brev til min mann .... jeg mener eksmann

[Oktobermamma1365380484]

Jeg møtte deg for snart 15 år siden. Vi ble forelsket og jeg hadde funnet mannen jeg ønsket å dele livet mitt med. Du fridde etter 2 år og jeg sa jeg. Jeg gledet meg til livet med deg. Jeg følte meg som den heldigste kvinnen i hele verden som kapret en mann som deg. Du - snill, omsrogsfull, kjekk, klok, forståelsesful.... tok livet alvorlig, strukturert, balansert, fornuftig og mye mer og jeg nesten det motsatte av deg. Vi fikk to flotte gutter. Du er den perfekte pappa og omsorgsfull mann. Meg etterhvert begynner jeg å savne noe i ekteskapet .... og det er din oppmerksomhet mot meg som kvinnen i ditt liv. Jeg ber om det..... Du avviser meg. Jeg elsker deg og vil så gjerne ta på deg, vil være romantisk med mannen min og føle deg fysisk men du avviser meg.... Det sårer meg og jeg blir sint og frustert og lei meg. Jeg vil jo bare ha min mann..... og han avviser meg. Jeg forstår ikke hvorfor. Vi har det jo fint sammen og du sier du elsker meg men du klarer ikke det intimet fordi du har jobbet for mye og er utbrent.Da hadde vi vært sammen i 4år. Jeg sier jeg forstår......trekker meg unna og gir deg tid. Tiden går nå er det gått snart 15 år og jeg begynner å bli lei av å vente på at du skal vende din blikk mot med og si, Hei, nå er jeg ferdig med mine oppgavelister, utbrenthet, finne meg selv etc. Jeg ser deg nå min kone. Jeg har lyst til å være sammen med deg.HVor var det vi slapp sist.... Jeg konfronterer deg etter å ventet 10 år på at du skal gi meg din kjærlighet. Spør deg hva som skjer..... har du ikke noen føleleser for meg..... Du svarer jeg fortjener et ærlig svar.... nei, jeg har ikke kjæreste type følelser for deg. Beklager det! Jeg er glad i deg men jeg kan ikke leve med deg som en venn!!! Jeg ønsker brudd! Verden min raser sammen.... hva i all verden skjedde....jeg har ventet i så mange år på at du skal elske meg. Hvorfor har du ikke sagt noe. Hva skal jeg gjøre nå.... hadde aldri forestilt et iiv uten deg. Jeg beklager alt jeg har gjort som har jeg har bidratt til at du har sluttet å elske meg, men hvorfor har du aldr sagt noe.

[Gjest strong]

Uff, så trist......

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men føler at du trenger lit trøstende ord.

Du må aldri skylde på deg selv, du gjorde alt, kanskje for mye, men han så deg ikke. Han var vel "gift" med jobben sin da.

Ikke glem at du er verdifull og god nok som du er, reis deg opp og vis at du klarer deg fint uten en som ikke er verdt din kjærlighet.

Lykke til, dette går bra vettu Trøsteklem

[Madelenemie]

Hei!

Det er vanskelig å sette mening til ord som elske, ja hva det innebærer på det ekteskapelige plan.

Kanskje elsker din mann deg høyere enn du aner, selv om han trenger å være mer for seg selv og ikke ser deg føler du.

Kanskje han ser deg og drømmer om deg og tenker på deg og puster med deg og syns du er det vakreste som fins, når du sover. På trygg avstand fra krav og intimitet og følelser.

Som jeg elsker min mann, som han savner meg, men jeg klarer ikke møte han, ikke på den måten han lengter etter.

Jeg elsker han mer enn han aner, jeg elsker han mer enn jeg klarer å vise og gjengjelde, derfor vet jeg at kjærlighet ikke alltid dreier seg om det man får til, det som er synlig.

[Gjest togli]

Dette var trist lesning...

Følelser er rare..de lar seg sjelden styre, dessverre... Når man er i et ekteskap som involverer barn, så vil man så gjerne at det skal holde. Man kan velge å ikke tenke tanken på brudd fordi den tanken er for skummel.. man kan leve i nuet og ikke orke å tenke på fremtiden og et evt brudd - helt til den dagen man blir konfrontert med sine egne følelser og MÅ ta stilling til dem. Først da våkner man og våger å kjenne på hva man føler, og først da greier man å ta den avgjørelsen som kjennes riktig.

Du har ikke gjort noe galt...det er bare det at hans følelser ikke er som de skal overfor deg...

Husk at du er for god til å leve sammen med en som ikke elsker deg som du fortjener, så nå har du sjansen til å gå videre i livet ditt og etterhvert finne han det er meningen at du skal være sammen med for at livet skal føles komplett.

Ønsker deg lykke til videre på ferden...

*klem*