Lovt å være utro?

[veien å gå]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte,men er for tiden ganske usikker på hva jeg skal gjøre,og ønsker gode råd. Innlegget blir litt langt for å få med helheten. Jeg og samboeren min har vert samboere i 10 år. I starten hadde vi et fantastisk liv sammen på alle måter. Men så begynte det å skje forandringer. Han drakk mye en periode,smugdrakk i ukene,men det er nå over heldigvis. Men de 3 siste åra har han hatt store psykiske forandringer. Det startet i det småe,men for å ikke gjøre innlegget for langt forteller jeg bare om nåtidens situasjon. Nå isolerer han seg,stenger seg inne på et rom,sover opp mot 24 timer når han har fri fra jobb.Når han er våken ser han bare på TV og spiller data. Han har vert mye spydig,både med meg og ungene. Mine barn er han ikke far til,så de er borte annen hver helg,og i ferier av og til. Da pleier det å være normalt at man gjør ting sammen,men han bare sover og drikker,og spiller data. Han sier selv at livet er grusomt,og han skjønner ikke meningen med livet. Jeg har fått han til lege,og vi venter nå på psykriatisk hjelp. Jeg gjør mye på egenhånd,går ut med venner,og andre ting som jeg ønsker å gjøre. Men altid alene. Jeg fikk egentlig litt nok og har vert litt nedenfor pga situasjonen lenge,men har holdt meg fast på at hjelpen ikke er langt unna. Men nå merker jeg at jeg har veldig lite igjen å jobbe med,når det gjelder meg selv. Jeg har gitt så mye for den mannen oppover,og levd på hans primisser,og tatt ansvar for hans tilstand. Men nå føler jeg motet er på bånn,ikke har vi noe sexliv heller. Han har ikke rørt meg på 2 år,og før den tid skjedde det sjeldnere og sjeldnere. Han sier han føler seg utilpass med sex,han har problemer med å få den opp..... Jeg for min del er veldig glad i sex,og begynner å få endragning,eller hatt det lenge,med å være utro. Jeg har ikke vert utro,men nå tror jeg ikke at jeg klarer mer. Jeg har ikke problemer med å finne meg noen å ha sex med,men har hatt for stor respekt ovenfor han til å ville gjøre det,men det har nesten hendt et par ganger. Det har jeg også fortalt til han. Jeg s aogså at jeg bare er et menneske med behov for nærheten sexen gir. Etter mye prat,og da jeg truet med å gå fra han sist vi pratet sa han at han skulle prøve å skjerpe seg(noe han har gjort,men også mangen ganger før). Han har begynt å være litt mer med oss en så lenge,men ikke ved det sosiale utenfor huset,gjort litt ting inne. Men ikke nærhet eller sex.....Jeg føler vi er mer venner en kjærester,og jeg savner det så dypt. Vennene mine vil jo at jeg skal gå i fra han,de ser jo hans psykiske tilstand,og mangen vet at vi ikke har sex eller deler rom lengre. Jeg er ung enda,og føler dette er en del av livet mitt som blir frarøvet meg. jeg er 35 år gammel. Han er 40. Så spørsmålet mitt er,er ikke dette en gylden grunn egentlig til å være utro? Jeg har prøvd i så mangen år nå,vert trofast,stått ved hans side og støttet opp på så mangen måter. Han sa også sist at skulle jeg klare å drite på draget,så gjør det,men hold kjeft om det.Jeg vet det krevde mye av han og si det.Men jeg følte en lettelse. Og jeg trenger det. Jeg føler jeg er komemt til en fase der jeg må slutte å bry meg,og tenke litt på mine egne behov,jeg elsker den mannen,det er derfor jeg enda er her. Jeg vet det er sykdommen han som snakker. Men jeg vil stå like fast ved hans side og støtte han,om jeg hadde vert utro av og til. Vi vet jo heller ikke om hjelpen vil virke. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut i forholdet,som mangen sier,du har forandret deg,det virker som du forbereder deg mentalt på å gå. Men jeg er redd for å gå. Jeg er redd han skal ta sitt eget liv,og han reaksjon,og om han vil bli sykere etetrpå. Jeg vet at jeg er veldig glad i han,og er redd for å miste den trygge tilværelsen for både meg og barna. Har noen gode råd. Synes dere det er feigt av meg å ha noen sidesprang,når situasjonen er slik den er,og det er gått 2 år siden jeg hadde sex tidligere? Mengen sier det kansje finnes hjelpemidler,men det skaper ikke den nærheten man søker. Hva mener dere?

