Behov for en avslutning...

[Gjest selma43]

Har hatt en seksuell relasjon til en fyr jeg traff i Januar, han var veldig på i begynnelsen, men innrømmet etter et par dater at han ikke var interessert i noe seriøst, men at han ønsket at vi kunne fortsette å ha sex, siden dette fungerte fantastisk bra mellom oss.

Dette sa jeg etter litt overveielse Ja til, siden jeg ikke har hatt så kraftig tenning på en mann før.

Han er 5 år yngre enn meg, men har barn på omtrent samme alder, som vi har motsatt uke, så det har vært litt utfordrende å treffes.

Etter hvert begynte han å overnatte, plutselig ville han komme en lørdagskveld, så ble litt forvirret og begynte å lure på om han var blitt mer seriøs, siden han en periode kun stakk innom.

Det som irriterte meg litt var at han tok som en selvfølge at han alltid skulle komme til meg, han satte premissene for når vi fikk til å møtes, han var heller ikke spesielt flink til å sende mld, ingen tlf,

og når han var hos meg har han virket ganske kald utenom sexen, der har han vært helt i skyene, både ifølge ham selv og det jeg har merket.

For et par uker siden tok han ikke noe initiativ til å møtes i helgen, selv om han visste at jeg hadde barnefri, så bestemte meg for å gi blaffen og gå ut og ha det gøy.

Utpå kvelden kom det mld fra ham at han var ute (noe han aldri pleier å være, spesielt ikke siden han kommer fra en annen by), og om vi kunne treffes.

Det gjorde vi, og han gav meg komplimenter hele kvelden og var megatent på meg, hadde lurt med seg en gift kompis pga han ville til min by pga meg (dette sa kompisen, han hadde skjønt at det var en grunn til at han ville ut).

Ble med hjem og sa for første gang (uten at jeg hadde hintet om det) at han ville være sammen med meg, spandere en tur på meg et sted, ta meg med ut i båten på overnatting, etc.

Han var riktignok full, men det har han vært hos meg før, uten å si slike ting i det hele tatt.

Jeg svarte ikke for var litt skeptisk.

Om morgenen spurte jeg ham rett ut om han mente det eller om det var fyllevrøvl.

Da svarte han at det var fyllevrøvl.

Merket at jeg mistet respekten, er det mulig å være så respektløs og si så mye tull uten å mene det? Hva var vitsen, han hadde meg jo der han ville uten å si noenting.

Etter dette ble alt rart, men har ikke klart å få ham til å kutte ut, har prøvd via div hyggelige mld å hinte om å treffes igjen, men når vi hadde sjansen ble han syk.

Nå er det barn på oss begge to, og i går når jeg sendte ham en helt uskyldig mld med spørsmål om et skirenn han skulle gå i helgen, svarte han ikke for første gang.

Skjønner jo at han ikke lenger er interessert, men hallo, da er det jo bare å si det??

Jeg takler fint å få et Nei, beklager, men å dra det ut og ignorere til slutt synes jeg er utrolig respektløst, var jo han som ødela alt med de dumme uttalelsene den natta.

Merker at jeg føler han har misbrukt både tilliten min og gjestfriheten min (han har fått full oppvartning når han har vært hos meg), og at han skylder meg å takke for seg på en pen måte, mannen er tross alt 38 år.

Vet at han har opplevd mye som har gjort at han nå er redd for forpliktelser, det har jeg skjønt utifra det han har fortalt om sine opplevelser, som er ganske tøffe.

Men da tenker jeg at han burde oppført seg mer sympatisk enn han har gjort mot meg nå, ikke kynisk og manipulerende.

Ønsker å konfrontere ham med dette nå, selv om jeg visste at relasjonen kun var ment å være seksuell har han gjort den til noe mer med oppførselen sin.

Mange vil si : Ikke gidd å si ifra, men merker at jeg har behov for en avslutning, helst på en pen måte.

Få ham til å sitte der med dårlig samvittighet, for vi har flere felles kjente, og han har en jobb der han bør oppføre seg seriøst, også privat.

Hva ville dere gjort?

La ham stikke hodet i sanden og håpe at jeg forsvinner, eller sagt ifra at han har oppført seg respektløst?

[Gjest gladiola]

Hei ja.

