"Mobbing" i barnehagen

[PieLill]

Men noen ganger velger man ikke å gjøre ting rett og slett fordi man ikke kan. En del av det å være sjenert kan (i tillegg til det at man ikke tør) være man rett og slett mangler sosiale kompetanser (ifølge en bok jeg har lest om det). Man vet ikke hvordan man skal ta kontakt med andre mennesker. Man vet ikke hvordan man skal holde en samtale i gang, etc.

Det har du rett i.

Men det som i tillegg ofte skjer er at man velger å ikke gjøre det 'lille' man kan og tørr fordi det er mest bekvemt å klamre seg til komfortsonene.

Å finne skjæringspunktene mellom kan ikke, tør ikke og vil ikke, er ingen enkel jobb.

mvh

[Gjest Bekymret mammaa]

Nei, det er ikke så mye annet å gjøre med et vil-ikke i denne sammenhengen enn å jobbe med barnets bevissthet omkring å ikke ville kontra å ikke kunne.

Ikke-leke-med-deg-ærklæringene som 'velkomsthilsen' er jeg fullstendig enig i at det må bli fullstendig slutt på.

mvh

''Nei, det er ikke så mye annet å gjøre med et vil-ikke i denne sammenhengen enn å jobbe med barnets bevissthet omkring å ikke ville kontra å ikke kunne.''

Jeg prøver. :-)

''Ikke-leke-med-deg-ærklæringene som 'velkomsthilsen' er jeg fullstendig enig i at det må bli fullstendig slutt på.''

Jeg må bare ha formidlet det til barnehagen på en klok måte. "Finn noen andre å leke med"-setningen fra de voksne til sønnen min er ikke bra nok. Skulle tro det lærte litt mer enn det med tre års høyskoleutdanning.

[Gjest Bekymret mammaa]

Det har du rett i.

Men det som i tillegg ofte skjer er at man velger å ikke gjøre det 'lille' man kan og tørr fordi det er mest bekvemt å klamre seg til komfortsonene.

Å finne skjæringspunktene mellom kan ikke, tør ikke og vil ikke, er ingen enkel jobb.

mvh

''Men det som i tillegg ofte skjer er at man velger å ikke gjøre det 'lille' man kan og tørr fordi det er mest bekvemt å klamre seg til komfortsonene.

Å finne skjæringspunktene mellom kan ikke, tør ikke og vil ikke, er ingen enkel jobb.''

Helt sikkert!

[PieLill]

''De som fungerer best sosialt er de som behersker begge kunster og vet når det er tid for hva.''

Ja, og det vet kanskje sjenerte, men de er ikke så gode til å si noe "klokt". Og folk gidder ikke være sammen med/skjønner seg ikke på folk som nesten aldri sier noe.

''Og folk gidder ikke være sammen med/skjønner seg ikke på folk som nesten aldri sier noe.''

På samme måte som de svarer uinteressert ja og ha og flykter så fort de får sjansen om de føler seg verbalt overfalt.

Jeg tror veldig mange gode lyttere undervurderer verdien av denne egenskapen. De går fra en samtale og gremmer seg over alt de ikke har sagt og lurer på hva den andre må tenke. Mens den andre kanskje er sjeleglad for at noen ville høre.

Mvh

[Gjest Bekymret mammaa]

''Og folk gidder ikke være sammen med/skjønner seg ikke på folk som nesten aldri sier noe.''

På samme måte som de svarer uinteressert ja og ha og flykter så fort de får sjansen om de føler seg verbalt overfalt.

Jeg tror veldig mange gode lyttere undervurderer verdien av denne egenskapen. De går fra en samtale og gremmer seg over alt de ikke har sagt og lurer på hva den andre må tenke. Mens den andre kanskje er sjeleglad for at noen ville høre.

