Hvorfor bidrar ikke foreldrene mer?

[Gjest Nickløsheletida]

Her manglet det veldig mange kommaer ja.

''Her manglet det veldig mange kommaer ja''

Men utropstegn er det mange nok av ;-)

[Gjest Hulderen]

Dette innlegget ditt er så unyansert og povoserende skrevet at jeg ikke tror det minste på at du er lærer.

[Gjest Psyk av alt]

Dette innlegget ditt er så unyansert og povoserende skrevet at jeg ikke tror det minste på at du er lærer.

Jeg har tenkt akkurat samme tanken.

Ordlyden og måten det er skrevet på minner om en person her inne som utgir seg for å være psykolog.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg aner en slags forsvarsposisjon fra din side. Det er synd for hvis du gjør det du skal ifht barn og lekser er det vel ikke behov for det? Jeg prøver å formidle et stort problem i den norske skolen. Om jeg plasserer komma riktig eller feil på dr.online har vel lite med saken å gjøre. Dette handler ikke om hvem som er "teitest" av foreldre eller lærere men om at mange foreldre ikke følger opp barnas lekser. Det er tragisk og skolen har vært altfor sløve ifht å stille krav til foreldrene!!

Dette har sikkert vært på dagsorden i ny og ne men det skjer jo ingenting hvis foreldrene gir faen....dessverre!

Jeg mener det er omsorgsvikt å ikke hjelpe barna sine med leksene!

''Jeg mener det er omsorgsvikt å ikke hjelpe barna sine med leksene!''

Det er greit det, men da får dere lærere lære dere og sette gangestykkene under hverandre, slik at dere ikke ødelegger det jeg lærer bort.Ihvertfall hvis dere mener at lekser er foreldrenes ansvar. Dere saborterer jo så fryktelig! ;-) Ungene blir forvirret av at jeg lærer bort på min måte, slik jeg lærte det som barn og læreren på sin måte.

[Mandolaika]

Jeg har tenkt akkurat samme tanken.

Ordlyden og måten det er skrevet på minner om en person her inne som utgir seg for å være psykolog.

Kommafeilene er for åpenbare til at det kan være en lærer som har forfattet innleggene, skrevet på et forum eller ei.

[Gjest Psyk av alt]

Kommafeilene er for åpenbare til at det kan være en lærer som har forfattet innleggene, skrevet på et forum eller ei.

Enig!

[Tonette]

Som forelder i barneskolen, må jeg få si at det er trist at så mye av læringsarbeidet legges over på foreldrene fra skolens side. Jeg synes at lekser bør være av en slik art at barna kan gjøre dem hovedsaklig alene, slik at foreldrenes ansvar blir å påse at leksene blir gjort. Jeg er faktisk ikke utdannet pedagog, det er derimot lærerne. Jeg er dermed betydelig mindre egnet til å undervise barna mine enn lærerne er, og det er derfor vi har fordelt arbeidet i samfunnet på en slik måte at jeg går på min jobb, som jeg kan, og andre underviser barna mine i samme tidsrom. Passe på at de gjør leksene er jeg derimot kompetent til, i likhet med de aller fleste foreldre.

Jeg er egentlig ganske lei av at skoleverket gnåler om hvor lite vi foreldre følger opp, at leksene er foreldrenes ansvar, hvilke forventninger skolen har til foreldrene osv. Vi hjelper med lekser, vi stiller på foreldremøter, vi sitter i FAU og SU, vi arrangerer 17. mai, vi møter på forestillinger i skoletiden (som også er arbeidstiden vår), vi møter på utviklingssamtaler i skoletiden (som også er arbeidstiden vår), vi tar telefonen når læreren ringer i arbeidstiden, vi arrangerer mamma- og pappakvelder for å skape et godt sosialt miljø på skolen, vi arrangerer vennegrupper for å skape et godt sosialt miljø på skolen, vi baker rundstykker til påskefrokost, vi stiller på juleverksted i skoletiden (som også er i arbeidstiden), osv. Får vi klapp på skulderen fra skolen, tror du?

Alt dette gjør vi uten å mukke, fordi det gavner våre barn og de barna som ikke har så ressurssterke foreldre. Men da provoserer det faktisk ganske mye å stadig høre hvor lite foreldrene følger opp.

*liker* :-)

[PieLill]

Jeg opplever det sånn at det stilles veldig store krav til foreldrene i dag.

