Det en «trygdesnylter» fortjener

[Gjest Nickløsheletida]

''Mener du slike som f.eks fattige indere som drar til rike araberland for å jobbe 12 timer i døgnet for luselønn og som ikke ser familien sin på årevis?

Hvorfor mener du han ikke hadde vært et hyggelig og produkttivt medlem av samfunnet?''

Nei, helt motsatt. Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at han ville endt opp å "snylte på andre" hvis han ikke kunne "snylte på samfunnet". (Forskjellen er altså bare HVEM han snylter på.)

Tidligere ville han kanskje vært kriminell, hallik, eller lignende.

Med vennlig hilsen

''Nei, helt motsatt. Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at han ville endt opp å "snylte på andre" hvis han ikke kunne "snylte på samfunnet". (Forskjellen er altså bare HVEM han snylter på.)''

Jeg forsto at det var poenget ditt og det var derfor jeg trakk frem eksempelet in de fattige inderne. Det er altså ikke sikkert han ville endt opp med å snylte på andre.

[laban]

Jeg leser ikke kronikkforfatteren sånn. Jeg leser at han sier at dette _også_ er makroproblematikk, og det er jeg selvfølgelig enig i. Likevel er jeg av den tro at dette også er mikroproblematikk, i og med at det handler om verdier og holdninger. Alle har mulighet til å gjøre som kronikkforfatter og likesinnede, men de fleste føler likevel ikke tilfredstillelse ved å handle sånn. Og hvorfor - vel det tror jeg handler om verdioverføring både fra samfunn og omgivelser i oppveksten.

Helt enig i at det er forsent for foreldre å gripe inn overfor en fler-og-tjueåring, men det er ikke det det er snakk om. Det jeg peker på er ansvaret vi foreldre har til å påvirke våre håpefulle i retning selvstendighet og ansvarlighet, og det gjør vi ikke ved å la dem få viljen sin, slippe unna fellesoppgaver, rydder veg når de er i konflikt med noen etc.

Selvfølgelig har foreldrene ansvaret for å ikke la ungdommene vokse opp uten "naturlig" motgang.

Det som overrasker meg, er at det er så stor enighet om at det er dårlige, holdningsløse foreldre som er årsaken i dette konkrete tilfellet. Jeg tror sannsynligheten er svært høy for at foreldrene er minst like fortvilet som omverdenen, over at han ikke fortsatte dit han så ut til å være på vei.

[Bookworm]

Joda, men hvorfor "er han slik" (eller "hvorfor har han tatt slike valg")?

Jeg tror enigheten om hva han "burde gjøre" er greit, men hvorfor har han ikke gjort det, og hvorfor gjør han det ikke?

Med vennlig hilsen

''Jeg tror enigheten om hva han "burde gjøre" er greit, men hvorfor har han ikke gjort det, og hvorfor gjør han det ikke?''

Jeg tror egentlig det svaret er ganske enkelt, han gjør det ikke fordi han ikke trenger!

[Gjest Kayia]

Selvfølgelig har foreldrene ansvaret for å ikke la ungdommene vokse opp uten "naturlig" motgang.

Det som overrasker meg, er at det er så stor enighet om at det er dårlige, holdningsløse foreldre som er årsaken i dette konkrete tilfellet. Jeg tror sannsynligheten er svært høy for at foreldrene er minst like fortvilet som omverdenen, over at han ikke fortsatte dit han så ut til å være på vei.

Her får vi bare presentert en side, så dette konkrete tilfellet mener jeg egentlig svært lite om Jeg snakker på et mer generelt nivå, og der synes jeg å se noen tendenser jeg tror vil forsterkes i årene som kommer. Min sønn er 17, og jeg husker at jeg som ung mor møtte motbør fordi vi ikke "forhandlet" og "lyttet" til han (som var inn på den tiden). I praksis betød dette at vi ikke drev og spurte om hans mening uten at han hadde (og burde ha) en reell påvirkning, vi roste han ikke uten at han fortjente det, han har aldri fått penger for fellesoppgaver i hjemmet etc, og det har vært svært bevisst fra vår side. Han skal jo ikke være vår gutt for all framtid - han skal "ut der" og vår jobb er å gjøre han kapabel til å fikse dét på egen hånd. Det tror jeg er lettere om du er øvd på å ta ansvar og valg fra du er liten.

[Gjest luftslott]

Hei,

Jeg er helt enig i at du har valgt den mest hensiktsmessige strategien, osv., men hvorfor gjør/kan/vil ikke han (og en del andre) det?

Er dette "noe nytt", eller er det bare en variant av en gruppe mennesker som "alltid har eksistert"?

Med vennlig hilsen

Jeg tror det har noe med stolthet og identitet å gjøre. For de fleste av oss gir det en belønning å vite at vi forsørger oss selv og gjør det vi kan for å være mennesker som bidrar til helheten, bidrar til at samfunnet går rundt. Men mange av de som tenker som han har stoltheten lagret i HVA de gjør istedenfor å ha stoltheten i at de gjør noe. For å være tilfreds selv og dermed oppleve stolthet må de gjøre noe de opplever som meningsfyllt, de "må" ha en jobb som bidrar til selvrealisering og som definerer dem utad. Det er jobben som skal avgjøre hvem de er, som fyller livet med mening.

