Eksmannen ødelegger ungene og meg

[Sommerbris]

Før jeg skriver noe mer her i tråden.. Håper noen kan svare meg på disse spørsmålene:

ER DET UNORMALT AV EN OPPEGÅENDE MOR, PÅ 40 ÅR, Å FÅ EN NY KJÆRESTE ETTER EN SKILSMISSE?

-OG

ER DET UNORMALT Å FORTSETTE Å VÆRE VENN MED DENNE PERSONEN HVIS FORHOLDET IKKE FUNGERER ETTER TRE ÅR, MEN AT VENNSKAP GJØR?

ER DETTE SKADELIG FOR UNGENE?

[Bookworm]

Ser ikke helt poenget med å rope ut dette spørsmålet, men jeg kan ikke se at noe av dette er unormalt, eller skadelig for ungene...

[Mandolaika]

Nei.

Men, jeg går ut i fra at saken kanskje har flere sider. Dessuten kan tidsaspektet ha noe å si.

[Sommerbris]

Ble skilt for 5 år siden.

Hadde da levd i et ekteskap uten noen form for kommunikasjon eller tilhørighet/samhørighet.

Eksmannen min var kontrollerende, sjekket handlelisten min, kvitteringer på handel, gikk etter meg i huset for å se "hva jeg dreiv med", lukket vinduer der jeg hadde lukket opp for å lufte, ble sur hvis jeg bakte (for da måtte han spise som en gal, for jeg hadde jo ikke godt av det - merk: jeg er en normalvektig kvinne), ble sur hvis jeg laget saus til middagen (for det tok for lang tid),

Plukket ting ut av handlekurven da vi handlet, fordi han mente vi ikke hadde bruk for det (resulterte i at jeg ikke fikk laget det jeg hadde planlagt til middag osv)..

Gikk jeg tur, og tok med meg mobilen (brukte den som radio), snakket han ikke til meg på ukesvis, for da hadde jeg sikkert snakket med noen på turen. Kom jeg senere hjem enn han forventet, beskyldte han meg for utroskap (uansett om det var klubb, møte på jobb etc..)

Snakket jeg med andre menn, var jeg forelsket og utro.

Han var ikke sosial, ble sur hvis jeg ba noen hjem (snakket ikke med de) og ville ikke være med meg ut (eller drakk seg sanseløst full). Mine venner trakk seg bort pga dette og jeg ble veldig ensom, både i ekteskapet og ellers.

Han skulle sjekke kontoutskriftene mine, telefonregningene mine osv.

Kunne sagt mye mer om ekteskapet mitt, men ser ikke poenget.

6 måneder etter at jeg flyttet ut, begynte jeg å date en mann. En sunn, frisk oppegående kar.

Vi valgte å ikke bli kjærester med en gang, men å se an utviklingen. Vi ønsket heller ikke å dra inn ungene.

Jeg sa til eksmannen min hvordan dette var, slik at han skulle vite om det, men han trodde meg ikke. Han mente vi var kjærester og sa dette til barna våre at "Se, nå har mamma fått seg kjæreste!! Ho ville ikke bo med meg mer, og pappa savner dere!!" (Og mye mer).

Han kom uanmeldt til meg i helger hvor han hadde jentene, og da hendte det jo at jeg hadde besøk. Da ignorerte han meg, svarte meg ikke og sa stygge ting om meg til jentene.

Videre sa han at "Det du holder på med, skader ungene, så de har det best hos meg"...

Jeg så ikke at jeg gjorde noe galt. Jeg sto på mitt, at vi fortsatt kun var venner, og ga beskjed den dagen vi ble kjærester.

Derimot ble det nye forholdet mitt litt "av og på". Ikke alt er like enkelt når man har barn på hver sin kant osv. Jeg har det med å treffe på litt feil menn, har jeg tenkt i ettertid.. Han forandret seg da vi hadde vært sammen en tid, men jeg prøvde og prøvde å få det til å fungere..

Ungene ble ikke delaktig i bruddene våre.. (kun det nest siste).

I vinter valgte vi derimot å innse at forholdet vårt ikke gikk.. Vi har klart å bevare vennskapet, og hjelper hverandre med praktiske ting i hverdagen og treffes av og til, når vi ikke har ungene..