For oss har det til tider vært en kamp å få guttungen til å gjøre leksene sine.I samarbeid med læreren ble vi enig om at vi skulle overlate ansvaret for at leksene ble gjort til gutten selv. Det fungerte mye bedre. Så nå gjør han leksene selv, mens jeg holder meg i bakgrunnen. Jeg hjelper han dersom han ber om hjelp. Og så går vi gjennom ukeplanen sammen og ser at han har fått med seg alt.

Forøvrig synes jeg det til tider er altfor mye lekser. Og mange tidkrevende lekser. Et eksempel er at han skulle skrive 200 ord om hvorfor vi har fri 1. mai. Det sto at han kunne søke på nett eller spørre en voksen. Jeg opplevde denne leksen som en lekse til oss foreldre, for dette var altfor vanskelig for guttungen selv.

''Jeg opplevde denne leksen som en lekse til oss foreldre, for dette var altfor vanskelig for guttungen selv.''

Har hatt mange slike lekser.

mvh

[jonia]

Jeg aner en slags forsvarsposisjon fra din side. Det er synd for hvis du gjør det du skal ifht barn og lekser er det vel ikke behov for det? Jeg prøver å formidle et stort problem i den norske skolen. Om jeg plasserer komma riktig eller feil på dr.online har vel lite med saken å gjøre. Dette handler ikke om hvem som er "teitest" av foreldre eller lærere men om at mange foreldre ikke følger opp barnas lekser. Det er tragisk og skolen har vært altfor sløve ifht å stille krav til foreldrene!!

Dette har sikkert vært på dagsorden i ny og ne men det skjer jo ingenting hvis foreldrene gir faen....dessverre!

Jeg mener det er omsorgsvikt å ikke hjelpe barna sine med leksene!

"Sløve ifht", betyr det sløve i forholdt til?

"I forhold til" betyr "sammenlignet med", og ingenting annet.

Jeg prøver iherdig å få min 9-åring til å forstå det. Læreren slenger rundt seg med "i forhold til" i alle mulige sammenhenger, så det er litt av en jobb å avlære henne feilene læreren praktiserer.

Glosene i engelsk må sjekkes, det er ofte en feil eller to i de glosene lærerne har skrevet på lekseplanen.

Lekseplanen er et studium å finne fram i. Ikke oversiktelig i det hele tatt.

Læreren hører "aldri" min datter i lesing, så han vet nok ikke hvordan hun ligger an der. Jeg får ikke konkrete svar når jeg spør

Jeg hører henne selvsagt i lesing, men vet ikke hva som forventes av et barn på hennes alder når det gjelder lesing.

At noen foreldre ikke kan/gidder å følge opp skolearbeidet kan da ikke være av nyere dato? Det blir kanskje bare tydeligere i vår tid, da svært mye mer er pålagt foreldrene enn bare for noen tiår siden. Dette pålegget fra skolen kalles også skole-hjemsamarbeid.

Mener man noe med at skolen skal bidra til å utviske sosiale forskjeller må det innføres lengre skoledager. Det må være minimalt med lekser, og de leksene må være tydelige, og stoff som er gjennomgått. I tillegg må det tilbys mat på skolen.

Det er det nok ikke politisk vilje til å gjennomføre dette kostnadskrevende opplegget med det første

[PieLill]

Nå kan det tenkes at det er minst like store variasjoner innenfor gruppen "foreldre" som innenfor gruppen "lærere". Hvis man skal generalisere ut fra de verste man har møtt, skal jeg love deg at lærerne heller ikke kommer spesielt godt ut.

''Lekser er foreldres ansvar''

Mange som ikke har hatt barn på skolen før, lever nok i den tro at de også er elevenes ansvar, fordi de mener å huske noe slikt fra sin egen skoletid. Men hukommelsen kan være veldig selektiv.

''Jeg mener skolen må være MYE tydligere overfor foreldrene og hva som er deres ansvar, for det forstår tydeligvis ikke foreldrene selv!''

Jeg har satt inn et komma etter "for". Jeg synes ofte at min sønns lekseplaner er fulle av dårlig språk og stavefeil, bare for å ha nevnt det. Men til saken:

Etter å ha hatt barn i osloskolen siden 1997, mener jeg at skolen er helt krystallklar og tydelig på dette området. Men det er sikkert store variasjoner mellom skolene (og lærerne, elevene og foreldrene).

Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". Hver eneste gang jeg mottar informasjon som inneholder begrepet "skole/hjem-samarbeid" er det et eller annet jeg skal gjøre, uten å ha det minste innflytelse. Men for all del, jeg gjør det.

''Mange som ikke har hatt barn på skolen før, lever nok i den tro at de også er elevenes ansvar, fordi de mener å huske noe slikt fra sin egen skoletid. Men hukommelsen kan være veldig selektiv.''

