Sint på min mann

[PieLill]

Wow.

Hadde jeg blitt så konstuktiv og effektiv av å være arg, hadde kanskje mannen min likt meg sint.

:-)

''Det hele dreier seg om at min man MÅ ha siste ord, det fikk han, men jeg fikk siste strøk.''

Du er definitivt en ordkunstner du også.

Herlig!

Håper det går bedre nå. Du er hjertelig velkommen til å ta ut din vrede på noen av mine slitte rom.

mvh

[Madelenemie]

Wow.

Hadde jeg blitt så konstuktiv og effektiv av å være arg, hadde kanskje mannen min likt meg sint.

:-)

''Det hele dreier seg om at min man MÅ ha siste ord, det fikk han, men jeg fikk siste strøk.''

Du er definitivt en ordkunstner du også.

Herlig!

Håper det går bedre nå. Du er hjertelig velkommen til å ta ut din vrede på noen av mine slitte rom.

mvh

Hei!

Ja jeg er kanskje en ordkunstner hvis jeg skriver, men ikke muntlig, jeg roter da fælt og til tider stanmmer jeg litt, starter på nytt, kremter, ser opp, lukker øynene alt dette fordi det er ikke enkelt å tenke med et menneske ved sin side.

Men det går fremover, jeg har knukket den sosiale koden, mye av det skjedde her inne faktisk:)

Takk

[Mandolaika]

Har lest hele tråden og må bare si at du og din mann høres helt herlige ut! Du skriver også veldig bra, jeg sitter ofte og smiler når jeg leser ting du har skrevet.

[Gjest prust]

Hei!

Ja jeg er kanskje en ordkunstner hvis jeg skriver, men ikke muntlig, jeg roter da fælt og til tider stanmmer jeg litt, starter på nytt, kremter, ser opp, lukker øynene alt dette fordi det er ikke enkelt å tenke med et menneske ved sin side.

Men det går fremover, jeg har knukket den sosiale koden, mye av det skjedde her inne faktisk:)

Takk

''Men det går fremover, jeg har knukket den sosiale koden, mye av det skjedde her inne faktisk:)''

Du er en spennende og interessant person å kjenne, Madelenemie! Og det har vært moro å se utviklingen din på bl.a. det med sosiale koder de siste to årene :-)

[Madelenemie]

Har lest hele tråden og må bare si at du og din mann høres helt herlige ut! Du skriver også veldig bra, jeg sitter ofte og smiler når jeg leser ting du har skrevet.

Hei!

Ja min mann er en svært snill mann, kanskje de fleste menn er slik, men han er min eneste erfaring.

Vi får det ganske bra til for tiden, det hender han blir sprø av meg, men da tar han seg en tur ut, han drar da til venner.

Det syns jeg er fint, for han trenger noen når jeg ikke er den flinkeste til å lytte til hans problemer.

Men han kaller min psykiater ekteskapsredder enda han ikke går til henne, så med det kan man nok si det slik at diagnosen trengte han/vi for å skjønne visse ting. Jeg forstod meg feks ikke på romantikk før, nå har jeg lest meg opp på temaet, og jeg følger oppskriftene som en ektefelle syns er viktig. Med glede følger jeg ekteskapets regler, men jeg viste jo ikke om det før.

Ingen hadde forklart ting for meg så i detaljer før.

[Madelenemie]

''Men det går fremover, jeg har knukket den sosiale koden, mye av det skjedde her inne faktisk:)''

Du er en spennende og interessant person å kjenne, Madelenemie! Og det har vært moro å se utviklingen din på bl.a. det med sosiale koder de siste to årene :-)

Hei!

Ja og nettopp fordi jeg har lest meg opp på andre områder hva angår mellommenneskelige forhold, knukket en del av de sosiale kodene, laget meg systemer for hva man kan si, samt forstår meg på romantikk og ekteskapets tidligere uskrevne regler, så har jeg kommet i tanker om at jeg ikke har asperger syndrom lenger.

Men det er ikke min psykiater enig i, hun sa det denne uken, og hun smilte, "du har fortsatt asperger syndrom" jeg sa da "Jaså du er sikker?" og hun smilte, nikket, og da bestemte jeg meg for å se en annen vei, ja for det ble så hyggelig med et.

Jeg bare glemmer meg av og til, men som Bella Dotte sier det er ikke gjennomsnittlig å måtte lese seg opp på slikt som faller andre helt naturlig, det er noe der.

[-ssi]

Når jeg blir sint skurer jeg de hvite flisene på badet... Dessverre blir jeg ikke sint så veldig ofte, så de er som regel mer grå enn hvite.

[Bella Dotte]

Når jeg blir sint skurer jeg de hvite flisene på badet... Dessverre blir jeg ikke sint så veldig ofte, så de er som regel mer grå enn hvite.

:-D

[Madelenemie]

Når jeg blir sint skurer jeg de hvite flisene på badet... Dessverre blir jeg ikke sint så veldig ofte, så de er som regel mer grå enn hvite.