Mvh

''Jeg tror veldig mange gode lyttere undervurderer verdien av denne egenskapen. De går fra en samtale og gremmer seg over alt de ikke har sagt og lurer på hva den andre må tenke. Mens den andre kanskje er sjeleglad for at noen ville høre.''

Ja, det har du nok rett i. Jeg husker jeg hadde en venninne på videregående som snakket så mye at selv jeg som syntes jeg snakket for lite hadde problemer med å få inn en setning i ny og ne. (Hun hadde ingen problemer med å få venner, altså, men det var visst godt at hun hadde flere å spre snakkeriet sitt på.)

[PieLill]

''Man kan være sjenert som bare pokker, men likevel bestemme seg for at nå skal jeg håndhilse på alle, smile, se dem i øynene og stille dem minst et interessert spørsmål - og klare å gjennomføre det.''

Eller så håndhilser man, sier en halv setning, og kan rett og slett ikke huske hvordan den skulle ha endt. En del av de manglende sosiale kompetansene som ofte følger med det å være sjenert, er at man er skikkelig dårlig til å snakke med folk. Man kan ikke komme på noe å si så fort at en samtale kan holdes i gang, men man trenger kanskje ett minutt på å komme på noe å si, og så har samtalepartnerern nok gått videre til en annen.

Men joda, man kan øve og øve på forhånd og få det til, det er bare ikke så lett å få en fireåring til å forstå det.

''Men joda, man kan øve og øve på forhånd og få det til, det er bare ikke så lett å få en fireåring til å forstå det.''

Å forstå det slik vi uttrykker det her, skjønner ikke fireåringer. Men konseptet med å øve, gjøre nye ting, prøve noe nytt selv om det kan være skummelt, prøve - feile, prøve igjen og til slutt lykkes er en del av barns hverdag.

Men på barns svake og sårbare områder er timing og presisjon alfa-omega og ingen enkel beregning.

mvh

[PieLill]

''Jeg tror veldig mange gode lyttere undervurderer verdien av denne egenskapen. De går fra en samtale og gremmer seg over alt de ikke har sagt og lurer på hva den andre må tenke. Mens den andre kanskje er sjeleglad for at noen ville høre.''

Ja, det har du nok rett i. Jeg husker jeg hadde en venninne på videregående som snakket så mye at selv jeg som syntes jeg snakket for lite hadde problemer med å få inn en setning i ny og ne. (Hun hadde ingen problemer med å få venner, altså, men det var visst godt at hun hadde flere å spre snakkeriet sitt på.)

''Hun hadde ingen problemer med å få venner, altså, men det var visst godt at hun hadde flere å spre snakkeriet sitt på.''

:-)

Tenk deg en setting med bare slike skravlebøtter. Eller en annen der alle var av typen tre ord i timen.

mvh

[Gjest Bekymret mammaa]

''Hun hadde ingen problemer med å få venner, altså, men det var visst godt at hun hadde flere å spre snakkeriet sitt på.''

:-)

Tenk deg en setting med bare slike skravlebøtter. Eller en annen der alle var av typen tre ord i timen.

mvh

''Tenk deg en setting med bare slike skravlebøtter.''

De hadde kanskje ikke lagt merke til at andre ikke hørte etter hva de sa, men bare snakket selv også.

''Eller en annen der alle var av typen tre ord i timen. ''

Ja, det har jeg jo prøvd. Derfor er det nok sjeldent at to sjenerte "finner" hverandre, fordi ingen av dem tør å ta kontakt eller foreslå å finne på noe.

[PieLill]

''Dette er fullstendig uakseptabelt enten det er stygt ment eller ikke. Om ikke barnehagen ordnet opp hadde jeg fort vekk endt opp med å ta saken i egne hender og gi B og C en skikkelig verbal stripe. Så fikk jeg heller ta det som kom av sjokk å bebreidelse fra voksne. Ikke helt utenkelig at de også hadde fått hørt min hjertens mening ved en eventuell slik anledning.''