Jeg har nok en slik selektiv hukommelse.

''Jeg synes ofte at min sønns lekseplaner er fulle av dårlig språk og stavefeil, bare for å ha nevnt det.''

Mest betenkelig når glosene ungene skal pugge blir feil.

''Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". Hver eneste gang jeg mottar informasjon som inneholder begrepet "skole/hjem-samarbeid" er det et eller annet jeg skal gjøre, uten å ha det minste innflytelse. Men for all del, jeg gjør det.''

Så sant.

mvh

[PieLill]

Jeg kan ikke svare for andre foreldre, men vi kan ved behov bruke flere timer på å trø ungene gjennom leksene.

Men jeg må innrømme at ikke alt oppleves som like vel anvendt tid.

Matte- og norsklekser der 20% av tiden går med til å finne ut hva i hele vide verden man skal gjøre, 70% til meningsløs, nitidig fargelegging og 10% til noe man lurer på hvordan i hele vide verden ungen skal lære norsk eller matte av å gjøre.

Difuse oppgaver av typen "Hva kan du finne ut om...? Let på internett." - Gitt til unger som knapt har lært å lese. Skulle de gjort oppgaven selv ville det tatt uker og bøttevis med snørr og tårer.

Ustrukturert kengurulæring der det hoppes mellom totalt forskjellige tema så fort og ofte at ingen ting fester seg.

Og alle spørsmålene som skal besvares med læreboken trygt liggende på skolen.

Fra forelderståsted synes jeg faktisk leksene blir lettere med stigende årstrinn. De verste og mest meningsløse pedagogiske "nyvinningene" kommer som regel på småtrinnet. Etter som ungene blir eldre, blir oppgavene mindre oppfinnsomme og mer forståelige og læringsnyttige.

Skoler som stadig vekk krever mitt "samarbeid" omkring elevenes læring, kunne med hell stilt høyere krav til kost-nytteverdien av leksene.

Når jeg må tvinge motvillige unger gjennom skolearbeid, synes jeg ikke det er for mye å forvente høyt utbytte i form av innlærte kunnskaper og ferdigheter per brukte time.

Men dette er de dårlige leksene. Våre barn har heldigvis stort sett hatt lærere som er klokere enn lærebøkene. Eller mulighet til å velge fornuftige lærebøker.

mvh

Noen lekser oppleves som ringakt for både elevenes og foreldrenes tid og innsats.

[PieLill]

Kommafeilene er for åpenbare til at det kan være en lærer som har forfattet innleggene, skrevet på et forum eller ei.

''Kommafeilene er for åpenbare til at det kan være en lærer som har forfattet innleggene, skrevet på et forum eller ei.''

Når jeg har sett hvordan enkelte lærere skriver er jeg ikke så sikker på det...

:-)

mvh

[PieLill]

''Jeg aner en slags forsvarsposisjon fra din side.''

Du angriper "foreldrene" som gruppe, du gidder ikke engang å skrive "enkelte foreldre" eller noe sånt. Videre påstår du, like unyansert, at "skolen" har vært for tilbakeholden med å stille krav til foreldrene.

Jeg har hatt skolebarn i 15 år og kjenner meg absolutt ikke igjen. Verken jeg selv, andre foreldre jeg kjenner, eller skolene jeg har erfaring fra, passer inn i din beskrivelse. Så ja, jeg tillater meg å forsvare oss alle sammen. Hadde du ventet å bare få svar fra de som mener du har helt rett og fra nå av lover å ta seg sammen?

Dessuten er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i at leksene er foreldrenes ansvar. Jeg synes skolen har et ansvar for å gi lekser som handler om noe som er gjennomgått og som passer på det aktuelle trinnet. Da vil det bli lettere for elevene å gradvis ta ansvaret selv. De skal jo ikke gå på barneskolen bestandig.

Jeg synes man skal følge de grunnleggende kommaregelene (f.eks. komma foran "men") på nettsider også. Hvis stadig flere arenaer fritas for elementære språkregler, kommer jobben din til å bli vanskeligere enn nødvendig.

''Jeg synes man skal følge de grunnleggende kommaregelene (f.eks. komma foran "men") på nettsider også. Hvis stadig flere arenaer fritas for elementære språkregler, kommer jobben din til å bli vanskeligere enn nødvendig.''

Støttes helhjertet.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kan ikke svare for andre foreldre, men vi kan ved behov bruke flere timer på å trø ungene gjennom leksene.

Men jeg må innrømme at ikke alt oppleves som like vel anvendt tid.

