Hvorfor bidrar ikke foreldrene mer?

[Gjest Kayia]

''Lærebokforfatterne virker å ha for lite tro på matte som fag i seg selv og på elevenes evne til å verdsette noe som ikke bare er lek, fargelegging og dilldall.''

Det er ganske nærliggende å tro at lærebokforfatterne i dette tilfellet har stor tro på matematikk som fag, all den tid den ene av dem har avlagt doktorgrad om elevers utvikling av matematisk forståelse.

''Det er ganske nærliggende å tro at lærebokforfatterne i dette tilfellet har stor tro på matematikk som fag, all den tid den ene av dem har avlagt doktorgrad om elevers utvikling av matematisk forståelse'' Nei , dersom der er Bjørnar Alseth du tenker på her så har han tatt dr.grad på barns læring av matematikk, dvs han er prosesuelt og pedagogisk interessert. Teoretisk kunne han anvendt sin tilnærming på geografiopplæring, på naturfagopplæring etc, men endte altså med matte.

[mariaflyfly]

H*n kan ha så mange doktorgrader h*n vil. Læreboken fungerer ikke. Keiseren er uten klær. Så får jeg være det dumme barnet som roper det ut.

Nye pedagogiske moter har ofte noe religiøst over seg, særlig på småtrinnet. Det er ingen ende på hvor fortreffelig det nye er, og hvor skrekkelig feil alle tidligere metoder har vært. Babyer kastes ut med badevannet over en lav sko. Man er så overbevist om at man har rett at man forklarer alle problemer ut fra brukerfeil.

Elever som går ut av u.sk. og vid. i dag er svakere i matte enn de var for 20-30 år siden. Det som har forandret seg mest i denne perioden er ikke lærerne, foreldrene og/eller elevene, men lærebøkene.

mvh

''Læreboken fungerer ikke. ''

Du framstår som svært lite nyansert.

''Elever som går ut av u.sk. og vid. i dag er svakere i matte enn de var for 20-30 år siden. Det som har forandret seg mest i denne perioden er ikke lærerne, foreldrene og/eller elevene, men lærebøkene.''

Det som styrer hva som står i lærebøkene er først og fremst læreplanene, og disse endrer seg jo selvfølgelig i takt med tiden.

[mariaflyfly]

''Det er ganske nærliggende å tro at lærebokforfatterne i dette tilfellet har stor tro på matematikk som fag, all den tid den ene av dem har avlagt doktorgrad om elevers utvikling av matematisk forståelse'' Nei , dersom der er Bjørnar Alseth du tenker på her så har han tatt dr.grad på barns læring av matematikk, dvs han er prosesuelt og pedagogisk interessert. Teoretisk kunne han anvendt sin tilnærming på geografiopplæring, på naturfagopplæring etc, men endte altså med matte.

Fyren har vært med på evalueringen av forrige læreplan i matematikkfaget og sittet i utvalget som utviklet den nye, så han ved formodentlig likevel hva han snakker om.

[PieLill]

''Læreboken fungerer ikke. ''

Du framstår som svært lite nyansert.

''Elever som går ut av u.sk. og vid. i dag er svakere i matte enn de var for 20-30 år siden. Det som har forandret seg mest i denne perioden er ikke lærerne, foreldrene og/eller elevene, men lærebøkene.''

Det som styrer hva som står i lærebøkene er først og fremst læreplanene, og disse endrer seg jo selvfølgelig i takt med tiden.

''Du framstår som svært lite nyansert.''

Om det er unyansert å konstatere det jeg selv, mange andre foreldre og ledelsen på både vår skole og mange andre skoler har erfart, så er jeg vel det.

For øvrig finner jeg det mer givende å diskutere sak enn person.

''Det som styrer hva som står i lærebøkene er først og fremst læreplanene, og disse endrer seg jo selvfølgelig i takt med tiden.''

Lærerplaner endrer seg ikke "i takt med tiden" som om det nærmest er et naturfenomen. Det er en valgt utvikling som dels politikere og dels storkanonene innen undervisning styrer.

