Har jeg valgt rett?

[frustrerte.c]

Hei, jeg har fortalt mannen min at jeg ikke orker mer. Han er etter min mening sykelig sjalu. Sjekker sms, mail sjekker tele regning så han kan spore nr. Kunne aldri reise på kurs med jobben. (vi er 15 stk på jobben og bare jeg er jente)

Jeg har alltid flørtet mye, dette viste han når vi giftet oss.

Droppet mange gutte venner for han.

Har aldri vært på jentetur.

17 mai sa jeg stopp, han prøvde da å ta selvmord, la seg inn på en psykisk instutisjon. Savner han, ser ungene har det vondt. Vet han ikke er bra for meg men orker ikke tanken på et liv alene. Fått noen sms flørte meld fra andre, men da spyr jeg nesten. En flørt er uskyldig når en har mann. Men nå kan jeg gjøre hva jeg vil og har ikke brukt for det.

Vi hadde fantastisk sex men han ville helst ha hver dag. Slitsomt. Hva gjør jeg nå? Føler meg slemm mot barna.

Klarer ikke konsentrere meg, orker ikke gjøre noe. Var på byen i helgen å blev sjekket opp, syntes det var ekkelt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hadde sex med mannen min på søndag.. Sikkert kjempe dumt, men trykt og godt.

[Lillemus]

''Sjekker sms, mail sjekker tele regning så han kan spore nr. Kunne aldri reise på kurs med jobben. (vi er 15 stk på jobben og bare jeg er jente)''

Det der hadde jeg ikke orket, sånn er det bare.

Men - driver du stadig og flørter med andre eller har jeg misforstått? Ikke at jeg mener man skal føye seg etter partneren, men man trenger ikke nøre opp under ilden ved å flørte rundt når man er i et forhold heller.

[Gjest rotehistorie]

Han høres ikke ut som en god partner, så jeg synes ikke du skal bli sammen med ham igjen.

Men utover det så høres jo hele historien litt usann ut - med mindre dere begge er fryktelig ustabile. Nylig ba du om skilsmisse fra din mann. På torsdag prøvde han å ta selvmord og ble lagt inn på psykiatrisk institusjon. Siden dette (ca fire dager) har du både hatt sex med exen (på den psykiatriske institutsjonen, da, eller var han akkurat skrevet ut, tungt medisniert?), vært på byen (skikkelig på byen, i situasjoner man blir sjekket opp), vært i andre situasjoner hvor du har flørtet og følt det ukomfortabelt osv osv

Det høres usannsynlig ut.

Jeg ville bedt om hjelp / noen profesjonelle å snakke med, og fått hjelp til:

1) å være en trygg og god forelder for barna dine i denne situasjonen, som må være veldig traumatisk for dem (pappa har prøvd å ta selvmord, og er lagt inn, foreldrene er i skilsmisse, alt er ustabilt).

2) få hjelp til at du skal ha det bra med deg selv, og få selvtillit og ha det fint uten å få det bekreftet av menns oppmerkomhet. Sett av en laaang periode (ett år?) hvor det som er viktig er at barna har det bra, du har det bra, du får til jobb, foreldrerollle osv, og ikke oppsøker kontakt med eller bekreftelse av menn.

3 )være behjelpelig med å skaffe exen god hjelp til å takel livet sitt, med medninisk og annen hjelp, men utover det bør du holde helt avstand. Å drive å gi en suicidal mann håp om at det blir dere, og så blir det ikke det osv, er jo å be om at han blir psyk igjen.

[Gjest Kayia]

Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig, men du lurer på hva du gjør nå som du har sagt at du ikke vil leve med mannen din lenger? Det høres ut som det er mye kaos i livet ditt, og siden du har barn trenger du å roe ned for å skape trygghet for ungene dine rundt det forestående bruddet. Jeg tror du har behov for hjelp til å sortere, og syns du skal ta kontakt både med bank og fastlege for å få hjelp. Dernest tror jeg det er bra for deg å roe ned sjekking og flørting fram til du har mer energi. Du føler deg slem mot ungene dine sier du, og det å skape en trygg og god hverdag for dem er ditt hovedansvar i tiden fremover. Legg ditt fokus der til å begynne med.

[frustrerte.c]

Han høres ikke ut som en god partner, så jeg synes ikke du skal bli sammen med ham igjen.

Men utover det så høres jo hele historien litt usann ut - med mindre dere begge er fryktelig ustabile. Nylig ba du om skilsmisse fra din mann. På torsdag prøvde han å ta selvmord og ble lagt inn på psykiatrisk institusjon. Siden dette (ca fire dager) har du både hatt sex med exen (på den psykiatriske institutsjonen, da, eller var han akkurat skrevet ut, tungt medisniert?), vært på byen (skikkelig på byen, i situasjoner man blir sjekket opp), vært i andre situasjoner hvor du har flørtet og følt det ukomfortabelt osv osv

Det høres usannsynlig ut.