Nå derimot, har eksmannen min begynt å sette ungene opp mot meg, banne til de når jeg har besøk av han jeg var sammen med, sende meg ignorerende blikk, osv. Ungene blir nervøse av dette, og har sagt at de ikke orker det gnålet fra faren.

I går sa han til meg: "Det du holder på med, forvirrer barna våre. De kan jo tro at det er normalt å holde på som du gjør"..

Det jeg "holder på med" er at jeg er venn med og omgås en eks, som ikke fungerte godt som kjæreste. Er det noe galt i det?? Hadde det vært mange forskjellige menn i bildet, kunne jeg skønt han, men jeg synes det er mer skadelig det han gjør, i forhold til ungene.

Han kontrollerte meg da jeg var gift med han, og har fortsatt etterpå.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre snart.

[Gjest Mrs.Q]

Ble skilt for 5 år siden.

Hadde da levd i et ekteskap uten noen form for kommunikasjon eller tilhørighet/samhørighet.

Eksmannen min var kontrollerende, sjekket handlelisten min, kvitteringer på handel, gikk etter meg i huset for å se "hva jeg dreiv med", lukket vinduer der jeg hadde lukket opp for å lufte, ble sur hvis jeg bakte (for da måtte han spise som en gal, for jeg hadde jo ikke godt av det - merk: jeg er en normalvektig kvinne), ble sur hvis jeg laget saus til middagen (for det tok for lang tid),

Plukket ting ut av handlekurven da vi handlet, fordi han mente vi ikke hadde bruk for det (resulterte i at jeg ikke fikk laget det jeg hadde planlagt til middag osv)..

Gikk jeg tur, og tok med meg mobilen (brukte den som radio), snakket han ikke til meg på ukesvis, for da hadde jeg sikkert snakket med noen på turen. Kom jeg senere hjem enn han forventet, beskyldte han meg for utroskap (uansett om det var klubb, møte på jobb etc..)

Snakket jeg med andre menn, var jeg forelsket og utro.

Han var ikke sosial, ble sur hvis jeg ba noen hjem (snakket ikke med de) og ville ikke være med meg ut (eller drakk seg sanseløst full). Mine venner trakk seg bort pga dette og jeg ble veldig ensom, både i ekteskapet og ellers.

Han skulle sjekke kontoutskriftene mine, telefonregningene mine osv.

Kunne sagt mye mer om ekteskapet mitt, men ser ikke poenget.

6 måneder etter at jeg flyttet ut, begynte jeg å date en mann. En sunn, frisk oppegående kar.

Vi valgte å ikke bli kjærester med en gang, men å se an utviklingen. Vi ønsket heller ikke å dra inn ungene.

Jeg sa til eksmannen min hvordan dette var, slik at han skulle vite om det, men han trodde meg ikke. Han mente vi var kjærester og sa dette til barna våre at "Se, nå har mamma fått seg kjæreste!! Ho ville ikke bo med meg mer, og pappa savner dere!!" (Og mye mer).

Han kom uanmeldt til meg i helger hvor han hadde jentene, og da hendte det jo at jeg hadde besøk. Da ignorerte han meg, svarte meg ikke og sa stygge ting om meg til jentene.

Videre sa han at "Det du holder på med, skader ungene, så de har det best hos meg"...

Jeg så ikke at jeg gjorde noe galt. Jeg sto på mitt, at vi fortsatt kun var venner, og ga beskjed den dagen vi ble kjærester.

Derimot ble det nye forholdet mitt litt "av og på". Ikke alt er like enkelt når man har barn på hver sin kant osv. Jeg har det med å treffe på litt feil menn, har jeg tenkt i ettertid.. Han forandret seg da vi hadde vært sammen en tid, men jeg prøvde og prøvde å få det til å fungere..

Ungene ble ikke delaktig i bruddene våre.. (kun det nest siste).

I vinter valgte vi derimot å innse at forholdet vårt ikke gikk.. Vi har klart å bevare vennskapet, og hjelper hverandre med praktiske ting i hverdagen og treffes av og til, når vi ikke har ungene..

Nå derimot, har eksmannen min begynt å sette ungene opp mot meg, banne til de når jeg har besøk av han jeg var sammen med, sende meg ignorerende blikk, osv. Ungene blir nervøse av dette, og har sagt at de ikke orker det gnålet fra faren.