Står det forresten i læreplanene at lærebøkene skal utelate forklaringer og eksempler som gjør det mulig å forstå oppgavene? Står det i læreplanene at lærebøkene skal være usystematiske?

Det ligger mye politikk, idelogi og ikke minst prestisje i hva som skjer i skoleverket. Som mor og indirekte bruker av skolesystemet savner jeg ofte vilje til å justere kartet i stedet for terrenget når disse to ikke stemmer overens.

mvh

[Gjest Kayia]

Fyren har vært med på evalueringen av forrige læreplan i matematikkfaget og sittet i utvalget som utviklet den nye, så han ved formodentlig likevel hva han snakker om.

Han er like fullt pedagog, ikke matematiker med fagdidaktisk bakgrunn. Kan godt være han er skikkelig god i matt, men det er ikke dette han faglig har fordypet seg innenfor

[....AV]

Jeg syntes det var helt supert å kunne sette tallene under hverandre. De gav den beste oversikten. Hadde heller ikke problemer med å låne en tier eller sette en tier i mente. Men jeg ville blitt frustrert og mistet motivasjon om jeg hadde blitt tvunget til det rotet de holder på med på barneskolene nå.

Resultatet av den hoderegningpregede matteføringen ungene lærer på barneskolen, er at man på ungdomsskolen må bruke masse tid på å få elevene til å skjønne vitsen med å føre skikkelig. Masse hyl, sutring og protester. Dessuten mangler elevene grunnleggende trening i å føre matte på en fornuftig måte.

mvh

Jeg tror denne tråden peker på et grunnleggende problem/utfordring i matematikkundervisningen, nemlig at matematikk er et fag hvor motivasjon og forståelse er svært varierende hos elevene. Antagelig mye mer enn i andre fag.

Jeg selv, som er glad i og flink i matte, har aldri hatt behov for å bli motivert eller lært å forstå matematikk. Jeg finner glede i å løse matteoppgaver i seg selv, og jeg har god mattematikkforståelse uten å trenge å lære ting med teskje.

Dette gjelder imidlertid åpbanbart ikke alle. De fleste elever mangler motivasjon for å forstå og øve på tilsynelatende unyttige matteoppgaver, og gjør det bare fordi de må. For disse elevene tror jeg moderne læreverk gjør en bedre jobb enn den undervisningen jeg selv fikk på barneskolen.

Jeg skulle ønske at disse forskjellene kunne vært tatt mer hensyn til i matematikkundervisningen. Slik tilpasset undervisning foregår i dag, i hvertfall slik jeg har erfart det, tas det kun hensyn til tekniske regneferdigheter og ikke matematikkforståelse. Når man faktisk har _forstått_ systemet med å legge sammen/dele/gange/trekke fra, blir det ikke vanskeligere hvis tallene blir større, det tar bare lenger tid. Begge mine barn har fått såkalt vanskeligere oppgaver for å utfordre dem, men har bare blitt frustrerte fordi de i realiteten bare har fått regne med større tall, som faktisk ikke er mer utfordrende.

Antagelig skyldes dette siste at lærene ikke selv er så gode i matematikk og ikke ser denne forskjellen. Yngstemann har nå fått en mattelærer som er veldig opptatt av matte og glad i matte. Jeg ser at disse elevene får mye bedre tilpasset undervisning enn jeg opplevde med eldstemann.

[....AV]

''Du framstår som svært lite nyansert.''

Om det er unyansert å konstatere det jeg selv, mange andre foreldre og ledelsen på både vår skole og mange andre skoler har erfart, så er jeg vel det.

For øvrig finner jeg det mer givende å diskutere sak enn person.

''Det som styrer hva som står i lærebøkene er først og fremst læreplanene, og disse endrer seg jo selvfølgelig i takt med tiden.''

Lærerplaner endrer seg ikke "i takt med tiden" som om det nærmest er et naturfenomen. Det er en valgt utvikling som dels politikere og dels storkanonene innen undervisning styrer.

