"Mobbing" i barnehagen

[Persille1365381127]

Dere er visst flere som er enige i det, og det er jo tankevekkende. Vi har dessverre ikke mulighet for å levere ham før ved 9-tiden hvis han ikke skal være der i min. ni timer hver dag. Hvis jeg skal levere ham ved 7-tiden, må jeg stå opp senest kl. 5 (og det passer slett ikke med arbeidstiden min).

Men det er jo forskjell på 7 og 9 da.

Jeg antar at de fleste barna blir levert mellom halv åtte og åtte siden de fleste arbeidsplasser starter mellom 8 og 9, så da kan du jo forsøke med 7.45/8.00 en periode.

Det betyr å stå opp én time tidligere, eller bare en halvtime tidligere om du lar ham spise i barnehagen.

[PieLill]

Dere er visst flere som er enige i det, og det er jo tankevekkende. Vi har dessverre ikke mulighet for å levere ham før ved 9-tiden hvis han ikke skal være der i min. ni timer hver dag. Hvis jeg skal levere ham ved 7-tiden, må jeg stå opp senest kl. 5 (og det passer slett ikke med arbeidstiden min).

Kunne du foreslå for personalet at de legger inn et lite avbrudd i aktiviteten når alle har kommet om morgenen? Slik blir leken nullstilt og alle kan bli med med like forutsetninger. Kan hende det er flere som har lignende problemer.

En annen mulighet er at nyankomne barn som har vanskelig for å skli inn, kan få starte med en attarktiv aktivitet sammen med en voksen. Dette vil tiltrekke flere barn.

Et tredje alternativ er at gutten kan starte dagen med å tegne, perle eller noe annet han liker og som ikke er så 'sosialt komplisert'. På den måten får han gått seg litt varm i trøya og slipper å starte dagen med noe som i utgangspunktet er vansklig for ham og som ofte ender i fiasko. Det kan også hjelpe ham å bli tryggere på flere barn.

Særlig sjenerte barn blir sårbare om de satser alt på et eller to kort, en eller to venner.

Barnehagen kan også ha noen/alle aktiviteter om morgenen der det er opplest og vedtatt at alle skal få være med. Om morgenen ønskes _alle_ velkomne og alle får være med. Punktum. Den som forsøker å utestenge blir selv tatt ut av leken for tilsnakk og evt. en tominutter på en stol. (Om barnehagen er villig til å bruke slike 'voldsomme' virkemidler.)

At han kommer etter de andre er nok en medvirkende årsak til at han har vansker med å skli inn. Men slik du beskriver dette, høres det for meg ut som maktspill er en hovedingrediens. Det gir følelse av makt og styrke å kunne bestemme at noen ikke får være med. Man regjerer da både over de man leker med og den som utestenges.

Mobbing pågår helt ned i barnehagen. Og noen barn får anledning til å starte perfeksjoneringen av sine mobbeferdigheter der. Innkludert den å bruke 'lovlige' virkemidler til å bevisst tråkke ned andre. F.eks. man må få leke med hvem man vil.

Kanskje noe av problemet er at barnehagen ikke er helt villig til å kalle en spade for en spade og gjøre slik oppførsel uakseptabel.

mvh

[Elis31]

''For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.''

Vi er jevnlig i dialog om det.

''Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.''

Tips om hvordan man jobber med blyghet mottas med takk (har ikke lest alle innleggene her, så jeg vet ikke om det er andre som evt. har tips). Meg bekjent (og også i følge førskolelærerne i barnehagen) er det noe man i følge "moderne pedagogikk" skal akseptere hos små barn, og det blir ikke bedre av å "tvinge" dem til ting de ikke er klare til. Ikke alle kan være den som roper høyest. Men det skal sies at det har blitt litt bedre nå enn det var for ett år siden.

''Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.''

Det forklarer jo ikke hvorfor de lekte fint sammen før.

Jeg har dessverre ikke mulighet for å levere ham mye tidligere. I hvert fall ikke hvis han ikke skal være der i over ni timer daglig. For jeg må som regel uansett hente ham sent. Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.

''Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.''

Jeg hadde helt klart valgt usunn frokost fremfor dårlig selvfølelse og dårlig sosialisering. Det kan føre til langt større problemer i fremtiden, enn et måltid du ikke er begeistret for.

[Elis31]

Det er bare veldig vanskelig å tvinge noen til noe de absolutt ikke vil/kan. Hvis jeg sier til ham at han må si hei når noen sier hei til ham, kan jeg jo ikke tvinge ham til å si hei hvis han ikke vil. Jeg kan jo ikke hale ordene ut av munnen på ham.

Jeg prøver å si få ham til å henvende seg til folk noen ganger som vil gi i ham en form for belønning. F.eks. "Hvis du vil leke med den traktoren som onkel har i skapet, må du spørre ham selv." Så ender det som regel med at han ikke gjør noe. Men er det riktig at han da skal "straffes" og ikke få noe å leke med resten av ettermiddagen fordi han er sjenert? Det er jo ikke akkurat noe han har valgt selv.

Jeg tror nok selv litt mer på at han må vokse det av seg, og at å trene på å bli mer utadvent kan vente til at har blitt større, forstår mer og man kan snakke med ham om det. Sannsynligvis blir det også bedre med alderen (i følge førskolelærerne, og det vet jeg også av egen erfaring). Det har det også blitt. Han sier for eksempel "ha det" når han blir hentet nå, og det var helt utenkelig for et halvt å siden. Han henvender seg også til de andre barna i små grupper nå, i motsetning til før.

