Hvorfor bidrar ikke foreldrene mer?

[PieLill]

''Digresjon: Jeg har aldri opplevd at noen instans så i de grader definerer ordet "samarbeid" som "delegering". ''

Signerer. Lurer egentlig på om alle de instansene som skriver dette selv vet hva de mener med det.

Dette er en kjent strategi i mange sammenhenger.

Barnevernet kaller f.eks. rene diktat for 'samarbeidsavtaler'. Helt greit at barnevernet tidvis må inn å si at nå _skal_ du gjøre slik eller så, ellers... Men de burde ha den respekten for folk at de kaller en spade for en spade.

Det er nedverdigende og ydmykende å tvinges til å late som at tvang er frivillig. Noen tror visst de sukrer den bitre pillen ved å omskrive hva som egentlig skjer med mildere ord. Men det er bare om man forutsetter at de som tvinges og dikteres ikke skjønner og/eller føler at de er dette som skjer.

mvh

[Sofline]

''Jeg aner en slags forsvarsposisjon fra din side.''

Du angriper "foreldrene" som gruppe, du gidder ikke engang å skrive "enkelte foreldre" eller noe sånt. Videre påstår du, like unyansert, at "skolen" har vært for tilbakeholden med å stille krav til foreldrene.

Jeg har hatt skolebarn i 15 år og kjenner meg absolutt ikke igjen. Verken jeg selv, andre foreldre jeg kjenner, eller skolene jeg har erfaring fra, passer inn i din beskrivelse. Så ja, jeg tillater meg å forsvare oss alle sammen. Hadde du ventet å bare få svar fra de som mener du har helt rett og fra nå av lover å ta seg sammen?

Dessuten er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i at leksene er foreldrenes ansvar. Jeg synes skolen har et ansvar for å gi lekser som handler om noe som er gjennomgått og som passer på det aktuelle trinnet. Da vil det bli lettere for elevene å gradvis ta ansvaret selv. De skal jo ikke gå på barneskolen bestandig.

Jeg synes man skal følge de grunnleggende kommaregelene (f.eks. komma foran "men") på nettsider også. Hvis stadig flere arenaer fritas for elementære språkregler, kommer jobben din til å bli vanskeligere enn nødvendig.

''Jeg synes skolen har et ansvar for å gi lekser som handler om noe som er gjennomgått og som passer på det aktuelle trinnet. Da vil det bli lettere for elevene å gradvis ta ansvaret selv.''

Veldig enig, men det er også mange barn som har behov for å få gjennomgått flere ganger før de forstår det. Noen lærer å lese på ingen tid, andre har bruk for evigheter med tålmodig voksenhjelp for å få det lært. Noen barn husker en regnemåte ved å få det gjennomgått på tavla. Andre har bruk for å regne 20 regnestykker med hjelp før de har skjønt det.

[Sofline]

''Jeg aner en slags forsvarsposisjon fra din side.''

Du angriper "foreldrene" som gruppe, du gidder ikke engang å skrive "enkelte foreldre" eller noe sånt. Videre påstår du, like unyansert, at "skolen" har vært for tilbakeholden med å stille krav til foreldrene.

Jeg har hatt skolebarn i 15 år og kjenner meg absolutt ikke igjen. Verken jeg selv, andre foreldre jeg kjenner, eller skolene jeg har erfaring fra, passer inn i din beskrivelse. Så ja, jeg tillater meg å forsvare oss alle sammen. Hadde du ventet å bare få svar fra de som mener du har helt rett og fra nå av lover å ta seg sammen?

Dessuten er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i at leksene er foreldrenes ansvar. Jeg synes skolen har et ansvar for å gi lekser som handler om noe som er gjennomgått og som passer på det aktuelle trinnet. Da vil det bli lettere for elevene å gradvis ta ansvaret selv. De skal jo ikke gå på barneskolen bestandig.

Jeg synes man skal følge de grunnleggende kommaregelene (f.eks. komma foran "men") på nettsider også. Hvis stadig flere arenaer fritas for elementære språkregler, kommer jobben din til å bli vanskeligere enn nødvendig.

Forresten veldig enig i det med komma-regler!

[EnolaGay]

Etter å ha sittet timevis med eldsteman som nå går i syvende, er det en lettelse å ha to barn til som stort sett ordner seg selv. Vi ser over leksene og hjelper ved behov.