Står det forresten i læreplanene at lærebøkene skal utelate forklaringer og eksempler som gjør det mulig å forstå oppgavene? Står det i læreplanene at lærebøkene skal være usystematiske?

Det ligger mye politikk, idelogi og ikke minst prestisje i hva som skjer i skoleverket. Som mor og indirekte bruker av skolesystemet savner jeg ofte vilje til å justere kartet i stedet for terrenget når disse to ikke stemmer overens.

mvh

''Om det er unyansert å konstatere det jeg selv, mange andre foreldre og ledelsen på både vår skole og mange andre skoler har erfart, så er jeg vel det.''

Hvis ledelsen ikke synes læreverket fungerer, hvorfor bytter de ikke læreverk?

Hos oss har de byttet læreverk fordi de ikke var fornøyd. De syntes f.eks. ikke det var nødvendig med all fargeleggingen.

[....AV]

Hei!

Nei egentlig ikke.

Jeg har snakket med russiske og polske foreldre om dette, de er mye flinkere enn nordmenn flest i matematikk, dette pga av god skolebakgrunn, det var de som først kritiserte lærerverket.

Når jeg selv skulle bruke det, skjønte jeg ikke tankegangen, så den var forvirrende for barna og jeg spurte så på mail andre foreldre, de trodde deres barn bare var umotiverte og lite flinke, hadde ikke tenkt på at lærerverket var dårlig/forvirrende.

Jeg skal se om jeg kommer med noen eksempler, men det er bygget opp mer som lek, minner meg litt om barnehage, og, nei men se hva vi fant her da? et tall. Hvor kom det fra, ja men det passer jo inn her. osv

Istedet for en god, ryddig og fornuftig fremstillingsmåte der man lærer grunnleggende artige metoder der alt er til å forstå. Der man ikke bare litt sånn tilfeldig fikk til noe, men der man får mestringsfølelse fordi man skjønner den meget fornuftige tanken bak matematikkens vidunderlige verden og opplever at man er med, det er da matematikk blir gøy.

''Der man ikke bare litt sånn tilfeldig fikk til noe, men der man får mestringsfølelse fordi man skjønner den meget fornuftige tanken bak matematikkens vidunderlige verden og opplever at man er med, det er da matematikk blir gøy.''

Jeg har også tenkt som deg. Men etter at jeg selv fikk barn i skolen og kom over en bok om matematikkundervisning, har jeg reflektert litt over dette. Jeg tror at ikke alle barn, kanskje de færreste, kommer til å synes at matematikk er gøy i seg selv. Jeg tror vi er veldig forskjellige på dette området og at vi som er glade i matematikk har vanskelig for å sette oss inn i hvordan det er å ikke skjønne/like matematikk, og omvendt.

[frosken]

Jeg tror denne tråden peker på et grunnleggende problem/utfordring i matematikkundervisningen, nemlig at matematikk er et fag hvor motivasjon og forståelse er svært varierende hos elevene. Antagelig mye mer enn i andre fag.

Jeg selv, som er glad i og flink i matte, har aldri hatt behov for å bli motivert eller lært å forstå matematikk. Jeg finner glede i å løse matteoppgaver i seg selv, og jeg har god mattematikkforståelse uten å trenge å lære ting med teskje.

Dette gjelder imidlertid åpbanbart ikke alle. De fleste elever mangler motivasjon for å forstå og øve på tilsynelatende unyttige matteoppgaver, og gjør det bare fordi de må. For disse elevene tror jeg moderne læreverk gjør en bedre jobb enn den undervisningen jeg selv fikk på barneskolen.