Jeg synes det er viktig å få profesjonell hjelp når barn er sjenerte. Finnes det hjelpe å få burde man få det.

[Gjest Bekymret mammaa]

Jeg synes det er viktig å få profesjonell hjelp når barn er sjenerte. Finnes det hjelpe å få burde man få det.

Det er altså ikke en psykisk sykdom. Sosial angst og sjenanse er ikke det samme.

[Gjest Bekymret mammaa]

''Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.''

Jeg hadde helt klart valgt usunn frokost fremfor dårlig selvfølelse og dårlig sosialisering. Det kan føre til langt større problemer i fremtiden, enn et måltid du ikke er begeistret for.

Nå er det ikke akkurat hovedargumentet for at han ikke kan komme tidlig i barnehagen. Les vennligst resten av innlegget.

[frosken]

Det er altså ikke en psykisk sykdom. Sosial angst og sjenanse er ikke det samme.

''Det er altså ikke en psykisk sykdom. Sosial angst og sjenanse er ikke det samme.''

Ekstrem sjenanse hos barn anses for å kunne være noe som senere utvikler seg til sosial angst mm.

Jeg tror på mellomløsninger; ikke ekstrem eksponering og press i alle mulige situasjoner, men heller ikke beskyttelse og manglende utfordringer. Det er ikke gitt at han "vokser det av seg" uten bevisst jobbing med problematikken.

[Gjest Bekymret mammaa]

''Det forklarer jo ikke hvorfor de lekte fint sammen før. ''

Nei, men det kan være en medvirkende årsak til hvorfor det oppstår komplikasjoner nå. De blir eldre og preferansene endrer seg.

''Jeg har dessverre ikke mulighet for å levere ham mye tidligere. I hvert fall ikke hvis han ikke skal være der i over ni timer daglig. For jeg må som regel uansett hente ham sent.'' Det er jo en prioritering du gjør. Jeg svarte bare ut fra det jeg ser i barnehagen her, og det er et mønster i at de som kommer senere enn de andre barna sliter med å komme inn i leken. Mødrene deres har de samme tilbakemeldingene som deg, de opplever at barnet blir holdt utenfor, at de andre barna snakker om barnet, at barnet ikke vil i bhg osv - men dette er svært sjelden et problem etter lunsj hvor leken har vært avbrutt og starter på nytt.

Du bør forsøke å få til en rutineendring på dette.

''Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.'' Nei, men da sender du med ham matpakke så er det problemet løst

''Det er jo en prioritering du gjør.''

Nei, det er det ikke. Jeg er student og bestemmer ikke når det er undervisning (jeg har klaget over at tidspunktene ikke er særlig familievennlige (vi er flere med barn)), men det hjalp ikke akkurat.

''Jeg svarte bare ut fra det jeg ser i barnehagen her, og det er et mønster i at de som kommer senere enn de andre barna sliter med å komme inn i leken. Mødrene deres har de samme tilbakemeldingene som deg, de opplever at barnet blir holdt utenfor, at de andre barna snakker om barnet, at barnet ikke vil i bhg osv - men dette er svært sjelden et problem etter lunsj hvor leken har vært avbrutt og starter på nytt''

Problemene her er altså de samme etter lunsj.

Hvis det er barn som snakker om andre barna (jeg forstår det som negativ snakk) i barnehagen din, er det vel et problem førskolelærene bør ta fatt i, i stedet for at si man bare kan levere barna tidligere. Alle kan da uansett ikke leveres samtidig. I hvert fall 1/3 av barna på avdelingen til sønnen min blir levert samtidig med ham (mellom kl. 8.30 og 9), og det ser ikke ut som om de andre har samme problemer.

[Elis31]

Nå er det ikke akkurat hovedargumentet for at han ikke kan komme tidlig i barnehagen. Les vennligst resten av innlegget.

Jeg synes barnet ditt er så stort at om det går bedre sosialt må det være bedre å være tidlig i barnehagen selv om det blir mange timer. Men jeg er også enig med Persille at barnehagen bør kunne ordne denne maktfloken til barna. Det ble jo synd for dere at C ikke skulle flyttes.

Samtidig så synes jeg det virker som om dere kan gjøre en del selv. Som å invitere B på besøk, hvorfor har dere ikke gjort det før nå?

Som å ikke tenke på usunn frokost.

Men håper dere krever hjelp hos barnehagen og ikke gir dere før dere har fått det.

Jeg husker selv vi flyttet med et barn på 5 og ped.leder mente at det ikke var behov for møter. Vel barnet forandret seg veldig det siste året før hun begynte på skolen. Utrolig dårlig ped-leder spør du meg. Da må man nesten gå til leder over.

[Elis31]

Det er altså ikke en psykisk sykdom. Sosial angst og sjenanse er ikke det samme.

Har vært sjenert selv så vet hvordan det er

Jeg bare mener at om barn sliter med dette over tid, er det vondt og de bør få hjelp. En flink person som kan dette bør kunne hjelpe litt til.

Jeg tror ofte at stille og sjenerte barn blir oversett i hjelpesystemer og av lærerer etc. Men at de ville ha like god nytte av hjelp som utagerende barn.