Eldstemann klarte overhodet ikke å konsentrere seg, så hver dag ble en kamp frem til det løsnet høsten i syvende.

Svaret fra lærerne var at barnet skulle bruke maks en time på leksene hver dag. På en time hadde vi knapt begynt. (Og det er ikke intelligensen det skorter på.) Alternativene var 1. Gjøre hennes lekser

2. Ikke bry seg- ingen ting gjort

3. Delvis bry seg- dvs. sitte i en time å få gjort 1/3 av oppgavene

4. Kjempe gjennom timesvis med gråt og kjefting.

Vi valgte stort sett punkt 3 og 4. Valgte bort tid med venner, pianospilling osv. To timer trening i uken var alt hun rakk.

Nå har det løsnet- en lettelse- selv om vi foreldre synes hun kan legge inn litt mere innsats og ikke nøye seg med minimum.

Lekser er veldig ofte noe tull som eleven ikke en gang klarer å gjøre selv. Søk på intrernett etc. Uten veiledning er det ikke så mye fornuftig en andreklassing får ut av oppgaven: "Skriv om Afrika".

Fjerdeklassingen satt 25 minutter i går og fargela alle bilder som ikke hørte til i steinalderen........

Hele skolesystemet burde vært røsket opp.

Enig.. Her har vi akkurat tatt vesla ut av leksehjelpa fordi hver gang de har en vikar. Hvilket er nesten hver gang. Så "utagerer" hun. Uvisst av hvilken årsak, men jeg tror det er fordi hun rett og slett ikke skjønner mening og mål, dermed blir hun urolig og føler "tvang". (Hun er meldt opp hos ppt) Og hun er IKKE det eneste barnet som er urlolig i den klassen/sammenhengen.

Skolen løser problemet med å ringe til oss og klage. Læreren sier ordrett at "ja det er jo ikke jeg som har med leksehjelpa å gjøre....men det er jo jeg som har ansvaret med å si fra"

Og "de andre foreldrene klager på mye støy og at barna deres ikke får gjort det de skal".

Ikke en finger løftet for å finne ut hva slags tiltak de kan sette inn, hvor de skal se etter løsninger, finne ut hvorfor det er slik osv. Ingenting. Absolitt ikke en drit annet enn å fortelle oss pr telefon hvor vanskelig barnet er.

[Gjest ikke enig i det hele tatt...]

Jeg mener at skolen bør lære elevene at leksene er deres ansvar og at de er ansvarlige overfor læreren. Slik som det var da vi var små.

Jeg følger opp lekser så godt jeg kan, dvs ser over det som er gjort på leksehjelp men det hender jeg glemmer det. Vet at hun ligger godt an faglig.

Før leksehjelpen begynte var leksene et mareritt og hverdagen vår har blitt mye lettere. Det var utrolig mye syting og klaging.

Og hva er egentlig "hjelp"? Jeg syns det er vanskelig. Skal man si hvordan de skal gjøre oppgaven? Da lærer de jo ingenting? Jeg er absolutt ingen pedagog - har aldri lært å lære fra meg.

Feks i går hadde vi en lekse hvor hun skulle lese et eventyr og så skrive 3 "i hodet" setninger. Hva i helsike betyr det? Heldigvis trodde hun at hun visste det selv men visste ikke hva hun skulle skrive. Skal jeg da SI hva hun skal skrive - noe hun forventer? Hva lærer hun av det? Hun lærer jo bare av å komme på det selv?

[Gjest ikke enig i det hele tatt...]

En ting til - hva er egentlig lærerens jobb? Hvordan kan læreren vite hvordan eleven ligger an dersom foreldrene retter/gjør alle leksene?

Og hvordan kan vi vite hva som er "godt nok" i ft læreplanen osv? Hvordan eleven ligger an i forhold til de andre? Jeg vil at mine barn skal lære å arbeide hardt med leksene, ta ansvar selv og at de skal være blandt den beste tredjedelen ihvertfall. Men det vet jeg jo ikke for jeg vet ikke hvordan nabogutten løser leksene.

Hva skjer når ungene blir eldre dersom de er vant til at foreldrene "hjelper" med alle leksene?

En ting jeg merket da de begynte på leksehjelp var at lærerne heldigvis oppdaget at det var lurt å ha gått igjennom stoffet på skolen og at leksene så var repetering av de de hadde lært... (newton forskning...)

