Min man orker ikke mer

[Gjest Elextra]

Hei!

Nei men han vet jeg oppfatter bokstavelig.

Takk for omtanken, det er mulig det går seg til, men jeg blir skremt av at det kommer slike anklager haglende, det må være utrykk for mye indre hat mot meg.

Skulle bare ønske han hadde tatt dette opp med meg, det ville vært mer rettferdig enn å miste besinnelsen slik i telefon.

''Nei men han vet jeg oppfatter bokstavelig.

Takk for omtanken, det er mulig det går seg til, men jeg blir skremt av at det kommer slike anklager haglende, det må være utrykk for mye indre hat mot meg.''

De fleste kan la følelsene flomme over av og til, og noen ganger faller det dårlig ut. Jeg tror ikke du skal tenke at det er et innebygget hat mot deg - det er vel antakelig mest frustrasjon.

[Madelenemie]

Hei!

Det går ikke bra, jeg er fortvilt, min mann oppholder seg i en annen etasje enn meg av huset og i natt var han vist ikke hjemme sa mitt barn, men jeg trodde han var hjemme for dro på jobb før jeg stod opp.

Jeg vet ikke hvordan jeg takler dette, jeg gjør mye i huset hver dag, og audition og alt gikk bra i går. I dag må jeg på sykehuset med mitt barn, og videre til skolen for å vise frem amfibier for klassene. Jeg lovet mine barn dette da de er stolt av mitt arbeide med det.

Mine barn ser altså noe positivt i meg, det er jo hyggelig.

Jeg håper min mann holder sammen med meg, i det minste til barna blir store, og at han nå ikke forlater meg til fordel for en annen kvinne. Jeg kan forstå han hvis han er lei, men jeg syns han bør besinne seg. Hvis vi tenker på barna.

VI kan jo leve separate liv og jeg kan ta større del av det han syns jeg bør gjøre mer av. Men jeg tenkte på det at bare en stor families tøy og jo et evig arbeide, jeg vasker 2-3 maskiner med tøy hver dag og det er jeg som bretter og legger på plass alt.

Samt jeg som ordner i boder og lager systemer, og oversiktstabeller. Jeg som ordner i bokhyllene, og jeg som tar meg av interiøret, samt maler rommene i huset og holder orden på vanning av planter, ute og inne. Samt har hovedansvar for dyrene selv om en del av dette arbeide distribueres bort til barna på turnuslister kan man si. Jeg tar også vaskingen inni bilen, den store i vertfall, jeg tømmer søppel, knuser pappesker og jeg tømmer også oppvaskmaskinen 1 X pr dag. Den andre tømmer barna eller min mann. Jeg planter også frø og gjør mye annet jeg kan ikke skrive alt. Jeg vasker forresten også badet hver dag da jeg liker at vaskene ser blanke ut. Men dette gjør jeg straks etter mitt morgenstell, så det går jo fort.

Jeg er derfor såret over at min mann sier jeg jammen må bidra mer, osv... Jeg lurer på hvordan det skulle sett ut her om ikke jeg ryddet og vasket hver dag her eller der, men jeg tror ikke han tenker på det. Han er sint fordi jeg glemmer meg bort og glemte det med middagene de siste ukene fordi jeg har vanskelig for å slutte å gjøre det jeg driver med og på ettermiddagene har jeg noen dager glemt meg bort. (dette sa min psykiater er en asperger sak)

Ja jeg er lei meg, men jeg syns virkelig min mann kan beklage, jeg kommer ikke helt over det der.

Jeg håper bare ikke han skiller seg fra meg. Nå må jeg gå, men det betyr mer enn dere aner å ha noen der som bryr seg nå, for jeg er fortvilt.

[Mandolaika]

Hei!

Det går ikke bra, jeg er fortvilt, min mann oppholder seg i en annen etasje enn meg av huset og i natt var han vist ikke hjemme sa mitt barn, men jeg trodde han var hjemme for dro på jobb før jeg stod opp.

Jeg vet ikke hvordan jeg takler dette, jeg gjør mye i huset hver dag, og audition og alt gikk bra i går. I dag må jeg på sykehuset med mitt barn, og videre til skolen for å vise frem amfibier for klassene. Jeg lovet mine barn dette da de er stolt av mitt arbeide med det.

Mine barn ser altså noe positivt i meg, det er jo hyggelig.

Jeg håper min mann holder sammen med meg, i det minste til barna blir store, og at han nå ikke forlater meg til fordel for en annen kvinne. Jeg kan forstå han hvis han er lei, men jeg syns han bør besinne seg. Hvis vi tenker på barna.