[Mrs. Wallace]

''Så spørsmålet mitt er,er ikke dette en gylden grunn egentlig til å være utro? ''

Nei, det er en gylden grunn til å være tro mot deg selv - og gjøre en slutt på dette forholdet.

[Gjest Loztbrainz]

'' Så spørsmålet mitt er,er ikke dette en gylden grunn egentlig til å være utro?''

Herregud....

[veien å gå]

''Så spørsmålet mitt er,er ikke dette en gylden grunn egentlig til å være utro? ''

Nei, det er en gylden grunn til å være tro mot deg selv - og gjøre en slutt på dette forholdet.

Har litt med at jeg håper mannen jeg en gang traff skal komme tilbake,når han får hjelp av psykriatien

[veien å gå]

Har litt med at jeg håper mannen jeg en gang traff skal komme tilbake,når han får hjelp av psykriatien

Jeg tenker også at om jeg hadde bare tatt meg ut vill kansje dette hjulpet meg selv å fått selvtilitten opp igjen. Man føler jo ikke at man klarer å strekke til med den man er med. Og det er jo flere faktorer her,som gjør at jeg ikke kan gå fra han,da jeg vil gjøre et forsøk om han blir frisk,på å bygge opp igjen det vi en gang hadde. Men at jeg i mellomtiden tar litt vare på meg selv og følger mine egne behov. Jeg selv var veldig imot utroskap,og har sterke meninger om det,men akurat nå,noe jeg aldri skulle ha trodd,så klarer jeg ikke mer,av den årsak at min samboer ikke kan gi meg det jeg trenger,og det har gått over så lang tid,og ut over mitt eget sevbilde. Dette er noe som kan bli svært ødelagt.....

[Gjest luftslott]

Dette er en fin anledning til å gå fra ham, skape deg et liv og slutte å muliggjøre hans sykdom. Han kommer ikke til å slutte å drikke før han får profesjonell hjelp. Vær redelig nok til at dere bryter opp før du får tilfredsstilt dine behov, det vil komme til å skade dere begge dersom du er utro. Det fins aldri gylne anledninger til å være utro.

[Lillemus]

Du har ikke noe ansvar for hva han gjør etter et evt. brudd. Forbered ham gjerne på at du er i ferd med å gå, dersom du er sikker på at han ikke kan finne på å bli voldelig. Etter min mening skylder du ungene dine å gi dem en oppvekst uten en slik mannlig rollemodell - det er ikke normalt eller bra for barn å vokse opp sånn!

Utroskapen dropper du, men ordner opp i heimen først, deretter kan du ha sex med hvem du vil. Mener jeg.

[Gjest Tinetulla]

Jeg tenker også at om jeg hadde bare tatt meg ut vill kansje dette hjulpet meg selv å fått selvtilitten opp igjen. Man føler jo ikke at man klarer å strekke til med den man er med. Og det er jo flere faktorer her,som gjør at jeg ikke kan gå fra han,da jeg vil gjøre et forsøk om han blir frisk,på å bygge opp igjen det vi en gang hadde. Men at jeg i mellomtiden tar litt vare på meg selv og følger mine egne behov. Jeg selv var veldig imot utroskap,og har sterke meninger om det,men akurat nå,noe jeg aldri skulle ha trodd,så klarer jeg ikke mer,av den årsak at min samboer ikke kan gi meg det jeg trenger,og det har gått over så lang tid,og ut over mitt eget sevbilde. Dette er noe som kan bli svært ødelagt.....

Hvis du ønsker å satse på forholdet, og som du sier håper at han blir bedre når han får hjelp av psykiatrien, er veien ikke å være utro.

Jeg er ingen moralist, og jeg kan forstå at folk av og til tyr til utroskap når det er sterke følelser med i bildet, men jeg blir litt provosert av måten du snakker om dette.

Dette er kanskje ikke et bra forhold for deg og barna, men du gjør det iallfall ikke bedre ved å presse ham så hardt.

Jeg synes du skal gjøre deg opp en mening om du er villig til å være der og satse på forholdet gjennom prosessen han nå skal starte når han får hjelp.

