Fra kjæreste til samboer

[Gjest Elextra]

Jeg mener dette kommer an på viljen og ønsket om et felleskap og at det ikke "kjønnsbetinget"

''Jeg mener dette kommer an på viljen og ønsket om et felleskap og at det ikke "kjønnsbetinget"''

Jeg mener ikke at det er genetisk, men det er altfor mange menn som har fått inn i ryggargen hjemmefra at husarbeid først og fremst er kvinnens ansvar. Det trenger ikke ligge "ond vilje" i det.

Men intelligente og emaptiske menn vil vel etterhvert forstå at slikt bør deles - da blir jo også forholdet mye hyggeligere :-).

[Gjest prust]

Det var en lettelse å lese innlegget ditt, da jeg fikk bekreftet at forholdet er bra, men husarbeidet bør fordeles likt. Jeg prøver å skille det fra hverandre, men, jeg vil ikke være sammen med en rotete slask, så han må vise meg at han ikke er sånn. Jeg har vært lenge nok sammen med en rotekopp før, og det orker jeg ikke igjen. Har nok antennenne ute for å unngå å binde meg til noe sånt igjen. Det fløt ut av bodene, søppel rundt i bilen, skrot som ble lagt fra seg på alle tilgjengelige flater i huset. Jeg greier ikke det igjen og er veldig var etter signaler på dette. Men min nye kjæreste fortjener også en sjanse! Derfor måtte jeg bare spørre dere. Jeg ønsket egentlig at vi tar like mye ansvar og ser hva som trengs, men vi kan jo evt fordele alt ansvar. Jeg er ganske god på å la hans ansvar ligge. Men hvis svigers kommer innnom og hybelkaninene danser rundt her så får jeg bare si at det er sønnen deres som støvsuger her. Eller, jeg vet ikke om jeg greier det...

Men hvordan hadde han det der han bodde før dere flyttet sammen?

[Gjest Elextra]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er eller hva slags erfaring dere har fra før, men etter bare ett år som kjærester, er min personlige mening at man ikke egentlig kjenner hverandre så veldig godt.

Jeg har vært gift og ville nok ha brukt flere år på å bli ordentlig kjent med en kjæreste, før jeg hadde flyttet sammen med ham.

Grunnen er at det er stor forskjell på å være kjærester og samboere, noe du jo erfarer nå.

Sett dere ned og lag arbeidsfordelinger og diskuter hvilke forventninger dere har både til kjæresteforholdet og samboerskapet.

Så kan man bare tenke seg til hvordan slike problemer kan bli når den ene, eller kanskje begge to, har barn fra før og man flytter sammen "altfor fort".

''Jeg vet ikke hvor gamle dere er eller hva slags erfaring dere har fra før, men etter bare ett år som kjærester, er min personlige mening at man ikke egentlig kjenner hverandre så veldig godt.''

Dette er ikke bestandig sant. Jeg flyttet sammen med min mann kun etter få måneder, og da syntes jeg at jeg kjente ham rimelig godt. I løpet av disse månedene hadde vi opplevd en god del, blant annet vært på backpacker-ferie sammen (det er faktisk en veldig fin måte å bli godt kjent på - når en reiser sammen uten at ting er tilrettelagt og en må takle både det ene og det andre :-)). Nå er dette mange år siden, og jeg har ikke fått noen store overraskelser, og står fast ved at jeg allerede på det tidspunkt kjente ham ganske godt.

[Mandolaika]

Men hvordan hadde han det der han bodde før dere flyttet sammen?

''Men hvordan hadde han det der han bodde før dere flyttet sammen?''

Det er nettopp slike ting jeg ville brukt god tid på å legge merke til og finne ut av før jeg evt. hadde flyttet sammen med noen.

Jeg er nemlig ferdig med å oppdra voksne folk jeg evt. skal bo sammen med. :-)

Er man sammen litt lengre og er hos hverandre, så ser man og legger merke til endel ting. Dette gjenspeiler ofte hvordan den andre personen da vil være også i et samboerforhold.