Jeg ville bedt om hjelp / noen profesjonelle å snakke med, og fått hjelp til:

1) å være en trygg og god forelder for barna dine i denne situasjonen, som må være veldig traumatisk for dem (pappa har prøvd å ta selvmord, og er lagt inn, foreldrene er i skilsmisse, alt er ustabilt).

2) få hjelp til at du skal ha det bra med deg selv, og få selvtillit og ha det fint uten å få det bekreftet av menns oppmerkomhet. Sett av en laaang periode (ett år?) hvor det som er viktig er at barna har det bra, du har det bra, du får til jobb, foreldrerollle osv, og ikke oppsøker kontakt med eller bekreftelse av menn.

3 )være behjelpelig med å skaffe exen god hjelp til å takel livet sitt, med medninisk og annen hjelp, men utover det bør du holde helt avstand. Å drive å gi en suicidal mann håp om at det blir dere, og så blir det ikke det osv, er jo å be om at han blir psyk igjen.

jeg har en diagnose som sier Bipolar med personlighet forstyrrelse og borderline. Ganske fuckt. Går til psykolog jevnlig. Medisineres.

Jeg er glad i han kanskje til å med elsker han.

Vi har hatt d turbulent lenge, prøvd partner bytte(hans ide) d var ingen god ide. Nå når jeg kan flørte er d rimelig ekkelt, vet d ligger noe i det nå. Når vi var sammen var d bare kødd, mente aldri no med flørtingen. Bare godt å få noen kommentarer og blikk... Vet ikke lenger, savner han fælt. Han er en svært god far, gutta har mye vondt i magen etter dette. Di vet ingenting om selvmord forsøk. Har bare fortalt at pappa ikke har d helt bra, at han er på sykehuset å får hjelp. c

[PieLill]

jeg har en diagnose som sier Bipolar med personlighet forstyrrelse og borderline. Ganske fuckt. Går til psykolog jevnlig. Medisineres.

Jeg er glad i han kanskje til å med elsker han.

Vi har hatt d turbulent lenge, prøvd partner bytte(hans ide) d var ingen god ide. Nå når jeg kan flørte er d rimelig ekkelt, vet d ligger noe i det nå. Når vi var sammen var d bare kødd, mente aldri no med flørtingen. Bare godt å få noen kommentarer og blikk... Vet ikke lenger, savner han fælt. Han er en svært god far, gutta har mye vondt i magen etter dette. Di vet ingenting om selvmord forsøk. Har bare fortalt at pappa ikke har d helt bra, at han er på sykehuset å får hjelp. c

''Når vi var sammen var d bare kødd, mente aldri no med flørtingen.''

Du har til en viss grad kontroll over dine egne følelser når du flørter. Men du har ingen kontroll over hvordan andre opplever det. Hverken den/de du flørter med eller partneren som kan føle seg forsmådd. Hva du 'mente med det' blir av underordnet betydning i forhold til hvordan det faktisk oppleves for omgivelsene.

Blir litt som å rope, hyle, kjefte og skelle folk ut noe forferdelig, og dermed skape masse følelser, for så å si at man ikke mente noe med det.

Flørting handler på mange måter om å sende motstridende signaler.

De aller fleste har en grense for hva de takler og tåler av flørtestunt fra sin faste partner. Det virker merkelig på meg at du på den ene siden klager over hans sjalusi og på den andre siden heller tennveske på bålet ved å flørte.

Om du 'ikke mener noe med det'; hvorfor er det likevel så viktig å flørte?

mvh

[Lillemus]

jeg har en diagnose som sier Bipolar med personlighet forstyrrelse og borderline. Ganske fuckt. Går til psykolog jevnlig. Medisineres.

Jeg er glad i han kanskje til å med elsker han.

Vi har hatt d turbulent lenge, prøvd partner bytte(hans ide) d var ingen god ide. Nå når jeg kan flørte er d rimelig ekkelt, vet d ligger noe i det nå. Når vi var sammen var d bare kødd, mente aldri no med flørtingen. Bare godt å få noen kommentarer og blikk... Vet ikke lenger, savner han fælt. Han er en svært god far, gutta har mye vondt i magen etter dette. Di vet ingenting om selvmord forsøk. Har bare fortalt at pappa ikke har d helt bra, at han er på sykehuset å får hjelp. c

''Når vi var sammen var d bare kødd, mente aldri no med flørtingen. ''

Men visste mannen din det? Var han fullt klar over at du bare tøyse-flørtet? Syntes han det var greit? Jeg stoler 150% på kjæresten min, men allikevel hadde jeg overhodet ikke satt pris på om han flørtet i øst og vest, men følt det sårende og krenkende.

[Gjest Hulderen]

Det virker som om hovedgrunnen til at du gjorde det slutt er din manns sjalusi. Men samtidig virker det som om han hadde god grunn til å være sjalu. En flørt er ikke uskyldig bare fordi du er gift. Se så mye utroskap det er hos folk. At du flørtet mye før dere ble smmen, er ingen unskyldning for å fortsette med det.

Du sier at du elsker ham og han er en super far.

Ta ham tilbake. Lov ham å være trofast. Vis ham at han kan stole på deg og be ham slutte å kontrollere deg. Slutt med flørtingen.