Tror ikke det finnes gode metoder til å bestemme noens arbeidsevne fullt ut. Hvilke resultater som fremkommer i etterkant av diverse kartlegginger og utprøvninger, vil jo som du så tydelig har beskrevet i denne tråden, avhenge også av både nav-veiledere og de omgivelser hvor arbeidsevnen testes.

Det er uhyre sjelden noen har null restarbeidsevne i forhold til alle typer arbeid, men det er mange som har begrensninger som reduserer antallet egnede arbeidsplasser. Og når kompetansen på veiledning og "matching" av arbeidsplasser og potensielle arbeidstakere ikke alltid er spesielt høy, så blir ofte resultatene deretter.

Takk. Jeg har forstått at man måtte ha navigert helt riktig fra starten, om jeg skulle ha "kommet i mål". Det har vært altfor mange muligheter for å kjøre i grøfta, og jeg har havnet i de fleste.

''Det er så forskjellig fra sted til sted. Jeg har gjort samme jobb som vanlige ansatte og jeg har blitt plassert til å gjøre drittjobben enda jeg hadde utdannelsen og praksisen for å kunne alt på jobben.''

Du har dessverre rett i at det er store forskjeller fra sted til sted. Retningslinjene er ganske klare, men ikke alle arbeidsgivere er like bevisste som 'Persille', ei heller gjør NAV alltid de beste bedømmelsene. Summa summarum vil jeg likevel påstå at ordningen fungerer hensiktsmessig for veldig mange. NAV har naturligvis ansvar for å fange opp de tilfellene der det ikke fungerer, samt ikke bruke arbeidsgivere som viser seg å "utnytte" systemet.

''NAV har naturligvis ansvar for å fange opp de tilfellene der det ikke fungerer, samt ikke bruke arbeidsgivere som viser seg å "utnytte" systemet.''

Man skulle tro det, men gjør de det?

''Jeg ble litt overrasket over at du var så klar på at du foretrekker at folk selv tar kontakt, i stedet for at en nav-veileder gjør det.''

For meg så sier det noe om i hvilken grad de faktisk ønsker denne praksisplassen.

Når jeg blir oppringt av en person som ønsker å jobbe hos oss, har brukt litt tid på å finne ut hva vi driver med, og hvorfor vedkommende vil komme akkurat hit - så sier det meg at vedkommende virkelig ønsker å komme i arbeid.

Dersom det ringer en person fra NAV og vil plassere noen hos meg, så "risikerer" jeg å få en som er tvangsplassert her, som egentlig ikke vil jobbe og som jeg ikke kan bruke til noe fornuftig - og dermed heller ikke hjelpe.

Det kan hende jeg er forutinntatt, men det er nå hvertfall sånn jeg har opplevd det :)

Pst. En gang i min grønneste ungdom gjorde jeg dette. Skrev søknad, leverte selv, fikk plassen jeg ønsket meg. Og fikk GRISEKJEFT av NAV (den gang A-etat) fordi jeg ikke gikk "tjenestevei". Og det er ikke eneste gangen det har hendt. Så måtte jeg si fra meg plassen for å beholde de tre femti jeg fikk for å leve av.

:0|

Annonse

Det der er veldig rart...

Jeg har alltid tenkt at jeg må ha en jobb som gir MEG noe, en jobb som tilfører hodet mitt nye ting - slik at det blir spennende. Nå har jeg etablert min egen bedrift og driver en kafé, og det er ikke så moro å koke kaffe akkurat - men det er fantastisk spennende med alle folkene, alt man må kunne, hvor detaljorientert man må være osv. Veldig mange jeg møter tenker at alle kan jobbe på kafé, men det kan faktisk ikke alle! De fleste ville antagelig ikke taklet det. I hvertfall ikke med vårt arbeidstempo.

Og så er det jo noen som skreller bananer og renser reker hele dagen. Og bare det. Det høres veldig lite givende ut for meg, jeg kunne aldri hatt en sånn jobb. Men de har den jobben nettopp _fordi_ den ikke krever noe særlig av dem mentalt, de bruker hodet og kroppen sin på ting utenfor jobben når de har fri.