Skjønner du vil ha en avslutning, men kanskje best for deg selv og bare ignorere han. Når han sårer deg på den måten med at det er fyllerør, når han sier de tinga du gjerne vil høre.

Ikke forstå han i hjel med hvorfor han ikke vil ha noe seriøst.

Kan jo hende han våkner hvis det uteblir meldinger og tlf fra deg, hvis ikke, har du iallfall ikke gjort deg til noe "lett bytte"

Masse lykke til.

Mange hilsener fra

[Lillemus]

Jeg synes det er for lettvindt for ham å skylde på at han har blitt så såret / hatt det så tøft tidligere, så derfor har han på en måte lov til å gjøre dette mot deg.

Jeg tror jeg ville sagt det til ham og sagt at du ikke vil ha mer kontakt.

[EnolaGay]

Umiddelbar respons; HAN har ikke taklet særlig bra at du ikke har løpt etter ham, ønsket mer, tigget bedt osv. Men du har faktisk opptrådt i henhold til avtalen... og han fikser ikke å ha delt maktbalanse, han vil bestemme...

Forøvrig er jeg enig med deg, i god DOL ånd; dump ham.

Masse fisk i havet. )

[huuff]

Kom deg bort! Og den avslutningen du venter på trenger du ikke. Han viser deg nok gjennom atferden sin.

Hilsen en som har møtt "samme" mann og ble hktet på han i laaang tid.

[Gjest selma43]

Kom deg bort! Og den avslutningen du venter på trenger du ikke. Han viser deg nok gjennom atferden sin.

Hilsen en som har møtt "samme" mann og ble hktet på han i laaang tid.

Vet du han er nok ikke helt som din, han har vært tydelig på det ganske tidlig at han kun ville ha sex, men har nok fått problemer med å takle det selv, derav den vinglete oppførselen hans.

Har fulgt med på trådene dine, og har ikke tillatt meg selv å bli på langt nær så involvert som du var.

Jeg er nok også litt mer selvstendig enn deg, trenger ikke sitte på en mann jeg egentlig ikke vil ha, kun av redsel for å bli alene.

Grunnen til at jeg har drøyd med å avslutte her er at jeg skal være 100% sikker på at jeg ikke kommer til å vingle når jeg først har tatt en beslutning, for jeg ønsker ikke å ydmyke meg selv til å bli degradert til en han kan melde i fylla når det passer ham.

Har likevel et behov for å si ifra at jeg ikke synes noe om oppførselen hans, på en måte som vil få ham til å respektere meg, det er nemlig han som ikke har holdt seg til spillereglene, jeg har faktisk gjort det.

[huuff]

Vet du han er nok ikke helt som din, han har vært tydelig på det ganske tidlig at han kun ville ha sex, men har nok fått problemer med å takle det selv, derav den vinglete oppførselen hans.

Har fulgt med på trådene dine, og har ikke tillatt meg selv å bli på langt nær så involvert som du var.

Jeg er nok også litt mer selvstendig enn deg, trenger ikke sitte på en mann jeg egentlig ikke vil ha, kun av redsel for å bli alene.

Grunnen til at jeg har drøyd med å avslutte her er at jeg skal være 100% sikker på at jeg ikke kommer til å vingle når jeg først har tatt en beslutning, for jeg ønsker ikke å ydmyke meg selv til å bli degradert til en han kan melde i fylla når det passer ham.

Har likevel et behov for å si ifra at jeg ikke synes noe om oppførselen hans, på en måte som vil få ham til å respektere meg, det er nemlig han som ikke har holdt seg til spillereglene, jeg har faktisk gjort det.

Ja, det er bra at du holder distanse. Jeg hører bare om så mange - stort sett jenter - som ikke greier å balansere den sex-venn-greia. Men når du greier det, så greier du helt sikkert også å få sagt fra på en god måte og ikke vingler som jeg.

Vil også presisere at jeg ikke holdt på noen i frykt for å være alene - som mange tolket her - men av frykt for å miste det som egentlig var riktig og en god framtid, etter mange år og mye investering:)

Lykke til !

[PieLill]

''Mange vil si : Ikke gidd å si ifra, men merker at jeg har behov for en avslutning, helst på en pen måte. Få ham til å sitte der med dårlig samvittighet, for vi har flere felles kjente, og han har en jobb der han bør oppføre seg seriøst, også privat.''

