Xen er blitt gravid hva gjør eg Hjelp

[desperat ungdom]

Hei eg er ein gutt på 20 som har vert sammen med ein jente nå i et år. Etter et års tid fant vi ut at forholde ikke fungerte lenger. Vi gjore det slutt for 2 uker siden. I dag får eg vite att hun er blitt gravid.

Etter ein tur hos legevakten for å få bekreftet testen, får hun (og nå eg ) vite at hun er 5 til 7 uker på veg.

For 8 uker siden må det sies at vi var "Separert". I denne tiden var hun med ein anden en.

Så blei vi sammen igjen på grund av døden til en felles venn (bestekalleraten min) så vi begge to trenkte noen å vere med.

Så vi blei sammen litt til i noen uker til vi skjønte det ikke hadde forandret no i forholde så klart .

Så da har hun nå bestemt seg for å beholde ungen. Noe eg er veldig i mot siden eg,, vel sa for ett år siden sa eg til hut at eg er moden nok til å vite eg ikke er moden nok til å ha noe barn enda eller 5 år fram i tid ...

Men hun er jo nå såklart full av hormoner, som sider hun må gjøre alt for å beholde barne. (det er jo ikke hennes feil sån sett) Er det da egentlig riktig at den som har noe å si om et barn skal settes til verden ikke er klar i hode. Den som da må stå for det den kansje har gjort har ikkje noe å si.

Da må det å sies att eg jobber hver dag konstant og har såvitt nok til å leve av. i motsetting til hu som nå er 21 å går på nav.

så ett barnebidrag er det siste eg trenger og et barn er eg ikkje moden eller etablert til å ta meg av et barn nå. eg vil jo gjerne leve litt "ungkar føre familiefar".

så enda godt eg har gode venne ... nei stemmer han har jo alt tatt live sitt...

men hva gjør eg ?

1 hagle

2 drekke meg kanon triting

3 en god sykolog

1 og 2 høres fortiden best ut i motsatt rekke følge (syns vist bestekameraten min å)

[Sør]

a) Du må bli voksen f*ens raskt, og støtte moren til barnet ditt.

Det er for sent å tenke på om du "er klar" osv. nå. Av åpenbare årsaker.

c) Barnet fungerer en far. Det er altså deg. Hvis du trenger hjelp til dette så gå til fastlegen din for å få henvisning til psykolog, eller ring Mental Helses hjelpetelefon.

Tiden for egoisme er over. Nå har du noen du skal være der for.

Med vennlig hilsen

[Gjest Been There D That]

Så proppanes full av hormoner er hun faktisk ikke... jeg er redd du må lete etter andre unnskyldninger. Hun er sikkert i sjokk hun og akkurat nå.

[Angustia]

''men hva gjør eg ?

1 hagle 2 drekke meg kanon triting 3 en god sykolog ''

Alternativ 1 er et særdeles dårlig valg; for deg, den lille, familien din, eksen din, vennene dine osv...

Alternativ 2 er heller ikke et hensiktsmessig valg, men gjør det om du føler det hjelper som en måte å avreagere på. Ha i tankene at eksen din kanskje føler det samme behovet, men ho kan ikke gjøre det pga den lille. Føl litt på perspektivet og ansvaret.

Alternativ 3 er bra når du føler at situasjonen er så flokete. Be om henvisning til behandler via din fastlege.

Det viktigste nå er at dere skal bli tre, uansett hva du føler rundt det, har du bidratt ved valg du har tatt. Du er ung og dette var ikke planlagt, men den lille har heller ikke planlagt "feiltakelsen", og fortjener å ha ansvarlige foreldre om de bor sammen eller ikke, må "leve på NAV" eller forsørge nurket sjøl.

Håper det løser seg for dere alle tre. Det finnes hjelp, men det er et dårlig utgangspunkt å fraskrive seg ansvar.

Lykke til :-)

[PieLill]

Du er ikke den første og blir heller ikke den siste til å tenke å føle slik du gjør nå. Å skulle bli pappa i så ung alder er overveldende.

