Konfirmasjonsgave til egen unge

[morsan]

Strøtanker i natten - kanskje litt usammenhengende, men dog:

Dette ,ed konf.gave til eget barn har vært et tema hjemme i det siste - av naturlige årsaker. Vi lurer veldig på hvor mye vi skal gi i tillegg til selskap (og dress). Det blir bare kontanter, altså, så det er summen det først og fremst dreier seg om.

Vi har godt økonomi og kun ett barn, så sånn sett kan vi godt "fleske til" og gi en klekkelig sum.

Men det er ikke dermed sagt at vi _bør_ gøre det.

Jeg synes vi har et fornuftig barn, som er forsiktig med penger. Han får fast overførsel til konto hver måned, 250 kroner, og bruker det sjelden opp - det hoper seg opp. Men han får jo det aller meste utenom disse pengene da. Han mangler ikke noe, dels pga ting han har fått fra oss, men også dels fordi han har spart opp bursdagspenger osv og kjøpt seg slikt som laptop osv.

P.t. er de ikke noe spesielt dyrt som jeg vet at han ønsker seg eller trenger, og som konf.gave kunne brukes til/spares opp til.

Han får jo i grunnen det han trenger, så han har ikke noe voldsomt behov for å få en stor pengesum som han kan disponere selv. Men samtidig er det jo flott at ungdommer får summer som de kan disponere selv, for å lære seg å ta ansvaret forr sin egen økonomi, fremfor at de føler at de må leve på foreldrenes velvillighet.

Mine tantebarn fikk 15 000 av sine foreldre. Men er det flere søsken kan foreldrene også ha et særskilt behov for å fprdele ut en lik sum til alle som de kan benytte. Vi har ikke det samme behovet for å påse at det blir likebehandling.

Mannen er litt redd for at det vil bli for mye oppstuss om gaven ("hvor mye fikk han??") og at det nærmest skal bli en slags sensasjonslyst i å følge med på hvor mye man gir ("burde ikke de gitt enda mer, de som bare har ett barn/de som har slik økonomi" osv). Burde vi la gaven fra mor og far være hemmelig og ikke offentlig på konformasjonsdagen, der alle går og titter i gaveboka for å se hvem som ga hva?

Jeg ser poenget hans, men synes likevel det er i overkant paranoid og snålt å skulle holde gaven hemmelig innen kjernefamilien.

Og: Burde man gi pengene med et slags forbehold? Om at de skal spares/brukes på noe spesielt? Eller kan tenåringene deres i prinsippet svi av pnegene på det de vil?

Greit nok hvis de vil kjøpe seg laptop eller kamera eller dra på språkreise (slik jeg gjorde) eller noe annet dyrt, men hva hvis pengene bare brukes på tant og fjas og forgjengelige ting?

Merker at jeg synes dette er et vanskelig spørsmål. Han husker nok konfirmasjoner i slekta de siste årene og beløpenes størrelse, Vil vi fremstå som kjipe hvis vi gir mindre??

Det er ikke noe enkelt svar på dette, men takknemlige for innspill og samtale om dette - "veien blir til mens man går" passer nok bedre enn skråsikre svar med to streker under.

(Men nå må jeg legge meg... natta!)

[Katt-ja]

Jeg husker ikke helt hvor mye vi ga, men vi hadde jente først, som fikk både bunad og litt penger i tillegg (bunaden var sydd av meg/familie mest, så det var ikke den mest sinnssyke prisen, men dog..)

Gutten fikk omtrent samme verdien med en laptop + penger ved siden av. De har også eldre halvsøsken, så det ble jo å holde det på samme nivået som dem - ganget med ca 2 (min mann var skilt da hans eldste ble konfirmert).

Jeg følte slett ikke at folk snoket i selskapet i hvor mange penger det var (konfirmanten telte dem nok, men...). Og jeg vet at jeg selv ikke føler for å se i kort med penger og legge merke til beløpet...

[Gjest Psyk av alt]

Jeg ville satt inn en sum på egen konto til egenkapital til bolig og senere (18 år) opprettet BSU.

[Lillemus]

Det lurer jeg litt på også, vi har jo konfirmant neste år og to år etter det. Jentungen har blitt lovt bunad om hun vil ha, men det vil ikke guttungen.

Det vi har blitt enige om, foreldre og steforeldre, er at vi slår sammen pengegeaven fra oss alle fire slik at ingen (les: jeg) skal føle at h*n ikke har råd til å gi like mye som den andre. ) Dette var pappans forslag forøvrig. )

Synes forslaget om å sette inn en god sum på en bsu-konto var godt da.