Mens resten av oss går på jobb for å tjene penger, og så går hjem etterpå og fyller resten av dagen med det som gir oss mening, med kjærlighet og vennskap og bøker og musikk og alt det andre som får oss til å holde ut at jobben ikke er den mest meningsfyllte.

[Gjest ecb]

Forfatteren var dette har brukt noen ord som virket nokså uheldig med hensyn på å få fram budskapet: "bekjennelser", "trygdesnylter" og "motivasjonsbrist".

Om ingen av ordene skal forståes helt uten ironi og opplevelse av skam over å være trygdet, blir konklusjonen den misforståtte: overlagt misbruk av offentlige midler. Fyren prøvde å skrive litt mer generelt og ikke ut fra egen situasjon, men å bruke seg selv som eksempel da, var uheldig og bidro ytterligere til misforståelser. Resultatet var et ramaskrik og nesten krav om politietterforskning for svindel.

Hvis man tar seg tid til å lese grundigere, ser men flere nyanser. Fyren har vært i en vanskelig situasjon og var sterkt deprimert. Da kan man ikke vente at han skal klare å uttrykke seg bra. Dette burde Dagbladet forstått og ikke minst topp-politikere, gjerne mange flere også selvsagt.

I stedet ble denne saken brukt til å stigmatisere trygdede personer som latsabber og svindlere. Det gjelder både forfatteren og alle andre med depresjon. Fra avisen og fra top-politikere burde man forvente et et visst minimum av innsikt i menneskelig sjelsliv: Depresjon er aldri selvvalgt, kan ta fryktelig lang tid å komme ut av og ikke mist - det ødelegger konsentrasjon, er sterkt knugende og kan virke veldig handlingslammende. Det kan forklare hvorfor slike folk ofte ikke makter å skaffe seg jobb.

Det er unødvendig å hetse folk for at de ikke klarer å skaffe seg jobb når de ikke har helse til det. Og hva artikkel-forfatteren angår, kom denne hetsen til tross for at han i en periode ikke mottok støte fra NAV. Folk på egenfinansiert jordomseiling møter aldri den typen hets. Debatten avslørte at noen lar egen politiske agenda gå foran empati og toleranse, og lot forakten for trygdede generelt tyte veldig ut.

I denne saken kom en utmerket kommentar fra en som kallte seg "bakmann". (Bla gjerne nedover i saken så du kan lese hele.) Begynnelsen av denne kommentaren siteres her:

"Mennesker som er i en vanskelig situasjon, greier vel neppe å uttrykke seg så godt som h*n ellers kan, uten at det er ment til forkleinelse for noen. Da kan overbærenhet overfor vedkommende være en fordel.

Derimot bør man kunne forvente fra rikspolitikere at de er ikke bare uttrykker seg tydelig, men også viser stor saklighet og empati. Den foregående debatten var ikke mye å juble for i så måte.

Hvis politikere er usikker på hvordan det går når trygdeytelser reduseres generelt, kan de se på de landene som er hardest rammet av finanskrisen. Der kommer ikke flere i jobb fordi ytelsene reduseres eller blir borte. Det verste problemet er å få folk i jobb, ikke at der kan finnes noen som misbruker systemet.

Hvordan hadde Stortingsfolk reagert om de fikk samme aktivitetskrav fra NAV som alle andre etter at tillitsvervet ble avsluttet?"

[EnolaGay]

Forfatteren var dette har brukt noen ord som virket nokså uheldig med hensyn på å få fram budskapet: "bekjennelser", "trygdesnylter" og "motivasjonsbrist".

Om ingen av ordene skal forståes helt uten ironi og opplevelse av skam over å være trygdet, blir konklusjonen den misforståtte: overlagt misbruk av offentlige midler. Fyren prøvde å skrive litt mer generelt og ikke ut fra egen situasjon, men å bruke seg selv som eksempel da, var uheldig og bidro ytterligere til misforståelser. Resultatet var et ramaskrik og nesten krav om politietterforskning for svindel.

Hvis man tar seg tid til å lese grundigere, ser men flere nyanser. Fyren har vært i en vanskelig situasjon og var sterkt deprimert. Da kan man ikke vente at han skal klare å uttrykke seg bra. Dette burde Dagbladet forstått og ikke minst topp-politikere, gjerne mange flere også selvsagt.

I stedet ble denne saken brukt til å stigmatisere trygdede personer som latsabber og svindlere. Det gjelder både forfatteren og alle andre med depresjon. Fra avisen og fra top-politikere burde man forvente et et visst minimum av innsikt i menneskelig sjelsliv: Depresjon er aldri selvvalgt, kan ta fryktelig lang tid å komme ut av og ikke mist - det ødelegger konsentrasjon, er sterkt knugende og kan virke veldig handlingslammende. Det kan forklare hvorfor slike folk ofte ikke makter å skaffe seg jobb.