Men når du har rast fra deg, må du stikke fingeren i jorda og finne ut hvor du står.

At du tidlig i forholdet sa at du ikke ville ha barn, fritar deg ikke for noe som helst. Slike forhåndserklæringer om at man ikke er klar for barn, gir like mye mening som å kunngjøre at en ikke er i humør for en ulykke før man oser avgårde i 200 km/time på en smal og glatt vei.

Hun velger ikke å bære fram barnet fordi hun er hormonell, men fordi hun sannsynligvis har tenkt gjennom og reflektert over dette 100 ganger mer enn deg. Hun er villig til å ta ansvar, der du bare vil flykte.

Du kan ikke gjøre noe med at du er i ferd med å bli pappa. Men du kan gjøre enormt mye med hvilken pappa du skal være. Hva du skal bety for dette barnet 20 år fra nå. Skal du være en dust og drittsekk som stakk av, en som sviktet? Eller en pappa og mann å se opp til, som har tilført barnet mye godt.

Velger du ansvar og modenhet, vil du over tid få mangedobbelt igjen.

mvh

[Bella Dotte]

Når du skriver "I denne tiden var hun med ein anden en", mener du da at hun hadde eller kunne hatt samleie med denne andre mannen? (Hvordan) vet du at barnet er ditt? Er du klar for å ta på deg farsrollen overfor et barn, og for et barn som muligens ikke er ditt? Sikter du mot å leve sammen med barnets mor, eller å betale barnebidrag? Hvis det er ditt barn, har du ansvaret uansett, men hvis en annen er far til barnet, hva skjer da? Vil dere gå gjennom en farskapssak for å få klarhet i dette?

Jeg tror dere begge er for umodne til å bli foreldre på dette tidspunktet - og hun er enda mer umoden enn du er. Du er ihvertfall realistisk! Det skal du ha kred for. Jeg synes det er galt å sette et barn til verden i en så kaotisk situasjon. Du har nylig mistet din beste venn og trenger ro til å sørge. (Jeg leser mellom linjene at han tok sitt eget liv, i så fall kan det hende du burde oppsøke en profesjonell å snakke med.) Ingen av dere har en ordnet økonomi, og et barn krever ganske mye ressurser, både økonomisk, praktisk og psykososialt, av foreldrene. Det er mor og kun mor som kan ta avgjørelsen om å beholde barnet eller ikke. Det er ikke sånn at det er en sammenheng mellom fruktbarhet og dømmekraft. Dessverre.

[Sør]

Når du skriver "I denne tiden var hun med ein anden en", mener du da at hun hadde eller kunne hatt samleie med denne andre mannen? (Hvordan) vet du at barnet er ditt? Er du klar for å ta på deg farsrollen overfor et barn, og for et barn som muligens ikke er ditt? Sikter du mot å leve sammen med barnets mor, eller å betale barnebidrag? Hvis det er ditt barn, har du ansvaret uansett, men hvis en annen er far til barnet, hva skjer da? Vil dere gå gjennom en farskapssak for å få klarhet i dette?

Jeg tror dere begge er for umodne til å bli foreldre på dette tidspunktet - og hun er enda mer umoden enn du er. Du er ihvertfall realistisk! Det skal du ha kred for. Jeg synes det er galt å sette et barn til verden i en så kaotisk situasjon. Du har nylig mistet din beste venn og trenger ro til å sørge. (Jeg leser mellom linjene at han tok sitt eget liv, i så fall kan det hende du burde oppsøke en profesjonell å snakke med.) Ingen av dere har en ordnet økonomi, og et barn krever ganske mye ressurser, både økonomisk, praktisk og psykososialt, av foreldrene. Det er mor og kun mor som kan ta avgjørelsen om å beholde barnet eller ikke. Det er ikke sånn at det er en sammenheng mellom fruktbarhet og dømmekraft. Dessverre.

