Godta kronisk sykdom

[jubalong70]

[quote name=Shira )' timestamp='1337796301' post='4763906]

Husk at du kan få behandling uten diagnose, dersom du får problemer med kroppen pga inaktivitet. Tror det står på mine henvisninger at jeg er for mye i ro, jeg har helt andre diagnoser som ikke er "fysiovennlige".

Nå er det bare ett tips du legger i bakhodet. Så tar du steg for steg.

Tusen takk

Foreløpig er jeg vel såpass i aktivitet at jeg har unngått slike problemer. Men jeg skal huske på det.

Jeg har heldigvis en fantastisk fastlege som helt sikkert hjelper meg med henvisninger om jeg trenger det

[Gjest Shira :o)]

Tusen takk

Foreløpig er jeg vel såpass i aktivitet at jeg har unngått slike problemer. Men jeg skal huske på det.

Jeg har heldigvis en fantastisk fastlege som helt sikkert hjelper meg med henvisninger om jeg trenger det

Så bra!

Ha en god fastlege er svært viktig.

[Elis31]

Håper ikke jeg støter deg Jubalong. Men kan det være noen sammeheng med operasjon for noen år siden? Jeg har selv vurdert slik operasjon. Men noen blir jo veldig slappe nesten utmattet etterpå?

[double]

Vil bare si at jeg forstår hvordan det er. Jeg har vært syk like lenge som deg nå, med en kronisk sykdom. Den har snudd litt opp-ned på tilværelsen. Jeg kan ikke lenger leve helt som før eller gjøre de samme tingene, og jeg føler jeg har mistet litt kontrollen over livet mitt.

Håper du får en diagnose snart, så du får noe mer konkret å forholde deg til, og som du kan informere om til de rundt deg

[Elis31]

Håper ikke jeg støter deg Jubalong. Men kan det være noen sammeheng med operasjon for noen år siden? Jeg har selv vurdert slik operasjon. Men noen blir jo veldig slappe nesten utmattet etterpå?

Og håper da også at det eventuelt er noe forbigående, evt om de kan ha noe kunnskap om det

[jubalong70]

Håper ikke jeg støter deg Jubalong. Men kan det være noen sammeheng med operasjon for noen år siden? Jeg har selv vurdert slik operasjon. Men noen blir jo veldig slappe nesten utmattet etterpå?

Jeg skal ikke være for påståelig når jeg sier jeg ikke tror det, men jeg tror ikke det.

Jeg har hele tiden vært veldig påpasselig med å få i meg nok næring. Dette fordi jeg startet på skole 3 mnd etter operasjonen, og jeg ikke ville bli utmattet.

Jeg har vært i utmerket form helt frem til september, 3,5 år etter operasjonen.

Ernæringstilstand er god (har blitt målt underveis og nå i utredning). Jeg var lav på jern, men har tatt store tilskudd, og jern har nå vært normalisert i flere mnd.

Derfor tror jeg ikke det er operasjonen som er grunnen. Men, når det er sagt, så kan det jo være det likevel Det behøver jo ikke å være ernæringen som er problemet men noe annet i forhold til operasjonen. Who knows...

Jeg skal i alle fall til indremedisiner, og han utreder også de som skal til gastric bypass og kan nok ha noen teorier.

Og Elis31 - jeg blir naturligvis ikke støtt

[jubalong70]

Vil bare si at jeg forstår hvordan det er. Jeg har vært syk like lenge som deg nå, med en kronisk sykdom. Den har snudd litt opp-ned på tilværelsen. Jeg kan ikke lenger leve helt som før eller gjøre de samme tingene, og jeg føler jeg har mistet litt kontrollen over livet mitt.

Håper du får en diagnose snart, så du får noe mer konkret å forholde deg til, og som du kan informere om til de rundt deg

Tusen takk, double. Det er det jeg håper også. Det er så mye lettere når man kan si "Jeg har xxx", enn når jeg må si at ingen vet...

[jubalong70]

Og håper da også at det eventuelt er noe forbigående, evt om de kan ha noe kunnskap om det

Takk Det hååer jeg også

[Madelenemie]

Hei!

Det er mye tiden som er viktig når det kommer til å akseptere på en måte som er levelig for en at en ikke blir "frisk".

Det fins trøstende ord, men til slutt handler det mye om i hvilken grad man klarer ta til seg dette, se frem, se muligheter.

