Det lønner seg å være to - eller?

[Bella Dotte]

Jeg har i mange år akket meg over hvor urettferdig verden er mot enslige. Er man to, kan man dele på utgiftene, man har alltid selskap osv. Men er det bare fryd&gammen? Nå tenker jeg ikke på krisene, men hverdagslivet, og ikke følelsene, bare det praktiske.

Jeg har hatt en slags samboer, men det gikk egentlig ikke så bra, selv om vi er glade i hverandre.

For at det skal bli noen økonomiske og praktiske fordeler av å bo sammen med noen, må man samkjøres. Det er ganske teit hvis man forstyrrer hverandres søvn fordi man har har forskjellig døgnrytme. Eller snorker. Kanskje trenger man separate soverom. Hobbyer som tar mye plass eller roter til, i hvor stor grad bør man godta dette? Hvis den ene tjener mer enn den andre, hvordan fordeler man utgifter? Om den ene trenger mer mat, eller kjøper dyrere klær, eller har dyre eller tidkrevende hobbyer? Hva kan man tillate? Når man har forskjellig oppfatning av hva som er nødvendig, rimelig og fornuftig? Hvis man ikke liker den samme maten, blir det ikke noen storbruksfordeler. Det er vanskelig nok å huske å fylle opp kjøleskapet når man er alene, hvordan fikser dere det når dere er to? Større felles innkjøp, hvordan blir man enig? Og hvis man ikke blir enig, hva da, lar man den ene bestemme annenhver gang og bytter på å ergre seg?

Hehe, jeg er ikke noe koneemne akkurat...

[Vitagod]

Jeg synes ikke man skal telle kroner og ører når man deler livet sitt sammen uansett hvem som tjener mest. Det er ikke det som betyr mest i et forhold. Hvis du er raus, får du som oftest raushet tilbake. Selvsagt betaler man etter evne, slik har det alltid vært praktisert i min verden. Snorking kan man operere bort, og hobbyrom kan man alltids ordne dersom man ikke bor for trangt.

[Bella Dotte]

Jeg synes ikke man skal telle kroner og ører når man deler livet sitt sammen uansett hvem som tjener mest. Det er ikke det som betyr mest i et forhold. Hvis du er raus, får du som oftest raushet tilbake. Selvsagt betaler man etter evne, slik har det alltid vært praktisert i min verden. Snorking kan man operere bort, og hobbyrom kan man alltids ordne dersom man ikke bor for trangt.

Takk for svar. Jeg er nok for rigid...! Ser meg ikke helt for meg boende sammen med noen.

[Gjest Hulderen]

Vi har felles økonomi, så vi har aldri regnet på hva den enkelte bidrar med. Småting kjøper vi inn uten å spørre den andre, men med store ting så snakker vi sammen. Heldigvis har vi ganske likt syn på økonomi, det hjelper veldig. Ingen av oss er gjerrige eller sløser. Så samlivet fungerer godt.

Men jeg har tenkt noen ganger, at om det skulle bli slutt, vil jeg ikke orke å gå inn i et nytt samboerforhold. Da vil jeg være særboer. For jeg tviler på at jeg ville finne en annen mann der hverdagslivet ville fungere så smertefritt som med min nåværende.

[Bella Dotte]

Vi har felles økonomi, så vi har aldri regnet på hva den enkelte bidrar med. Småting kjøper vi inn uten å spørre den andre, men med store ting så snakker vi sammen. Heldigvis har vi ganske likt syn på økonomi, det hjelper veldig. Ingen av oss er gjerrige eller sløser. Så samlivet fungerer godt.

Men jeg har tenkt noen ganger, at om det skulle bli slutt, vil jeg ikke orke å gå inn i et nytt samboerforhold. Da vil jeg være særboer. For jeg tviler på at jeg ville finne en annen mann der hverdagslivet ville fungere så smertefritt som med min nåværende.

Ja, jeg skjønner, man må jo ha litt samme interesser og ønsker, ellers går det ikke. Jeg har bare ikke kommet fram til problemstillingen engang, før akkurat nå :-) Ikke for at det har vært særlig aktuelt heller, det kan være en sammenheng der ;-)

[Madelenemie]

Hei!

Jeg hadde ikke hatt det bra alene, gleden ved å ha noen å å dele gleder med, snakke med, gå på museum med, få barn med, lage mat med, reise med, en som alltid er der for meg, fins det ikke noe som kan sammenlignes med.

Jeg er glad jeg ikke ble nonne, å sove med mitt barn i armkroken, kjenne den søte lukten av mitt lille barn, bre over dynen om kvelden, se dem vokse, det er så mye glede med barn.