[Mandolaika]

''Jeg vet ikke hvor gamle dere er eller hva slags erfaring dere har fra før, men etter bare ett år som kjærester, er min personlige mening at man ikke egentlig kjenner hverandre så veldig godt.''

Dette er ikke bestandig sant. Jeg flyttet sammen med min mann kun etter få måneder, og da syntes jeg at jeg kjente ham rimelig godt. I løpet av disse månedene hadde vi opplevd en god del, blant annet vært på backpacker-ferie sammen (det er faktisk en veldig fin måte å bli godt kjent på - når en reiser sammen uten at ting er tilrettelagt og en må takle både det ene og det andre :-)). Nå er dette mange år siden, og jeg har ikke fått noen store overraskelser, og står fast ved at jeg allerede på det tidspunkt kjente ham ganske godt.

''Dette er ikke bestandig sant.''

Absolutt ikke. Jeg bare skisserer hva man evt. kan gjøre dersom man vil være helt sikker, eller sikrere, på hvordan det faktisk blir.

Ja, man blir godt kjent på slike turer osv. som du beskriver her.

En annen ting er når man kanskje har vært gift og har barn. Da vil man nok, i alle fall jeg, bruke betraktelig lengre tid sammen før man blir samboer på nytt. Man vil være sikker på en del ting, man drar barn med inn i det også osv.

[Gjest Elextra]

''Dette er ikke bestandig sant.''

Absolutt ikke. Jeg bare skisserer hva man evt. kan gjøre dersom man vil være helt sikker, eller sikrere, på hvordan det faktisk blir.

Ja, man blir godt kjent på slike turer osv. som du beskriver her.

En annen ting er når man kanskje har vært gift og har barn. Da vil man nok, i alle fall jeg, bruke betraktelig lengre tid sammen før man blir samboer på nytt. Man vil være sikker på en del ting, man drar barn med inn i det også osv.

''En annen ting er når man kanskje har vært gift og har barn. Da vil man nok, i alle fall jeg, bruke betraktelig lengre tid sammen før man blir samboer på nytt. Man vil være sikker på en del ting, man drar barn med inn i det også osv.''

Ja, det skjønner jeg godt. Jeg var jo helt fri og frank og trengte ikke tenke på slikt, da jeg etablerte meg.

[Gjest holahu]

''Jeg mener dette kommer an på viljen og ønsket om et felleskap og at det ikke "kjønnsbetinget"''

Jeg mener ikke at det er genetisk, men det er altfor mange menn som har fått inn i ryggargen hjemmefra at husarbeid først og fremst er kvinnens ansvar. Det trenger ikke ligge "ond vilje" i det.

Men intelligente og emaptiske menn vil vel etterhvert forstå at slikt bør deles - da blir jo også forholdet mye hyggeligere :-).

''Jeg mener ikke at det er genetisk, men det er altfor mange menn som har fått inn i ryggargen hjemmefra at husarbeid først og fremst er kvinnens ansvar. Det trenger ikke ligge "ond vilje" i det.''

Jeg er selv kvinne og har vokst opp med en hjemmeværende mor som tok seg av alt av stell av oss og alt av husarbeid. Det var ikke noe mer krav til at jeg skulle bidra enn at mine brødre skulle. Vi har derfor alle måttet lære etter at vi flyttet hjemmefra. Dette var ganske gjengs da jeg vokste opp. Ingen krav til hverken jenter eller gutter, mamma fikset

Men intelligente og emaptiske menn vil vel etterhvert forstå at slikt bør deles - da blir jo også forholdet mye hyggeligere :-).

Jeg er glad jeg fant en slik og at han fant meg

[Gjest prust]

''Men hvordan hadde han det der han bodde før dere flyttet sammen?''

Det er nettopp slike ting jeg ville brukt god tid på å legge merke til og finne ut av før jeg evt. hadde flyttet sammen med noen.