Men de var fremdeles livredde for at foreldrene skulle få litt mindre ansvar - det var helt tydelig. Det var kun noe få lekser som kunne gjøres på leksehjelp fikk vi beskjed om. Og det var de nevnte som vi selvfølgelig måtte rette når de kom hjem...

[Gjest togli]

En ting til - hva er egentlig lærerens jobb? Hvordan kan læreren vite hvordan eleven ligger an dersom foreldrene retter/gjør alle leksene?

Og hvordan kan vi vite hva som er "godt nok" i ft læreplanen osv? Hvordan eleven ligger an i forhold til de andre? Jeg vil at mine barn skal lære å arbeide hardt med leksene, ta ansvar selv og at de skal være blandt den beste tredjedelen ihvertfall. Men det vet jeg jo ikke for jeg vet ikke hvordan nabogutten løser leksene.

Hva skjer når ungene blir eldre dersom de er vant til at foreldrene "hjelper" med alle leksene?

En ting jeg merket da de begynte på leksehjelp var at lærerne heldigvis oppdaget at det var lurt å ha gått igjennom stoffet på skolen og at leksene så var repetering av de de hadde lært... (newton forskning...)

Men de var fremdeles livredde for at foreldrene skulle få litt mindre ansvar - det var helt tydelig. Det var kun noe få lekser som kunne gjøres på leksehjelp fikk vi beskjed om. Og det var de nevnte som vi selvfølgelig måtte rette når de kom hjem...

Her er det vel mest snakk om elever som kommer på skolen og ikke har gjort leksene....Det er dessverre mange av dem - helt fra 1.klasse.

[Gjest togli]

Jeg mener at skolen bør lære elevene at leksene er deres ansvar og at de er ansvarlige overfor læreren. Slik som det var da vi var små.

Jeg følger opp lekser så godt jeg kan, dvs ser over det som er gjort på leksehjelp men det hender jeg glemmer det. Vet at hun ligger godt an faglig.

Før leksehjelpen begynte var leksene et mareritt og hverdagen vår har blitt mye lettere. Det var utrolig mye syting og klaging.

Og hva er egentlig "hjelp"? Jeg syns det er vanskelig. Skal man si hvordan de skal gjøre oppgaven? Da lærer de jo ingenting? Jeg er absolutt ingen pedagog - har aldri lært å lære fra meg.

Feks i går hadde vi en lekse hvor hun skulle lese et eventyr og så skrive 3 "i hodet" setninger. Hva i helsike betyr det? Heldigvis trodde hun at hun visste det selv men visste ikke hva hun skulle skrive. Skal jeg da SI hva hun skal skrive - noe hun forventer? Hva lærer hun av det? Hun lærer jo bare av å komme på det selv?

''Feks i går hadde vi en lekse hvor hun skulle lese et eventyr og så skrive 3 "i hodet" setninger. Hva i helsike betyr det? Heldigvis trodde hun at hun visste det selv men visste ikke hva hun skulle skrive. Skal jeg da SI hva hun skal skrive - noe hun forventer? Hva lærer hun av det? Hun lærer jo bare av å komme på det selv?''

Lærer hun noe av at leksen ikke blir gjort da? Det hun lærer av, er å få veiledning. Hvis du hadde spurt henne om hun kunne fortelle deg noe av det hun hadde lest, så hadde hun sikkert kommet med noen stikkord, og dere kunne laga en setning sammen av dette. DET hadde hun lært masse av

[Gjest togli]

''Lekser er foreldres ansvar og hvis foreldrene tror leksehjelpen er en erstatning for deres bidrag tar de feil. Leksehjelp skal være et supplement for å få gjort lekser men ikke en erstatning for foreldreansvaret!''

Jeg kjenner dessverre en del foreldre som tror at leksehjelp=ingen foreldrehjelp. Kommunikerer lærerne tydelig nok at foreldrene fortsatt må følge opp hjemme?

Jeg har selv erfart at lærere er flinke til å vektlegge det at leksene er foreldrenes ansvar - SELV om barnet har leksehjelp. Dette ser jeg både hos mine barns lærere, og gjennom jobben som lærer selv. Mange foreldre tar allikevel ikke dette på alvor. Vi har også foreldre som virkelig tar ansvaret på alvor

[Gjest togli]

Skal vi gjøre leksene til ungene så lærerne slipper å rette leksene? Jeg tror jeg foretrekker at ungene gjør leksene alene, at vi foreldre hjelper dem hvis det er noe de ikke forstår og så retter læreren leksene etterpå. Men det er jo den gammeldagse måten og det funket strålende på de to eldste mine.

