Hvorfor bidrar ikke foreldrene mer?

[Dorthe]

Skal vi gjøre leksene til ungene så lærerne slipper å rette leksene? Jeg tror jeg foretrekker at ungene gjør leksene alene, at vi foreldre hjelper dem hvis det er noe de ikke forstår og så retter læreren leksene etterpå. Men det er jo den gammeldagse måten og det funket strålende på de to eldste mine.

Jeg skjønner faktisk at unger i barneskolen er umotivert når ingen(dvs læreren) gidder å sjekke om de i det hele tatt har gjort lekser.

[PieLill]

Jeg er så hjertens enig og signerer med alle mine navn ;-) Det værste tror jeg var de her "Illustrer regnestykket 2+3=5" der det var forventet at ungene skulle tegne og fargelegge epletrær med hhv 2 røde og 3 gule epler. Makan. Gutten (som allerede den gang hadde matte som favorittfag) var i ferd med å få avsky for hele faget, så vi måtte be lærern om at han fikk regne, ikke tegne i matematikken. Etter et par konferansetimer fikk vi medhold - samt en forståelse av at "dette var en veldig krevende tilpassing ja"...

Jeg må si jeg var GLAD den dagen vi gikk ut av porten på barneskole for siste gang.

''Gutten (som allerede den gang hadde matte som favorittfag) var i ferd med å få avsky for hele faget, så vi måtte be lærern om at han fikk regne, ikke tegne i matematikken.''

Høres kjent ut. Vi hadde heldigvis ikke problemer med å få gehør hos læreren for at en del tegning og fargelegging ikke ble blyantført av eleven selv.

Søttogførti oppgaver med 'fargelegg alt som blir 8 rødt, det som blir 9 blått, det som blir 10....' Pluss diverse tegn blomster, fulgler, hunder, katter og jeg vet ikke hva.

En annen festlig var når man skulle telle fisker, steiner eller et eller annet av ulike slag på en rotete tegning. Problemet var at det var så lite distingt form på telleobjektene at det vanskeligste ble klassifiseringen. (Den læreboken fikk kort levetid på vår skole.)

Lurer på når superpedagokkene som lager lærebøker kommer til å oppdage at ikke alle barn blir lykkelige, motiverte og lærer bedre av å tegne og fargelegge. Og de som liker tegning blir så oppslukt av dette at det tar fokuset bort fra fagstoffet.

mvh

[PieLill]

Så snedig ulikt vi kan oppleve verden. Som mor var jeg overrasket over hvor lite ansvar _lærerne_ på barnetrinnet tok for opplæringen jeg. I matte var dette spesielt håpløst, og skal jeg beskrive pedagogikken slik jeg oppfattet den så må det være som ustrukturert og usammenhengende. Ungene hadde én time med multiplikasjon før de startet med deling foreksempel, hvordan i all verden tenker man at de skal greie å dele før de kan å gange?? Den påsken brukte vi til å lære jr den lille gangetabellen for å si det sånn, og han husker ennå at vi gikk i skiløypene og ropte gangestykker til hverandre. Det forsåvidt også vi som har lært han gramatiske regler både på norsk og engelsk, landets fylker, Europas hovedsteder, retningslinjer for hhv drøfting og tekstanalyse etc etc.

Trivsel og sosialisering derimot, dét var det mye fokus på fra lærernes side...

Nå er jeg klar over at dette er svært personavhengig, men nettopp derfor trengs det et strengere rammeverk etter min mening. Det var en stor lettelse både for oss og jr å flytte over til u-trinnet, der han ble møtt av folk som utfordret han innenfor rammene av hans potensial.

''I matte var dette spesielt håpløst, og skal jeg beskrive pedagogikken slik jeg oppfattet den så må det være som ustrukturert og usammenhengende.''

Jeg har også vært frustrert over ustrukturerte og usammenhengende undervisningsopplegg i ulike fag. På vår skole har lærerne heldigvis stort sett vært mer strukturerte og grundige enn lærebøkene.