I går sa han til meg: "Det du holder på med, forvirrer barna våre. De kan jo tro at det er normalt å holde på som du gjør"..

Det jeg "holder på med" er at jeg er venn med og omgås en eks, som ikke fungerte godt som kjæreste. Er det noe galt i det?? Hadde det vært mange forskjellige menn i bildet, kunne jeg skønt han, men jeg synes det er mer skadelig det han gjør, i forhold til ungene.

Han kontrollerte meg da jeg var gift med han, og har fortsatt etterpå.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre snart.

Du gjør ikke noe galt, den eksen din er neimen ikke god! Må være utrolig slitsomt for både deg og ungene.

[Sommerbris]

Ser ikke helt poenget med å rope ut dette spørsmålet, men jeg kan ikke se at noe av dette er unormalt, eller skadelig for ungene...

Kanskje du skjønner mer hvis du leser det andre innlegget mitt over..

[Lillemus]

Jeg har lest begge innleggene dine og eksen din trenger definitivt profesjonell hjelp til å takle den syke sjalusien sin og til å lære seg normal folkeskikk.

[Bookworm]

Kanskje du skjønner mer hvis du leser det andre innlegget mitt over..

Det er fortsatt ikke skadelig for ungene at mor får ny kjærest, eller at hun er venn med denne etter at forholdet har tatt slutt... Det er jo det du spør om, at det kommer andre opplysninger etterpå, endrer ikke denne meningen min - men eksen din trenger hjelp!

[Mandolaika]

Ble skilt for 5 år siden.

Hadde da levd i et ekteskap uten noen form for kommunikasjon eller tilhørighet/samhørighet.

Eksmannen min var kontrollerende, sjekket handlelisten min, kvitteringer på handel, gikk etter meg i huset for å se "hva jeg dreiv med", lukket vinduer der jeg hadde lukket opp for å lufte, ble sur hvis jeg bakte (for da måtte han spise som en gal, for jeg hadde jo ikke godt av det - merk: jeg er en normalvektig kvinne), ble sur hvis jeg laget saus til middagen (for det tok for lang tid),

Plukket ting ut av handlekurven da vi handlet, fordi han mente vi ikke hadde bruk for det (resulterte i at jeg ikke fikk laget det jeg hadde planlagt til middag osv)..

Gikk jeg tur, og tok med meg mobilen (brukte den som radio), snakket han ikke til meg på ukesvis, for da hadde jeg sikkert snakket med noen på turen. Kom jeg senere hjem enn han forventet, beskyldte han meg for utroskap (uansett om det var klubb, møte på jobb etc..)

Snakket jeg med andre menn, var jeg forelsket og utro.

Han var ikke sosial, ble sur hvis jeg ba noen hjem (snakket ikke med de) og ville ikke være med meg ut (eller drakk seg sanseløst full). Mine venner trakk seg bort pga dette og jeg ble veldig ensom, både i ekteskapet og ellers.

Han skulle sjekke kontoutskriftene mine, telefonregningene mine osv.

Kunne sagt mye mer om ekteskapet mitt, men ser ikke poenget.

6 måneder etter at jeg flyttet ut, begynte jeg å date en mann. En sunn, frisk oppegående kar.

Vi valgte å ikke bli kjærester med en gang, men å se an utviklingen. Vi ønsket heller ikke å dra inn ungene.

Jeg sa til eksmannen min hvordan dette var, slik at han skulle vite om det, men han trodde meg ikke. Han mente vi var kjærester og sa dette til barna våre at "Se, nå har mamma fått seg kjæreste!! Ho ville ikke bo med meg mer, og pappa savner dere!!" (Og mye mer).

Han kom uanmeldt til meg i helger hvor han hadde jentene, og da hendte det jo at jeg hadde besøk. Da ignorerte han meg, svarte meg ikke og sa stygge ting om meg til jentene.

Videre sa han at "Det du holder på med, skader ungene, så de har det best hos meg"...

Jeg så ikke at jeg gjorde noe galt. Jeg sto på mitt, at vi fortsatt kun var venner, og ga beskjed den dagen vi ble kjærester.