Foreksempel er stille og sjenerte barn trolig mer utsatt for mobbing også, fordi de blir lett å såre, omgir seg ikke med så mange osv.

Så når jeg sier dette er det for at jeg ønsker at ingen skal føle seg for liten til å ta kontakt med andre, og ha selvfølelse nok til å kunne gjøre det de egentlig ønsker.

[Gjest Bekymret mammaa]

Kunne du foreslå for personalet at de legger inn et lite avbrudd i aktiviteten når alle har kommet om morgenen? Slik blir leken nullstilt og alle kan bli med med like forutsetninger. Kan hende det er flere som har lignende problemer.

En annen mulighet er at nyankomne barn som har vanskelig for å skli inn, kan få starte med en attarktiv aktivitet sammen med en voksen. Dette vil tiltrekke flere barn.

Et tredje alternativ er at gutten kan starte dagen med å tegne, perle eller noe annet han liker og som ikke er så 'sosialt komplisert'. På den måten får han gått seg litt varm i trøya og slipper å starte dagen med noe som i utgangspunktet er vansklig for ham og som ofte ender i fiasko. Det kan også hjelpe ham å bli tryggere på flere barn.

Særlig sjenerte barn blir sårbare om de satser alt på et eller to kort, en eller to venner.

Barnehagen kan også ha noen/alle aktiviteter om morgenen der det er opplest og vedtatt at alle skal få være med. Om morgenen ønskes _alle_ velkomne og alle får være med. Punktum. Den som forsøker å utestenge blir selv tatt ut av leken for tilsnakk og evt. en tominutter på en stol. (Om barnehagen er villig til å bruke slike 'voldsomme' virkemidler.)

At han kommer etter de andre er nok en medvirkende årsak til at han har vansker med å skli inn. Men slik du beskriver dette, høres det for meg ut som maktspill er en hovedingrediens. Det gir følelse av makt og styrke å kunne bestemme at noen ikke får være med. Man regjerer da både over de man leker med og den som utestenges.

Mobbing pågår helt ned i barnehagen. Og noen barn får anledning til å starte perfeksjoneringen av sine mobbeferdigheter der. Innkludert den å bruke 'lovlige' virkemidler til å bevisst tråkke ned andre. F.eks. man må få leke med hvem man vil.

Kanskje noe av problemet er at barnehagen ikke er helt villig til å kalle en spade for en spade og gjøre slik oppførsel uakseptabel.

mvh

''Kunne du foreslå for personalet at de legger inn et lite avbrudd i aktiviteten når alle har kommet om morgenen? Slik blir leken nullstilt og alle kan bli med med like forutsetninger. Kan hende det er flere som har lignende problemer.''

De har en form for formiddagssamling ved 10-tiden. Jeg tviler på at jeg kan få dem til å endre det tidspunktet ettersom det er flere fra personalet som først kommer på jobb kl. 9.30.

''En annen mulighet er at nyankomne barn som har vanskelig for å skli inn, kan få starte med en attarktiv aktivitet sammen med en voksen. Dette vil tiltrekke flere barn.

Et tredje alternativ er at gutten kan starte dagen med å tegne, perle eller noe annet han liker og som ikke er så 'sosialt komplisert'. På den måten får han gått seg litt varm i trøya og slipper å starte dagen med noe som i utgangspunktet er vansklig for ham og som ofte ender i fiasko. Det kan også hjelpe ham å bli tryggere på flere barn.''

Begge deler praktiseres. Han begynner nå som regel dagen med en "stille" aktivitet hvor det er en voksen som sitter med (det er alltid flere barn rundt bordet).

''Særlig sjenerte barn blir sårbare om de satser alt på et eller to kort, en eller to venner.''

Ja, det er det jo det som er problemet. Når de to han pleier å leke med ikke vil leke med ham, har han ingen, men jeg kan jo ikke "tvinge" ham til å finne noen andre. Litt ironisk finner han faktisk oftest andre å leke med hvis verken B eller C ikke er i barnehagen noen dager. Men hvis de er der, leker han heller alene enn å finne andre.

Det virker litt som om A er litt et annenrangsbarn for både B og C. Når den andre ikke er der, vil de leke med ham, men B kommer gjerne og vi ha med A i leken i en gruppe av andre barn så lenge ikke B er en del av gruppen.

''Barnehagen kan også ha noen/alle aktiviteter om morgenen der det er opplest og vedtatt at alle skal få være med. Om morgenen ønskes _alle_ velkomne og alle får være med. Punktum. Den som forsøker å utestenge blir selv.''

Det største problemet er at barnehagen har fått en helt annen mening når det er noen som ikke får være med i leken. Før gav de beskjed om at det ikke var lov til å utestenge (og det hjalp), men nå sier de at det er OK. Det eneste som ikke er OK nå er å si stygge ting til hverandre.

''At han kommer etter de andre er nok en medvirkende årsak til at han har vansker med å skli inn. Men slik du beskriver dette, høres det for meg ut som maktspill er en hovedingrediens. Det gir følelse av makt og styrke å kunne bestemme at noen ikke får være med. Man regjerer da både over de man leker med og den som utestenges.