Ut fra slik han har oppført seg så langt; Hvor sannsynlig tror du det er at du oppnår noe av dette? Han har opptrått med en ganske frakoblet samvittighet så langt. Ved å ta et oppgjør risikerer du at du i stedet ender opp med å føle deg ennå mer tråkket på.

Har dette forholdet vært preget av at du har ønsket ham mer enn han har ønsket deg?

mvh

[PieLill]

Alkohol ser ut til å være utløsende årsak til uttroskap.

For ham er det åpenbart viktigere å kunne drikke når og så mye han vil, enn å ikke være uttro.

Når han kommer med erklæringer om at han må få gå på byen uten rapporteringsplikt, er det ikke usannsynlig at han vet han ikke burde gjort det, men skyver de negative følelsene over på deg. Han gjør deg til problemet når han gjør noe feil.

Det er dessverre høy sannsynlighet for at det eneste han har lært av din tolmodighet er at han kan komme unna med uttroskap om han bare sier de riktige angrer-så-fryktelig-tingene. Å gjøre rett er ikke så viktig.

Du må nesten regne med at han kommer til å være uttro igjen.

mvh

[PieLill]

Alkohol ser ut til å være utløsende årsak til uttroskap.

For ham er det åpenbart viktigere å kunne drikke når og så mye han vil, enn å ikke være uttro.

Når han kommer med erklæringer om at han må få gå på byen uten rapporteringsplikt, er det ikke usannsynlig at han vet han ikke burde gjort det, men skyver de negative følelsene over på deg. Han gjør deg til problemet når han gjør noe feil.

Det er dessverre høy sannsynlighet for at det eneste han har lært av din tolmodighet er at han kan komme unna med uttroskap om han bare sier de riktige angrer-så-fryktelig-tingene. Å gjøre rett er ikke så viktig.

Du må nesten regne med at han kommer til å være uttro igjen.

mvh

Beklager.

mvh

[Gjest selma43]

''Mange vil si : Ikke gidd å si ifra, men merker at jeg har behov for en avslutning, helst på en pen måte. Få ham til å sitte der med dårlig samvittighet, for vi har flere felles kjente, og han har en jobb der han bør oppføre seg seriøst, også privat.''

Ut fra slik han har oppført seg så langt; Hvor sannsynlig tror du det er at du oppnår noe av dette? Han har opptrått med en ganske frakoblet samvittighet så langt. Ved å ta et oppgjør risikerer du at du i stedet ender opp med å føle deg ennå mer tråkket på.

Har dette forholdet vært preget av at du har ønsket ham mer enn han har ønsket deg?

mvh

Han har nok hele tiden vært redd for at jeg skulle få følelser for ham ja, så har nok forsøkt å holde avstand for å unngå det. Men han har hatt en så sterk tenning på meg at han ikke har klart å la være å treffes.

Har sendt ham en lang mld der jeg forklarte hvordan jeg følte oppførselen hans, uten å angripe.

Fikk svar at han synes det er veldig trist, men han vil ikke inn i noe forhold, og mener det er på tide å kutte ut nå pga følelser.

Han sier han skal ringe meg idag, men jeg ser ikke helt vitsen med å snakkes noe mer, han har fortsatt ikke beklaget oppførselen sin, så takler vel ikke å snakke om følelser. Jeg har i hvert falll fått tømt meg, og vet at jeg traff nerven hans, og at han nå sliter med dårlig samvittighet.

[huuff]

Alkohol ser ut til å være utløsende årsak til uttroskap.

For ham er det åpenbart viktigere å kunne drikke når og så mye han vil, enn å ikke være uttro.

Når han kommer med erklæringer om at han må få gå på byen uten rapporteringsplikt, er det ikke usannsynlig at han vet han ikke burde gjort det, men skyver de negative følelsene over på deg. Han gjør deg til problemet når han gjør noe feil.

Det er dessverre høy sannsynlighet for at det eneste han har lært av din tolmodighet er at han kan komme unna med uttroskap om han bare sier de riktige angrer-så-fryktelig-tingene. Å gjøre rett er ikke så viktig.

Du må nesten regne med at han kommer til å være uttro igjen.

mvh

Og utro skrives vel med en t

[PieLill]

Og utro skrives vel med en t

Takk!

Slurver med den.

mvh