Hvis du er det, så dropp alle tanker på utroskap, og forvent ikke at alt skal bli bra med en gang.

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg slet psykisk. Kan ikke si at sexlysten var på topp nei. Hadde min partner sagt han trengte sex så sterkt av han vurderte utroskap den gangen, hadde jeg blitt fryktelig såret. Det var helt andre ting det handlet om for å overleve for meg.

Jeg forstår at det er tøft å leve med noen som er psykisk syk. Men å ramse opp alt som er feil ved partneren og spørre om det da er greit å være utro, vel den er for drøy for meg.

[veien å gå]

Hvis du ønsker å satse på forholdet, og som du sier håper at han blir bedre når han får hjelp av psykiatrien, er veien ikke å være utro.

Jeg er ingen moralist, og jeg kan forstå at folk av og til tyr til utroskap når det er sterke følelser med i bildet, men jeg blir litt provosert av måten du snakker om dette.

Dette er kanskje ikke et bra forhold for deg og barna, men du gjør det iallfall ikke bedre ved å presse ham så hardt.

Jeg synes du skal gjøre deg opp en mening om du er villig til å være der og satse på forholdet gjennom prosessen han nå skal starte når han får hjelp.

Hvis du er det, så dropp alle tanker på utroskap, og forvent ikke at alt skal bli bra med en gang.

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg slet psykisk. Kan ikke si at sexlysten var på topp nei. Hadde min partner sagt han trengte sex så sterkt av han vurderte utroskap den gangen, hadde jeg blitt fryktelig såret. Det var helt andre ting det handlet om for å overleve for meg.

Jeg forstår at det er tøft å leve med noen som er psykisk syk. Men å ramse opp alt som er feil ved partneren og spørre om det da er greit å være utro, vel den er for drøy for meg.

Skjønner hva du mener Kansje litt feil forklart,men er bare noe jeg trenger å prate om,da jeg er litt i vilrede selv,hvordan jeg skal håndtere situasjonen,når den er blitt så ille som den er. Sitter å lurer på hvor jeg selv kan henvende meg for å få snakt om tilstanden hans,og hvordan jeg skal forholde meg til det. Veldig vanskelig situasjon.

[Gjest Elextra]

Dette er en fin anledning til å gå fra ham, skape deg et liv og slutte å muliggjøre hans sykdom. Han kommer ikke til å slutte å drikke før han får profesjonell hjelp. Vær redelig nok til at dere bryter opp før du får tilfredsstilt dine behov, det vil komme til å skade dere begge dersom du er utro. Det fins aldri gylne anledninger til å være utro.

''Det fins aldri gylne anledninger til å være utro.''

Gylne anledninger finnes det flust av, gyldige er det verre med!

[Gjest luftslott]

''Det fins aldri gylne anledninger til å være utro.''

Gylne anledninger finnes det flust av, gyldige er det verre med!

Siden det var gylden anledning ts brukte selv ville jeg bare svare med samme språk:-)

[Gjest melmøll]

Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon, men tror du at du gjør det noe lettere for deg selv ved å være utro? Hvordan tenker du å fortsette samlivet etterpå? Siden du ikke har barn sammen med han engang, hvorfor ikke gå fra han hvis dere ikke har det bra sammen? Så svaret mitt er vel enkelt å greit, nei du har ikke lov til å være utro, ja du har lov til å gå fra han.

[Gjest Tinetulla]

Skjønner hva du mener Kansje litt feil forklart,men er bare noe jeg trenger å prate om,da jeg er litt i vilrede selv,hvordan jeg skal håndtere situasjonen,når den er blitt så ille som den er. Sitter å lurer på hvor jeg selv kan henvende meg for å få snakt om tilstanden hans,og hvordan jeg skal forholde meg til det. Veldig vanskelig situasjon.

Nå snakker du jo om en helt annen ting. Det er ikke vanskelig å se at dere har problemer. Og det er slett ikke sikkert at dere klarer å løse dem.

Han har selv store problemer som han prøver å løse, det postsive her er at han har sluttet å drikke, og har søkt hjelp for problemene sine. Da er det jo håp om at ting blir bedre, og jeg forstår at du ønsker og håper at det blir bedre.

Derimot synes jeg ikke utroskap fører til annet enn avstand og enda vanskeligere forhold dere i mellom.

Du må nesten velge om du er på vei ut eller inn i dette forholdet.