Derimot ble det nye forholdet mitt litt "av og på". Ikke alt er like enkelt når man har barn på hver sin kant osv. Jeg har det med å treffe på litt feil menn, har jeg tenkt i ettertid.. Han forandret seg da vi hadde vært sammen en tid, men jeg prøvde og prøvde å få det til å fungere..

Ungene ble ikke delaktig i bruddene våre.. (kun det nest siste).

I vinter valgte vi derimot å innse at forholdet vårt ikke gikk.. Vi har klart å bevare vennskapet, og hjelper hverandre med praktiske ting i hverdagen og treffes av og til, når vi ikke har ungene..

Nå derimot, har eksmannen min begynt å sette ungene opp mot meg, banne til de når jeg har besøk av han jeg var sammen med, sende meg ignorerende blikk, osv. Ungene blir nervøse av dette, og har sagt at de ikke orker det gnålet fra faren.

I går sa han til meg: "Det du holder på med, forvirrer barna våre. De kan jo tro at det er normalt å holde på som du gjør"..

Det jeg "holder på med" er at jeg er venn med og omgås en eks, som ikke fungerte godt som kjæreste. Er det noe galt i det?? Hadde det vært mange forskjellige menn i bildet, kunne jeg skønt han, men jeg synes det er mer skadelig det han gjør, i forhold til ungene.

Han kontrollerte meg da jeg var gift med han, og har fortsatt etterpå.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre snart.

Det høres ut som om det er din eks som har problemer ja. Har du daglig omsorg for barna, eller er du avhengig av å samarbeide med ham? Kan du bestille deg en time på et fam.kontor, enten bare du for å få råd, eller for dere begge to?

[Sommerbris]

Det høres ut som om det er din eks som har problemer ja. Har du daglig omsorg for barna, eller er du avhengig av å samarbeide med ham? Kan du bestille deg en time på et fam.kontor, enten bare du for å få råd, eller for dere begge to?

De er for det meste, hos meg, men vi samarbeider mye.

Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten å samarbeide med han, for det vil gå utover ungene. Det jeg derimot må forsøke å få til, er at jeg får møte han et sted, dersom det er noe han trenger til jentene osv.. MEN.. han reiser til meg når jeg ikke er hjemme for å hente ting jentene trenger. (Har tre stk, slik at det er en del fotballutstyr, rideutstyr etc, som kun jeg har kjøpt inn).

Å møte han et sted, vil jo bety mer slitsom tid for meg, men slik det er i dag, føler jeg at jeg har barna også de dagene de er hos far, fordi det er praktisk at de kommer til meg etter trening etc, og han henter de hos meg..

Jeg bestilte time på fam.kontoret for 3 år siden, da jeg traff en ny mann (som jeg nå er god venn med og ikke kjæreste). Det var jo de samme problemstillingene den gang..

Det virker ikke som om han forstår hva familierådgiverne sier til ham.. Han avtaler også ting direkte med ungene, noe som de to eldste synes er fryktelig slitsomt. Han unngår helst å gjøre avtaler med meg. Dette var noe jeg også tok opp for tre år siden, da vi var på familiekontoret.. Han har ikke blitt bedre!!

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Lurer på om han lider av en eller annen diagnose... men jeg vet ikke... Kan ikke nekte han å ha barna heller. De trenger faren sin.. men jeg orker snart ikke mer av den mannen..

[Mandolaika]

De er for det meste, hos meg, men vi samarbeider mye.

Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten å samarbeide med han, for det vil gå utover ungene. Det jeg derimot må forsøke å få til, er at jeg får møte han et sted, dersom det er noe han trenger til jentene osv.. MEN.. han reiser til meg når jeg ikke er hjemme for å hente ting jentene trenger. (Har tre stk, slik at det er en del fotballutstyr, rideutstyr etc, som kun jeg har kjøpt inn).

Å møte han et sted, vil jo bety mer slitsom tid for meg, men slik det er i dag, føler jeg at jeg har barna også de dagene de er hos far, fordi det er praktisk at de kommer til meg etter trening etc, og han henter de hos meg..

Jeg bestilte time på fam.kontoret for 3 år siden, da jeg traff en ny mann (som jeg nå er god venn med og ikke kjæreste). Det var jo de samme problemstillingene den gang..