Jeg er nemlig ferdig med å oppdra voksne folk jeg evt. skal bo sammen med. :-)

Er man sammen litt lengre og er hos hverandre, så ser man og legger merke til endel ting. Dette gjenspeiler ofte hvordan den andre personen da vil være også i et samboerforhold.

''Er man sammen litt lengre og er hos hverandre, så ser man og legger merke til endel ting. Dette gjenspeiler ofte hvordan den andre personen da vil være også i et samboerforhold.

''

Det tror jeg også. Det er annerledes å komme på et planlagt besøk, der leiligheten er shina, maten på plass, og forventingene til en hyggelig kveld står i taket - og det å være sammen noen dager i strekk, reise på ferie sammen, oppleve hverandres rytmer ift jobb/studier/hygiene/husarbeid/fritidsinteresser osv. Jeg tror ikke nødvendigvis en trenger å være kjærester i flere år før en vet nok om hverandre til å flytte sammen - men det er HVA en gjør sammen mens en er kjærester som er viktig.

Mannen min og jeg ble sammen etter å ha kjent hverandre i bare en måned (studenter). Vi bodde på internat, og var sammen det meste av døgnet helt fra begynnelsen. Vi lærte hverandreraskt å kjenne, fordi vi både fikk hverdager og festdager med hverandre, samtidig som vi hadde hvert vårt lille krypinn som vi kunne trekke oss tilbake til og være alene - samt at vi også reiste hjem til hver våre familier i ferier, både sammen og hver for oss.

[Gjest Ulveseth]

Men hvordan hadde han det der han bodde før dere flyttet sammen?

Han bodde på hybel så vi har jo vært mest hos meg. Det så bra ut når jeg var der. Er kanskje ikke så enkelt å flytte inn hos meg heller, det er liksom hjemmet mitt som også skal bli hans. Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.

[Gjest prust]

Han bodde på hybel så vi har jo vært mest hos meg. Det så bra ut når jeg var der. Er kanskje ikke så enkelt å flytte inn hos meg heller, det er liksom hjemmet mitt som også skal bli hans. Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.

''for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.

''

Var ikke det litt feil tenkt da? Hvis han stort sett var hos deg det meste av tiden, så var han jo ikke som en hvilken som helst gjest, og da kunne han fint ha gjort noe husarbeid og...

Men det er jo et tilbakelagt kapittel - nå må jo dere to finne ut av det, slik at hjemmet blir deres to, sammen, at han får følelsen av at det også er hans hjem. Og en måte å få hjemmefølelsen på, er jo å TA ansvar for det som må gjøres.

Så jeg synes dere skal ta en prat :-) Og så er det jo bra at du er bevisst på dette, ikke ønsker å være "kjerring" og mase, og ikke ønsker at det skal være mer ditt ansvar enn hans.

[Lillemus]

Han bodde på hybel så vi har jo vært mest hos meg. Det så bra ut når jeg var der. Er kanskje ikke så enkelt å flytte inn hos meg heller, det er liksom hjemmet mitt som også skal bli hans. Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.

''Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.''

Jeg begynte vel ganske kjapt å gjøre litt forskjellig hos kjæresten min etter at vi ble sammen. ) Nå har det sine grunner at vi ikke kan flytte sammen på noen år ennå og vi er adskillig eldre enn dere. )

Jeg erter ham av og til med at før så pleide han å vaske til jeg kom, men nå må jeg vaske selv. ;o)

[spiky]

''Jeg mener dette kommer an på viljen og ønsket om et felleskap og at det ikke "kjønnsbetinget"''

Jeg mener ikke at det er genetisk, men det er altfor mange menn som har fått inn i ryggargen hjemmefra at husarbeid først og fremst er kvinnens ansvar. Det trenger ikke ligge "ond vilje" i det.

Men intelligente og emaptiske menn vil vel etterhvert forstå at slikt bør deles - da blir jo også forholdet mye hyggeligere :-).

Men intelligente og emaptiske menn vil vel etterhvert forstå at slikt bør deles - da blir jo også forholdet mye hyggeligere :-).