Jeg skulle ønske at disse forskjellene kunne vært tatt mer hensyn til i matematikkundervisningen. Slik tilpasset undervisning foregår i dag, i hvertfall slik jeg har erfart det, tas det kun hensyn til tekniske regneferdigheter og ikke matematikkforståelse. Når man faktisk har _forstått_ systemet med å legge sammen/dele/gange/trekke fra, blir det ikke vanskeligere hvis tallene blir større, det tar bare lenger tid. Begge mine barn har fått såkalt vanskeligere oppgaver for å utfordre dem, men har bare blitt frustrerte fordi de i realiteten bare har fått regne med større tall, som faktisk ikke er mer utfordrende.

Antagelig skyldes dette siste at lærene ikke selv er så gode i matematikk og ikke ser denne forskjellen. Yngstemann har nå fått en mattelærer som er veldig opptatt av matte og glad i matte. Jeg ser at disse elevene får mye bedre tilpasset undervisning enn jeg opplevde med eldstemann.

''Dette gjelder imidlertid åpbanbart ikke alle. De fleste elever mangler motivasjon for å forstå og øve på tilsynelatende unyttige matteoppgaver, og gjør det bare fordi de må.''

Jeg har hatt det slik i forhold til matte som du beskriver. For tiden leser jeg imidlertid mattelekser med en ungdom som har et usedvanlig godt "mattehue", men som synes det er drepende kjedelig med - og umulig å forstå nytten av - matematikk. Dette gjør at han gjør minst mulig, får lite mengdetrening (som man jo må ha et visst omfang av for ikke å glemme det man lærte etter kort tid). Dersom han får styre dette med matten selv, så ville han sikkert ha endt opp på 3 i matte. Med lekseoppfølgning - som primært består i å sørge for at han regner en del oppgaver - så får han en god femmer til tross for at han fortsatt kjeder vettet av seg og synes jeg driver med noe som ligner tortur ;-)

Så ja, jeg tror også at vi må innse at motivasjonen er usedvanlig i mattefaget og at den er uhyre varierende.

[PieLill]

''Der man ikke bare litt sånn tilfeldig fikk til noe, men der man får mestringsfølelse fordi man skjønner den meget fornuftige tanken bak matematikkens vidunderlige verden og opplever at man er med, det er da matematikk blir gøy.''

Jeg har også tenkt som deg. Men etter at jeg selv fikk barn i skolen og kom over en bok om matematikkundervisning, har jeg reflektert litt over dette. Jeg tror at ikke alle barn, kanskje de færreste, kommer til å synes at matematikk er gøy i seg selv. Jeg tror vi er veldig forskjellige på dette området og at vi som er glade i matematikk har vanskelig for å sette oss inn i hvordan det er å ikke skjønne/like matematikk, og omvendt.

At både barn og voksne har ulik opplevelse av matematikk er hevet over en hver tvil. Både undervisningen og lærebøkene bør tilpasses dette.

Men jeg klarer ikke å forstå hvordan uoversiktlighet, mangel på systematikk og struktur, mangel på eksempler/forklaringer og oppgaver så kronglete at hverken foreldre eller barna skjønner dem skal hjelpe noen.

Det måtte i så fall være at allle blir like forvirret og ingen dermed føler seg dårligere.

mvh

[PieLill]

''Om det er unyansert å konstatere det jeg selv, mange andre foreldre og ledelsen på både vår skole og mange andre skoler har erfart, så er jeg vel det.''

Hvis ledelsen ikke synes læreverket fungerer, hvorfor bytter de ikke læreverk?

Hos oss har de byttet læreverk fordi de ikke var fornøyd. De syntes f.eks. ikke det var nødvendig med all fargeleggingen.

''Hvis ledelsen ikke synes læreverket fungerer, hvorfor bytter de ikke læreverk?''

Det var nettopp det de gjorde. I den prosessen etterspurte de tilbakemeldinger fra foreldrene og holdt oss foreldre orientert.

Men skolene må rette seg etter læreplan og hva politikerne og pedagogpampene har koker ihop. Ofte er det alt for stor avstand mellom de som bestemmer de store linjene til klasserommene og ikke minst hjemmene der leksene skal gjøres.