Hei!

Ja jeg maler selv om jeg ikke er sint, men jeg maler så fort og mye at forbausende mye blir gjort på en dag eller to, når jeg avreagerer slik. (det er vel det det er)

Nå er jeg for lengst blitt glad igjen, men mer sliten av at han henger over meg og maser på jobbsøking og utdanning, det er ikke jobb å passe barn hjemme, man må gjøre en form for karriere. Jeg har bare lyst til å være så funksjonshemmet for øyeblikket at han og alle kunne latt meg være i fred, men nei, jeg er i andres øyne så frisk at jeg ikke bør sumle sånn.

[Madelenemie]

:-D

Hei!

Jeg vet ikke hva du smiler av?

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg vet ikke hva du smiler av?

Jeg syntes ssi's kommentar var morsom. Hun skulle ønske at hun hadde vært oftere sint, selv om det ikke er så veldig sosialt akseptert å bli sint, og det er vanligvis ubehagelig å bli sint. For da hadde hun fått mer energi som hun kunne brukt til husarbeid, og beskrev dette med dette tydelige eksempelet: flisene som var grå istedenfor hvite.

(Jeg tror jeg overdrev den forklaringen?)

[Madelenemie]

Jeg syntes ssi's kommentar var morsom. Hun skulle ønske at hun hadde vært oftere sint, selv om det ikke er så veldig sosialt akseptert å bli sint, og det er vanligvis ubehagelig å bli sint. For da hadde hun fått mer energi som hun kunne brukt til husarbeid, og beskrev dette med dette tydelige eksempelet: flisene som var grå istedenfor hvite.

(Jeg tror jeg overdrev den forklaringen?)

Hei!

OK.

[Madelenemie]

Jeg syntes ssi's kommentar var morsom. Hun skulle ønske at hun hadde vært oftere sint, selv om det ikke er så veldig sosialt akseptert å bli sint, og det er vanligvis ubehagelig å bli sint. For da hadde hun fått mer energi som hun kunne brukt til husarbeid, og beskrev dette med dette tydelige eksempelet: flisene som var grå istedenfor hvite.

(Jeg tror jeg overdrev den forklaringen?)

Hei

Forresten noe galt med min mail, jeg sliter i kveld veldig med dette med venner igjen, skal lese litt om det nå fordi jeg akkurat har lest om tareskogene. Jeg har den boken din om kommunikasjon, men kan ikke akkurat si det er blitt klarere for meg, det er en av grunnene til at jeg vurderer sterkt å trekke meg tilbake fra det sosiale og leve isolert for meg selv, Derfor "sluttet" jeg også i den asperger gruppen, men på mandag skal jeg gå å kreve å få svare på hvem som har en forståelse av hva venner er, og hvordan systemet egentlig fungerer, jeg forstår det ikke.

Det må jo finnes et system! Jeg mener i det minste en oppskrift på hvordan systemet er ment å fungere! Hvis det ikke er noe fastlagt og klart system så er dette lite for meg, da får jeg hengi med til mikro og makroalger og andre mer begripelige saker og ting.

Jeg kunne så høflig gjøre kort rede for hva som er vanskelig slik at andre forstår hvorfor jeg må drive med mitt. Eller kanskje jeg bør skrive en bok om emnet, jeg mener sånn at jeg selv i det minste får noe plassert og ordnet. Til min manns venner i går sa jeg at jeg alltid blir glad for invitasjoner, men enda gladere for at jeg slipper å komme, dette skjønte de.

Faktisk har jeg Temple Grandim og Donna Williams litt på min side, jeg leste at de også (nå har jo de høytfungerende autisme) har ingen egentlig forståelse av systemet med venner, det er en trøst for meg.

[Bella Dotte]

Hei

Forresten noe galt med min mail, jeg sliter i kveld veldig med dette med venner igjen, skal lese litt om det nå fordi jeg akkurat har lest om tareskogene. Jeg har den boken din om kommunikasjon, men kan ikke akkurat si det er blitt klarere for meg, det er en av grunnene til at jeg vurderer sterkt å trekke meg tilbake fra det sosiale og leve isolert for meg selv, Derfor "sluttet" jeg også i den asperger gruppen, men på mandag skal jeg gå å kreve å få svare på hvem som har en forståelse av hva venner er, og hvordan systemet egentlig fungerer, jeg forstår det ikke.

Det må jo finnes et system! Jeg mener i det minste en oppskrift på hvordan systemet er ment å fungere! Hvis det ikke er noe fastlagt og klart system så er dette lite for meg, da får jeg hengi med til mikro og makroalger og andre mer begripelige saker og ting.

Jeg kunne så høflig gjøre kort rede for hva som er vanskelig slik at andre forstår hvorfor jeg må drive med mitt. Eller kanskje jeg bør skrive en bok om emnet, jeg mener sånn at jeg selv i det minste får noe plassert og ordnet. Til min manns venner i går sa jeg at jeg alltid blir glad for invitasjoner, men enda gladere for at jeg slipper å komme, dette skjønte de.

