Fra kjæreste til samboer

[Gjest Ulveseth]

Har vært sammen med kjæresten et år og har nå flyttet sammen. Som kjærester deler man jo bare kremen av forholdet. Som samboer må man også dele hverdagene. Jeg lurer på om jeg ikke var klar for det. Kanskje bodd for lenge alene og blitt litt sær? Problemet mitt ihvertfall, ble at nå når vi bor sammen blir jeg så sur på han. Jeg synes at jeg må ta alt ansvar å gjøre alt. Hvis han skal bidra så må jeg be han om det. Det er som f.eks når han kommer hjem med lyspærer jeg ba han kjøpe så gir han de bare til meg i stedet for å sette dem i. Når han trenger en bukse fra tørkesnora tar han bare med seg den buksa, ikke resten av de tørre klærne. Når vi har vært på tur er det jeg som må pakke ut. Det gadd jeg ikke sist så sekken hans er full av rot fortsatt flere uker etterpå. Han tror også at papp bretter seg selv og havner i riktig beholder automatisk. Jeg blir så sur, det er ikke hyggelig. Er ikke noe petimeter selv men jeg gjør mye mer enn han hjemme. Vet ikke om jeg krever for mye av han, vet heller ikke hvordan jeg skal ta det opp. Jeg prøver å ta meg sammen og ikke irritere meg. Kanskje jeg ikke greier å bo sammen med noen....? Hvis han er sånn som ikke ser hva som må gjøres, skal jeg da bli sånn som maser? Vet ikke om jeg orker. Er mulig jeg leter etter feil også. Har et forhold bak meg og ønsker ikke å havne i et dårlig forhold igjen. Er jeg for kritisk? Hvordan løser dere damer slike problemer? Regner med at det ikke er så uvanlig....?

[Gjest prust]

Hvordan har det vært hjemme hos ham der han bodde før/ evt før du flyttet inn? Han tok vel ansvar selv da?

Jeg synes dere skal sette dere ned en gang begge er i godt humør - og så snakke sammen om de store tingene som må gjøres i huset/leiligheten - men også prate litt om sånne småting, som å pakke ut av sekk, ta inn tøy, henge opp tøy - at dere nå har ansvar sammen. Hør med ham hvordan han tenker!

Det er ikke sikkert han har tenkt over det - så jeg vil tro at når han bare får tenkt seg om, så forstår han at dere begge har ansvar for huset :-)

[Lillemus]

Akkurat det med å pakke ut sitt eget tøy er jo greit - det er hans og det får han gjøre sjøl når han finner ut at det er lurt. Jeg er selv av den typen som kan oppdage at bagen fremdeles står der, uutpakket en uke etter hjemkomst... *host*

Når det gjelder husarbeide derimot - sett dere ned og lag en liste over hvem som har ansvaret for hva og da tar du ikke hans arbeidsoppgaver og legger deg heller ikke borti når det gjøres (med mindre hans oppgave blir å tømme søpla og han aldri gjør det).

Og det hjelper mye bedre med et vennlig "Vennen, kan du komme og hjelpe meg litt med dette her," enn en sur og grinete dame som ikke sier ett ord (eller bare kjefter), men mener at han skal da for f*** skjønne hvorfor hun er sur! )

[Gjest Ulveseth]

Hvordan har det vært hjemme hos ham der han bodde før/ evt før du flyttet inn? Han tok vel ansvar selv da?

Jeg synes dere skal sette dere ned en gang begge er i godt humør - og så snakke sammen om de store tingene som må gjøres i huset/leiligheten - men også prate litt om sånne småting, som å pakke ut av sekk, ta inn tøy, henge opp tøy - at dere nå har ansvar sammen. Hør med ham hvordan han tenker!

Det er ikke sikkert han har tenkt over det - så jeg vil tro at når han bare får tenkt seg om, så forstår han at dere begge har ansvar for huset :-)

Ja, det høres jo rimelig ut å ta en samtale. Jeg har vel bare vært redd for at jeg er kritisk innstilt til han og forventer for mye. Jeg tenker at man bør være mer opptatt av å gi enn å få i et forhold som fungerer. Er så redd for å ta feil valg i livet. Om han er den rette osv. Kanskje jeg finner "feil" ved han? Isåfall er det jo veldig dårlig gjort overfor han, og vi vil være dømt til å mislykkes om jeg har dårlig innstilling. Hvordan kan jeg vite om dette er riktig? Burde det da vært en stor lykke og ingenting annet å flytte sammen eller kan det bli i orden bare vi får snakket om det med husarbeidet?