Det virker ikke som om han forstår hva familierådgiverne sier til ham.. Han avtaler også ting direkte med ungene, noe som de to eldste synes er fryktelig slitsomt. Han unngår helst å gjøre avtaler med meg. Dette var noe jeg også tok opp for tre år siden, da vi var på familiekontoret.. Han har ikke blitt bedre!!

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Lurer på om han lider av en eller annen diagnose... men jeg vet ikke... Kan ikke nekte han å ha barna heller. De trenger faren sin.. men jeg orker snart ikke mer av den mannen..

Det høres veldig slitsomt ut slik du har det. Man kan lure på om det kanskje ville vært bedre for dere alle om du hadde daglig omsorg for barna, og at de f.eks. var hos han annenhver helg pluss noen ferier.

[Sommerbris]

Det høres veldig slitsomt ut slik du har det. Man kan lure på om det kanskje ville vært bedre for dere alle om du hadde daglig omsorg for barna, og at de f.eks. var hos han annenhver helg pluss noen ferier.

De er hos meg, men han har "vanlig samværsrett". Dvs.. annenhver helg, en dag i uken og 3 uker om sommeren. Vi har også en ordning de andre feriene i løpet av året ungene har..

[Mandolaika]

De er hos meg, men han har "vanlig samværsrett". Dvs.. annenhver helg, en dag i uken og 3 uker om sommeren. Vi har også en ordning de andre feriene i løpet av året ungene har..

Ok, da er det ikke så mye mer å gjøre der. Fy søren som man skal tenke seg godt om før man velger hvem man vil ha barn med. Jeg tenker at det kanskje blir lettere etter hvert som barna deres vokser til.

[Sommerbris]

Ok, da er det ikke så mye mer å gjøre der. Fy søren som man skal tenke seg godt om før man velger hvem man vil ha barn med. Jeg tenker at det kanskje blir lettere etter hvert som barna deres vokser til.

Ja, det sier jeg deg... Vær veldig(!!) kritisk med hvem du velger som livsledsager! Man har aldri noen garanti, men det jeg opplever, unner jeg ingen.

VALNØTT her inne (vet ikke om hun er her ennå..) hjalp meg mye den tiden bruddet skjedde og i forkant..

Det jeg har gjennomgått i livet, unner jeg ingen. Var jo heller ikke heldig med ham jeg gikk inn i et forhold til etterpå, men vi fungerer godt som venner nå. Ikke har jeg han på overnatting og ikke går vi ut sammen/reiser på turer sammen.

Vi har det greit nå og hjelper hverandre. -Men dette er altså skadelig for de tre barna mine.. .iflg min eksmann

[Mandolaika]

Ja, det sier jeg deg... Vær veldig(!!) kritisk med hvem du velger som livsledsager! Man har aldri noen garanti, men det jeg opplever, unner jeg ingen.

VALNØTT her inne (vet ikke om hun er her ennå..) hjalp meg mye den tiden bruddet skjedde og i forkant..

Det jeg har gjennomgått i livet, unner jeg ingen. Var jo heller ikke heldig med ham jeg gikk inn i et forhold til etterpå, men vi fungerer godt som venner nå. Ikke har jeg han på overnatting og ikke går vi ut sammen/reiser på turer sammen.

Vi har det greit nå og hjelper hverandre. -Men dette er altså skadelig for de tre barna mine.. .iflg min eksmann

''Ja, det sier jeg deg... Vær veldig(!!) kritisk med hvem du velger som livsledsager! Man har aldri noen garanti, men det jeg opplever, unner jeg ingen. ''

Jeg har vært gift, er skilt og har to barn. Pga. ungene er jeg veldig kritisk til hvem jeg involverer meg med og på hvilken måte. Selv om jeg og eksen er skilt, må vi jo ha med hverandre å gjøre på en eller annen måte til ungene er godt over 18, regner jeg med.

Ønsker deg alt godt videre og håper ting blir bedre etter hvert.

[Gjest Sakka]

Ble skilt for 5 år siden.

Hadde da levd i et ekteskap uten noen form for kommunikasjon eller tilhørighet/samhørighet.

