Forvirret...

[vilde2]

For å gjøre en litt komlisert historie kort så har min samboer gjennom 20 år valgt å gå i fra meg og våre to felles barn da han ikke har de rette følelsene for meg lenger. Han sliter i perioder psykisk med både sosial angst, utbrenthet og med lav selvtilitt. Han mener at jeg og barna får det mye bedre uten han siden an ikke bidrar så veldig i hverdagen og at han har det bedre hvis han får være alene og drive på med sitt for å slippe dårlig samvittighet for å ikke "strekke" til.På denne måten skal han tvinge seg selv tilbake til hverdagen ved å prøve å bryte gammelt mønster som å komme hjem etter jobb og legge seg i sofa'n osv. og heller være litt mer aktiv.

Vi er generelt ganske forskjellige, men synes vi har fått ting til å fungre greit i hverdagen.

Det som kanskje har fungert best mellom oss to er det fysiske tiltrekkningen.

Alt dette har jeg nå fått bearbeidet og tenker at det ikke er noen vei utenom enn at han flytter.

Men siden han ennå bor hjemme (har gått på leil. jakt i 2 mnd) deler vi fortsatt seng og han kommer snikende bort til meg så og si hver natt for nærhet og kos eller sex.

Jeg for min del synes det er greit, men så er det heller ikke jeg som vil ut av forholdet. Synes det bare virker så rart at han ønsker fysisk kontak når han ikke lenger har de følelsene for meg.

En annen ting er at jeg er blitt sjalu på alt og alle rundt han og det skremmer meg litt.. Blir feks sjalu når barna på 14 og 17 har det morsomt sammen med faren. Irriterer meg bla at han skal få en slik heltestatus ved å gjøre en hyggelig gest en gang i blant. Mens jeg gjør dette for de daglig.

Og jeg blir nesten litt lei meg over at de ikke "forsvarer" meg i situasjoner hvor det er opplagt at han er urettferdig mot meg. Skjønner jo at de ønsker å være lojale mot begge og at det ikke er riktig av meg forvente noe annet heller. Men følelsene er der..

Blir lei meg ved at han virker så uanfektet (viser lite følelser) over at han skal flytte.

Kort sagt så stikker hjertet til støtt og stadighet over normale ting som han gjør sammen barna, uten meg.

Jeg vet at dette sikkert er en form for egoisme og bitterhet og at jeg må styre unna, og det er nettopp det jeg ønsker, men likevel er de vonde følelsene der....

Setter stor pris på velmente råd:)

[Gjest Psyk av alt]

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg sluttet å ha sex med ham. Så får han en forsmak på det han faktisk har valgt.

Dessuten har han faktisk sagt at han ikke har de riktige følelsene for deg lenger, så da blir det helt feil at du "gir" ham denne nærheten (kanskje med et håp om at han skal ombestemme seg?).

Jeg tror egentlig ikke at du synes det er greit å ha sex med ham når han har sagt at han ikke har følelser for deg lenger.

[huuff]

Mannfolk altså... De må ha en annen "sexdrive" en de fleste kvinner. Slutt å ligg med han - så sant du ikke synes det er greit å kun få den biten av han da.

[vilde2]

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg sluttet å ha sex med ham. Så får han en forsmak på det han faktisk har valgt.

Dessuten har han faktisk sagt at han ikke har de riktige følelsene for deg lenger, så da blir det helt feil at du "gir" ham denne nærheten (kanskje med et håp om at han skal ombestemme seg?).

Jeg tror egentlig ikke at du synes det er greit å ha sex med ham når han har sagt at han ikke har følelser for deg lenger.

Takk for råd. Er veldig ambivalent til dette, men tror også at jeg på "småsyk" måte ønsker å gi han noe å savne hvis du skjønner..

[Gjest Kayia]

Takk for råd. Er veldig ambivalent til dette, men tror også at jeg på "småsyk" måte ønsker å gi han noe å savne hvis du skjønner..

Det er helt fair å ønske det, men begynn allerede nå Skru av sex-kranen, be han sove på sofaen og beskytt følelsene dine bedre enn du pr i dag. Kanskje vil han kjenne på savnet og konsekvensene av eget valg allerede nå?

[Gjest Psyk av alt]

Takk for råd. Er veldig ambivalent til dette, men tror også at jeg på "småsyk" måte ønsker å gi han noe å savne hvis du skjønner..

Jeg skjønner følelsen din veldig godt og synes ikke du skal kalle det småsykt.

Tenker mange ville gjort som deg, nettopp av de grunnene du nevner. Men gi ham anledning til å savne det allerede. Det bør jo få konsekvenser at han har tatt dette valget, altså ikke ment som straff, men som en normalreaksjon. Nå får han jo både i pose og sekk.