Jeg skjønner faktisk at unger i barneskolen er umotivert når ingen(dvs læreren) gidder å sjekke om de i det hele tatt har gjort lekser.

Ikke skjær alle over en kam mht å sjekke elevenes lekser Mine barns lekser sjekkes alltid på skolen, og i klassen der jeg jobber følges også leksene alltid opp

[Dorthe]

Ikke skjær alle over en kam mht å sjekke elevenes lekser Mine barns lekser sjekkes alltid på skolen, og i klassen der jeg jobber følges også leksene alltid opp

Minstemanns lekser ble nesten aldri sjekket. Det ble ikke engang sjekket at de var gjort og jeg strevde med at han skulle forstå hvorfor de skulle gjøres.

[Gjest ikke enig i det hele tatt...]

''Feks i går hadde vi en lekse hvor hun skulle lese et eventyr og så skrive 3 "i hodet" setninger. Hva i helsike betyr det? Heldigvis trodde hun at hun visste det selv men visste ikke hva hun skulle skrive. Skal jeg da SI hva hun skal skrive - noe hun forventer? Hva lærer hun av det? Hun lærer jo bare av å komme på det selv?''

Lærer hun noe av at leksen ikke blir gjort da? Det hun lærer av, er å få veiledning. Hvis du hadde spurt henne om hun kunne fortelle deg noe av det hun hadde lest, så hadde hun sikkert kommet med noen stikkord, og dere kunne laga en setning sammen av dette. DET hadde hun lært masse av

Jo det var jo akkurat det jeg gjorde - men jeg visste ikke hva skolen egentlig mente med "i hode" setninger. De bruker begreper som de muligens tror vanlige folk forstår - men det har mange ganger hendt at jeg ikke aner hva de mener med det.

Datteren min blir frustrert og sint når jeg ikke svarer nøyaktig hva hun skal skrive. For vår del er det derfor mye bedre at hun gjør leksene selv på leksehjelpen noe hun vanligvis gjør (men det er jo ikke alltid hun blir helt ferdig).

Jeg syns det er veldig rart at de gjør lekser som ungene ikke vet hvordan de skal gjøre og forvente at vi foreldre skal forstå for oss helt ukjente begreper. Dessuten så regner de på en annen måte enn vi gjorde - så det er jo ikke lett å lære dem matte heller.

(Og jeg var best av alle i matte på skolen så det er ikke det som er problemet...)

[Gjest annlovinda]

Siden hjemmeleksa ofte er nytt pensum og ikke gjennomgått så er det jo foreldrene som underviser ungene, passer på at de gjør leksene. Skal foreldrene rette leksene også?

Da jeg gikk på skolen for hundre år siden så gjennomgikk læreren pensum, vi fikk lekser som foreldrene passet på at vi gjorde og så fikk vi leksa rettet og det var ganske skammelig å ikke ha alt riktig. Det var jo det som telte, jeg tenkte ikke lenger enn nesa rakk og det viktige var at læreren var fornøyd.

I følge læreren til mitt barn skal lekser være repetisjon av gjennomgått stoff på skolen. De får aldri lekser hvor stoffet ikke er gjennomgått på skolen. I tillegg blir alltid lekser sjekket og rettet.

slik var det også når min eldste gikk på skolen

[Gjest togli]

Minstemanns lekser ble nesten aldri sjekket. Det ble ikke engang sjekket at de var gjort og jeg strevde med at han skulle forstå hvorfor de skulle gjøres.

Da hadde jeg sannelig klaga! Ikke rart elevene mister motivasjonen til å gjøre leksene når de ikke engang blir sjekka :/

[Gjest togli]

Jo det var jo akkurat det jeg gjorde - men jeg visste ikke hva skolen egentlig mente med "i hode" setninger. De bruker begreper som de muligens tror vanlige folk forstår - men det har mange ganger hendt at jeg ikke aner hva de mener med det.