Jeg vil påstå at ungene ville lært mye mer om de hadde fått konsentrere seg om et tema av gangen. Som f.eks. først norsk geografi, så nordisk, dernest europeisk og til slutt resten av kloden. I stedet drar de på kjappe jordomseilinger samt noen turer ut i verdensrommet hvert år.

Som forelder, som skal 'samarbeide' med skolen om elevens læring, er det vanskelig å gjøre en god jobb når jeg både mangler oversikt over hva ungene faktisk skal lære og ikke skjønner hvordan de skal kunne lære når det blir så overfladisk.

Heldigvis blir det bedre med årene.

mvh

[Maximia]

''I matte var dette spesielt håpløst, og skal jeg beskrive pedagogikken slik jeg oppfattet den så må det være som ustrukturert og usammenhengende.''

Jeg har også vært frustrert over ustrukturerte og usammenhengende undervisningsopplegg i ulike fag. På vår skole har lærerne heldigvis stort sett vært mer strukturerte og grundige enn lærebøkene.

Jeg vil påstå at ungene ville lært mye mer om de hadde fått konsentrere seg om et tema av gangen. Som f.eks. først norsk geografi, så nordisk, dernest europeisk og til slutt resten av kloden. I stedet drar de på kjappe jordomseilinger samt noen turer ut i verdensrommet hvert år.

Som forelder, som skal 'samarbeide' med skolen om elevens læring, er det vanskelig å gjøre en god jobb når jeg både mangler oversikt over hva ungene faktisk skal lære og ikke skjønner hvordan de skal kunne lære når det blir så overfladisk.

Heldigvis blir det bedre med årene.

mvh

Slik du beskriver undervisningsopplegget for geografi var slik jeg lærte det på skola på slutten av 80-tallet. Begynte med Norge i 4. klasse, norden i 5 og Europa i 6 klasse, Resten av verden lærte vi om på ungdomskolen.

Jeg har ikke barn, men hører fra andre foreldre at det kreves mye mer av barn og unge på skola i dag enn før i tida. Mange foreldre opplever at de ikke har mulighet til å hjelpe barnet sitt med lekser, fordi det er så mye nytt. Andre foreldre hjelper ikke barna sine, fordi de ser på det som ikke viktig eller at det er barnet sitt ansvar.

[Atene]

Jeg er så hjertens enig og signerer med alle mine navn ;-) Det værste tror jeg var de her "Illustrer regnestykket 2+3=5" der det var forventet at ungene skulle tegne og fargelegge epletrær med hhv 2 røde og 3 gule epler. Makan. Gutten (som allerede den gang hadde matte som favorittfag) var i ferd med å få avsky for hele faget, så vi måtte be lærern om at han fikk regne, ikke tegne i matematikken. Etter et par konferansetimer fikk vi medhold - samt en forståelse av at "dette var en veldig krevende tilpassing ja"...

Jeg må si jeg var GLAD den dagen vi gikk ut av porten på barneskole for siste gang.

Vi har sannelig fått erfare at dagens matematikkundervisning ikke er noe for fargeblinde.

Heldigvis er vi over småskolen nå, og guttungen har matematikkundervisning ett trinn over der han egentlig går - og helt uten fargelegging.

[Mandolaika]

''Kommafeilene er for åpenbare til at det kan være en lærer som har forfattet innleggene, skrevet på et forum eller ei.''

Når jeg har sett hvordan enkelte lærere skriver er jeg ikke så sikker på det...

:-)

mvh

''Når jeg har sett hvordan enkelte lærere skriver er jeg ikke så sikker på det...''

Egentlig helt enig, men det med komma foran men er jo liksom soleklart da...

[MHC]

Etter å ha sittet timevis med eldsteman som nå går i syvende, er det en lettelse å ha to barn til som stort sett ordner seg selv. Vi ser over leksene og hjelper ved behov.

Eldstemann klarte overhodet ikke å konsentrere seg, så hver dag ble en kamp frem til det løsnet høsten i syvende.