For meg er jobben min en del av livet mitt.

Det er jammen godt at vi er forskjellige så det finnes noen til å gjøre alle jobber som må gjøres :)

Og igjen, jeg har alltid fått slengt til meg, konsekvent at jeg for =)¤(¤&/¤%&/¤( ikke har den luksusen at jeg kan velge. Og da får jeg bare holde kjeft og jobbe, selv om det gjør meg dårlig. Som å vaske fem timer om dagen til fingrene blødde.

Jeg har aldri blitt møtt på de ressursene jeg faktisk har. Som er et raskt hode, lange antenner for mennesker, kreativitet, idealisme og et par ting til. Aldri.

Persille1365381127

Pst. En gang i min grønneste ungdom gjorde jeg dette. Skrev søknad, leverte selv, fikk plassen jeg ønsket meg. Og fikk GRISEKJEFT av NAV (den gang A-etat) fordi jeg ikke gikk "tjenestevei". Og det er ikke eneste gangen det har hendt. Så måtte jeg si fra meg plassen for å beholde de tre femti jeg fikk for å leve av.

:0|

Ja, det høres jo faktisk akkurat ut som en slik fornuftig løsning fra NAV som vi så alt for ofte hører om....

Persille1365381127

Og igjen, jeg har alltid fått slengt til meg, konsekvent at jeg for =)¤(¤&/¤%&/¤( ikke har den luksusen at jeg kan velge. Og da får jeg bare holde kjeft og jobbe, selv om det gjør meg dårlig. Som å vaske fem timer om dagen til fingrene blødde.

Jeg har aldri blitt møtt på de ressursene jeg faktisk har. Som er et raskt hode, lange antenner for mennesker, kreativitet, idealisme og et par ting til. Aldri.

''Jeg har aldri blitt møtt på de ressursene jeg faktisk har. Som er et raskt hode, lange antenner for mennesker, kreativitet, idealisme og et par ting til. Aldri.''

Men da kan du jo ikke ha søkt de rette jobbene heller? Kundeservice burde jo kunne være noe for deg med tanke på raskt hode og antenner for mennesker. Kreativitet passer innen markedsavdelinger, kundeservice og salg. Idealisme passer ikke noe sted :P

''Jeg har aldri blitt møtt på de ressursene jeg faktisk har. Som er et raskt hode, lange antenner for mennesker, kreativitet, idealisme og et par ting til. Aldri.''

Men da kan du jo ikke ha søkt de rette jobbene heller? Kundeservice burde jo kunne være noe for deg med tanke på raskt hode og antenner for mennesker. Kreativitet passer innen markedsavdelinger, kundeservice og salg. Idealisme passer ikke noe sted :P

Ikke snøballs sjans i helvete uten nevneverdig utdanning og ingen arbeidspraksis dokumentert.

Jeg har tatt igjen skolegang etter niende klasse etter at jeg fikk to barn. Og tre år på høgskole i lappverk etter det. Jeg tok to fulle studier samtidig og hadde to barn alene, for å få mest mulig ut av attføringspengene jeg fikk. Ingen skulle kalle meg lat snylter i alle fall. Ingen hjelp fra noen, kronisk pappeskeøkonomi med krav på krav for å få de lusne kronene, og et enormt press på meg som eneste omsorgsperson for ørtogførti ubrukelige snyltere medførte at jeg brant i veggen i 320kmt/t.

Jeg har ikke møtt en eneste NAV ansatt med mer enn to celler i bruk og resten erstattet av vått dasspapir. Den siste jeg traff på sørget for å sende meg skjelvende til psykolog der jeg satt og hakket tenner i et helt år etterpå. Det er i all hovdedsak NAV som har gjort meg ufør. Behandlingen jeg fikk var så graverende at ingen har stilt et eneste spørsmål om uføresøknaden min. Den gikk igjennom som varm kniv i smør. Og jeg tror at noe av det ligger i redsel for å måtte svare på det som skjedde på det kontoret den dagen.

På tross av at jeg har vært utsatt for grov omsorgsvikt og psykisk vold store deler av livet.

Heller kreft enn en runde til med NAV.