Matte- og norsklekser der 20% av tiden går med til å finne ut hva i hele vide verden man skal gjøre, 70% til meningsløs, nitidig fargelegging og 10% til noe man lurer på hvordan i hele vide verden ungen skal lære norsk eller matte av å gjøre.

Difuse oppgaver av typen "Hva kan du finne ut om...? Let på internett." - Gitt til unger som knapt har lært å lese. Skulle de gjort oppgaven selv ville det tatt uker og bøttevis med snørr og tårer.

Ustrukturert kengurulæring der det hoppes mellom totalt forskjellige tema så fort og ofte at ingen ting fester seg.

Og alle spørsmålene som skal besvares med læreboken trygt liggende på skolen.

Fra forelderståsted synes jeg faktisk leksene blir lettere med stigende årstrinn. De verste og mest meningsløse pedagogiske "nyvinningene" kommer som regel på småtrinnet. Etter som ungene blir eldre, blir oppgavene mindre oppfinnsomme og mer forståelige og læringsnyttige.

Skoler som stadig vekk krever mitt "samarbeid" omkring elevenes læring, kunne med hell stilt høyere krav til kost-nytteverdien av leksene.

Når jeg må tvinge motvillige unger gjennom skolearbeid, synes jeg ikke det er for mye å forvente høyt utbytte i form av innlærte kunnskaper og ferdigheter per brukte time.

Men dette er de dårlige leksene. Våre barn har heldigvis stort sett hatt lærere som er klokere enn lærebøkene. Eller mulighet til å velge fornuftige lærebøker.

mvh

Noen lekser oppleves som ringakt for både elevenes og foreldrenes tid og innsats.

''Matte- og norsklekser der 20% av tiden går med til å finne ut hva i hele vide verden man skal gjøre, 70% til meningsløs, nitidig fargelegging og 10% til noe man lurer på hvordan i hele vide verden ungen skal lære norsk eller matte av å gjøre''

Min femteklassing fikk i lekse og forklare med 5 setninger hvorfor hun kom frem til svaret 74.

Hun brukte ikke fullt 4 setninger på og forklare, så hun lurte på hva hun skulle gjøre og om hun kanskje skulle bruke større skrift?

Jeg ba henne drite i de 5 setningene.

[PieLill]

''Matte- og norsklekser der 20% av tiden går med til å finne ut hva i hele vide verden man skal gjøre, 70% til meningsløs, nitidig fargelegging og 10% til noe man lurer på hvordan i hele vide verden ungen skal lære norsk eller matte av å gjøre''

Min femteklassing fikk i lekse og forklare med 5 setninger hvorfor hun kom frem til svaret 74.

Hun brukte ikke fullt 4 setninger på og forklare, så hun lurte på hva hun skulle gjøre og om hun kanskje skulle bruke større skrift?

Jeg ba henne drite i de 5 setningene.

Hva skjedde med "Forklar så kortfattet som mulig..."?

For ikke å snakke om å bruke matematikkens eget språk og symboler til å forklare den.

mvh

[Gjest sangsol]

mange foreldre bidrar og hjelper til mye. Mange foreldre, inklusiv undertegnede, har hjulpet så mye at skolen er havnet i vrangstrupen. og mange foreldre synes skolen skyver mer og mer over på foreldre....som jo IKKE er lærere, og som faktisk er i full jobb på dagen. Ergo må alt ekstra foregå etter vanlig arbeidstid.

Når man har flere barn, som også er opptatt innen ulike fritidsaktiviteter med de dugnader det innebærer... vel, da ER det lite tid. ¨

Jeg avskyr lekser og skole nå.

[Gjest Kayia]

Jeg kan ikke svare for andre foreldre, men vi kan ved behov bruke flere timer på å trø ungene gjennom leksene.

Men jeg må innrømme at ikke alt oppleves som like vel anvendt tid.

Matte- og norsklekser der 20% av tiden går med til å finne ut hva i hele vide verden man skal gjøre, 70% til meningsløs, nitidig fargelegging og 10% til noe man lurer på hvordan i hele vide verden ungen skal lære norsk eller matte av å gjøre.

Difuse oppgaver av typen "Hva kan du finne ut om...? Let på internett." - Gitt til unger som knapt har lært å lese. Skulle de gjort oppgaven selv ville det tatt uker og bøttevis med snørr og tårer.

Ustrukturert kengurulæring der det hoppes mellom totalt forskjellige tema så fort og ofte at ingen ting fester seg.

Og alle spørsmålene som skal besvares med læreboken trygt liggende på skolen.

