Ensom og Syk

[Gjest Anonym bruker]

Hei, jeg er en 22 år gammel gutt og jeg sliter veldig med ensomhet. Har de siste 3-4 årene slitt veldig med forskjellige sykdommer, jeg har idag kontroll på det meste foruten om problemer med prostataen min. De fleste gangene jeg tisser føles det som om jeg tisser ut syre, og å få utløsning har blitt som å leke russisk rulett. Ca. 1 av 3 ganger etter utløsning får jeg enorme smerter i urinrøret og et par ganger har det blitt så ille at jeg måttet dra på sykehus og få morfin da smertestillende som jeg får utskrevet av legen ikke har tatt smertene. Jeg sliter også med smerter i testiklene om det går for lang tid (2-3 dager) uten at jeg får utløsning så det har endt opp med å bli en vond sirkel. Legene har sagt at det er noen form for kronisk prostatitt og at det ikke er mye å gjøre. Til tider er det faktisk bedre og smertene er mindre men jeg opplever bestandig noen form for smerte hver dag. Det å leve med så mye smerter har gjort meg tilbaketrukken og sjenert. Jeg er forsatt jomfru, og har ikke en gang kysset en jente på mine 22 år. Hver kveld når jeg skal legge meg kjenner jeg meg ensom og ønsker nærkontakt med noen. Jeg har vurdert noen ganger å ta noen smertestillende (for å unngå smertene etter utløsning) og skaffe meg en prostituert slik at jeg i det minste kan få oppleve kroppskontakt. Det hjelper heller ikke på selvtilitten at jeg ikke er så veldig godt utstyrt, 13 cm erigert, og har trang forhud. Tankene klarer ikke å la være å vandre til hvordan jeg skal kunne leve et normalt liv. Tanken om selvmord har også streifet meg flere ganger, rett og slett for å gjøre slutt på smertene og ensomheten. Jeg ønsker meg så veldig en kjæreste å dele livet mitt med, men samtidig vil jeg ikke være en byrde for et annet menneske. Jeg var utrolig forelsket i en venninne men jeg elsket henne så høyt at jeg aldri klarte å si noe til henne fordi hun ikke fortjente å måtte leve med meg. Hun var det beste som hadde skjedd meg, men nå har hun flyttet og det er bare ikke det samme når vi prater over nett lenger. Det kjennes som om jeg holder på å bli gal, på den ene siden ønsker jeg kontakt med en person som kan elske meg, men det ville vært urettferdig overfor den andre personen å måtte leve med mine problemer. Livet føles rett og slett ikke lengre verdt å leve. Hva bør jeg gjøre? Skaffe meg en prostituert slik at jeg for en liten stund får føle kroppskontakt og glemme ensomheten et øyeblikk?

[EnolaGay]

Hvis du går til en prostituert, så kan det være at du brenner alle broer til å noensinne få en ordentlig kjæreste. Svært mange kvinner reagerer mer negativt på at en mann har vært hos en prostituert, enn de gjør på de problemstillingene du skisserer.

Det finnes svært mange jenter med utfordringer av samme eller lignende type. Som tenker akkurat det samme som deg.

Kluet er å få kontakt med dem... ;o) Hva med å forsøke en kontaktannonse annonymt i en avis? En annonse type bill.mrk kun seriøse henvendelser kan være en start. Du kanskje får kontakt med noen via brev/mail først. Og kan bruke tid på å bli "kjent" skriftlig først.

Jeg tenker også at du må skille litt mellom seksualbehov og behov for en kjæreste. De to følger hverandre naturlig, men det kan gå veldig skeis om man ikke greier å fokusere på MENNESKET først. (Du vil ikke ha en klein engangshendelse med smerte, frustrasjon og ydmykelse. Du vil ha en som blir hos deg bare fordi du er deg, selv om det svir og er pinlig i første omgang)

Du kan jo også prøve et nettforum for sjekking, vær anonymt ærlig om deg selv. Så er jeg sikker på at du og kommer i mål til slutt.

[snoopynr1]

hei ensom og syk..jeg er en jente på 39 år som ble veldig berørt på å lese ditt innlegg..jeg har oxo veldig mye smerter som berører mitt sexliv,men du kan ikke gi opp..ikke gå å kjøp sex av en prostiuert det gir deg ikke glede engang.du må huske at du er verdt noe selvom du sliter med disse smertene.jeg vet du vil finne en jente som er verdt å vente på.du vil bli overasket hva mennesker gjør når du forteller om dine plager tro meg..noen vil kansje gi deg en kald skulder men de fleste har en positiv holdning du må bare prøve å fortelle dem ossen du har det...det gjorde jeg og jeg ble godtatt for den jeg er..prøv du oxo du er verdt noe...visst du vil prate mer så send meg noen ord,jeg ønsker deg masse lykke til. epostadressen er [email protected] klemmer sendt di vei