VI kan jo leve separate liv og jeg kan ta større del av det han syns jeg bør gjøre mer av. Men jeg tenkte på det at bare en stor families tøy og jo et evig arbeide, jeg vasker 2-3 maskiner med tøy hver dag og det er jeg som bretter og legger på plass alt.

Samt jeg som ordner i boder og lager systemer, og oversiktstabeller. Jeg som ordner i bokhyllene, og jeg som tar meg av interiøret, samt maler rommene i huset og holder orden på vanning av planter, ute og inne. Samt har hovedansvar for dyrene selv om en del av dette arbeide distribueres bort til barna på turnuslister kan man si. Jeg tar også vaskingen inni bilen, den store i vertfall, jeg tømmer søppel, knuser pappesker og jeg tømmer også oppvaskmaskinen 1 X pr dag. Den andre tømmer barna eller min mann. Jeg planter også frø og gjør mye annet jeg kan ikke skrive alt. Jeg vasker forresten også badet hver dag da jeg liker at vaskene ser blanke ut. Men dette gjør jeg straks etter mitt morgenstell, så det går jo fort.

Jeg er derfor såret over at min mann sier jeg jammen må bidra mer, osv... Jeg lurer på hvordan det skulle sett ut her om ikke jeg ryddet og vasket hver dag her eller der, men jeg tror ikke han tenker på det. Han er sint fordi jeg glemmer meg bort og glemte det med middagene de siste ukene fordi jeg har vanskelig for å slutte å gjøre det jeg driver med og på ettermiddagene har jeg noen dager glemt meg bort. (dette sa min psykiater er en asperger sak)

Ja jeg er lei meg, men jeg syns virkelig min mann kan beklage, jeg kommer ikke helt over det der.

Jeg håper bare ikke han skiller seg fra meg. Nå må jeg gå, men det betyr mer enn dere aner å ha noen der som bryr seg nå, for jeg er fortvilt.

Det kan tenkes han bare trenger en pustepause. Har dere prøvd å snakke sammen?

[frosken]

Hei!

Det går ikke bra, jeg er fortvilt, min mann oppholder seg i en annen etasje enn meg av huset og i natt var han vist ikke hjemme sa mitt barn, men jeg trodde han var hjemme for dro på jobb før jeg stod opp.

Jeg vet ikke hvordan jeg takler dette, jeg gjør mye i huset hver dag, og audition og alt gikk bra i går. I dag må jeg på sykehuset med mitt barn, og videre til skolen for å vise frem amfibier for klassene. Jeg lovet mine barn dette da de er stolt av mitt arbeide med det.

Mine barn ser altså noe positivt i meg, det er jo hyggelig.

Jeg håper min mann holder sammen med meg, i det minste til barna blir store, og at han nå ikke forlater meg til fordel for en annen kvinne. Jeg kan forstå han hvis han er lei, men jeg syns han bør besinne seg. Hvis vi tenker på barna.

VI kan jo leve separate liv og jeg kan ta større del av det han syns jeg bør gjøre mer av. Men jeg tenkte på det at bare en stor families tøy og jo et evig arbeide, jeg vasker 2-3 maskiner med tøy hver dag og det er jeg som bretter og legger på plass alt.

Samt jeg som ordner i boder og lager systemer, og oversiktstabeller. Jeg som ordner i bokhyllene, og jeg som tar meg av interiøret, samt maler rommene i huset og holder orden på vanning av planter, ute og inne. Samt har hovedansvar for dyrene selv om en del av dette arbeide distribueres bort til barna på turnuslister kan man si. Jeg tar også vaskingen inni bilen, den store i vertfall, jeg tømmer søppel, knuser pappesker og jeg tømmer også oppvaskmaskinen 1 X pr dag. Den andre tømmer barna eller min mann. Jeg planter også frø og gjør mye annet jeg kan ikke skrive alt. Jeg vasker forresten også badet hver dag da jeg liker at vaskene ser blanke ut. Men dette gjør jeg straks etter mitt morgenstell, så det går jo fort.

Jeg er derfor såret over at min mann sier jeg jammen må bidra mer, osv... Jeg lurer på hvordan det skulle sett ut her om ikke jeg ryddet og vasket hver dag her eller der, men jeg tror ikke han tenker på det. Han er sint fordi jeg glemmer meg bort og glemte det med middagene de siste ukene fordi jeg har vanskelig for å slutte å gjøre det jeg driver med og på ettermiddagene har jeg noen dager glemt meg bort. (dette sa min psykiater er en asperger sak)

Ja jeg er lei meg, men jeg syns virkelig min mann kan beklage, jeg kommer ikke helt over det der.

