Han flytter

[Gjest Lissert]

Har vært i et forhold 4,5 år (han bor tre kjøretimer unna)Han har en kronisk sykdom. Store deler av tiden vi har vært sammen har han vært en belastning for meg, negaitiv energi. Av og til har jeg lurt på om han har en personlighetsforstyrrelse. Men jeg har ikke brutt ut av forholdet fordi han på hans gode dager er fantastisk. Jeg er veldig forelsket. Fornuften har sagt lenge at jeg burde gå ut av forholdet, jeg blir utslitt. Men jeg klarer det ikke fordi jeg er så forelsket og fordi han har disse veldig gode sidene også som jeg setter stor pris på.

Vi har snakket om å prøve og flytte sammen. Jeg har tenkt at dette er en mulighet for å finne ut om det virkelig kan fungere eller om det blir håpløst. Men han er så opp og ned, ene dagen ber han meg om å gå på visninger for å sjekke litt, andre dager tviler han på hele forholdet (grunnet at han er syk, sier han)Men nå har han nesten bestemt seg for å flytte til barndomsbyen sin, nær foreldrene fordi han er syk, og han mener at i hjembyen kan han få "hentet seg inn igjen" og bli bedre (dette er en mindre plass), det er langt fra hvor jeg bor.

Jeg er kjempelei meg og forvirret, på en side hadde jeg håpet at vi skulle flytte sammen, på en annen er jeg skeptisk pga sykdomen og oppførselen hans.

Han vil fremdeles være sammen med meg om han flytter, men jeg ser jo at det vil bli vanskelig, langt og dyrt og reise der. Fornuften sier at dette bør bli slutten på forholdet, men så tenker jeg nå da at når han flytter, finner roen, får seg et hus hvor ingen naboer bråker og forstyrrer han, får sine barndomskompiser igjen så vil han bli bedre av sykdommen og kun bli den mannen som han er på sine bedre dager og som jeg elsker. Derfor er det så vanskelig å gjøre det slutt, men også vanskelig å fortsette forholdet. Noen som har noen gode råd?

[Lillemus]

Hva om han aldri blir så stabil at han klarer å bestemme seg? Da sitter du der med skjegget i postkassen, uten mann.

Jeg ville nok droppet ham og sett meg om etter en som bodde adskillig nærmere og som kunne tilby det en partner bør kunne tilby. Men jeg skjønner jo at det ikke er lett altså, allikevel tror jeg at det i lengden vil være mest fornuftig.

[Gjest luftslott]

Du skriver du har tenkt på å bryte ut av forholdet men ikke helt fått det til. Vel, nå har du sjansen. Avslutt dette forholdet som uansett tapper deg for energi og glede, så skal du se at etterhvert finner du noen som gir deg like mye som du gir selv. Jeg er helt sikker på at du etter en liten stund for deg selv vil lure på hvorfor du holdt ut så lenge...

La han gå, la han flytte hjem og legge ansvaret over på noen andre. Du har gjort mer enn nok, nå er det på tide at du skal gjøre noe for deg selv:-) Nyt friheten, gjør ting som gjør deg glad, og vent til du treffer noen som behandler deg som den fine personen du er:-)

[Gjest Elextra]

Dine drømmer om hva som skal skje hvis og om høres utopiske ut. Du har det temmelig sikkert bedre alene.

[laban]

Bruk fornuft og benytt anledningen. Tror ikke du angrer når det har gått en stund.

[Gjest Annve]

Min erfaring er at det sjelden blir bedre når man flytter sammen. De tingene man er bekymret for på forhånd, blir bare større og vanskeligere.

Dette hadde jeg aldri våget å gi meg inn på. Han har mest sannsynlig en kronisk sykdom?

Du har skrevet ganske mye om hvor ille han er, jeg tenker bare en ting. Løp, kom deg ut av dette, jo før jo heller.

[Gjest Hulderen]

Du har skrevet om han før her, ikke sant?

Han er en mann som tar deg for gitt og forventer at du skal stille opp uten å gi noe tilbake. Nå velger han å prioritere bort deres felles planer, og tror at du skal finne deg i det og fortsette å være kjæreste tross større avstand.

Det er på tide å bryte. Du er ikke førstevalget i hans liv.

[Gjest Kayia]

Mitt råd er å støtte han i beslutningen om å flytte, si at du ikke ønsker å fortsette forholdet, gråt litt uten at han får vite det og nyt sommeren når dette er over.

Sikkert ikke rådet du ønsker, men etter å ha lest innleggene dine her inne er jeg ikke i tvil om at det er det beste for dere begge.

[Vitagod]

Jeg synes du bør høre på fornuften din og lære deg å sette grenser (selvhjelpsbøker) for hva du aksepterer. En kvinne med bein i nesa hadde sagt farvel til en slik ustabil og komplisert mann.

[Tonette]

Han gjør nok det som er riktig for seg, når han velger å flytte til barndomsbyen sin.

Hvis du velger å fortsette forholdet, hvordan ser du for deg at det blir? Kunne du tenke deg å flytte til hans barndomsby for å bo sammen med han? Hvis ikke dette er noe alternativ, så er det nok riktig å avslutte forholdet. Du må nok innse at han ikke kommer til å ville flytte dit du helst vil bo. Forholdet er og blir på hans premisser.