De gangen jeg har vært sikker på at de voksne ikke har kunnet vri det til noe pedagogisk som forklarer B og Cs oppførsel som grei, har jeg sagt det til de voksne. De gangene synes jeg også de voksne har taklet det fint.

''Slike ting velger jeg å ta som en spøk og bli med på leken.''

Det har jeg også gjort de gangene jeg har vært med på det, men jeg ser jo også at A blir usikker og ikke vet om han skal le eller gråte.

''Dette gjør deg på mange måter flinkere til å forstå din sønns situasjon og opplevelser. Men det er også en fare bli for fastlåst i sin egen erfaring og dermed overse muligheter som finnes. ''

Helt sikkert.

''Kan det hende at det var noe ved deg som gjorde at dine venner syntes du var vel verdt å oppsøke og vente ut til du tødde opp?''

Jeg har faktisk ingen anelse. Jeg syntes selv jeg var som andre barn.

''Trodde ikke innsats skulle telle i det hele tatt på karakteren, men bare resultat på prøver, innleveringer og eventuelle framføringer. Synes det er riktig at innsats i timene skal kunne trekke resultatet opp. Men ikke at taushet skal trekke resultatet ned.''

Enig med deg i det. Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men da jeg gikk på ungdomsskolen, og spesielt på videregående, fikk vi vite at det var viktig med innsats i timene, eller ville vi ikke kunne få toppkarakter. Jeg hadde sannsynligvis fått 6 i nesten halvparten av fagene hvis jeg hadde turt å være med i diskusjonene i timen på videregående, men endte i stedet opp med en haug 5'ere. Ikke fordi det hadde noen betydning, men det irriterte meg veldig den gangen at andre som fikk dårligere karakterer på prøvene enn meg allikevel fik bedre karakter på vitnemålet fordi de var gode til å argumentere muntlig.

''Til en viss grad synes jeg det er riktig at elevene utfordres til framføringer og det å kunne snakke foran en forsamling. Men jeg er ofte i stuss på hvor mye slikt det er.''

Ja, man skal jo ha det lært. Det er nesten ingen jobber/utdannelser hvor man slipper unna sånt. Jeg synes man på videregående burde hatt noe mer direkte undervisning i muntlig framføring (skriftlig formidlig lærer man jo i norsk). På studiet mitt kan man (valgfritt) få et kurs i muntlig formidling hvor man lærer teknikker til å gjøre et foredrag interessant, hvordan man skjuler nervøsitet, etc. Det burde alle ha mulighet for å lære, for det er så viktig i vårt samfunn.

''Toppsjefer er som regel utrustet med en del egenskaper de ikke deler med så veldig mange. Så der er vi mange som kommer til kort.''

Det har du nok rett i, men sjenanse er nok ikke en av dem. :-)

''Vår samfunn verdsetter verbal og sosial styrke høyere enn før, og i noen sammenger gis det for stor vekt. I andre samfunn er beskjedenhet og lydighet en dyd. Der har nok de sjenerte det mye enklere enn mange andre.''

Det tviler jeg ikke på. Det er sjelden jeg leser en jobbannonse hvor det ikke står man skal være "utadvendt" eller lignende. Det spørres aldri etter sjenerte eller beskjedne personer.

''Det har jeg også gjort de gangene jeg har vært med på det, men jeg ser jo også at A blir usikker og ikke vet om han skal le eller gråte. ''

Din trygghet i disse situasjonene er helt sikkert til hjelp for A både på kort og lang sikt.

''Enig med deg i det. Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men da jeg gikk på ungdomsskolen, og spesielt på videregående, fikk vi vite at det var viktig med innsats i timene, eller ville vi ikke kunne få toppkarakter...''

Synes det virker ugreit. Forstår godt det irriterte deg. Nå er det etter regelveket bare de 'objektivt' målbare resultatene som teller og alt skal kunne dokumenteres. Dermed går det an å være fullstendig slabbedask og få gode karakterer bare man gjør de bra på prøver og eksamener. En av de mest absurde konsekvensene av dette er at det går an å gå opp som privatist i gym - skriftlig teorieksamen.