Jeg har likevel mitt rom, mine ting, mine interesser, noen deler jeg med min mann, noen har vi hver for oss, så møtes vi og er forelsket, går ut og spiser, går på museum el.l

Det meste er fint, det lille som i blant er vanskelig er så lite at aldri om jeg ville vært min mann foruten.

Jeg blir forsørget og elsket, det er jeg veldig takknemlig for, og jeg elsker han så inderlig høyt, og mer enn jeg nok klarer å vise, om noe er vondt så er det akkurat det.

Men det er nok en fordel å ha felles interesser og verdigrunnlag. Selv om min mann som du vet kjører i sykkelavmerkede felt så har han nå innrømmet at dette må han endre på, jeg tok det opp med min psykiater og etter det sa han "ja ja jeg skjønner det".

Men dette er mindre viktig for meg, at han er ærlig, redelig, rettferdig, lovlydig på det meste er viktigst for meg. Min mann lyver ikke, og jeg kan alltid stole på han, han er et menneske jeg respekterer, selv om han i blant krever litt mye av meg.

[Madelenemie]

Hei!

Dessuten har man ofte dårligere råd som gift med barn enn ugift, ja for man skal jo fordele en inntekt på så mange flere.

Jeg kan jo ofte ikke kjøpe det jeg vil for andres behov kommer foran mine, sånn er det når man har barn.

Men gleden blir ofte oppveid når man ser gleden til andre, og da barna

[Gjest Hulderen]

Ja, jeg skjønner, man må jo ha litt samme interesser og ønsker, ellers går det ikke. Jeg har bare ikke kommet fram til problemstillingen engang, før akkurat nå :-) Ikke for at det har vært særlig aktuelt heller, det kan være en sammenheng der ;-)

Ja, det er naturlig at du ikke har tenkt på problemstillingen når det ikke har vært aktuelt for deg :-)

[trollemor;o)]

Du verden..... Nei, du er nok ikke noe koneemne, godt at du sa det selv!

Fra 2. uka av vårt 22 år lange forhold har vi hatt felles økonomi. Hvem som betaler hva spiller ingen rolle. Ellers hadde du så mange problemstillinger at jeg ble helt matt... orker ikke svare på alt, men vi har det bra og det går fint å være to ;-)

[Lillemus]

Jøjje meg. Du ser jo bare de eventuelle problemene og uenighetene som kan oppstå du.

Hva med å ha en armkrok å ligge i om kvelden, en man kan gi et lite kyss om man våkner midt på natten, en å våkne med om morgenen, en å ta oppvasken sammen med, en å dele dagens opplevelser over middagsbordet med, en å le av et morsomt tv-program med - en å elske rett og slett. )

Jeg gleder meg enormt til den dagen jeg kan dele alle dagene med Mannen i mitt liv. )

[Gjest sangsol]

Felles økonomi her hos oss. Vi handler sammen eller hver for oss- til hele familien. Vi kjenner hverandre og kjøper ting vi vet den andre også liker.

Teller ikke kroner, men regner med det går opp i opp.

Vi legger oss til ulike tider i ukedager, men står opp samtidig om morgenen. Dette pga ulikt søvnbehov.

Vi er blitt rundere i kantene med årene, og godtar mer og mer av hverandre. Eller rettere å si at vi aksepterer hverandre for de styrker og svakheter vi har.

Vi hadde et par irritasjonsmomenter, men vi tok tak i det for et drøyt halvt år siden. Dette gjorde godt for forholdet.

Jeg tar storparten av husarbeid, men gjør ingenting med bil eller garasje. Gjør heller ikke "skitten-arbeid" som å ordne vannlås/rør under vask osv.

Vi er glade i hverandre, og ønsker fortsette samlivet..

[Katt-ja]

Vi har hatt felles økonomi så å si fra dag én. Men så er vi rimelig like - har ingen ekstreme interesser eller egenheter ;-) Og da er det meste forholdsvis enkelt.

[Gjest Pilka]

Jøjje meg. Du ser jo bare de eventuelle problemene og uenighetene som kan oppstå du.

Hva med å ha en armkrok å ligge i om kvelden, en man kan gi et lite kyss om man våkner midt på natten, en å våkne med om morgenen, en å ta oppvasken sammen med, en å dele dagens opplevelser over middagsbordet med, en å le av et morsomt tv-program med - en å elske rett og slett. )

Jeg gleder meg enormt til den dagen jeg kan dele alle dagene med Mannen i mitt liv. )

''Hva med å ha en armkrok å ligge i om kvelden, en man kan gi et lite kyss om man våkner midt på natten, en å våkne med om morgenen''

Dette er et problem hvis den ene snorker.