[Gjest for to år siden]

Vi ga 10 000,-, og av lillesøster fikk hun iPhone (som selvfølgelig vi betalte)

[Ferskenblomst]

Dattera skal konfirmeres nå. Av oss får hun spandert lappen på lett motorsykkel når hun blir 16. Altså kan gaven ikke brukes nå. De pengene hun får til konfirmasjon skal spares, Muligens hun kan får bruke en sum av dem til noe spesielt hvis hun ønsker det. Det skal ikke være bare til å sløse bort. Hun vet ikke hva hun får av oss, men vi vet jo at hun ønsker seg lett-lappen. Hun valgte bort bunad, ville hun hatt det hadde det ikke blitt noen gave ved siden av.

[Lillemus]

Dattera skal konfirmeres nå. Av oss får hun spandert lappen på lett motorsykkel når hun blir 16. Altså kan gaven ikke brukes nå. De pengene hun får til konfirmasjon skal spares, Muligens hun kan får bruke en sum av dem til noe spesielt hvis hun ønsker det. Det skal ikke være bare til å sløse bort. Hun vet ikke hva hun får av oss, men vi vet jo at hun ønsker seg lett-lappen. Hun valgte bort bunad, ville hun hatt det hadde det ikke blitt noen gave ved siden av.

''De pengene hun får til konfirmasjon skal spares, Muligens hun kan får bruke en sum av dem til noe spesielt hvis hun ønsker det. Det skal ikke være bare til å sløse bort.''

Det synes jeg var strengt. Jeg ville pålagt barnet å spare en god del, men hadde nok "frigitt" en sum som barnet - eller ungdommen! - kunne bruke til akkurat det h*n ville. )

[Helmi]

Mine fire unger har fått helt andre gaver enn penger av meg. Har hatt lyst til å gi dem noe personlig, noe som de vet at de har fått av meg til konfirmasjonen.

Vi er en liten familie med lite penger i omløp. Så konfirmantene har måttet "tåle" å ha fått mye mindre summer i gave, enn vennene deres har fått. Tror ikke de har fått varige skader av det

[EnolaGay]

Hva andre mener er revnende likegyldig. Hvis dere har og vil gi mye til ungen, så flesk til. La storparten stå på sperret konto, og så får den håpefulle i handa ca snittet av det de andre i kullet får.

Å ha penger som start når man er 18-20 år og skal ha lappen, bil, studere etc er glimrende.

[mariaflyfly]

Jeg ville gitt et større beløp på BSU-konto, og så et mindre beløp som han kan få bruke til noe han ønsker seg.

Huff, det er vel bare to år til Guttungen skal konfirmeres. Jeg går fortsatt med tanker om å motivere ham til å droppe hele greia...

[Gjest Kayia]

Tror vi har en del til felles mht dette. Jr er også enebarn, faren og jeg bor sammen og vi har grei økonomi. Både besteforeldre og oldemor var i live, og vår gave ble mest et spørsmål om hva vi ønsket å signalisere. Vi visste på forhånd at han ville få 10' fra besteforeldre på begge sidene og 5000 fra oldemor, og landet på at vi skulle gi 10' vi også. Ettersom han er gutt var det få gaver ut over pengegaver, men noe fikk han (bl.a fjellsko, sekk, kniv, en litografi ++) og det satte han selv pris på også. Hadde vi ikke visst om litografien hadde vi kjøpt et bilde selv, slik at han hadde et minne fra dagen. ''Burde vi la gaven fra mor og far være hemmelig og ikke offentlig på konformasjonsdagen, der alle går og titter i gaveboka for å se hvem som ga hva?'' Vi skrev bare "pengegave" i boka, og syns det ble riktig for oss. Syns ikke folk har noe med hvor mye hver enkelt ga, totalsummen bør være tilstrekkelig. Jr hadde kontinuerlig kontroll på totalen, og de som lurte fikk sånn relativt diskret opplyst denne ;-) Mamma og svigermor var de eneste som etterspurte enkeltsummer, og da handlet det mest om å vite hvilket nivå de skulle legge seg på overfor naboer/ fjernere slekt som hadde gitt til Jr ;-)

Som din mangler heller ikke Jr penger til tant og fjas, så konfirmasjonspengene ble satt på konto til framtidlige større kjøp. Kort tid etter konfirmasjonen kjøpte han seg gitarforsterker, og i fjor sommer gikk det en slump til scooter. Nylig snakket han om å kjøpe et keyboard, men dette mener vi han skal spare til. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet... ;-)

[Gjest Kayia]

Det lurer jeg litt på også, vi har jo konfirmant neste år og to år etter det. Jentungen har blitt lovt bunad om hun vil ha, men det vil ikke guttungen.

Det vi har blitt enige om, foreldre og steforeldre, er at vi slår sammen pengegeaven fra oss alle fire slik at ingen (les: jeg) skal føle at h*n ikke har råd til å gi like mye som den andre. ) Dette var pappans forslag forøvrig. )

Synes forslaget om å sette inn en god sum på en bsu-konto var godt da.