Svaret fra lærerne var at barnet skulle bruke maks en time på leksene hver dag. På en time hadde vi knapt begynt. (Og det er ikke intelligensen det skorter på.) Alternativene var 1. Gjøre hennes lekser

2. Ikke bry seg- ingen ting gjort

3. Delvis bry seg- dvs. sitte i en time å få gjort 1/3 av oppgavene

4. Kjempe gjennom timesvis med gråt og kjefting.

Vi valgte stort sett punkt 3 og 4. Valgte bort tid med venner, pianospilling osv. To timer trening i uken var alt hun rakk.

Nå har det løsnet- en lettelse- selv om vi foreldre synes hun kan legge inn litt mere innsats og ikke nøye seg med minimum.

Lekser er veldig ofte noe tull som eleven ikke en gang klarer å gjøre selv. Søk på intrernett etc. Uten veiledning er det ikke så mye fornuftig en andreklassing får ut av oppgaven: "Skriv om Afrika".

Fjerdeklassingen satt 25 minutter i går og fargela alle bilder som ikke hørte til i steinalderen........

Hele skolesystemet burde vært røsket opp.

[Gjest Kayia]

Vi har sannelig fått erfare at dagens matematikkundervisning ikke er noe for fargeblinde.

Heldigvis er vi over småskolen nå, og guttungen har matematikkundervisning ett trinn over der han egentlig går - og helt uten fargelegging.

Akkurat sånn endte den såga for vårt vedkommende også. På ungdomstrinnet var de i stend til å gi (lovpålagt) tilpasset undervisning, og jr ble faktisk undervist i 1. vg-matte i 10.klasse.

[Gjest Kayia]

''Gutten (som allerede den gang hadde matte som favorittfag) var i ferd med å få avsky for hele faget, så vi måtte be lærern om at han fikk regne, ikke tegne i matematikken.''

Høres kjent ut. Vi hadde heldigvis ikke problemer med å få gehør hos læreren for at en del tegning og fargelegging ikke ble blyantført av eleven selv.

Søttogførti oppgaver med 'fargelegg alt som blir 8 rødt, det som blir 9 blått, det som blir 10....' Pluss diverse tegn blomster, fulgler, hunder, katter og jeg vet ikke hva.

En annen festlig var når man skulle telle fisker, steiner eller et eller annet av ulike slag på en rotete tegning. Problemet var at det var så lite distingt form på telleobjektene at det vanskeligste ble klassifiseringen. (Den læreboken fikk kort levetid på vår skole.)

Lurer på når superpedagokkene som lager lærebøker kommer til å oppdage at ikke alle barn blir lykkelige, motiverte og lærer bedre av å tegne og fargelegge. Og de som liker tegning blir så oppslukt av dette at det tar fokuset bort fra fagstoffet.

mvh

''Lurer på når superpedagokkene som lager lærebøker kommer til å oppdage at ikke alle barn blir lykkelige, motiverte og lærer bedre av å tegne og fargelegge. Og de som liker tegning blir så oppslukt av dette at det tar fokuset bort fra fagstoffet'' Eller når de skal forstå at man ikke skal helle barnet ut med badevannet! Lite som er så pendelaktig som norsk barneskolepedagogikk. Det er liksom enten det ene eller det andre, skjelden en videreutvikling av det bestående, basert på en analyse av hva som fungerer. Det er alt for mye politikk- og ideologikamp i pedagogikken spør du meg.

[PieLill]

''Lurer på når superpedagokkene som lager lærebøker kommer til å oppdage at ikke alle barn blir lykkelige, motiverte og lærer bedre av å tegne og fargelegge. Og de som liker tegning blir så oppslukt av dette at det tar fokuset bort fra fagstoffet'' Eller når de skal forstå at man ikke skal helle barnet ut med badevannet! Lite som er så pendelaktig som norsk barneskolepedagogikk. Det er liksom enten det ene eller det andre, skjelden en videreutvikling av det bestående, basert på en analyse av hva som fungerer. Det er alt for mye politikk- og ideologikamp i pedagogikken spør du meg.