Datteren min blir frustrert og sint når jeg ikke svarer nøyaktig hva hun skal skrive. For vår del er det derfor mye bedre at hun gjør leksene selv på leksehjelpen noe hun vanligvis gjør (men det er jo ikke alltid hun blir helt ferdig).

Jeg syns det er veldig rart at de gjør lekser som ungene ikke vet hvordan de skal gjøre og forvente at vi foreldre skal forstå for oss helt ukjente begreper. Dessuten så regner de på en annen måte enn vi gjorde - så det er jo ikke lett å lære dem matte heller.

(Og jeg var best av alle i matte på skolen så det er ikke det som er problemet...)

Jeg har heller aldri hørt det begrepet før (er lærer selv), men tenker at det er et forholdsvis logisk begrep (mulig jeg tar feil her!) ?

Min yngste datter har leksehjelp på skolen fordi hun skal slippe å sitte med leksene til langt utover ettermiddagen.. Da er hun ferdig med leksene når hun kommer hjem etter SFO, men jeg sjekker gjennom dem og ber henne sjekke en gang til der jeg finner feil... så kan vi rette det sammen (hun lærer mye mer av det enn av at læreren setter "feil" og that's it;)) - Lesingen hører jeg henne alltid i, for dette blir naturlig nok ikke gjort på leksehjelp.

[EnolaGay]

Da hadde jeg sannelig klaga! Ikke rart elevene mister motivasjonen til å gjøre leksene når de ikke engang blir sjekka :/

Hehe... Her sitter vesla som ikke har lett for tall alene hele timen uten å få hjelp til noe. Mens gutta bråker og lærer bruker hele timen på å skape ro nok til å gjøre noe som helst. Hvilket medfører enda mer spetakkel og uro. Slik har de jobba seg inn i en fin sirkel siden første skoledag. Og så "løser" de problemene med å ringe hjem til den enkelte elev og si at denne eleven er ansvarlig for alt, og at "de andre foreldrene har klaga".

Dette gjør de til ALLE har jeg funnet ut.. :0) Genialt. Jeg ser for meg den her;

[Gjest Elextra]

Hehe... Her sitter vesla som ikke har lett for tall alene hele timen uten å få hjelp til noe. Mens gutta bråker og lærer bruker hele timen på å skape ro nok til å gjøre noe som helst. Hvilket medfører enda mer spetakkel og uro. Slik har de jobba seg inn i en fin sirkel siden første skoledag. Og så "løser" de problemene med å ringe hjem til den enkelte elev og si at denne eleven er ansvarlig for alt, og at "de andre foreldrene har klaga".

Dette gjør de til ALLE har jeg funnet ut.. :0) Genialt. Jeg ser for meg den her;

Dette høres veldig kjent ut.

[Dorthe]

Da hadde jeg sannelig klaga! Ikke rart elevene mister motivasjonen til å gjøre leksene når de ikke engang blir sjekka :/

Det hjalp ikke. Det ble ikke gjort likevel og det var alle årene på barneskolen.

[Dorthe]

I følge læreren til mitt barn skal lekser være repetisjon av gjennomgått stoff på skolen. De får aldri lekser hvor stoffet ikke er gjennomgått på skolen. I tillegg blir alltid lekser sjekket og rettet.

slik var det også når min eldste gikk på skolen

Eldstemann hadde det slik på skolen, dattera mi hadde det ikke de første årene og så begynte hun på ny skole og det var bedre, selv om leksene ikke ble rettet.

Hos minstemann var det helt håpløst, der skulle foreldrene lære ungene alle ting.

[Madelenemie]

Hei!

Som mor til barn i barneskolen skal jeg si deg at mange mener at leksehjelpen dekker dette.

Selv ønsker jeg ingen leksehjelp til mine, hjelpen blir gitt av ufaglærte og gjør at jeg mister kontrollen.

Barna jobber bedre hjemme, i ro og selvstendig, men jeg etterspør en ting, gode matematikk bøker eller instruksjonshefter, mine barn har mattebøker som er så matematisk dårlige at det må deles ut informasjonshefter til hjemmet. tankegangen i matematikkbøkene er rett ut så dårlig at det ødelegger lysten til læring, jeg deler denne oppfattelsen med et foreldrepar fra Russland og et fra Polen, og de har ofte et bedre læringssystem enn vi i Norge,

Dessuten bør faglærere innføres fra første klasse, slik er det heldigvis på vår skole, men vi betaler for skolen da.