[Gjest Ulveseth]

Akkurat det med å pakke ut sitt eget tøy er jo greit - det er hans og det får han gjøre sjøl når han finner ut at det er lurt. Jeg er selv av den typen som kan oppdage at bagen fremdeles står der, uutpakket en uke etter hjemkomst... *host*

Når det gjelder husarbeide derimot - sett dere ned og lag en liste over hvem som har ansvaret for hva og da tar du ikke hans arbeidsoppgaver og legger deg heller ikke borti når det gjøres (med mindre hans oppgave blir å tømme søpla og han aldri gjør det).

Og det hjelper mye bedre med et vennlig "Vennen, kan du komme og hjelpe meg litt med dette her," enn en sur og grinete dame som ikke sier ett ord (eller bare kjefter), men mener at han skal da for f*** skjønne hvorfor hun er sur! )

Ja jeg vet det med å si fra på en pen måte. Og det er litt urettferdig for min nye kjæreste, for det er ikke hans skyld at jeg har jobbet med dette problemet i mange år med min ekskjæreste. Jeg tror lunta er litt kortere denne gang, fordi jeg ikke orker å oppdra en ny mann :-) jeg vil ha en partner som tar like mye ansvar som meg, vil ikke være sånn sur dame som maser.

[Gjest Elextra]

Dette høres ut som en ganske klassisk problemstilling, og du er ikke urimelig.

Man kan lure på hvordan han klarte seg før han flyttet sammen med deg, eller kom han rett fra mor? Lett å mistenke mor for å ha skjemt ham kraftig bort. Husker jeg selv tenkte at når jeg en gang skulle ha samoer, skulle det være en som i flere år hadde klart seg selv først (hadde sett for mange bortskjemte gutter). Mannen min hadde bodd på studenthybel og i kollektiv i flere år, før han skaffet egen leilighet, så han var heldigvis en skikkelig "husfar" :-).

Viktig å ta tak i dette nå, før mønsteret helt får satt seg. Vet om kvinner som sliter med dette i årevis, og til slutt renner begeret over...

Dere bør ta en skikkelig samtale og bli enige om fordeling av oppgaver hjemme. Det passer vel ikke for alle med en fast fordeling, men det kan være greit å begynne med, når han ikke ser hva som må gjøres. Som sagt - forholdet vil tjene på dette, så ikke nøl, det er ikke du som er urimelig.

[Mandolaika]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er eller hva slags erfaring dere har fra før, men etter bare ett år som kjærester, er min personlige mening at man ikke egentlig kjenner hverandre så veldig godt.

Jeg har vært gift og ville nok ha brukt flere år på å bli ordentlig kjent med en kjæreste, før jeg hadde flyttet sammen med ham.

Grunnen er at det er stor forskjell på å være kjærester og samboere, noe du jo erfarer nå.

Sett dere ned og lag arbeidsfordelinger og diskuter hvilke forventninger dere har både til kjæresteforholdet og samboerskapet.

Så kan man bare tenke seg til hvordan slike problemer kan bli når den ene, eller kanskje begge to, har barn fra før og man flytter sammen "altfor fort".

[Gjest Ulvesethl]

Dette høres ut som en ganske klassisk problemstilling, og du er ikke urimelig.

Man kan lure på hvordan han klarte seg før han flyttet sammen med deg, eller kom han rett fra mor? Lett å mistenke mor for å ha skjemt ham kraftig bort. Husker jeg selv tenkte at når jeg en gang skulle ha samoer, skulle det være en som i flere år hadde klart seg selv først (hadde sett for mange bortskjemte gutter). Mannen min hadde bodd på studenthybel og i kollektiv i flere år, før han skaffet egen leilighet, så han var heldigvis en skikkelig "husfar" :-).

Viktig å ta tak i dette nå, før mønsteret helt får satt seg. Vet om kvinner som sliter med dette i årevis, og til slutt renner begeret over...

Dere bør ta en skikkelig samtale og bli enige om fordeling av oppgaver hjemme. Det passer vel ikke for alle med en fast fordeling, men det kan være greit å begynne med, når han ikke ser hva som må gjøres. Som sagt - forholdet vil tjene på dette, så ikke nøl, det er ikke du som er urimelig.