''Jeg synes man på videregående burde hatt noe mer direkte undervisning i muntlig framføring (skriftlig formidlig lærer man jo i norsk). På studiet mitt kan man (valgfritt) få et kurs i muntlig formidling hvor man lærer teknikker til å gjøre et foredrag interessant, hvordan man skjuler nervøsitet, etc. Det burde alle ha mulighet for å lære, for det er så viktig i vårt samfunn.''

Helt enig.

''Det har du nok rett i, men sjenanse er nok ikke en av dem. :-)''

Ingen regel uten unntak. :-)

''Det er sjelden jeg leser en jobbannonse hvor det ikke står man skal være "utadvendt" eller lignende. Det spørres aldri etter sjenerte eller beskjedne personer.''

Står mye skvip og gpp i jobbannonser. 'Gode samarbeidsevner' er stadig i vinden. Det kommer muligens på sjenertkontoen?

mvh

[PieLill]

''Tenk deg en setting med bare slike skravlebøtter.''

De hadde kanskje ikke lagt merke til at andre ikke hørte etter hva de sa, men bare snakket selv også.

''Eller en annen der alle var av typen tre ord i timen. ''

Ja, det har jeg jo prøvd. Derfor er det nok sjeldent at to sjenerte "finner" hverandre, fordi ingen av dem tør å ta kontakt eller foreslå å finne på noe.

''Derfor er det nok sjeldent at to sjenerte "finner" hverandre, fordi ingen av dem tør å ta kontakt eller foreslå å finne på noe.''

Skavlebøtter enten elsker eller hater hverandre. Elsker fordi de endelig har funnet noen som snakker like ille som dem selv og de dermed ikke trenger å føle seg som den verste lengre.

Hater fordi de har problemer med å komme til ordet...

:-)

mvh

[PieLill]

''Nei, det er ikke så mye annet å gjøre med et vil-ikke i denne sammenhengen enn å jobbe med barnets bevissthet omkring å ikke ville kontra å ikke kunne.''

Jeg prøver. :-)

''Ikke-leke-med-deg-ærklæringene som 'velkomsthilsen' er jeg fullstendig enig i at det må bli fullstendig slutt på.''

Jeg må bare ha formidlet det til barnehagen på en klok måte. "Finn noen andre å leke med"-setningen fra de voksne til sønnen min er ikke bra nok. Skulle tro det lærte litt mer enn det med tre års høyskoleutdanning.

''Skulle tro det lærte litt mer enn det med tre års høyskoleutdanning.''

Pedagogisk høyskoleutdanning kan noen ganger avlære en del fornuft og logikk.

Få ting er verre å sloss mot enn en pedagogisk 'nyvinning'. Og de er nødt til å senke skuta selv før de skjønner at det ikke funker.

Eventuelt kan man forsøke å tvinge gjennom en endring og sette det på kontoen for hysterisk mor.

mvh

[PieLill]

Nei, de mener ikke de har tid til det. Jeg er medlem av foreldrerådet i barnehagen, og har ganske god innsikt i hva førskolelærerne mener de kan og ikke kan med de pengene de har til rådighet. Den nylige omstruktureringen av barnehagen kom av at de ville frigjøre flere arbeidstimer (tidligere ble barna samlet på samme avdeling året før de begynte på skolen). Det er en kommunal barnehage.Jeg vil ta det opp hvis A fortsatt har venne-problemer når lillebror skal begynne.

Det er også mange fine ting med denne barnehagen som ikke akkurat har kommet fram i innleggene her, skal det sies.

''Det er også mange fine ting med denne barnehagen som ikke akkurat har kommet fram i innleggene her, skal det sies.''