Fra forelderståsted synes jeg faktisk leksene blir lettere med stigende årstrinn. De verste og mest meningsløse pedagogiske "nyvinningene" kommer som regel på småtrinnet. Etter som ungene blir eldre, blir oppgavene mindre oppfinnsomme og mer forståelige og læringsnyttige.

Skoler som stadig vekk krever mitt "samarbeid" omkring elevenes læring, kunne med hell stilt høyere krav til kost-nytteverdien av leksene.

Når jeg må tvinge motvillige unger gjennom skolearbeid, synes jeg ikke det er for mye å forvente høyt utbytte i form av innlærte kunnskaper og ferdigheter per brukte time.

Men dette er de dårlige leksene. Våre barn har heldigvis stort sett hatt lærere som er klokere enn lærebøkene. Eller mulighet til å velge fornuftige lærebøker.

mvh

Noen lekser oppleves som ringakt for både elevenes og foreldrenes tid og innsats.

Jeg er så hjertens enig og signerer med alle mine navn ;-) Det værste tror jeg var de her "Illustrer regnestykket 2+3=5" der det var forventet at ungene skulle tegne og fargelegge epletrær med hhv 2 røde og 3 gule epler. Makan. Gutten (som allerede den gang hadde matte som favorittfag) var i ferd med å få avsky for hele faget, så vi måtte be lærern om at han fikk regne, ikke tegne i matematikken. Etter et par konferansetimer fikk vi medhold - samt en forståelse av at "dette var en veldig krevende tilpassing ja"...

Jeg må si jeg var GLAD den dagen vi gikk ut av porten på barneskole for siste gang.

[Gjest Kayia]

Så snedig ulikt vi kan oppleve verden. Som mor var jeg overrasket over hvor lite ansvar _lærerne_ på barnetrinnet tok for opplæringen jeg. I matte var dette spesielt håpløst, og skal jeg beskrive pedagogikken slik jeg oppfattet den så må det være som ustrukturert og usammenhengende. Ungene hadde én time med multiplikasjon før de startet med deling foreksempel, hvordan i all verden tenker man at de skal greie å dele før de kan å gange?? Den påsken brukte vi til å lære jr den lille gangetabellen for å si det sånn, og han husker ennå at vi gikk i skiløypene og ropte gangestykker til hverandre. Det forsåvidt også vi som har lært han gramatiske regler både på norsk og engelsk, landets fylker, Europas hovedsteder, retningslinjer for hhv drøfting og tekstanalyse etc etc.

Trivsel og sosialisering derimot, dét var det mye fokus på fra lærernes side...

Nå er jeg klar over at dette er svært personavhengig, men nettopp derfor trengs det et strengere rammeverk etter min mening. Det var en stor lettelse både for oss og jr å flytte over til u-trinnet, der han ble møtt av folk som utfordret han innenfor rammene av hans potensial.

[Gjest Kayia]

Dette innlegget ditt er så unyansert og povoserende skrevet at jeg ikke tror det minste på at du er lærer.

Jeg gikk fem på, men det har du nok helt rett i.

[Mrs. Wallace]

Nå kan det tenkes at det er minst like store variasjoner innenfor gruppen "foreldre" som innenfor gruppen "lærere". Hvis man skal generalisere ut fra de verste man har møtt, skal jeg love deg at lærerne heller ikke kommer spesielt godt ut.

''Lekser er foreldres ansvar''

Mange som ikke har hatt barn på skolen før, lever nok i den tro at de også er elevenes ansvar, fordi de mener å huske noe slikt fra sin egen skoletid. Men hukommelsen kan være veldig selektiv.

''Jeg mener skolen må være MYE tydligere overfor foreldrene og hva som er deres ansvar, for det forstår tydeligvis ikke foreldrene selv!''

Jeg har satt inn et komma etter "for". Jeg synes ofte at min sønns lekseplaner er fulle av dårlig språk og stavefeil, bare for å ha nevnt det. Men til saken:

Etter å ha hatt barn i osloskolen siden 1997, mener jeg at skolen er helt krystallklar og tydelig på dette området. Men det er sikkert store variasjoner mellom skolene (og lærerne, elevene og foreldrene).

Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". Hver eneste gang jeg mottar informasjon som inneholder begrepet "skole/hjem-samarbeid" er det et eller annet jeg skal gjøre, uten å ha det minste innflytelse. Men for all del, jeg gjør det.

''Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". Hver eneste gang jeg mottar informasjon som inneholder begrepet "skole/hjem-samarbeid" er det et eller annet jeg skal gjøre, uten å ha det minste innflytelse. Men for all del, jeg gjør det.''

Tiltredes.