Mobbing pågår helt ned i barnehagen. Og noen barn får anledning til å starte perfeksjoneringen av sine mobbeferdigheter der. Innkludert den å bruke 'lovlige' virkemidler til å bevisst tråkke ned andre. F.eks. man må få leke med hvem man vil.

Kanskje noe av problemet er at barnehagen ikke er helt villig til å kalle en spade for en spade og gjøre slik oppførsel uakseptabel.''

Jeg tror du har helt rett.

[frosken]

''Kunne du foreslå for personalet at de legger inn et lite avbrudd i aktiviteten når alle har kommet om morgenen? Slik blir leken nullstilt og alle kan bli med med like forutsetninger. Kan hende det er flere som har lignende problemer.''

De har en form for formiddagssamling ved 10-tiden. Jeg tviler på at jeg kan få dem til å endre det tidspunktet ettersom det er flere fra personalet som først kommer på jobb kl. 9.30.

''En annen mulighet er at nyankomne barn som har vanskelig for å skli inn, kan få starte med en attarktiv aktivitet sammen med en voksen. Dette vil tiltrekke flere barn.

Et tredje alternativ er at gutten kan starte dagen med å tegne, perle eller noe annet han liker og som ikke er så 'sosialt komplisert'. På den måten får han gått seg litt varm i trøya og slipper å starte dagen med noe som i utgangspunktet er vansklig for ham og som ofte ender i fiasko. Det kan også hjelpe ham å bli tryggere på flere barn.''

Begge deler praktiseres. Han begynner nå som regel dagen med en "stille" aktivitet hvor det er en voksen som sitter med (det er alltid flere barn rundt bordet).

''Særlig sjenerte barn blir sårbare om de satser alt på et eller to kort, en eller to venner.''

Ja, det er det jo det som er problemet. Når de to han pleier å leke med ikke vil leke med ham, har han ingen, men jeg kan jo ikke "tvinge" ham til å finne noen andre. Litt ironisk finner han faktisk oftest andre å leke med hvis verken B eller C ikke er i barnehagen noen dager. Men hvis de er der, leker han heller alene enn å finne andre.

Det virker litt som om A er litt et annenrangsbarn for både B og C. Når den andre ikke er der, vil de leke med ham, men B kommer gjerne og vi ha med A i leken i en gruppe av andre barn så lenge ikke B er en del av gruppen.

''Barnehagen kan også ha noen/alle aktiviteter om morgenen der det er opplest og vedtatt at alle skal få være med. Om morgenen ønskes _alle_ velkomne og alle får være med. Punktum. Den som forsøker å utestenge blir selv.''

Det største problemet er at barnehagen har fått en helt annen mening når det er noen som ikke får være med i leken. Før gav de beskjed om at det ikke var lov til å utestenge (og det hjalp), men nå sier de at det er OK. Det eneste som ikke er OK nå er å si stygge ting til hverandre.

''At han kommer etter de andre er nok en medvirkende årsak til at han har vansker med å skli inn. Men slik du beskriver dette, høres det for meg ut som maktspill er en hovedingrediens. Det gir følelse av makt og styrke å kunne bestemme at noen ikke får være med. Man regjerer da både over de man leker med og den som utestenges.

Mobbing pågår helt ned i barnehagen. Og noen barn får anledning til å starte perfeksjoneringen av sine mobbeferdigheter der. Innkludert den å bruke 'lovlige' virkemidler til å bevisst tråkke ned andre. F.eks. man må få leke med hvem man vil.

Kanskje noe av problemet er at barnehagen ikke er helt villig til å kalle en spade for en spade og gjøre slik oppførsel uakseptabel.''

Jeg tror du har helt rett.

'' Når de to han pleier å leke med ikke vil leke med ham, har han ingen, men jeg kan jo ikke "tvinge" ham til å finne noen andre. Litt ironisk finner han faktisk oftest andre å leke med hvis verken B eller C ikke er i barnehagen noen dager. Men hvis de er der, leker han heller alene enn å finne andre.

''

Jeg har ikke lest alt du har skrevet i denne tråden, men har lyst til å si at jeg reagerer på dette utsagnet. Mulig at du ikke kan direkte tvinge ham til å leke med andre, men du synes barnehagen skal tvinge de andre to til alltid å ta ham med i leken? Hvorfor kan det ikke være litt av hvert?

Jeg er av dem som er streng mht utestengelse og opptatt av at man ikke naivt skal tro at unger alltid er greie med hverandre. Men jeg synes din tilnærming i litt for stor grad handler om at barnehagen skal endre de andre barna mens du ikke skal forsøke å endre ditt barn. Han har jo ikke "rett" til å alltid kunne være bestekompis med nettopp disse to utvalgte barna.

[Gjest Bekymret mammaa]

Jeg synes barnet ditt er så stort at om det går bedre sosialt må det være bedre å være tidlig i barnehagen selv om det blir mange timer. Men jeg er også enig med Persille at barnehagen bør kunne ordne denne maktfloken til barna. Det ble jo synd for dere at C ikke skulle flyttes.

Samtidig så synes jeg det virker som om dere kan gjøre en del selv. Som å invitere B på besøk, hvorfor har dere ikke gjort det før nå?

Som å ikke tenke på usunn frokost.

Men håper dere krever hjelp hos barnehagen og ikke gir dere før dere har fått det.