Ja, dette er jo både kjernen og løsningen. Denne enkle setningen. TAKK!

[PieLill]

Dere er nødt til å snakke sammen og bli enige om ting.

Uutalte ønsker og forventninger er gift for forholdet.

Ber du ham bare om å kjøpe en lyspære, er det ikke så rart om han bare kjøper en lyspære. Oppdrag fullført. Ikke usannsynlig at han ikke kommer på å skifte den. Ber du ham gjøre noe med den pæren som har gått, vil han kanskje selv finne ut at han må kjøpe en ny pære for å skifte den.

Noen menn ser ut til å glemme at det handler om felles goder og felles ansvar det øyeblikket deres bedre halvdel ber dem gjøre noe. Altså det øyeblikket hun ber ham om å kjøpe/skifte lyspære blir det som om det er bare hun som trenger det lyset og/eller at det kun er hennes ansvar. Følgelig har han en mer eller mindre bevisst oppfatning av at han har ordnet med lyspæren for henne, ikke for dem begge. Det kan også fort bli hennes 'skyld' at det må gjøres.

Kommunikasjon og passelig faste avtaler er derfor tingen. Skal du han hans selvgående delaktighet, må du også gi slipp på noe kontroll, domene, samt avgjørelse om metode og tidspunkt.

Han må eie problemene og oppgavene om han skal være selvgående.

Hans sekk er hans problem. Du gjør helt rett i å la den stå til han selv bestemmer seg for å gjøre noe med det. Ikke gidd å irriter deg.

Jeg har stor sans for og tro på å verdsette det den andre gjør. Gjøre et poeneng av å legge merke til de trivielle og selvfølgelige tingene. Takk for at du fyldte bensin. Takk for at du tok inn klærne. Det er en enkel måte å oppmuntre og verdsette, å vise at man ser den andre i hverdagen. Dessuten gjør det at man ikke så lett tar den andre som en selvfølge.

mvh

[PieLill]

Han bodde på hybel så vi har jo vært mest hos meg. Det så bra ut når jeg var der. Er kanskje ikke så enkelt å flytte inn hos meg heller, det er liksom hjemmet mitt som også skal bli hans. Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.

''Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.''

Det forklarer en hel del. For det første har dere allerede bygget opp et mønster der det er ditt hjem og ditt ansvar, ikke hans. Han oppholder seg i ditt hjem på samme måte som han gjorde før han hadde fast adresse der. Ikke automatisk logisk for ham at han nå skal skifte lyspærene som du alltid har tatt ansvar for.

For det andre kan dere trenge å ta noen solide grep for at han skal føle at det er hans hjem. Er han nevenyttig og trives med praktisk arbeid, kan det være en idé å pusse opp noen rom med ham som prosjektleder.

Bytt ut noen møbler eller lamper. La ham invistere i ny TV og surrond anlegg. Eller hva det måtte være som gir ham følelse av eierskap, delaktighet og kontroll.

Den enkleste løsningen på problemet er selvfølgelig å flytte slik at man starter sammen på like fot. Men dette er ikke alltid praktisk og økonomisk fornuftig.

Tenk også på at det er forskjell på å bo på hybel og i et mer eget hjem. Hybel er på mange måter en boligmessig parantes. Man er et tilholdsted men ikke et hjem. Dette preger måten man bor på.

Du har gjerne hatt et hjem i flere år og tenker derfor sikkert ulikt fra ham.

mvh

Hva med å la ham pusse opp et rom eller to primært etter eget hode

[PieLill]