Jeg jobber på NAV og i ordinære praksisplasser så får arbeidsgiver "lav sats" som tilsier ca 1400 kr mnd. Har hendt at ordinære arbeidsgivere har fått høy sats - ca 13000 kr også. Det er opp til veileder å argumentere for dette. Med tanke på "place and train-metodikk" og gode erfaringer med praksis i ordinære bedrifter kontra i arbeidsmarkedsbedrifter så tror jeg at det blir mer av dette. Vårt kontor så veldig til et Oslokontor som gjorde det på den måten som jeg beskrev.

''Jeg jobber på NAV og i ordinære praksisplasser så får arbeidsgiver "lav sats" som tilsier ca 1400 kr mnd. Har hendt at ordinære arbeidsgivere har fått høy sats - ca 13000 kr også. Det er opp til veileder å argumentere for dette.''

Dette er antakelig nok et eksempel på ulik praksis... Jeg jobba i Aetat / NAV i en årrekke, og kan telle på ei hånd de gangene slike tilsagn blei gitt til 'arbeidsgiver i ordinær virksomhet' i min region.

''NAV har naturligvis ansvar for å fange opp de tilfellene der det ikke fungerer, samt ikke bruke arbeidsgivere som viser seg å "utnytte" systemet.''

Man skulle tro det, men gjør de det?

''Man skulle tro det, men gjør de det?''

Å fange opp arbeidsgivere som "utnytter" systemet er nok lettere på mindre steder. Funksjonen / hensiktsmessigheten av praksisplassen hos den enkelte arbeidsgiver kan i tillegg variere fra tiltaksdeltaker til tiltaksdelater - naturlig nok.

Å fange opp brukere som ikke tiltak fungerer for, bør selvfølgelig skje. Men NAV er prisgitt tilbakemelding fra tiltaksdeltaker og tiltaksarrangører, i tillegg til tilbakemelding fra evt behandlere. Det sagt, er den respektive saksbehandleren på NAV hovedansvarlig for tiltaket og oppfølgingen.

Arbeidsmarkedsbedrifter tjener godt på sine tjenester som de tilbyr NAV, jeg tror det er ca 13000 pr mnd pr bruker uansett AB eller APS - men det er jeg ikke 100 % sikker på. Mulig det fins lokale variasjoner også, - det vet jeg ikke.

Og så er det alle de firmaene som driver med "individuell oppfølging" - som egentlig er arbeid som offentlig ansatte kunne gjort for en brøkdel av prisen,- dersom det var nok folk til å gjøre jobben... At ikke Brennpunkt el.l. snart ser NAV i kortene på det økonomiske fatter jeg ikke.

''Arbeidsmarkedsbedrifter tjener godt på sine tjenester som de tilbyr NAV, jeg tror det er ca 13000 pr mnd pr bruker uansett AB eller APS - men det er jeg ikke 100 % sikker på.''

Man kan si mye rart om AMB'er, og det er en viktig diskusjon. Men på generell basis må man ta noen forbehold i betraktning:

En VTA-plass krever 1 ordinært ansatt tilrettelegger pr 2 tiltaksdeltakere, i en del tilfeller 1 til 1. Dette koster i lønnsutgifter, deltakerens fravær, praktisk tilrettelegging samt at produksjonsavkastningen sjelden er bærekraftig med disse kostnadene. For å si det slemt: Det er et subsidiert tilbud til personer som ellers ikke hadde kommet i jobb.

I min region er det ikke overdrevet 20 års ventetid på disse plassene fordi kommunene og NAV har prioriteringene andre steder - og ingen tjener penger på det. Alternativet er TULT, noe som viser seg vanskelig å få arbeidsgivere i ordinær virksomhet med på, likeledes UP-mottakere.

APS og AB stiller vel krav til 1 ordinært ansatt tilrettelegger pr 5 deltakere. Her skal deltakerne helst delta i ekstern aktivitet, ergo ingen inntjening for bedriften reint produksjonsmessig.

Så ja, diskuter gjerne AMB'ene, og skisser du et godt alternativ uten statlige tilskudd i samme slengen, er du godt i gang med en lysende karriere!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...