Bra.

mvh

[PieLill]

Har vært sjenert selv så vet hvordan det er

Jeg bare mener at om barn sliter med dette over tid, er det vondt og de bør få hjelp. En flink person som kan dette bør kunne hjelpe litt til.

Jeg tror ofte at stille og sjenerte barn blir oversett i hjelpesystemer og av lærerer etc. Men at de ville ha like god nytte av hjelp som utagerende barn.

Foreksempel er stille og sjenerte barn trolig mer utsatt for mobbing også, fordi de blir lett å såre, omgir seg ikke med så mange osv.

Så når jeg sier dette er det for at jeg ønsker at ingen skal føle seg for liten til å ta kontakt med andre, og ha selvfølelse nok til å kunne gjøre det de egentlig ønsker.

''Jeg tror ofte at stille og sjenerte barn blir oversett i hjelpesystemer og av lærerer etc. Men at de ville ha like god nytte av hjelp som utagerende barn. ''

Helt enig. Synd at barn så ofte må bli et problem for andre for å få hjelp.

mvh

[PieLill]

Jeg har ingen problemer med å presse ham, men han har problemer med å bli presset. Det gjør i verste fall bare vondt verre. De områdene han utviler seg på er områder hvor han ikke blir presset.

Det er en del av førskolelæreres oppgave å hjelpe barn som har vanskeligheter med å komme inn i leken, men det virker ikke som om de vet hva de skal gjøre heller. De sier de vil prøve å hjelpe ham med å finne andre lekekammerater, men kan ikke si noe konkret om hvordan.

''Det er en del av førskolelæreres oppgave å hjelpe barn som har vanskeligheter med å komme inn i leken, men det virker ikke som om de vet hva de skal gjøre heller. De sier de vil prøve å hjelpe ham med å finne andre lekekammerater, men kan ikke si noe konkret om hvordan.''

Det mest hensiktsmessige hadde kanskje vært å få en ekstern rådgiver med bred kompetanse uten at man kavet vekk masse tid og resurser på diagnostisering og problematisering opp og ned og i mente. Hvor realistisk det er, aner jeg ikke.

Mye av spesialisttjenesten er etter mitt syn for mye rettet mot diagnostisering og merkelapper og har for lite å tilbyd hva konkrete løsninger angår.

mvh

[Bookworm]

Ved observasjon.

Hvor ofte ser du barn som tør å snakke med alle være uten venner? Det er ikke akkurat den stille jenta som blir klassens midtpunkt som alle vil være venn med. Når utadvendte mennesker ikke har noen å være sammen med en dag, finner de seg andre hvis de har lyst til det.

De har noen å være sammen med ja, fordi de ikke bryr seg med å ta kontakt med folk - men tror du dette er gode vennskap? Jeg tror ikke det, og det sier jeg på bakgrunn av observasjon.

[Bookworm]

''Barn kan også være så framfusne at andre barn tar avstand fra dem og de blir gående minst like alene som sjenerte barn.''

Jeg har fortsatt til gode å møte et framfusende barn som ikke har venner. Jeg vet derimot om flere sjenerte som ikke har noen (nei, ikke meg selv som barn).

Jeg har heller ikke inntrykket av at "klassens klovn" er den venneløse i klassen.

Jeg tror du definerer venner feil i denne sammenhengen. I klassen til min datter er det et par såkalte framfusende barn. Og jada, de har bestandig noen å være sammen med, fordi de henger seg på de de selv har lyst til å være sammen med til enhver tid. Men det som skjer når vedkommende er borte, er at de snakket om vedkommende, hvor slitsom h*n er og at de egentlig helst ikke ønsker at h*n skal være med dem...

[Persille1365381127]

Ved observasjon.

Hvor ofte ser du barn som tør å snakke med alle være uten venner? Det er ikke akkurat den stille jenta som blir klassens midtpunkt som alle vil være venn med. Når utadvendte mennesker ikke har noen å være sammen med en dag, finner de seg andre hvis de har lyst til det.

Det der er en GROV stigmatisering.