Foreldre som tar opp problemene møtes (fra krempedagogene, ikke nødvendigvis egen skole) med brukerfeilargumenter spekket med ideologi. Det er foreldrene som ikke forstår fortreffeligheten med de nye læringsmetodene og trenger hjelp til å tilpasse seg. Stakkars utdaterte foreldre...

Minner om standardsvaret man fikk da man kontaktet helpdesk i dataens barndom. "Det skal virke!" Løsningen da var å endre strategi og be om hjelp til det man ikke forsto. Slik fikk man lokket helpdeskeren ut av hulen og selv komme å erfare at det ikke funka.

Dessverre sitter en slik erkjennesle fryktelig langt inne hos en del sjefspedagokker.

mvh

[....AV]

At både barn og voksne har ulik opplevelse av matematikk er hevet over en hver tvil. Både undervisningen og lærebøkene bør tilpasses dette.

Men jeg klarer ikke å forstå hvordan uoversiktlighet, mangel på systematikk og struktur, mangel på eksempler/forklaringer og oppgaver så kronglete at hverken foreldre eller barna skjønner dem skal hjelpe noen.

Det måtte i så fall være at allle blir like forvirret og ingen dermed føler seg dårligere.

mvh

''Men jeg klarer ikke å forstå hvordan uoversiktlighet, mangel på systematikk og struktur, mangel på eksempler/forklaringer og oppgaver så kronglete at hverken foreldre eller barna skjønner dem skal hjelpe noen.''

Det er jeg selvfølgelig enig i, men det er ikke min opplevelse av virkeligheten. Men vi har heller ikke hatt Multi-verket, så jeg har ingen erfaring med det.

Hvilket læreverk byttet dere til? Er det bedre nå?

[PieLill]

Jeg tror denne tråden peker på et grunnleggende problem/utfordring i matematikkundervisningen, nemlig at matematikk er et fag hvor motivasjon og forståelse er svært varierende hos elevene. Antagelig mye mer enn i andre fag.

Jeg selv, som er glad i og flink i matte, har aldri hatt behov for å bli motivert eller lært å forstå matematikk. Jeg finner glede i å løse matteoppgaver i seg selv, og jeg har god mattematikkforståelse uten å trenge å lære ting med teskje.

Dette gjelder imidlertid åpbanbart ikke alle. De fleste elever mangler motivasjon for å forstå og øve på tilsynelatende unyttige matteoppgaver, og gjør det bare fordi de må. For disse elevene tror jeg moderne læreverk gjør en bedre jobb enn den undervisningen jeg selv fikk på barneskolen.

Jeg skulle ønske at disse forskjellene kunne vært tatt mer hensyn til i matematikkundervisningen. Slik tilpasset undervisning foregår i dag, i hvertfall slik jeg har erfart det, tas det kun hensyn til tekniske regneferdigheter og ikke matematikkforståelse. Når man faktisk har _forstått_ systemet med å legge sammen/dele/gange/trekke fra, blir det ikke vanskeligere hvis tallene blir større, det tar bare lenger tid. Begge mine barn har fått såkalt vanskeligere oppgaver for å utfordre dem, men har bare blitt frustrerte fordi de i realiteten bare har fått regne med større tall, som faktisk ikke er mer utfordrende.

Antagelig skyldes dette siste at lærene ikke selv er så gode i matematikk og ikke ser denne forskjellen. Yngstemann har nå fått en mattelærer som er veldig opptatt av matte og glad i matte. Jeg ser at disse elevene får mye bedre tilpasset undervisning enn jeg opplevde med eldstemann.

Det jeg ikke forstår er hvofor det må være enten eller i stedet for både og.

Mattebøker bør være systematiske, oversiktlige, strukturerte og ikke minst inneholder eksempler, forklaringer og framgangsmåter. Men hvorfor skulle dette være til hinder for praktiske anvendelser, krydder og 'morsomme' oppgaver?

Hvorfor er det tilsynelatende en motsetning mellom å forstå gangetabellen og å ha pugget den slik at man får praktisk nytte av denne forståelsen?