Jeg husker selv vi flyttet med et barn på 5 og ped.leder mente at det ikke var behov for møter. Vel barnet forandret seg veldig det siste året før hun begynte på skolen. Utrolig dårlig ped-leder spør du meg. Da må man nesten gå til leder over.

Det der nok dessverre nok at dårlige ped.ledere ute og går. Jeg har egentlig vært veldig fornøyd med vår, inntil nå.

Vi har ikke invitert B hjem før nå fordi det først er nå problemet har startet for alvor, og fordi det det er en eller annen uskrevet regel i barnehagen med at man ikke inviterer barn hjem hvis ikke barna selv ber om det.

Vi hadde besøk av B i går (det skulle vært mandag, men det ble endret), og det gikk kjempefint. De koste seg veldig og B var veldig ivrig etter å besøke A. B er en veldig snill og grei gutt når C ikke er til stede. Det skal da sies at jeg først hentet dem etter at jeg visste at C hadde gått hjem, så A ikke skulle oppleve at B kun motvillig ville bli med oss fordi han heller ville leke med C.

Dessverre ble hele besøket ødelagt for A da B skulle gå fordi B i det han gikk ut av døra sa til mamman sin "i morgen vil jeg besøke C". Jeg prøvde å forklare A at man godt kan ha flere venner og at det ikke betød at han ikke også vil leke med ham, etc., men det ble ikke bedre av det.

[PieLill]

''Kunne du foreslå for personalet at de legger inn et lite avbrudd i aktiviteten når alle har kommet om morgenen? Slik blir leken nullstilt og alle kan bli med med like forutsetninger. Kan hende det er flere som har lignende problemer.''

De har en form for formiddagssamling ved 10-tiden. Jeg tviler på at jeg kan få dem til å endre det tidspunktet ettersom det er flere fra personalet som først kommer på jobb kl. 9.30.

''En annen mulighet er at nyankomne barn som har vanskelig for å skli inn, kan få starte med en attarktiv aktivitet sammen med en voksen. Dette vil tiltrekke flere barn.

Et tredje alternativ er at gutten kan starte dagen med å tegne, perle eller noe annet han liker og som ikke er så 'sosialt komplisert'. På den måten får han gått seg litt varm i trøya og slipper å starte dagen med noe som i utgangspunktet er vansklig for ham og som ofte ender i fiasko. Det kan også hjelpe ham å bli tryggere på flere barn.''

Begge deler praktiseres. Han begynner nå som regel dagen med en "stille" aktivitet hvor det er en voksen som sitter med (det er alltid flere barn rundt bordet).

''Særlig sjenerte barn blir sårbare om de satser alt på et eller to kort, en eller to venner.''

Ja, det er det jo det som er problemet. Når de to han pleier å leke med ikke vil leke med ham, har han ingen, men jeg kan jo ikke "tvinge" ham til å finne noen andre. Litt ironisk finner han faktisk oftest andre å leke med hvis verken B eller C ikke er i barnehagen noen dager. Men hvis de er der, leker han heller alene enn å finne andre.

Det virker litt som om A er litt et annenrangsbarn for både B og C. Når den andre ikke er der, vil de leke med ham, men B kommer gjerne og vi ha med A i leken i en gruppe av andre barn så lenge ikke B er en del av gruppen.

''Barnehagen kan også ha noen/alle aktiviteter om morgenen der det er opplest og vedtatt at alle skal få være med. Om morgenen ønskes _alle_ velkomne og alle får være med. Punktum. Den som forsøker å utestenge blir selv.''

Det største problemet er at barnehagen har fått en helt annen mening når det er noen som ikke får være med i leken. Før gav de beskjed om at det ikke var lov til å utestenge (og det hjalp), men nå sier de at det er OK. Det eneste som ikke er OK nå er å si stygge ting til hverandre.

''At han kommer etter de andre er nok en medvirkende årsak til at han har vansker med å skli inn. Men slik du beskriver dette, høres det for meg ut som maktspill er en hovedingrediens. Det gir følelse av makt og styrke å kunne bestemme at noen ikke får være med. Man regjerer da både over de man leker med og den som utestenges.

Mobbing pågår helt ned i barnehagen. Og noen barn får anledning til å starte perfeksjoneringen av sine mobbeferdigheter der. Innkludert den å bruke 'lovlige' virkemidler til å bevisst tråkke ned andre. F.eks. man må få leke med hvem man vil.

Kanskje noe av problemet er at barnehagen ikke er helt villig til å kalle en spade for en spade og gjøre slik oppførsel uakseptabel.''

Jeg tror du har helt rett.

''Det største problemet er at barnehagen har fått en helt annen mening når det er noen som ikke får være med i leken. Før gav de beskjed om at det ikke var lov til å utestenge (og det hjalp), men nå sier de at det er OK. Det eneste som ikke er OK nå er å si stygge ting til hverandre.''

Skrekk og gru. Og "Vi vil ikke leke med deg!" er ikke stygt? Å fryse ut og utestenge er noe av det mest sårende mennesker gjør mot hverandre.

Noen ganger buser barn inn i en pågående lek og ødelegger hele opplegget. Forståelig at om den opprinnelige gruppen ønsker å forsvare seg mot slikt. Har et barn dette for vane, kan selvsagt de andre bli negativt innstilt. Men dette er sjeldent og aldri et problem med sjenerte barn.