Nettopp fordi de er sosiale og tar kontakt med alle, så antar folk at de har venner og ikke trenger å bli inkludert på samme måte som alle andre mennesker.

Jeg er litt sånn, og jeg får stadig høre at jeg ikke har blitt invitert fordi jeg har jo så mange andre.... Blablabla. Når ALLE tenker det blir det ikke så mange invitasjoner skal jeg si deg.

[Persille1365381127]

Jeg oppfatter ikke spørsmålet fra frosken som du gjør.

''Det er slik jeg gjør det, og som regel sier han at han har lekt alene, og han virker fornøyd med det. Men jeg er jo selv vitne til at han blir avvist, og ser at han blir lei seg. Andre dager sier han at han har lekt med B og C. Andre dager igjen sier de voksne at han har lekt med B og C, men selv mener han at han har vært alene hele dagen. Jeg lurer da fælt på hva som har foregått.''

Det er nok mange foreldre som skulle ønsket de visste adskillig mer av hva som foregikk i barnehagen. Jeg har inntrykk av at barn ofte fremstiller den delen av dagen som gjorde mest inntrykk som hele dagen og 'alt' som skjedde den dagen.

I forhold til at du ser han blir avvist, burde du kanskje fortelle ham at i dag skal du ikke gå bort til B og C, men begynne å tegne med en gang du kommer i barnehagen. Han trenger ikke mer, men mindre B og C. Hvorfor i hele vide verden skal hans velbefinnende i løpet av dagen avgjøres av B og Cs lynner.

''Det er ikke alltid nødvendig å mangle tro fra andre for at man ikke skal tro på seg selv.''

Det har du rett i. Hva du formidler til gutten i hverdagen, vet jeg selvsagt ikke. Men her får jeg en opplevelse av håpløshet og at du har lite tro på at gutten kan gjøre framskritt i det hele tatt. Kan også virke som du tenker mer sorthvitt enn hva som er hensiktsmessig. Jo mer du klarer å formidle realistisk tro og optimisme, jo mer mot setter du i gutten.

''Jeg vil nok heller beskrive det som å lære å spise med kniv og gaffel uten armer. Vi er ikke alle født med samme egenskaper, og sjenerte mennesker er ikke født med like mange sosiale kompetanser som utadvendte.''

Jeg er ikke enig med deg i at sjenanse er en invalidiserende sosial egenskap. Men om så var må også de som mangler armer, lære seg å spise på en eller annen måte. Tipper at du var ganske sjenert som barn selv? Og at en del av dette fortsatt sitter i?

Fra mitt ståsted er sjenanse en egenskap med sterke og svake sider, akkurat som frimodighet.

Vet du hvor mange skravlebøtter som ønsker å bite av seg tunga fordi de aldri klarer å holde kjeft? Hvor mange som ønsker de klarte å være mindre synlige og komme i færre konflikter? Som føler seg som en buldoser og elefant i et glassmagasin. Som sjenerte mennesker kanskje tenker at de må ha det så greit som ikke er sjenerte.

Poenget mitt er at man må lære seg å leve med sin genetiske utrustning enten den er si eller så. Alle egenskaper har sterke og svake sider. Sjenanse kommer ofte i en pakke med gode evner til å lytte, observere og refleketer, og ikke minst tenke seg om før man snakker.

Sjenanse og beskjedenhet har sine utfordringer. Dette er vanskelig. Barnehagen og personalets håndtering virker ikke ideell.

Men det er ikke håpløst. - Og sjenerte barn unngår faktisk en del problemer som frimodige og uforsiktige barn stadig vikler seg inn i.

mvh

''Det er nok mange foreldre som skulle ønsket de visste adskillig mer av hva som foregikk i barnehagen.''

Dette bruker vi VELDIG mye tid på. Barn kommer hjem og forteller ting, og gjerne basert på siste episode slik du skriver, foreldre bekymrer seg, begynner å "observere", tar det opp med barnehagen - og vi har et "problem" som må løses.