For min del tok det år, og litt frem og tilbake, det var noe jeg måtte gjøre dvs akseptere selv, på den annen side var det fint med de som orket å motivere og som hadde noen gode ord inn i situasjonen.

''Det må bæres som ikke kan være annerledes''

[Gjest Føler med deg]

Høres leit ut....hva er problemet?

[jubalong70]

Høres leit ut....hva er problemet?

Jeg har ikke fått noen diagnose enda. Fastlegen har sendt henvisning til indremedisiner som skal utrede for bl.a. ME.

Jeg har jo sjekket ut endel selv, og jeg blir ikke overrasket om det er ME jeg har. I følge de siste diagnosekriteriene (Canada-kriteriene fra 2011) har jeg alle symptomene Men det behøver jo ikke å bety at jeg har det likevel

Uansett så kjenner jeg at det er vanskelig å være syk over så lang tid. Hele livet mitt er jo snudd på hodet, og det uten at jeg egentlig vet hva som feiler meg, og uten at noen kan si noe om jeg blir frisk eller ikke.

Likevel velger jeg å ikke fokusere på dette i det daglige. Da blir jeg nok bare deprimert, og det trenger jeg ikke oppi det hele

Takk for omtanken

[jubalong70]

Hei!

Det er mye tiden som er viktig når det kommer til å akseptere på en måte som er levelig for en at en ikke blir "frisk".

Det fins trøstende ord, men til slutt handler det mye om i hvilken grad man klarer ta til seg dette, se frem, se muligheter.

For min del tok det år, og litt frem og tilbake, det var noe jeg måtte gjøre dvs akseptere selv, på den annen side var det fint med de som orket å motivere og som hadde noen gode ord inn i situasjonen.

''Det må bæres som ikke kan være annerledes''

Tusen takk for kloke ord, Madelenemie.

Du har nok helt rett. Jeg må bare arbeide med å finne aksept i meg selv. Jeg skal nok klare det også, men det kan nok kreve noen nedturer av og til.

Godt da å ha dol, der man kan rense ut litt gruff fra tankene

[Gjest Føler med deg]

Jeg har ikke fått noen diagnose enda. Fastlegen har sendt henvisning til indremedisiner som skal utrede for bl.a. ME.

Jeg har jo sjekket ut endel selv, og jeg blir ikke overrasket om det er ME jeg har. I følge de siste diagnosekriteriene (Canada-kriteriene fra 2011) har jeg alle symptomene Men det behøver jo ikke å bety at jeg har det likevel

Uansett så kjenner jeg at det er vanskelig å være syk over så lang tid. Hele livet mitt er jo snudd på hodet, og det uten at jeg egentlig vet hva som feiler meg, og uten at noen kan si noe om jeg blir frisk eller ikke.

Likevel velger jeg å ikke fokusere på dette i det daglige. Da blir jeg nok bare deprimert, og det trenger jeg ikke oppi det hele

Takk for omtanken

Trist å høre hvordan du har det.

Håper du snart får et svar. Ille å gå slik å ikke vite.

Høres veldig ut som ME. Men jeg er desverre ingen ekspert. Har derimot en slektning med ME, mye likt det du skriver.

Håper at sommeren gir deg svar!

[jubalong70]

Trist å høre hvordan du har det.

Håper du snart får et svar. Ille å gå slik å ikke vite.

Høres veldig ut som ME. Men jeg er desverre ingen ekspert. Har derimot en slektning med ME, mye likt det du skriver.

Håper at sommeren gir deg svar!

Takk

Jeg håper også på snarlig svar. I dag tok jeg blodprøvene som kreves før timen hos legen - så nå skal det ikke stå på meg

Det er litt vanskelig å ikke vite, men jeg begynner jo på en måte å bli litt vant til det. Det er litt skremmende å tenke på at jeg kanskje har ME også, selv om jeg vil synes det er godt å få en eller annen diagnose. Da har jeg liksom noe å si når folk spør

[jubalong70]

[quote name=Shira )' timestamp='1337765153' post='4763725]

''Hver dag lærer jeg mer :)''

Nettopp. Og slik er det jo bare og det vil nok varierere. Dette er nytt for deg, selvsagt må du prøve og feile litt, ta vare på deg selv oppi alt, barna, det er som sagt ingen quikfiks, men veien må bare bli til underveis. Og lære å kjenne sin egen kropp som ikke er slik den var før.

Nemlig