Det var en lettelse å lese innlegget ditt, da jeg fikk bekreftet at forholdet er bra, men husarbeidet bør fordeles likt. Jeg prøver å skille det fra hverandre, men, jeg vil ikke være sammen med en rotete slask, så han må vise meg at han ikke er sånn. Jeg har vært lenge nok sammen med en rotekopp før, og det orker jeg ikke igjen. Har nok antennenne ute for å unngå å binde meg til noe sånt igjen. Det fløt ut av bodene, søppel rundt i bilen, skrot som ble lagt fra seg på alle tilgjengelige flater i huset. Jeg greier ikke det igjen og er veldig var etter signaler på dette. Men min nye kjæreste fortjener også en sjanse! Derfor måtte jeg bare spørre dere. Jeg ønsket egentlig at vi tar like mye ansvar og ser hva som trengs, men vi kan jo evt fordele alt ansvar. Jeg er ganske god på å la hans ansvar ligge. Men hvis svigers kommer innnom og hybelkaninene danser rundt her så får jeg bare si at det er sønnen deres som støvsuger her. Eller, jeg vet ikke om jeg greier det...

[Gjest holahu]

Jeg brukte noe tid på å lære han å "se" og nå går det helt av seg selv

[Gjest Ulveseth]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er eller hva slags erfaring dere har fra før, men etter bare ett år som kjærester, er min personlige mening at man ikke egentlig kjenner hverandre så veldig godt.

Jeg har vært gift og ville nok ha brukt flere år på å bli ordentlig kjent med en kjæreste, før jeg hadde flyttet sammen med ham.

Grunnen er at det er stor forskjell på å være kjærester og samboere, noe du jo erfarer nå.

Sett dere ned og lag arbeidsfordelinger og diskuter hvilke forventninger dere har både til kjæresteforholdet og samboerskapet.

Så kan man bare tenke seg til hvordan slike problemer kan bli når den ene, eller kanskje begge to, har barn fra før og man flytter sammen "altfor fort".

Men hjelper det å være kjærester i flere år? Hva om man etter flere år som kjærester finner ut at man ikke passer til å bo sammen? Jeg tror ikke man kan vite med sikkerhet om man vil trives med å bo sammen før man har prøvd det.

[Gjest Ulveseth]

Jeg brukte noe tid på å lære han å "se" og nå går det helt av seg selv

hvordan gjorde du det? Lot du det ligge til han så det selv eller sa du fra om alt han måtte gjøre til han tilslutt begynte å ta initsiativ?

[Gjest holahu]

hvordan gjorde du det? Lot du det ligge til han så det selv eller sa du fra om alt han måtte gjøre til han tilslutt begynte å ta initsiativ?

Ulik taktikk i forhold til hva som skulle gjøres. Med rydding oppfordret jeg til felleskap: Nå tar vi en rydderunde! Nå bretter vi tøyet og legger på plass! I morgen tar vi husvasken osv. Handling: Skrev liste og sendte han ut på tur Middagslaging (fremmed for ham): Spørr underveis om det er noe du ikke kan - jeg er her og bistår Ellers spm: Kan du gå ut med søpla? Kan du tømme oppv.maskina mens jeg tar ut klesvasken? Alt i en hyggelig tone

[Lillemus]

hvordan gjorde du det? Lot du det ligge til han så det selv eller sa du fra om alt han måtte gjøre til han tilslutt begynte å ta initsiativ?

''hvordan gjorde du det? Lot du det ligge til han så det selv eller sa du fra om alt han måtte gjøre til han tilslutt begynte å ta initsiativ?''

Da jeg var sammen med eksen (han er forøvrig veldig flink i huset!) ble jeg til slutt lei av at det alltid var jeg som måtte bære alt skittentøyet ned i vaskerommet i kjelleren. Til slutt ga jeg beskejd om at det som skulle vaskes måtte bæres ned, det ble ikke vasket om det lå på soverommet og jeg hadde nok med å bære ned mitt eget skittentøy + to ungers.

Første gangen gikk det mange uker før klesskapene hans gikk tomme, det gikk nesten ikke an å åpne døra inn til soverommet (han lagret skittentøyet bak den), men jeg gjorde meg hard. ) Andre gangen gikk det ikke fullt så langt, men jeg mener å huske at han gikk i klær han ikke hadde brukt på temmelig lange tider... *hehe* Etter det var det aldri noe problem.

