Fra kjæreste til samboer

[PieLill]

Ja, det høres jo rimelig ut å ta en samtale. Jeg har vel bare vært redd for at jeg er kritisk innstilt til han og forventer for mye. Jeg tenker at man bør være mer opptatt av å gi enn å få i et forhold som fungerer. Er så redd for å ta feil valg i livet. Om han er den rette osv. Kanskje jeg finner "feil" ved han? Isåfall er det jo veldig dårlig gjort overfor han, og vi vil være dømt til å mislykkes om jeg har dårlig innstilling. Hvordan kan jeg vite om dette er riktig? Burde det da vært en stor lykke og ingenting annet å flytte sammen eller kan det bli i orden bare vi får snakket om det med husarbeidet?

''Burde det da vært en stor lykke og ingenting annet å flytte sammen eller kan det bli i orden bare vi får snakket om det med husarbeidet?''

Om du velger å leve sammen med et annet menneske er det på godt og vondt. Du velger alt det gode, men også konfliktene, skuffelsene og sårene.

Det gode må jobbes for, resten kommer av seg selv.

En av tingene som overrasket meg da jeg traff min mann, var hvor mange ting som bare var nødvendig å si én gang. Han tregte bare å gjøres oppmerksom på noe han ikke helt så. Og hvor dum jeg var som gikk å ergret meg før jeg sa noe.

Så er det de tingene det ikke nytter å si, samme hvor mange ganger... Samliv er en øvelse i tolmodighet og overbærenhet. Partneren vil alltid ha noen mindre greie sider som man rett og slett får lære seg å leve med.

En av tingene jeg ikke hadde klart å leve med hverken på kort eller lang sikt er at hus og hjem bare skulle være mitt ansvar.

Om du ikke sier noe, gir du ham ingen sjanse.

mvh

[PieLill]

''Hva med å la ham pusse opp et rom eller to primært etter eget hode''

Hehe hvis meg den dama som gjør det frivillig - om det ikke er mannens kontor eller garasje det er snakk om. Ikke for uten grunn at de har laget underholdningsreality av nettopp dette.

Sannsynligvis bor de ganske trangt også som nyetablerte.

:-)

Hadde tenkt å modifiere det utsagnet, men ser det snek seg gjennom finlesingen.

Du har selvfølgelig rett.

mvh

[tonie]

Jeg flytter. Problem solved;)

Min erfaring er at med mindre man er en dulletype som elsker å være den som gjør mest, og som synes det er koselig å plukke opp rot og skitt etter partneren, og som faktisk får noe ut av det, føler seg viktig og nyttig eller noe sånt, er det dumt å flytte sammen med en unnasluntrer eller rotekopp. Man blir som du sier sur og meggete av det. Alvorsprat eller flytting er alternativene her, som jeg ser det.

[Gjest Lizzenja]

Han bodde på hybel så vi har jo vært mest hos meg. Det så bra ut når jeg var der. Er kanskje ikke så enkelt å flytte inn hos meg heller, det er liksom hjemmet mitt som også skal bli hans. Å vente lenger med å flytte sammen ville føltes dumt det også, for før vi flyttet sammen var han her hele tiden og da kunne jeg ikke forvente noe av han siden han ikke bodde her.

Kanskje han føler at det å være "gjest" henger litt igjen, mulig han er redd for å overtrampe dine innarbeidde gjøremål og regler i ditt hus? Om du bare forteller han at nå ser du på huset som _deres_, vil han kanskje føle et større ansvar? Og du kan gjerne tilføye at du ønsker at han tar et større ansvar, det vil styrke følelsen av fellesskap osv.. Bare en tanke

[Gjest]

Kjenner meg godt igjen i innlegget ditt, og da som den "unnasluntrende" mannen. Jeg har klart meg fint på egenhånd i mange år, og er absolutt i stand til å gjøre det nødvendige i huset. Også å ta initiativ til det. Problemet er at min samboer er vant til en helt annen standard enn meg. For meg er litt rot OK, og jeg utsetter gjerne gjøremål til det passer bedre. Dette blir ikke akseptert av min samboer, som helst skal ha gjort ting i går, og som ikke aksepterer rot (og minst av alt mitt rot). Jeg er tilpassningsdyktig, og synest jeg gjør mye for imøtekomme samboer, som på sin side aldri synes å bli fornøyd. Mitt poeng er at alle saker har to sider. Rådet mitt er å la ting skure og gå litt, så skal du se at samboeren etter hvert oppdager at sekken må ryddes, lyspæren må skiftes osv. Det krever imidlertid litt tålmodighet av deg, men send han gjerne noen hint (men unngå for all del beskyldninger, det skaper bare dårlig stemning).