Helt enig.

mvh

[Gjest Tatjana]

Vi har sannelig fått erfare at dagens matematikkundervisning ikke er noe for fargeblinde.

Heldigvis er vi over småskolen nå, og guttungen har matematikkundervisning ett trinn over der han egentlig går - og helt uten fargelegging.

Huff, ja, det ene av mine barn hadde masse mattelekser av typen et bilde, delt i felter med regnestykker. Alt som blir 7 er grønt, 8 er blått ogsåvidere. Og ungen HATET fargelegging.

Vi endte som oftest med at ungen regnet ut alle stykkene og jeg fargela. Og jeg hater også fargelegging, men hva gjør man ikke for sine barn...

[PieLill]

Huff, ja, det ene av mine barn hadde masse mattelekser av typen et bilde, delt i felter med regnestykker. Alt som blir 7 er grønt, 8 er blått ogsåvidere. Og ungen HATET fargelegging.

Vi endte som oftest med at ungen regnet ut alle stykkene og jeg fargela. Og jeg hater også fargelegging, men hva gjør man ikke for sine barn...

Jeg var også skikkelig lei av fargelegging etter noen år med barn i småskolen...

mvh

[Sofline]

''Lekser er foreldres ansvar og hvis foreldrene tror leksehjelpen er en erstatning for deres bidrag tar de feil. Leksehjelp skal være et supplement for å få gjort lekser men ikke en erstatning for foreldreansvaret!''

Jeg kjenner dessverre en del foreldre som tror at leksehjelp=ingen foreldrehjelp. Kommunikerer lærerne tydelig nok at foreldrene fortsatt må følge opp hjemme?

[Sofline]

Skal vi gjøre leksene til ungene så lærerne slipper å rette leksene? Jeg tror jeg foretrekker at ungene gjør leksene alene, at vi foreldre hjelper dem hvis det er noe de ikke forstår og så retter læreren leksene etterpå. Men det er jo den gammeldagse måten og det funket strålende på de to eldste mine.

Jeg skjønner faktisk at unger i barneskolen er umotivert når ingen(dvs læreren) gidder å sjekke om de i det hele tatt har gjort lekser.

Jeg tror ikke trådstarter mener foreldrene skal overta rettearbeidet. Hvis h*n ikke en gang sjekker at elevene har gjort lekser, ville h*n jo ikke visst noe om de gjorde dem eller ej.

Når det er sagt, tror jeg at elevene får mer ut av at læreren underviser enn at h*n bruker tiden på å rette oppgaver.

[Sofline]

mange foreldre bidrar og hjelper til mye. Mange foreldre, inklusiv undertegnede, har hjulpet så mye at skolen er havnet i vrangstrupen. og mange foreldre synes skolen skyver mer og mer over på foreldre....som jo IKKE er lærere, og som faktisk er i full jobb på dagen. Ergo må alt ekstra foregå etter vanlig arbeidstid.

Når man har flere barn, som også er opptatt innen ulike fritidsaktiviteter med de dugnader det innebærer... vel, da ER det lite tid. ¨

Jeg avskyr lekser og skole nå.

Hvis valget står mellom å hjelpe ungene med leksene (=de kommer ordentlig gjennom skoletiden og får seg en utdannelse) eller å bidra til den ene og den andre fritidsaktivitet, er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt førstnevnte.

Mange unger driver med altfor mye organisert på fritiden, mener jeg. Eller det er kanskje fritidsaktivitetene som krever for mye av barna/foreldrene. Det er liksom ikke nok å trene fotball en gang i uka, det skal være tre ganger pluss turneringer i helgene.

[Sofline]

Jeg er så hjertens enig og signerer med alle mine navn ;-) Det værste tror jeg var de her "Illustrer regnestykket 2+3=5" der det var forventet at ungene skulle tegne og fargelegge epletrær med hhv 2 røde og 3 gule epler. Makan. Gutten (som allerede den gang hadde matte som favorittfag) var i ferd med å få avsky for hele faget, så vi måtte be lærern om at han fikk regne, ikke tegne i matematikken. Etter et par konferansetimer fikk vi medhold - samt en forståelse av at "dette var en veldig krevende tilpassing ja"...