I både på skolen og enda mer i en voksen hverdag vil barna måtte forholde seg til mennesker de ikke på noen måte har valgt. Det er derfor ikke galt å lære dem å takle dette helt fra de er små. Noen ganger og i noen situasjoner kan man velge hvem man er med. Andre ganger er det ikke valgfritt. Man skal _alltid_ være høflig og vennlig.

Det virker som jo mer din sønn blir avvist, jo mer maktpåliggende blir det for ham å vinne avvisernes gunst. Og jo større makt og 'glede' ligger det i å avvise. Det skaper en ond sirkel av stadig større avhengighet.

Vil det være mulig å få personalet til å være mer balansert i forhold til ekskludering?

En ting du kanskje kan gjøre er å styrke guttens relasjoner til barna han leker med når 'idolene' ikke er i barnehagen. Inviter dem hjem. Gjør ekstra kjekke ting som å bake, dra på kino, brenne bål eller hva som er attraktivt både for gutten og de inviterte vennene.

Dette vil øke din sønns aktelse hos disse barna og også gjøre vennene mer intressante for gutten. Dessuten kan det gi ham mange relasjonsmessige mestringsopplevelser.

Slik du beskriver det virker det som gutten har gått inn i en relasjonsmessig tiggerrolle. Han trenger å løfte hodet og finne seg noen bedre venner. Spørsmålet er hvordan han skal hjelpes til dette.

Det er virkelig synd om personalet ikke evner å ta tak i slike negative maktstrukturer. Ikke bare for din sønn, men hele barnegruppen.

mvh

[Gjest Bekymret mammaa]

'' Når de to han pleier å leke med ikke vil leke med ham, har han ingen, men jeg kan jo ikke "tvinge" ham til å finne noen andre. Litt ironisk finner han faktisk oftest andre å leke med hvis verken B eller C ikke er i barnehagen noen dager. Men hvis de er der, leker han heller alene enn å finne andre.

''

Jeg har ikke lest alt du har skrevet i denne tråden, men har lyst til å si at jeg reagerer på dette utsagnet. Mulig at du ikke kan direkte tvinge ham til å leke med andre, men du synes barnehagen skal tvinge de andre to til alltid å ta ham med i leken? Hvorfor kan det ikke være litt av hvert?

Jeg er av dem som er streng mht utestengelse og opptatt av at man ikke naivt skal tro at unger alltid er greie med hverandre. Men jeg synes din tilnærming i litt for stor grad handler om at barnehagen skal endre de andre barna mens du ikke skal forsøke å endre ditt barn. Han har jo ikke "rett" til å alltid kunne være bestekompis med nettopp disse to utvalgte barna.

''Jeg har ikke lest alt du har skrevet i denne tråden, men har lyst til å si at jeg reagerer på dette utsagnet. Mulig at du ikke kan direkte tvinge ham til å leke med andre, men du synes barnehagen skal tvinge de andre to til alltid å ta ham med i leken? Hvorfor kan det ikke være litt av hvert?''

Les det PieLill har skrevet rett over her. Jeg synes hun har noen gode poenger. Bl.a. derfor.

Men jeg har da ikke skrevet noen steder at jeg synes de skal tvinge B og C til å leke med A (?). Det vet jeg jo godt ikke er mulig. Men jeg har visst skrevet at jeg ikke synes det er OK det bare sier til A at han bare kan finne seg noen andre å leke med, for det vet de godt at A ikke bare kan. Og hvorfor skal de voksne noen ganger "tvinge" barn til å leke med hverandre, men andre ganger si at det er greit å løpe sin vei når et annet barn kommer eller sperre dørene så han slett ikke kan komme inn i barnehagen hvis As mamma (dvs meg) eller pappa ikke ikke fysisk fjerner dem?

''Jeg er av dem som er streng mht utestengelse og opptatt av at man ikke naivt skal tro at unger alltid er greie med hverandre. Men jeg synes din tilnærming i litt for stor grad handler om at barnehagen skal endre de andre barna mens du ikke skal forsøke å endre ditt barn. Han har jo ikke "rett" til å alltid kunne være bestekompis med nettopp disse to utvalgte barna.''

Hvordan er det du mener jeg skal endre mitt barn? Og hvordan??

Nei, A har ikke "rett" til alltid å være bestekompis med B og C, men skal C alltid har "rett" til å være sjef og bestemme hvem som kan være med i lekegruppa eller bestemme at nå skal A kalles ditt og datt? Det er aldri problemer når C ikke er til stede.

[Gjest Bekymret mammaa]

''Det største problemet er at barnehagen har fått en helt annen mening når det er noen som ikke får være med i leken. Før gav de beskjed om at det ikke var lov til å utestenge (og det hjalp), men nå sier de at det er OK. Det eneste som ikke er OK nå er å si stygge ting til hverandre.''

Skrekk og gru. Og "Vi vil ikke leke med deg!" er ikke stygt? Å fryse ut og utestenge er noe av det mest sårende mennesker gjør mot hverandre.

Noen ganger buser barn inn i en pågående lek og ødelegger hele opplegget. Forståelig at om den opprinnelige gruppen ønsker å forsvare seg mot slikt. Har et barn dette for vane, kan selvsagt de andre bli negativt innstilt. Men dette er sjeldent og aldri et problem med sjenerte barn.