Det var en lettelse å lese innlegget ditt, da jeg fikk bekreftet at forholdet er bra, men husarbeidet bør fordeles likt. Jeg prøver å skille det fra hverandre, men, jeg vil ikke være sammen med en rotete slask, så han må vise meg at han ikke er sånn. Jeg har vært lenge nok sammen med en rotekopp før, og det orker jeg ikke igjen. Har nok antennenne ute for å unngå å binde meg til noe sånt igjen. Det fløt ut av bodene, søppel rundt i bilen, skrot som ble lagt fra seg på alle tilgjengelige flater i huset. Jeg greier ikke det igjen og er veldig var etter signaler på dette. Men min nye kjæreste fortjener også en sjanse! Derfor måtte jeg bare spørre dere. Jeg ønsket egentlig at vi tar like mye ansvar og ser hva som trengs, men vi kan jo evt fordele alt ansvar. Jeg er ganske god på å la hans ansvar ligge. Men hvis svigers kommer innnom og hybelkaninene danser rundt her så får jeg bare si at det er sønnen deres som støvsuger her. Eller, jeg vet ikke om jeg greier det...

''Men hvis svigers kommer innnom og hybelkaninene danser rundt her så får jeg bare si at det er sønnen deres som støvsuger her.''

Når man er et par står man sammen og skylder ikke på hverandre for omverdenen. Dere velger å ha det så støvete eller rent dere gidder samme hva svigers eller andre måtte mene. Det trenger verken å forklares eller forsvares.

mvh

[Elis31]

Det er nå oppdragelsen begynner. Etter 11-12 år er ting ganske bra, og du vil ikke orke å begynne med en ny mann

[Gjest togli]

Det er ikke deg det er noe galt med, men han som tror han har fått en ny "mamma"

Tror du må ta det opp med ham - hva du forventer av forholdet deres og hvordan dere begge bør bidra for at hverdagen skal bli enklest mulig for begge to

[PieLill]

Det er nå oppdragelsen begynner. Etter 11-12 år er ting ganske bra, og du vil ikke orke å begynne med en ny mann

Gliser. - Og nikker gjenkjennende. Det forsvever meg at kanskje mannen min heller ikke hadde orket å oppdra en ny madam...

:-)

mvh

[Elis31]

Jeg kritiserer ikke men ber om det jeg ønsker er en veldig god kommunikasjonsregel. Mannen din ser sikkert ikke ting på samme måte som deg. Du må derfor si fra, eller om dere setter dere ned av og til og snakker om hvordan det fungerer.

Det er en lang vei å gå.

Også muligens snakke sak og ikke person. Og fokuser på det du ønsker. Et rent og ryddig hjem. Og hvorfor spør du ikke om han kan sette inn lyspærene?

[Elis31]

''Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.''

Det forklarer en hel del. For det første har dere allerede bygget opp et mønster der det er ditt hjem og ditt ansvar, ikke hans. Han oppholder seg i ditt hjem på samme måte som han gjorde før han hadde fast adresse der. Ikke automatisk logisk for ham at han nå skal skifte lyspærene som du alltid har tatt ansvar for.

For det andre kan dere trenge å ta noen solide grep for at han skal føle at det er hans hjem. Er han nevenyttig og trives med praktisk arbeid, kan det være en idé å pusse opp noen rom med ham som prosjektleder.

Bytt ut noen møbler eller lamper. La ham invistere i ny TV og surrond anlegg. Eller hva det måtte være som gir ham følelse av eierskap, delaktighet og kontroll.

Den enkleste løsningen på problemet er selvfølgelig å flytte slik at man starter sammen på like fot. Men dette er ikke alltid praktisk og økonomisk fornuftig.

Tenk også på at det er forskjell på å bo på hybel og i et mer eget hjem. Hybel er på mange måter en boligmessig parantes. Man er et tilholdsted men ikke et hjem. Dette preger måten man bor på.

Du har gjerne hatt et hjem i flere år og tenker derfor sikkert ulikt fra ham.

mvh

Hva med å la ham pusse opp et rom eller to primært etter eget hode

''Hva med å la ham pusse opp et rom eller to primært etter eget hode''

Hehe hvis meg den dama som gjør det frivillig - om det ikke er mannens kontor eller garasje det er snakk om. Ikke for uten grunn at de har laget underholdningsreality av nettopp dette.

Sannsynligvis bor de ganske trangt også som nyetablerte.