''Synes forslaget om å sette inn en god sum på en bsu-konto var godt da'' BSU er god butikk fordi den gir rett til et høyt direkte skattefragrag, og det er derfor lurere å vente med å sette inn på BSU til ungene har inntekt og kan dra fordel av fradraget. Renten er ikke spes høy, så innen den tid er hvilken som helst høyrentekonto like god. Husk også at det er et tak for hvor mange år man kan sette inn på BSU, og det er ikke lurt å "bruke opp" disse årene før man har inntekt.

[jubalong70]

Gi en sum dere synes er grei med beskjed om at den skal brukes til kjøp av f.eks. bil.

Alternativt en sum som settes i fond som ikke kan brukes før han er 25.

Noe i den duren

[trollemor;o)]

''De pengene hun får til konfirmasjon skal spares, Muligens hun kan får bruke en sum av dem til noe spesielt hvis hun ønsker det. Det skal ikke være bare til å sløse bort.''

Det synes jeg var strengt. Jeg ville pålagt barnet å spare en god del, men hadde nok "frigitt" en sum som barnet - eller ungdommen! - kunne bruke til akkurat det h*n ville. )

Enig!

[Gjest Elextra]

Gi en sum dere synes er grei med beskjed om at den skal brukes til kjøp av f.eks. bil.

Alternativt en sum som settes i fond som ikke kan brukes før han er 25.

Noe i den duren

''Gi en sum dere synes er grei med beskjed om at den skal brukes til kjøp av f.eks. bil.''

Jeg vil definitivt ikke hjelpe attenåringen min med bil - det er jo kjempedyrt å ha! En tror en er over bøygen når bilen er betalt, men så baller det på seg med forsikringer, veiavgift, service, bensin m.m. Selv hadde jeg ikke egen bil før jeg hadde jobbet noen år etter at jeg var ferdig med å studere, jeg hadde rett og slett ikke råd før (dvs. prioriterte det ikke).

Antar dog en ser litt annerledes på nødvendigheten av bil om en bor i litt mer grisgrendte strøk

[Gjest Elextra]

Hvis dere tenker å gi en klekkelig sum ville jeg foreslå å binde den enten frem til en viss alder (fortrinnsvis etter russetiden) eller til boligkjøp e.l. Så kan et han kanskje få et mindre beløp til fri disposisjon i tillegg.

Om 3-4-5 år er det vår tur (når skjer det egentlig!?), det føles helt uvirkelig nå.

[Dorthe]

Min har bestemt at han ikke skal konfirmeres og får derfor 25 000 kr av meg. Det er forøvrig samme summen som de to eldste fikk av mine foreldre da de konfirmerte seg. Den summen blir stående på en konto i mitt navn pga at jeg ikke kan åpne konto i hans navn uten farens samtykke.

Dress må han ha uansett siden eldstemann skal gifte seg i sommer, men jeg slipper utgiftene til selskapet og et selskap med ørten mennesker som ikke tåler trynet på hverandre og hvor den ene ikke vil møte opp dersom den andre kommer og den tredje vil ikke møte opp hos meg osv. Blæh

[Dorthe]

''De pengene hun får til konfirmasjon skal spares, Muligens hun kan får bruke en sum av dem til noe spesielt hvis hun ønsker det. Det skal ikke være bare til å sløse bort.''

Det synes jeg var strengt. Jeg ville pålagt barnet å spare en god del, men hadde nok "frigitt" en sum som barnet - eller ungdommen! - kunne bruke til akkurat det h*n ville. )

Jeg vet ikke om det er strengt. Min eldste brukte opp 25 000 på to dager og dattera mi sine til russebuss. Jeg har ikke helt tilgitt dem det altså.

[Gjest skattefradrag]

Jeg ville gitt et større beløp på BSU-konto, og så et mindre beløp som han kan få bruke til noe han ønsker seg.

Huff, det er vel bare to år til Guttungen skal konfirmeres. Jeg går fortsatt med tanker om å motivere ham til å droppe hele greia...

Er det noen vits i BSU-konto så lenge ungen ikke jobber over frikortbeløpet?

[jubalong70]

''Gi en sum dere synes er grei med beskjed om at den skal brukes til kjøp av f.eks. bil.''

Jeg vil definitivt ikke hjelpe attenåringen min med bil - det er jo kjempedyrt å ha! En tror en er over bøygen når bilen er betalt, men så baller det på seg med forsikringer, veiavgift, service, bensin m.m. Selv hadde jeg ikke egen bil før jeg hadde jobbet noen år etter at jeg var ferdig med å studere, jeg hadde rett og slett ikke råd før (dvs. prioriterte det ikke).

Antar dog en ser litt annerledes på nødvendigheten av bil om en bor i litt mer grisgrendte strøk

Der jeg vokste opp var vi rimelig avhengige av bil - om vi ble boende. Nå flyttet jeg til Oslo, så behovet meldte seg ikke så sterkt

Selvsagt må man vurdere behovet