I både på skolen og enda mer i en voksen hverdag vil barna måtte forholde seg til mennesker de ikke på noen måte har valgt. Det er derfor ikke galt å lære dem å takle dette helt fra de er små. Noen ganger og i noen situasjoner kan man velge hvem man er med. Andre ganger er det ikke valgfritt. Man skal _alltid_ være høflig og vennlig.

Det virker som jo mer din sønn blir avvist, jo mer maktpåliggende blir det for ham å vinne avvisernes gunst. Og jo større makt og 'glede' ligger det i å avvise. Det skaper en ond sirkel av stadig større avhengighet.

Vil det være mulig å få personalet til å være mer balansert i forhold til ekskludering?

En ting du kanskje kan gjøre er å styrke guttens relasjoner til barna han leker med når 'idolene' ikke er i barnehagen. Inviter dem hjem. Gjør ekstra kjekke ting som å bake, dra på kino, brenne bål eller hva som er attraktivt både for gutten og de inviterte vennene.

Dette vil øke din sønns aktelse hos disse barna og også gjøre vennene mer intressante for gutten. Dessuten kan det gi ham mange relasjonsmessige mestringsopplevelser.

Slik du beskriver det virker det som gutten har gått inn i en relasjonsmessig tiggerrolle. Han trenger å løfte hodet og finne seg noen bedre venner. Spørsmålet er hvordan han skal hjelpes til dette.

Det er virkelig synd om personalet ikke evner å ta tak i slike negative maktstrukturer. Ikke bare for din sønn, men hele barnegruppen.

mvh

''Skrekk og gru. Og "Vi vil ikke leke med deg!" er ikke stygt? Å fryse ut og utestenge er noe av det mest sårende mennesker gjør mot hverandre.''

Jeg er helt enig. Man kan jo ikke tvinge barn til å leke med hverandre, men det ville jo aldri være i orden i en skoleklasse eller på en arbeidsplass f.eks. å nekte en annen å spise lunsj sammen med de andre.

''Noen ganger buser barn inn i en pågående lek og ødelegger hele opplegget. Forståelig at om den opprinnelige gruppen ønsker å forsvare seg mot slikt. Har et barn dette for vane, kan selvsagt de andre bli negativt innstilt. Men dette er sjeldent og aldri et problem med sjenerte barn.''

Nei, det er ikke problemet med mitt barn. Han står som regel og observerer en stund før han blir med i leken, eller venter på at han blir invitert.

''I både på skolen og enda mer i en voksen hverdag vil barna måtte forholde seg til mennesker de ikke på noen måte har valgt. Det er derfor ikke galt å lære dem å takle dette helt fra de er små. Noen ganger og i noen situasjoner kan man velge hvem man er med. Andre ganger er det ikke valgfritt. Man skal _alltid_ være høflig og vennlig.''

Høfflighet og vennlighet, ja det var det de voksne i barnehagen før stod for (ifølge dem selv) når de prøvde å forklare for B og C at A ble lei seg når de en dag var snille mot ham, og andre dager løp sin vei når han var i nærheten. Nå har de visst ombestemt seg.

''Det virker som jo mer din sønn blir avvist, jo mer maktpåliggende blir det for ham å vinne avvisernes gunst. Og jo større makt og 'glede' ligger det i å avvise. Det skaper en ond sirkel av stadig større avhengighet.''

Jeg tror ikke det er tilfellet her. A trekker seg vekk fra dem når han blir avvist. I hvert fall de neste timene/resten av dagen, men så prøver han jo dagen etter igjen (eller snakker i hvert fall hjemme om at han vil leke med dem, og noen ganger vil de jo også gjerne leke med ham).

''Vil det være mulig å få personalet til å være mer balansert i forhold til ekskludering?''

Jeg vil ta det opp med dem hvis de fortsetter den vaklende holdningen.

''En ting du kanskje kan gjøre er å styrke guttens relasjoner til barna han leker med når 'idolene' ikke er i barnehagen. Inviter dem hjem. Gjør ekstra kjekke ting som å bake, dra på kino, brenne bål eller hva som er attraktivt både for gutten og de inviterte vennene.''

Jeg vet dessverre ikke hvem disse barna er. Jeg får bare vite at han har lekt med en, men så husker ikke personalet hvem det var, hvad vedkommende het eller lignende (det er en STOR barnehage).

''Slik du beskriver det virker det som gutten har gått inn i en relasjonsmessig tiggerrolle. Han trenger å løfte hodet og finne seg noen bedre venner. Spørsmålet er hvordan han skal hjelpes til dette.''

Ja, det er spørsmålet, men jeg har dessverre ikke svaret. Jeg håper de voksne i barnehagen har det. Det er tross alt det de er utdannet til.

Det er virkelig synd om personalet ikke evner å ta tak i slike negative maktstrukturer. Ikke bare for din sønn, men hele barnegruppen.

[PieLill]

''Det er jo en prioritering du gjør.''

Nei, det er det ikke. Jeg er student og bestemmer ikke når det er undervisning (jeg har klaget over at tidspunktene ikke er særlig familievennlige (vi er flere med barn)), men det hjalp ikke akkurat.