[Mandolaika]

Men hjelper det å være kjærester i flere år? Hva om man etter flere år som kjærester finner ut at man ikke passer til å bo sammen? Jeg tror ikke man kan vite med sikkerhet om man vil trives med å bo sammen før man har prøvd det.

''Men hjelper det å være kjærester i flere år? Hva om man etter flere år som kjærester finner ut at man ikke passer til å bo sammen? Jeg tror ikke man kan vite med sikkerhet om man vil trives med å bo sammen før man har prøvd det.''

Man kan, før man flytter sammen, være hos hverandre uten å flytte sammen. Da mener jeg man blir godt kjent og man ser godt hvordan den andre er.

[Gjest Ulveseth]

Ulik taktikk i forhold til hva som skulle gjøres. Med rydding oppfordret jeg til felleskap: Nå tar vi en rydderunde! Nå bretter vi tøyet og legger på plass! I morgen tar vi husvasken osv. Handling: Skrev liste og sendte han ut på tur Middagslaging (fremmed for ham): Spørr underveis om det er noe du ikke kan - jeg er her og bistår Ellers spm: Kan du gå ut med søpla? Kan du tømme oppv.maskina mens jeg tar ut klesvasken? Alt i en hyggelig tone

uff, høres ut som å oppdra en tenåring. Han svarte vel med en hyggelig tone også da forhåpentligvis. Jeg Er redd for at hvis man må "be om hjelp" så gir man mannen inntrykk av at de er snille og hjelper oss damer. Men sånn er det jo ikke, det er ikke bra nok at de hjelper til, de skal dele arbeidet!

[Gjest holahu]

uff, høres ut som å oppdra en tenåring. Han svarte vel med en hyggelig tone også da forhåpentligvis. Jeg Er redd for at hvis man må "be om hjelp" så gir man mannen inntrykk av at de er snille og hjelper oss damer. Men sånn er det jo ikke, det er ikke bra nok at de hjelper til, de skal dele arbeidet!

Det tok ikke lang tid før han begynte å se selv og da slipper man be om/oppfordre til. Det går av seg selv etter kort tid Man trenger ikke lære noen å koke grønnsaker 10 ganger, med mindre de er ekstremt tunglærte. Men alt må læres en første gang

[Gjest Ulveseth]

Det tok ikke lang tid før han begynte å se selv og da slipper man be om/oppfordre til. Det går av seg selv etter kort tid Man trenger ikke lære noen å koke grønnsaker 10 ganger, med mindre de er ekstremt tunglærte. Men alt må læres en første gang

Ok, jeg får ha litt tålmodighet. Min nye kjæreste har stor vilje, og ønsker veldig å gjøre alt bra og ikke snylte på meg osv. Det er mulig det løser seg i løpet av kort tid. Jeg må la han få sin egen sjanse, og prøve å legge bort problemer fra tidligere forhold.

[Gjest Elextra]

Det tok ikke lang tid før han begynte å se selv og da slipper man be om/oppfordre til. Det går av seg selv etter kort tid Man trenger ikke lære noen å koke grønnsaker 10 ganger, med mindre de er ekstremt tunglærte. Men alt må læres en første gang

''Det tok ikke lang tid før han begynte å se selv og da slipper man be om/oppfordre til. Det går av seg selv etter kort tid :)''

Det kommer nok veldig an på mannen :-).

[Gjest holahu]

Ok, jeg får ha litt tålmodighet. Min nye kjæreste har stor vilje, og ønsker veldig å gjøre alt bra og ikke snylte på meg osv. Det er mulig det løser seg i løpet av kort tid. Jeg må la han få sin egen sjanse, og prøve å legge bort problemer fra tidligere forhold.

Den siste delen av det du skrev er veldig viktig. Det finnes ingen rettferdighet i at din nye skal plages med feil din/dine tidligere har gjort. Jeg er sikker på at dette går seg til om dere begge legger godsida til. Nyt dagene med hverandre, utforsk, bli kjent og hjelp hverandre der dere trenger hverandres hjelp Dette blir bra skal du se.

[Gjest holahu]

''Det tok ikke lang tid før han begynte å se selv og da slipper man be om/oppfordre til. Det går av seg selv etter kort tid :)''

Det kommer nok veldig an på mannen :-).

Jeg mener dette kommer an på viljen og ønsket om et felleskap og at det ikke "kjønnsbetinget"