Det er nesten aldri et problem eller en faktisk utfordring, men fordi barna siler informasjonen de gir hjemme (ikke nødvendigvis med vilje), så blir det noen utfordringer ut av det likevel

[Persille1365381127]

''Men ofte er de der når A blir levert om morgenen, og så sier de til ham (noen ganger også oppsøker ham i garderoben) at "du får ikke lov til å leke med oss", "å nei, A kommer" (og løper sin vei) eller lignende,''

Dette er fullstendig uakseptabelt enten det er stygt ment eller ikke. Om ikke barnehagen ordnet opp hadde jeg fort vekk endt opp med å ta saken i egne hender og gi B og C en skikkelig verbal stripe. Så fikk jeg heller ta det som kom av sjokk å bebreidelse fra voksne. Ikke helt utenkelig at de også hadde fått hørt min hjertens mening ved en eventuell slik anledning.

''...eller de sperrer inngangsdøra når han kommer og jeg (eller pappaen) skal fysisk flytte dem for at vi skal komme inn i barnehagen. Om det siste er vondt ment eller ei, kan jeg ikke svare på.''

Slike ting velger jeg å ta som en spøk og bli med på leken.

''Ja, jeg var sjenert som barn, men er det ikke lenger (har skrevet det annet sted i tråden). Og jeg vet av egen erfaring at sjenanse kan være en invalidiserende sosial egenskap. Jeg hadde ikke selv hatt venner som barn hvis det ikke var andre som hadde oppsøkt meg og hatt tålmodighet til å vente på at jeg hadde vært så mye sammen med dem at jeg ikke lenger var sjenert ovenfor dem.''

Dette gjør deg på mange måter flinkere til å forstå din sønns situasjon og opplevelser. Men det er også en fare bli for fastlåst i sin egen erfaring og dermed overse muligheter som finnes.

Kan det hende at det var noe ved deg som gjorde at dine venner syntes du var vel verdt å oppsøke og vente ut til du tødde opp?

Trodde ikke innsats skulle telle i det hele tatt på karakteren, men bare resultat på prøver, innleveringer og eventuelle framføringer. Synes det er riktig at innsats i timene skal kunne trekke resultatet opp. Men ikke at taushet skal trekke resultatet ned.

Til en viss grad synes jeg det er riktig at elevene utfordres til framføringer og det å kunne snakke foran en forsamling. Men jeg er ofte i stuss på hvor mye slikt det er.

Toppsjefer er som regel utrustet med en del egenskaper de ikke deler med så veldig mange. Så der er vi mange som kommer til kort.

Vår samfunn verdsetter verbal og sosial styrke høyere enn før, og i noen sammenger gis det for stor vekt. I andre samfunn er beskjedenhet og lydighet en dyd. Der har nok de sjenerte det mye enklere enn mange andre.

mvh

''Trodde ikke innsats skulle telle i det hele tatt på karakteren, men bare resultat på prøver, innleveringer og eventuelle framføringer. Synes det er riktig at innsats i timene skal kunne trekke resultatet opp. Men ikke at taushet skal trekke resultatet ned.''

Deltagelse belønnes, men manglende deltagelse straffes ikke.

Og belønning av muntlig deltagelse er gull verdt for de som ikke er så sterke på prøver, eller skriftlig. Så jeg synes egentlig det er ganske rettferdig

Når det er sagt: man må melde noe relevant, ellers er det bare forstyrrende - og da straffes det. Sånn sett har jo de frimodige et problem, de snakker ofte uten å tenke, rekke opp hånden osv.

[Persille1365381127]

De skal være der før kl. 7.30 for å få frokost i barnehagen. Både B og C blir levert ved 7-tiden.

Jaja, men så leverer du ham 7.30 da. Da slipper du frokostproblematikken, og mange av de andre barna har ikke kommet ennå.