''Jeg svarte bare ut fra det jeg ser i barnehagen her, og det er et mønster i at de som kommer senere enn de andre barna sliter med å komme inn i leken. Mødrene deres har de samme tilbakemeldingene som deg, de opplever at barnet blir holdt utenfor, at de andre barna snakker om barnet, at barnet ikke vil i bhg osv - men dette er svært sjelden et problem etter lunsj hvor leken har vært avbrutt og starter på nytt''

Problemene her er altså de samme etter lunsj.

Hvis det er barn som snakker om andre barna (jeg forstår det som negativ snakk) i barnehagen din, er det vel et problem førskolelærene bør ta fatt i, i stedet for at si man bare kan levere barna tidligere. Alle kan da uansett ikke leveres samtidig. I hvert fall 1/3 av barna på avdelingen til sønnen min blir levert samtidig med ham (mellom kl. 8.30 og 9), og det ser ikke ut som om de andre har samme problemer.

''I hvert fall 1/3 av barna på avdelingen til sønnen min blir levert samtidig med ham (mellom kl. 8.30 og 9), og det ser ikke ut som om de andre har samme problemer.''

Det kan hende at de andre barna finner seg noen andre å leke med om de blir avvist i første omgang. Eller at de velger de grupperingene hvor de lettest får innpass i stedet for der de nærmest er garantert en avvisning.

Det vil nok være veldig sunt for sønnen din å løsrive seg fra B og C i stedet for å fortsette i en heller hjelpeløs avhengighet. B og C bidrar sannsyligvis svært lite til en positiv utvikling for As sosiale kompetanse og selvtillit. Ikke så mye pga hvordan B og C er, men pga As avhengighet av dem.

For et sjenert barn er det naturlig og bekvemt å finne seg noen få og klyge seg til dem. Men det er ingen god og langsiktig løsning. Derfor må sjenerte barn utfordres på dette området akkurat som andre barn må lære å dempe seg.

Jeg får litt inntrykk av at du er litt for mye fokusert på hva som må endres i guttens omgivelser, og litt for beskyttende mhp å gi gutten utfordringer som kan være litt strevsomme og kanskje litt vonde mens de står på.

Klarer han å leke med andre barn når B og C ikke er til stedet, betyr det at han kan, men ikke _vil_ når B og C er der.

mvh

[Gjest Bekymret mammaa]

Men det er jo forskjell på 7 og 9 da.

Jeg antar at de fleste barna blir levert mellom halv åtte og åtte siden de fleste arbeidsplasser starter mellom 8 og 9, så da kan du jo forsøke med 7.45/8.00 en periode.

Det betyr å stå opp én time tidligere, eller bare en halvtime tidligere om du lar ham spise i barnehagen.

De skal være der før kl. 7.30 for å få frokost i barnehagen. Både B og C blir levert ved 7-tiden.

[Gjest Bekymret mammaa]

''I hvert fall 1/3 av barna på avdelingen til sønnen min blir levert samtidig med ham (mellom kl. 8.30 og 9), og det ser ikke ut som om de andre har samme problemer.''

Det kan hende at de andre barna finner seg noen andre å leke med om de blir avvist i første omgang. Eller at de velger de grupperingene hvor de lettest får innpass i stedet for der de nærmest er garantert en avvisning.

Det vil nok være veldig sunt for sønnen din å løsrive seg fra B og C i stedet for å fortsette i en heller hjelpeløs avhengighet. B og C bidrar sannsyligvis svært lite til en positiv utvikling for As sosiale kompetanse og selvtillit. Ikke så mye pga hvordan B og C er, men pga As avhengighet av dem.

For et sjenert barn er det naturlig og bekvemt å finne seg noen få og klyge seg til dem. Men det er ingen god og langsiktig løsning. Derfor må sjenerte barn utfordres på dette området akkurat som andre barn må lære å dempe seg.

Jeg får litt inntrykk av at du er litt for mye fokusert på hva som må endres i guttens omgivelser, og litt for beskyttende mhp å gi gutten utfordringer som kan være litt strevsomme og kanskje litt vonde mens de står på.

Klarer han å leke med andre barn når B og C ikke er til stedet, betyr det at han kan, men ikke _vil_ når B og C er der.

mvh

Du har nok rett, men å tvinge noen til å leke med noen når de ikke vil blir jo litt som å tvinge et barn til å spise: Umulig.

[Gjest Bekymret mammaa]

Har vært sjenert selv så vet hvordan det er

Jeg bare mener at om barn sliter med dette over tid, er det vondt og de bør få hjelp. En flink person som kan dette bør kunne hjelpe litt til.

Jeg tror ofte at stille og sjenerte barn blir oversett i hjelpesystemer og av lærerer etc. Men at de ville ha like god nytte av hjelp som utagerende barn.

Foreksempel er stille og sjenerte barn trolig mer utsatt for mobbing også, fordi de blir lett å såre, omgir seg ikke med så mange osv.

Så når jeg sier dette er det for at jeg ønsker at ingen skal føle seg for liten til å ta kontakt med andre, og ha selvfølelse nok til å kunne gjøre det de egentlig ønsker.

Jeg er helt enig med deg. Sjenanse kan være et stort problem, og det synes ikke like godt som andre problemer. Jeg hadde selv problemer med det da jeg var liten, men jeg vet ikke hva som kan gjøres med det. Jeg "vokste" det bare av meg, men barndommen/ungdommen min ville nok vært betydelig lettere hvis jeg hadde fått hjelp.