Jeg må si jeg var GLAD den dagen vi gikk ut av porten på barneskole for siste gang.

Visst ett eksempel på ikke-individuelt tilpasset opplæring. Jeg hadde selv fått matte i vrangstrupen hvis jeg skulle fargelegge regnestykker, men det er en del unger som lærer bedre på denne måten. Dermed ikke sagt at alle bør gjøre det!

[Sofline]

Har dere fredagsquiz?

Hvis ikke er det noe jeg kan anbefale sterkt. Min femteklassing har fredagsquiz hver fredag, hvor de får spørsmål fra alt de har vært gjennom i uka fra alle fag.

Dette har gjort henne så ivrig at det er i grunnen fint lite jeg trenger å bidra med.

Glimrende ide!

[Sofline]

Nå kan det tenkes at det er minst like store variasjoner innenfor gruppen "foreldre" som innenfor gruppen "lærere". Hvis man skal generalisere ut fra de verste man har møtt, skal jeg love deg at lærerne heller ikke kommer spesielt godt ut.

''Lekser er foreldres ansvar''

Mange som ikke har hatt barn på skolen før, lever nok i den tro at de også er elevenes ansvar, fordi de mener å huske noe slikt fra sin egen skoletid. Men hukommelsen kan være veldig selektiv.

''Jeg mener skolen må være MYE tydligere overfor foreldrene og hva som er deres ansvar, for det forstår tydeligvis ikke foreldrene selv!''

Jeg har satt inn et komma etter "for". Jeg synes ofte at min sønns lekseplaner er fulle av dårlig språk og stavefeil, bare for å ha nevnt det. Men til saken:

Etter å ha hatt barn i osloskolen siden 1997, mener jeg at skolen er helt krystallklar og tydelig på dette området. Men det er sikkert store variasjoner mellom skolene (og lærerne, elevene og foreldrene).

Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". Hver eneste gang jeg mottar informasjon som inneholder begrepet "skole/hjem-samarbeid" er det et eller annet jeg skal gjøre, uten å ha det minste innflytelse. Men for all del, jeg gjør det.

''Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". ''

Signerer. Lurer egentlig på om alle de instansene som skriver dette selv vet hva de mener med det.

[Dorthe]

Jeg tror ikke trådstarter mener foreldrene skal overta rettearbeidet. Hvis h*n ikke en gang sjekker at elevene har gjort lekser, ville h*n jo ikke visst noe om de gjorde dem eller ej.

Når det er sagt, tror jeg at elevene får mer ut av at læreren underviser enn at h*n bruker tiden på å rette oppgaver.

Siden hjemmeleksa ofte er nytt pensum og ikke gjennomgått så er det jo foreldrene som underviser ungene, passer på at de gjør leksene. Skal foreldrene rette leksene også?

Da jeg gikk på skolen for hundre år siden så gjennomgikk læreren pensum, vi fikk lekser som foreldrene passet på at vi gjorde og så fikk vi leksa rettet og det var ganske skammelig å ikke ha alt riktig. Det var jo det som telte, jeg tenkte ikke lenger enn nesa rakk og det viktige var at læreren var fornøyd.

[Gjest Kayia]

Visst ett eksempel på ikke-individuelt tilpasset opplæring. Jeg hadde selv fått matte i vrangstrupen hvis jeg skulle fargelegge regnestykker, men det er en del unger som lærer bedre på denne måten. Dermed ikke sagt at alle bør gjøre det!

''Visst ett eksempel på ikke-individuelt tilpasset opplæring. Jeg hadde selv fått matte i vrangstrupen hvis jeg skulle fargelegge regnestykker, men det er en del unger som lærer bedre på denne måten. Dermed ikke sagt at alle bør gjøre det!'' Nettopp. Som jeg sa til Pielill helles barnet ut med badevannet gang på gang. For svært mange funket tradisjonnell matematisk undervisning fint, og dermed ble det feil at alle skulle sitte og tegne.