Det er unødvendig å hetse folk for at de ikke klarer å skaffe seg jobb når de ikke har helse til det. Og hva artikkel-forfatteren angår, kom denne hetsen til tross for at han i en periode ikke mottok støte fra NAV. Folk på egenfinansiert jordomseiling møter aldri den typen hets. Debatten avslørte at noen lar egen politiske agenda gå foran empati og toleranse, og lot forakten for trygdede generelt tyte veldig ut.

I denne saken kom en utmerket kommentar fra en som kallte seg "bakmann". (Bla gjerne nedover i saken så du kan lese hele.) Begynnelsen av denne kommentaren siteres her:

"Mennesker som er i en vanskelig situasjon, greier vel neppe å uttrykke seg så godt som h*n ellers kan, uten at det er ment til forkleinelse for noen. Da kan overbærenhet overfor vedkommende være en fordel.

Derimot bør man kunne forvente fra rikspolitikere at de er ikke bare uttrykker seg tydelig, men også viser stor saklighet og empati. Den foregående debatten var ikke mye å juble for i så måte.

Hvis politikere er usikker på hvordan det går når trygdeytelser reduseres generelt, kan de se på de landene som er hardest rammet av finanskrisen. Der kommer ikke flere i jobb fordi ytelsene reduseres eller blir borte. Det verste problemet er å få folk i jobb, ikke at der kan finnes noen som misbruker systemet.

Hvordan hadde Stortingsfolk reagert om de fikk samme aktivitetskrav fra NAV som alle andre etter at tillitsvervet ble avsluttet?"

Enig! :0)

[Mandolaika]

Forfatteren var dette har brukt noen ord som virket nokså uheldig med hensyn på å få fram budskapet: "bekjennelser", "trygdesnylter" og "motivasjonsbrist".

Om ingen av ordene skal forståes helt uten ironi og opplevelse av skam over å være trygdet, blir konklusjonen den misforståtte: overlagt misbruk av offentlige midler. Fyren prøvde å skrive litt mer generelt og ikke ut fra egen situasjon, men å bruke seg selv som eksempel da, var uheldig og bidro ytterligere til misforståelser. Resultatet var et ramaskrik og nesten krav om politietterforskning for svindel.

Hvis man tar seg tid til å lese grundigere, ser men flere nyanser. Fyren har vært i en vanskelig situasjon og var sterkt deprimert. Da kan man ikke vente at han skal klare å uttrykke seg bra. Dette burde Dagbladet forstått og ikke minst topp-politikere, gjerne mange flere også selvsagt.

I stedet ble denne saken brukt til å stigmatisere trygdede personer som latsabber og svindlere. Det gjelder både forfatteren og alle andre med depresjon. Fra avisen og fra top-politikere burde man forvente et et visst minimum av innsikt i menneskelig sjelsliv: Depresjon er aldri selvvalgt, kan ta fryktelig lang tid å komme ut av og ikke mist - det ødelegger konsentrasjon, er sterkt knugende og kan virke veldig handlingslammende. Det kan forklare hvorfor slike folk ofte ikke makter å skaffe seg jobb.

Det er unødvendig å hetse folk for at de ikke klarer å skaffe seg jobb når de ikke har helse til det. Og hva artikkel-forfatteren angår, kom denne hetsen til tross for at han i en periode ikke mottok støte fra NAV. Folk på egenfinansiert jordomseiling møter aldri den typen hets. Debatten avslørte at noen lar egen politiske agenda gå foran empati og toleranse, og lot forakten for trygdede generelt tyte veldig ut.

I denne saken kom en utmerket kommentar fra en som kallte seg "bakmann". (Bla gjerne nedover i saken så du kan lese hele.) Begynnelsen av denne kommentaren siteres her:

"Mennesker som er i en vanskelig situasjon, greier vel neppe å uttrykke seg så godt som h*n ellers kan, uten at det er ment til forkleinelse for noen. Da kan overbærenhet overfor vedkommende være en fordel.

Derimot bør man kunne forvente fra rikspolitikere at de er ikke bare uttrykker seg tydelig, men også viser stor saklighet og empati. Den foregående debatten var ikke mye å juble for i så måte.

Hvis politikere er usikker på hvordan det går når trygdeytelser reduseres generelt, kan de se på de landene som er hardest rammet av finanskrisen. Der kommer ikke flere i jobb fordi ytelsene reduseres eller blir borte. Det verste problemet er å få folk i jobb, ikke at der kan finnes noen som misbruker systemet.

Hvordan hadde Stortingsfolk reagert om de fikk samme aktivitetskrav fra NAV som alle andre etter at tillitsvervet ble avsluttet?"

Dette synes jeg var et veldig bra innlegg. Det er veldig mange som ikke forstår hvordan det er å være deprimert, eller ha en depresjon. Man kan kanskje ikke forvente det heller, hvis de ikke har erfart det selv. Jeg snakker da selvsagt om noe helt annet enn å være litt nedfor en dag innimellom....

Igjen, meget bra innlegg.