[Gjest Pilka]

Jeg synes ikke man skal telle kroner og ører når man deler livet sitt sammen uansett hvem som tjener mest. Det er ikke det som betyr mest i et forhold. Hvis du er raus, får du som oftest raushet tilbake. Selvsagt betaler man etter evne, slik har det alltid vært praktisert i min verden. Snorking kan man operere bort, og hobbyrom kan man alltids ordne dersom man ikke bor for trangt.

''Snorking kan man operere bort, og hobbyrom kan man alltids ordne dersom man ikke bor for trangt.''

Fullt så enkelt er det ikke for alle.

[Gjest Pilka]

Takk for svar. Jeg er nok for rigid...! Ser meg ikke helt for meg boende sammen med noen.

Det ser ikke jeg heller, men jeg synes det er godt å ha en mann i livet mitt.

[Gjest Elextra]

Vi er priveligert med ganske god økonomi, og det skal dermed mer til før det blir problemer.

Men vi har noe ulike inntekter og prioteringer, samt at vi (i hvertfall jeg) var godt vant med å disponere egen inntekt før vi barket sammen. Derfor har vi hver vår lønns- og brukskonto, og en felles konto for felles utgifter (regninger, matkjøp, m.m.m.) og inntekter. Det meste av det vi har utbetalt (litt ujevnt, i forhold til utbetalt) settes over hit hver måned, men da har vi likevel en god slump til egen disposisjon. Perfekt system for oss :-).

[....AV]

I utgangspunktet tror jeg nok at hvis man har alt forskjellig syn på hva som er nødvendig, forskjellige interesser og ikke liker den samme maten, holder man sjelden sammen så lenge at samboerskap blir et tema.

[Bella Dotte]

Vi har hatt felles økonomi så å si fra dag én. Men så er vi rimelig like - har ingen ekstreme interesser eller egenheter ;-) Og da er det meste forholdsvis enkelt.

Bra for dere ;-) Jeg tror nok jeg måtte ha funnet en som jeg var på bølgelengde med også i det praktiske dagliglivet; jeg var ikke klar over hva det egentlig innebar å la en "lett" eksentrisk type flytte inn... uansett hvor snill og morsom og smart han var. Og nå er jeg rimelig skeptisk, kan ikke forestille meg at noen som fungerer bra, ville hatt noen interesse av et samliv med en som meg.

[Lillemus]

''Hva med å ha en armkrok å ligge i om kvelden, en man kan gi et lite kyss om man våkner midt på natten, en å våkne med om morgenen''

Dette er et problem hvis den ene snorker.

''Dette er et problem hvis den ene snorker.''

Det finnes råd mot snorking. Nesespray (min søster brukte en fra helsekosten med meget godt resultat), plaster, nesebøyler og operasjon bl.a. Vektnedgang er også lurt om man er overvektig.

[Gjest Yassine]

Vi blir/er stort sett enige. Økonomisk lønner det seg for meg, han tjener mye bedre enn meg. Sammen har vi råd til stor bolig, bil og hytte. Akkurat nå er vi uenig i et større innkjøp(omfattende opppussing), og da blir det ikke gjort før vi er enige. Dagligdagse ting som klær og mat er i aldri uenige om, men vi nevner det for den andre hvis et innkjøp (klær) er langt dyrere enn normalen. Møbler og slikt kjøper vi sammen. Pålegg er ikke et problem, jeg må huske å kjøpe de slagene han liker, men det er ikke vanskelig. Du glemmer at jeg ofte slipper å handle, halvparten av gangene blir kjøleskapet magisk fylt opp av de påleggtypene jeg liker. Snorking er et lite problem som ørepropper har løst, forskjellig døgnrytme ikke. Det gjør da ingen ting om en av oss legger seg eller står opp på andre tidspunkt? Hobbyer har vi ikke, vi er småbarnsforeldre Når man har barn er det utvilsomt praktisk å være to. Vi er også to til å lage middag, gjøre husarbeid og annet. Jeg syns det lønner seg, selvom det ikke er grunnen til at vi bor sammen. Grunnen er jo at jeg ønsker denne tilværelsen, ønsker fellesskapet og kjærligheten. Det er veldig praktisk i forhold til sex!

Hvordsan ferier og helger skal brukes snakker vi om og blir enige. Fordelen er at jeg kanskje får gjort ting jeg ellers ikke ville ha gjort.