Åpent sår etter Keisersnitt.

[Gjest Rosalika]

Hei jeg er en Filippinsk jente på 38 år, som har vært i Norge i 14 måneder. Snakker og skriver best Engelsk så min mann oversetter og skriver dette for meg. Pga sete leie fødte jeg med planlagt Keisersnitt den 28.02.12. Det holdt på og gå galt,livmoren trakk seg ikke sammen slik den skulle og jeg blødde masse. Nå har det gått lang tid og såret etter inngrepet er enda ikke helt lukket. Det er i dag blitt til et lite hull (knappe nåls hode) og det kommer enda litt veske ut. Det virker ikke betent. Legen som opererte meg skar såret (nye snitt) for vel 3 uker siden og sydde det.Han sa da at såret nå skulle lukke seg. Jeg (vi) har regelmessig vært hos fast lege og hver gang sier de at såret ser bra ut og at alt går bra men jeg har hatt mye vondt og jeg ser jo at såret ikke er helt lukket og da er jo det ikke så bra.Bedre men ikke helt bra. Jeg lurer på om dette er vanlig etter slik operasjon og om noen kan fortelle meg hvor lang tid dette kan ta ?

[Gjest Nickløsheletida]

''Nå har det gått lang tid og såret etter inngrepet er enda ikke helt lukket. Det er i dag blitt til et lite hull (knappe nåls hode) og det kommer enda litt veske ut''

Det er ikke lenge siden februar og det vil kunne veske i lang tid enda. Jeg hadde flere små hull på størrelse med ei knappenål, og arret så ikke pent ut 2 måneder etter inngrepet, så du må nok være mer tålmodig.

I dag er det ikke synlig at jeg har vært gjennom et keisersnitt. Jeg må studere skikkelig for å finne arret og jeg klarer nesten ikke se det.

[Mette Moen, Gynekolog]

Vanligvis gror sår veldig bra etter keisersnitt, men hvis det er betennelse (kan være så lite at man ikke ser puss) eller evt. noe av ’sy-tråden’ ikke er helt oppløst, så kan det fortsette med litt siving. Hvis det bare er som en knappenålsåpning, så lukker det seg nok etter hvert. Tre uker er ikke så veldig lang tid, så ha litt mer tålmodighet. Litt rart at du har vondt. Hvis det fortsetter, synes jeg du skal få fødeavdelingen til å se på såret på nytt.

Vennlig hilsen Mette H Moen