Overvekt = å havne i helvete

[Gjest mor til tiåring]

''Der vi bor, veies skolebarna årlig.''

Er dette opp til hver enkelt kommune, eller er det en nasjonal strategi? Enten har jeg sovet i timen, eller så har Vesla "holdt tilbake vesentlig informasjon"...

Har bare lest deler av tråden, og støtter laban, grot og frosken sine innlegg så langt.

''Er dette opp til hver enkelt kommune, eller er det en nasjonal strategi?''

Her vi bor, er det en nasjonal strategi - det er dog ikke i Norge

[Angustia]

''Er dette opp til hver enkelt kommune, eller er det en nasjonal strategi?''

Her vi bor, er det en nasjonal strategi - det er dog ikke i Norge

''Her vi bor, er det en nasjonal strategi - det er dog ikke i Norge :)''

OK, da kan jeg puste letta ut, hehe ;-)

Men fungerer det ift hensikten der dere bor? Nå tenker jeg både langsiktig og kortsiktig, og hvordan reagerer foreldre og barn? Føler du det er et eksempel verdt etterfølgelse i Norge?

Oppriktig nysgjerrig hilsen fra

[Gjest mor til tiåring]

''Her vi bor, er det en nasjonal strategi - det er dog ikke i Norge :)''

OK, da kan jeg puste letta ut, hehe ;-)

Men fungerer det ift hensikten der dere bor? Nå tenker jeg både langsiktig og kortsiktig, og hvordan reagerer foreldre og barn? Føler du det er et eksempel verdt etterfølgelse i Norge?

Oppriktig nysgjerrig hilsen fra

Datteren min går på en internasjonal skole, altså en privatskole, og elevmassen er nok forholdsvis homogen med tanke på foreldrenes inntekt og utdanning (typisk øvre middelklasse) - men ikke spesielt representativ for resten av samfunnet. Her er overvekt i stadig større grad blitt et klassespørsmål; junkfood er billig og lett tilgjengelig. Ved min datters skole finnes det knapt nok overvektige barn, så de fleste oppfatter vel veieprosedyren som noe barna skal gjennom, uten at de tenker så mye mer over den.

På offentlige skoler i mindre velstående områder er overvekt derimot et stort problem. Veiingen kan nok føre til at svært overvektige barn følges opp i helsevesenet, men selv med kostholdsveiledning til familien (jeg vet ikke hvor stor prosentandel som faktisk får dette) og andre tiltak jeg vet altfor lite om, løses ikke hovedproblemet: At begge foreldrene må være i mer enn full jobb for å få familiens økonomi til å gå rundt og utstyrer barna med matpenger som går til ymse varianter av junkfood.

Grovt overforenklet, naturligvis - selvfølgelig finnes det andre grunner til overvekt også her - og jeg er ikke helt sikker på om erfaringene lar seg overføre til Norge, ettersom samfunnet er såpass annerledes. Foreløpig merker jeg meg at ved vår skole tydeliggjør veiingen en tendens blant jentene til å konkurrere om å være tynnest, mens helse- og sosialvesenet i andre områder har for begrensede ressurser til å gjøre noe med den mer grunnleggende problematikken (jeg mener) overvekten er et symptom på.

[Angustia]

Datteren min går på en internasjonal skole, altså en privatskole, og elevmassen er nok forholdsvis homogen med tanke på foreldrenes inntekt og utdanning (typisk øvre middelklasse) - men ikke spesielt representativ for resten av samfunnet. Her er overvekt i stadig større grad blitt et klassespørsmål; junkfood er billig og lett tilgjengelig. Ved min datters skole finnes det knapt nok overvektige barn, så de fleste oppfatter vel veieprosedyren som noe barna skal gjennom, uten at de tenker så mye mer over den.

På offentlige skoler i mindre velstående områder er overvekt derimot et stort problem. Veiingen kan nok føre til at svært overvektige barn følges opp i helsevesenet, men selv med kostholdsveiledning til familien (jeg vet ikke hvor stor prosentandel som faktisk får dette) og andre tiltak jeg vet altfor lite om, løses ikke hovedproblemet: At begge foreldrene må være i mer enn full jobb for å få familiens økonomi til å gå rundt og utstyrer barna med matpenger som går til ymse varianter av junkfood.

Grovt overforenklet, naturligvis - selvfølgelig finnes det andre grunner til overvekt også her - og jeg er ikke helt sikker på om erfaringene lar seg overføre til Norge, ettersom samfunnet er såpass annerledes. Foreløpig merker jeg meg at ved vår skole tydeliggjør veiingen en tendens blant jentene til å konkurrere om å være tynnest, mens helse- og sosialvesenet i andre områder har for begrensede ressurser til å gjøre noe med den mer grunnleggende problematikken (jeg mener) overvekten er et symptom på.

Takk for svar! Kloke ord fra deg - food for thought...

[Persille1365381127]

''Så ja, jeg synes generelt en del overvektige har svært dårlige holdninger når det kommer til dette. Og slenger ut av seg denne type bemerkninger uten tanke for at det kan såre noen.

''

Jeg tror også at enkelte overvektige er såpass opptatt av sitt eget problem at de blir litt perspektivløse. Men jeg mener også at svært mange ikke har noe innsikt i det stigmaet og alle skammen som er knyttet til overvekt.

For noen generasjoner som var samfunnet opptatt av regulere seksualiteten - god moral var avhengig av at man fulgte samfunnets normer i forhold til sex. Nå er reguleringstema nr 1 hvor mye kroppene skal veie. Vellykkethet som menneske er snart uforenlig med feil kroppsvekt.

Jeg skjønner at det er problematisk å være overvektig. En av mine beste venninner gikk ned 60 kg over 18 måneder, for så å gå opp igjen 40 - og nå ned 10. Vi snakker en del kan man si. Og jeg vet også at de blir stigmatisert osv.

Men poenget mitt er at det at du har problemer med noe, ikke gir deg rett til å rakke ned på de som ikke har ditt problem.

Det er jo ikke sånn at alt er så forbanna greit hele tiden selv om man ikke er overvektig, handikappet, har mørkere hudfarge, er adoptert, kan føde egne barn - osv. Og selv man har eller er noe som lett blir stigmatisert, kritisert eller som oppleves vanskelig - så kan man ikke dermed automatisk snakke nedsettende om de som ikke har de samme utfordringene.

Det blir litt sånn "vil du ha respekt må du vise respekt", man høster som man sår.

[Gjest Ødelagt58]

Hva fxxn har overvekt med religion å gjøre?

Han på side 2 er en idiot.

[Gjest Cinnamongirl]

Jeg skulle ønske skoledagen besto av en skikkelig arbeidsøkt om morgenen, fulgt av fysisk aktivitet tilpasset årstiden, et ordentlig måltid (med tid nok til å spise ferdig) og en pause. Så kunne de ha en ny arbeidsøkt som var lang nok til at dagens system med daglige, omfattende (og iblant uforståelige) lekser kunne avløses av kapitteltester og andre tema-avsluttende aktiviteter som dekket foreldrenes behov for å følge opp, men ikke tok masse tid.

For de yngste kunne fritidsaktiviteter som kulturskolen, idrett og det beste fra dagens SFO, vært integrert i dagens andre økt.

Enig!!!

(hvilket parti vil ha dette?)