Faktisk har jeg Temple Grandim og Donna Williams litt på min side, jeg leste at de også (nå har jo de høytfungerende autisme) har ingen egentlig forståelse av systemet med venner, det er en trøst for meg.

Da skjønner jeg bedre hvorfor du er her men ikke skriver direkte til meg ;-)

Det med sosiale spilleregler er komplisert. Det er regler med unntak, og unntak fra disse unntakene igjen. Det er meningen at man skal forstå dette instinktivt. Men det greier ikke vi. Vi kan automatisere, sånn som når du hver dag sier til din mann at du elsker ham og spør hvordan dagen hans har vært. Du er nå så flink at du strengt tatt ikke trenger å lære mer - det som gjenstår nå er finsliping; bommerter du gjør er slikt som de fleste gjør. Det viktigste du må huske på er å ikke "straffe" deg selv. Du kan henvise til at du ikke er så flink til å kjenne igjen ansikter eller huske hva man sier i forskjellige situasjoner osv, hvis det blir nødvendig - folk er stort sett imøtekommende når de skjønner at man har et problem.

Denne teksten får du sikkert mer ut av enn jeg gjorde, den kan brukes for å forstå hvordan reglene for sosial samhandling er bygget opp: http://en.wikipedia.org/wiki/Fuzzy_logic

Kan du ikke bruke den boka i timene med din psykiater? Jeg burde ha sagt at den kan være bra for selvstudium, ikke at den helt sikkert ville være det.

Poenget med alt dette er at jeg liker å være belærende, hehe.... Men altså, hvis du helst vil være alene, så har du lov til å være alene. Men hvis du savner kontakt med andre, så er det lurt at du har kontakt med andre, men det må være på dine premisser, og du trenger noen triks slik at det blir hyggelig og stressfritt for begge parter. Og slike er du jo kjempeflink til å lære deg :-)

[Madelenemie]

Da skjønner jeg bedre hvorfor du er her men ikke skriver direkte til meg ;-)

Det med sosiale spilleregler er komplisert. Det er regler med unntak, og unntak fra disse unntakene igjen. Det er meningen at man skal forstå dette instinktivt. Men det greier ikke vi. Vi kan automatisere, sånn som når du hver dag sier til din mann at du elsker ham og spør hvordan dagen hans har vært. Du er nå så flink at du strengt tatt ikke trenger å lære mer - det som gjenstår nå er finsliping; bommerter du gjør er slikt som de fleste gjør. Det viktigste du må huske på er å ikke "straffe" deg selv. Du kan henvise til at du ikke er så flink til å kjenne igjen ansikter eller huske hva man sier i forskjellige situasjoner osv, hvis det blir nødvendig - folk er stort sett imøtekommende når de skjønner at man har et problem.

Denne teksten får du sikkert mer ut av enn jeg gjorde, den kan brukes for å forstå hvordan reglene for sosial samhandling er bygget opp: http://en.wikipedia.org/wiki/Fuzzy_logic

Kan du ikke bruke den boka i timene med din psykiater? Jeg burde ha sagt at den kan være bra for selvstudium, ikke at den helt sikkert ville være det.

Poenget med alt dette er at jeg liker å være belærende, hehe.... Men altså, hvis du helst vil være alene, så har du lov til å være alene. Men hvis du savner kontakt med andre, så er det lurt at du har kontakt med andre, men det må være på dine premisser, og du trenger noen triks slik at det blir hyggelig og stressfritt for begge parter. Og slike er du jo kjempeflink til å lære deg :-)

Hei!

Jeg har hele livet hatt en meget god og nær venn, denne hjalp meg gjennom hele barndommen og kjøpte lakrispiper til meg. Jeg elsker henne for det.

Så kom du og noen andre inn i mitt liv, dere vet hvordan systemet med vennskap og venner går, jeg ser at det er noe jeg ikke forstår, jeg får ikke til salsabarer og kafeer, ikke en gang om jeg vil.

Jeg er redd fordi jeg vil ha venn, men skjønner ikke systemet, har ikke oppskriften, har ingen egentlig erfaring. Mennesker så langt har klappet meg på hodet og sagt "men vennen min" sluttet med det nå, jeg vet ikke hvorfor, men det er jeg glad for, for det fikk meg til å føle meg bitteliten i blant.

Jeg er ensom, men lurer på om den ensomheten er så medfødt at jeg skal dø med den. I messene for lenge siden var det som om jeg hørte guds stemme si (men det vet man jo aldri sikkert, "Jeg har skapt deg med asperger syndrom, det er ditt kors" da gråt jeg til Gud og sa "men jeg vil ikke ha asperger syndrom",

så gikk jeg ikke så ofte i kirken mer for jeg er ikke enig med Gud.