Slike tanker hjelper fint lite når hun allerede ER gravid, og beholder barnet.

Med vennlig hilsen

[Bella Dotte]

Slike tanker hjelper fint lite når hun allerede ER gravid, og beholder barnet.

Med vennlig hilsen

Det er mulig å ombestemme seg innen fristen på 8 uker.

[Sør]

Det er mulig å ombestemme seg innen fristen på 8 uker.

Fristen for selvbestemt abort er 12 uker, og det er selvsagt den som er gravid som bestemmer. Hun skal ikke presses av noen.

Med vennlig hilsen

[Elis31]

Det er ikke bare det som er planlagt i livet som er bra. Å få barn er en gave. Selvfølgelig er det kanskje ikke morsomt å være helgepappa og betale barnebidrag. Men det kan også være en gave. Barnebidrag regnes ut etter inntekt og samvær.

Å få barn er fantastisk

[gullfisk]

Du må snakke med noen som kan gi deg råd, både av praktisk og følelsesmessig art. Har dere greie foreldre som kan være til noe hjelp i situasjonen? Da tenker jeg på som samtalepartnere nå, og eventuelt stille opp for dere når barnet har kommet. Hun høres umoden ut og trenger sikkert hjelp til mye. Du trenger helt klart noen å snakke med, både om barnet som skal komme, ditt forhold til exen, og kameraten din som døde så tragisk. Du har lov til å si at du mener det beste er abort, men du kan ikke bestemme det, det kan bare moren. Hun kan ikke kreve noe av deg annet enn barnebidrag, det regnes ut av NAV etter din inntekt, så de vil ikke være urimelige hvis du tjener lite. Hvis barnet eterhvert bor en del hos deg blir bidraget mindre. Det høres ut som dette barnet kommer til å bo hos sin mor (og må nok det i babytiden), og dermed er ikke din ungkarstid over. Du får bare noe i tillegg. Det blir sikkert en kul unge som gir deg mye glede også, hvis du lar barnet få en plass i livet ditt. De fleste elsker heldigvis sine barn uansett forholdet til den andre forelderen.

[Bella Dotte]

Fristen for selvbestemt abort er 12 uker, og det er selvsagt den som er gravid som bestemmer. Hun skal ikke presses av noen.

Med vennlig hilsen

OK, er det 12, takk for at du oppdaterte meg. Det er nettopp det jeg synes er så trist i dette tilfellet - at hvilken som helst tulling kan skaffe seg barn.

[Gjest MayIynn]

Forstår jo at du føler at du ikke er i en ideell situasjon, men - du vet selv hvordan man "lager" barn og må ta konsekvensene av det. Hun må uansett ta den største konsekvensen.

Abort er ikke for tilfeller som dette mener jeg - det skal ikke brukes som prevansjon.

[Sør]

Forstår jo at du føler at du ikke er i en ideell situasjon, men - du vet selv hvordan man "lager" barn og må ta konsekvensene av det. Hun må uansett ta den største konsekvensen.

Abort er ikke for tilfeller som dette mener jeg - det skal ikke brukes som prevansjon.

''Forstår jo at du føler at du ikke er i en ideell situasjon, men - du vet selv hvordan man "lager" barn og må ta konsekvensene av det. Hun må uansett ta den største konsekvensen.

Abort er ikke for tilfeller som dette mener jeg - det skal ikke brukes som prevansjon. – MayIynn''

Innlegget er fra mai i fjor.... Jeg tipper problemstillingen ble løst på den ene eller andre måten.

[Gjest MayIynn]

''Forstår jo at du føler at du ikke er i en ideell situasjon, men - du vet selv hvordan man "lager" barn og må ta konsekvensene av det. Hun må uansett ta den største konsekvensen.

Abort er ikke for tilfeller som dette mener jeg - det skal ikke brukes som prevansjon. – MayIynn''

Innlegget er fra mai i fjor.... Jeg tipper problemstillingen ble løst på den ene eller andre måten.

Ha ha - ja det får vi da håpe :-)