I matte bør det også være lov å nøye seg med ferdigheten uten å sitte inne med den hele og fulle forståelsen. Man kan lykkelig og matnyttig bruke Pi selv om man ikke vet hvorfor det må være akkurat 3,14. Mas om at alt må forstås kan i noen tilfeller virke mot sin hensikt.

Men hvordan man enn snur og vrir og vender på det er det noe galt med mattebøker for første klasse som hverken elevene eller foreldrene deres forstår. Og som lærerne tidvis også kan slite med.

mvh

[PieLill]

''Men jeg klarer ikke å forstå hvordan uoversiktlighet, mangel på systematikk og struktur, mangel på eksempler/forklaringer og oppgaver så kronglete at hverken foreldre eller barna skjønner dem skal hjelpe noen.''

Det er jeg selvfølgelig enig i, men det er ikke min opplevelse av virkeligheten. Men vi har heller ikke hatt Multi-verket, så jeg har ingen erfaring med det.

Hvilket læreverk byttet dere til? Er det bedre nå?

"Tusen millioner" har fungert greit opp til 4-5. klasse. Mye mengdetrening. På mellomtrinnet er det dessverre tendenser til for mye norskskriving i forhold til regning, litt etter hvilken lærer de har.

Hadde en kort stund en annen, enda verre mattebok på småtrinnet, men den har jeg glemt navnet på.

På ungdomsskolen har de supre, ganske gamle bøker og flotte lærere.

:-)

mvh

[Madelenemie]

Enig. Mye av det som er ment å være forenklinger av matematikken, blir i stedet forvanskninger.

Det meste av det som er utviklet av oppsett og metoder for føring, er der for å gjøre det tydeligere, mer oversiktlig og dermed mer forståelig.

En del læreverk gir inntrykk av at forfatterne ha vært redde for at elevene skal dø av kjedsomhet og demotivasjon om de oppdager at det er matte de holder på med. Derfor pakkes stoffet inn i alskens støy og rot.

Jeg savner lærebøker som preges av så av begeistring for matte at man våger å la selve faget være det bærende element. Mange læreverk er som bitre piller som kamufleres med syltetøy og sjokolade.

mvh

Hei!

Dette du skriver kunne jeg aldri sagt/skrevet/formulert bedre, dette klipper jeg ut for dette er akkurat slik jeg selv tenker og føler.

Man bør jo tenke på at det er ikke oss som folkeslag som er så mye dårligere enn asiatere i matematikk, eks indere, men i India er matematikk servert slik det burde og faget blir tydelig og klart definert. I India er også kjønnsforskjellene i realfag ikke der slik de er i Skandinavia, jentene velger feks like hyppig realfagsstudier til stor forskjell fra nordiske land. (jeg vet ikke med sør-Europa)

Veldig glad for å lese dette, da er vi helt på bølgelengde

[Madelenemie]

"Multi" er forferdelige bøker.

Heldigvis har vår skole gått bort fra dem.

mvh

Hei!

Takk !!!!!

Ja for nettopp disse to realfagsforeldreparene, samt meg, realfagsstudent finner dem fullstendig meningsløse, barna selv lurer på om de er dårlige i matematikk (og det er jo forferdelig dumt med tanke på at slett ikke alle barn har foreldre som kan matematikk), mens egentlig når de tenker matematisk og fornuftig så er bøkene på lek og det der stadiet, "oi et tall, hvor kan vi sette det?"

Dette skaper vansker for barn som i utgangspunket kunne tatt matematikk raskt og blitt flinke. Jeg sørger for at mine barn får matematikk inn på den fornuftige og meningsfulle måten og slik unngår vi vegring mot faget. Men jeg skjønner at barn etter hvert vil finne faget slitsomt fordi man lurer på hva man driver med.

[Madelenemie]

''Der man ikke bare litt sånn tilfeldig fikk til noe, men der man får mestringsfølelse fordi man skjønner den meget fornuftige tanken bak matematikkens vidunderlige verden og opplever at man er med, det er da matematikk blir gøy.''