Eksmannen min var kontrollerende, sjekket handlelisten min, kvitteringer på handel, gikk etter meg i huset for å se "hva jeg dreiv med", lukket vinduer der jeg hadde lukket opp for å lufte, ble sur hvis jeg bakte (for da måtte han spise som en gal, for jeg hadde jo ikke godt av det - merk: jeg er en normalvektig kvinne), ble sur hvis jeg laget saus til middagen (for det tok for lang tid),

Plukket ting ut av handlekurven da vi handlet, fordi han mente vi ikke hadde bruk for det (resulterte i at jeg ikke fikk laget det jeg hadde planlagt til middag osv)..

Gikk jeg tur, og tok med meg mobilen (brukte den som radio), snakket han ikke til meg på ukesvis, for da hadde jeg sikkert snakket med noen på turen. Kom jeg senere hjem enn han forventet, beskyldte han meg for utroskap (uansett om det var klubb, møte på jobb etc..)

Snakket jeg med andre menn, var jeg forelsket og utro.

Han var ikke sosial, ble sur hvis jeg ba noen hjem (snakket ikke med de) og ville ikke være med meg ut (eller drakk seg sanseløst full). Mine venner trakk seg bort pga dette og jeg ble veldig ensom, både i ekteskapet og ellers.

Han skulle sjekke kontoutskriftene mine, telefonregningene mine osv.

Kunne sagt mye mer om ekteskapet mitt, men ser ikke poenget.

6 måneder etter at jeg flyttet ut, begynte jeg å date en mann. En sunn, frisk oppegående kar.

Vi valgte å ikke bli kjærester med en gang, men å se an utviklingen. Vi ønsket heller ikke å dra inn ungene.

Jeg sa til eksmannen min hvordan dette var, slik at han skulle vite om det, men han trodde meg ikke. Han mente vi var kjærester og sa dette til barna våre at "Se, nå har mamma fått seg kjæreste!! Ho ville ikke bo med meg mer, og pappa savner dere!!" (Og mye mer).

Han kom uanmeldt til meg i helger hvor han hadde jentene, og da hendte det jo at jeg hadde besøk. Da ignorerte han meg, svarte meg ikke og sa stygge ting om meg til jentene.

Videre sa han at "Det du holder på med, skader ungene, så de har det best hos meg"...

Jeg så ikke at jeg gjorde noe galt. Jeg sto på mitt, at vi fortsatt kun var venner, og ga beskjed den dagen vi ble kjærester.

Derimot ble det nye forholdet mitt litt "av og på". Ikke alt er like enkelt når man har barn på hver sin kant osv. Jeg har det med å treffe på litt feil menn, har jeg tenkt i ettertid.. Han forandret seg da vi hadde vært sammen en tid, men jeg prøvde og prøvde å få det til å fungere..

Ungene ble ikke delaktig i bruddene våre.. (kun det nest siste).

I vinter valgte vi derimot å innse at forholdet vårt ikke gikk.. Vi har klart å bevare vennskapet, og hjelper hverandre med praktiske ting i hverdagen og treffes av og til, når vi ikke har ungene..

Nå derimot, har eksmannen min begynt å sette ungene opp mot meg, banne til de når jeg har besøk av han jeg var sammen med, sende meg ignorerende blikk, osv. Ungene blir nervøse av dette, og har sagt at de ikke orker det gnålet fra faren.

I går sa han til meg: "Det du holder på med, forvirrer barna våre. De kan jo tro at det er normalt å holde på som du gjør"..

Det jeg "holder på med" er at jeg er venn med og omgås en eks, som ikke fungerte godt som kjæreste. Er det noe galt i det?? Hadde det vært mange forskjellige menn i bildet, kunne jeg skønt han, men jeg synes det er mer skadelig det han gjør, i forhold til ungene.

Han kontrollerte meg da jeg var gift med han, og har fortsatt etterpå.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre snart.

Ut fra det du skriver, er det klinkende klart at du ikke har gjort noe annet galt enn å velge feil mann å få barn med. Det er han som ødelegger for barna, ikke du. Han manipulerer både deg og barna, skaper vanskelige situasjoner for dere, psyker dere ned, bruker barna mot deg, kontroller dere .... jeg vet ikke hva. For meg høres han ut som en klassisk psykopat. Disse går det dessverre ikke an å få til å forandre seg, så her handler det om å få ting til å fungere med minst mulig kontakt med han. Det er fint at du har en eks som stiller opp som venn, slik at jentene ser at ikke alle menn er drittsekker :-)