Jeg har også tenkt som deg. Men etter at jeg selv fikk barn i skolen og kom over en bok om matematikkundervisning, har jeg reflektert litt over dette. Jeg tror at ikke alle barn, kanskje de færreste, kommer til å synes at matematikk er gøy i seg selv. Jeg tror vi er veldig forskjellige på dette området og at vi som er glade i matematikk har vanskelig for å sette oss inn i hvordan det er å ikke skjønne/like matematikk, og omvendt.

Hei!

Jeg er ikke enig i det. I land der matematikk læres inn slik det bør, uten rundinger og ballonger og tall som plutselig dukker opp og gjetteleker uten fornuft. Der er nettopp interessen for matematikk og realfag mye større enn i Europa.

De beste realfagsstudenter hentes i dag til Europa og USA fra eks India. Der er kjønnsforskjellene heller ikke de vi ser i vår kultur, jenter velger like ofte realfagstudier, blir inginører osv... enn i vår kultur. De fleste indere jeg har truffet er veldig interessert i realfag, de mestrer faget godt, er gode i hoderegning, trenger ikke kalkulator for å regne ut en liten % av noe osv.... Jeg tror dette skyldes vår meningsløse måte å presentere matematikk for barna på.

Forenklingene skaper forvirring som ikke skaper begeistring.

[PieLill]

Hei!

Takk !!!!!

Ja for nettopp disse to realfagsforeldreparene, samt meg, realfagsstudent finner dem fullstendig meningsløse, barna selv lurer på om de er dårlige i matematikk (og det er jo forferdelig dumt med tanke på at slett ikke alle barn har foreldre som kan matematikk), mens egentlig når de tenker matematisk og fornuftig så er bøkene på lek og det der stadiet, "oi et tall, hvor kan vi sette det?"

Dette skaper vansker for barn som i utgangspunket kunne tatt matematikk raskt og blitt flinke. Jeg sørger for at mine barn får matematikk inn på den fornuftige og meningsfulle måten og slik unngår vi vegring mot faget. Men jeg skjønner at barn etter hvert vil finne faget slitsomt fordi man lurer på hva man driver med.

''...mens egentlig når de tenker matematisk og fornuftig så er bøkene på lek og det der stadiet, "oi et tall, hvor kan vi sette det?"''

En veldig god beskrivelse.

mvh

[PieLill]

Hei!

Jeg er ikke enig i det. I land der matematikk læres inn slik det bør, uten rundinger og ballonger og tall som plutselig dukker opp og gjetteleker uten fornuft. Der er nettopp interessen for matematikk og realfag mye større enn i Europa.

De beste realfagsstudenter hentes i dag til Europa og USA fra eks India. Der er kjønnsforskjellene heller ikke de vi ser i vår kultur, jenter velger like ofte realfagstudier, blir inginører osv... enn i vår kultur. De fleste indere jeg har truffet er veldig interessert i realfag, de mestrer faget godt, er gode i hoderegning, trenger ikke kalkulator for å regne ut en liten % av noe osv.... Jeg tror dette skyldes vår meningsløse måte å presentere matematikk for barna på.

Forenklingene skaper forvirring som ikke skaper begeistring.

''De fleste indere jeg har truffet er veldig interessert i realfag, de mestrer faget godt, er gode i hoderegning, trenger ikke kalkulator for å regne ut en liten % av noe osv....''

At de er flinke til hoderegning tror jeg i stor grad skyldes at de ikke har hatt så mye tilgang til kalkulator som krykke.

mvh

[Madelenemie]

''...mens egentlig når de tenker matematisk og fornuftig så er bøkene på lek og det der stadiet, "oi et tall, hvor kan vi sette det?"''

En veldig god beskrivelse.

mvh

Hei!

Takk det betyr mye for meg å kjenne at dette er du enig i også, ja for flere "normale" foreldre, akademikere innen realfag var også enig.

Det er en god følelse å være sånn på bølgelengde