Jeg håper bare ikke han skiller seg fra meg. Nå må jeg gå, men det betyr mer enn dere aner å ha noen der som bryr seg nå, for jeg er fortvilt.

Jeg synes du forsøker å tenke konstruktivt i veldig vanskelig situasjon :-)

Jeg tror mange av oss tenker på deg i disse dager og håper at ting vil løse seg på en best mulig måte.

[frosken]

Hei!

''Det hender man sier sånt når man er sliten og stresset og "trenger" å ta det ut på en eller annen - og da er de nærmeste mest utsatt. ''

Noe lignende sa min psykiater. I tillegg kan det være slitsomt i ny jobb og at jeg da er mer opptatt med dyr enn med å få middag på bordet er en asperger greie sa min psykiater og bad meg lage en avtale for hvilke dager jeg skal lage middag, og da må jeg begrense den filmingen av feks salamandere som jeg er opptatt av nå. I det minste forstod min psykiater meg, hun roste meg for å ville endre meg, for å forsøke å imøtegå, for i følge henne var det nokså nyttesløst med enkelte av hennes andre pasienter. De ser kun seg og sitt og kjører sitt løp.

Der er jeg vist uaspergerisk når det kommer til

1) evnen til å se andres behov.

2) Ønske mitt om å forstå meg på andre mennesker.

3) Sette mine behov til siden for andres, når jeg blir forklart viktigheten av det.

''Der er jeg vist uaspergerisk når det kommer til

1) evnen til å se andres behov.

2) Ønske mitt om å forstå meg på andre mennesker.

3) Sette mine behov til siden for andres, når jeg blir forklart viktigheten av det.

''

Dette synes også jeg gjennomsyrer det du skriver her på dol, og det er disse trekkene ved deg som gjør at jeg har en dyp respekt for deg som menneske.

[Madelenemie]

Det kan tenkes han bare trenger en pustepause. Har dere prøvd å snakke sammen?

Hei!

Nei han er i en annen del av huset og jeg i en annen.

I dag har jeg snakket om salamandere på en skolen og vist frem, så jeg har hatt tankene på andre ting, kanskje heldigvis.

Jeg vet ikke nå hva jeg føler for har akkurat skrevet referat fra dagen i dag og tatt bilder jeg redigerer.

Jeg er sikkert fortvilt, men akkurat nå føler jeg bare frustrasjon over at jeg sender en sms til min psykiater også går det ikke?

Jeg skal på avslutning snart, men setter meg vel da langt fra min mann da jeg ikke spiller skuespill.

[Madelenemie]

Jeg synes du forsøker å tenke konstruktivt i veldig vanskelig situasjon :-)

Jeg tror mange av oss tenker på deg i disse dager og håper at ting vil løse seg på en best mulig måte.

Hei!

Veldig mange takk.

Jeg tenker jo på saken, selv om jeg nå bare enda er i en indre glede over at barna er SÅ interessert i salamandere, nå venter en ny klasse på meg, og jeg skriver litt slik at de får litt fakta og litt bilder til å ta med seg hjem, kanskje rekrutterer jeg nye miljøvernere, barn er så fine!

Jeg bør vel sette meg langt fra min mann på avslutningen nå, min mann sitter nok med sine venner, jeg er kun i kirken og drar etter på, da jeg ikke er flink på skuespill.

Takk for at dere tenker på meg.

Jeg er innerst inne fortvilt, men nå gjelder det bare å jobbe hardt for å overleve denne spenningen.

[Madelenemie]

''Der er jeg vist uaspergerisk når det kommer til

1) evnen til å se andres behov.

2) Ønske mitt om å forstå meg på andre mennesker.

3) Sette mine behov til siden for andres, når jeg blir forklart viktigheten av det.

''

Dette synes også jeg gjennomsyrer det du skriver her på dol, og det er disse trekkene ved deg som gjør at jeg har en dyp respekt for deg som menneske.

Hei!

Tusen takk dette dine ord vil jeg ikke glemme.

Ja for i går hadde min psykiater dyp respekt for meg, og i dag en psykolog på Ullevål da han så den kamp jeg kjemper for mine barn.

Ja jeg ble rørt, takket, bukket og tenkte at dette skal jeg skrive opp slik at jeg kan hente styrke fra slike ord og slike tanker når jeg har det mindre bra.

Ja jeg forsøker virkelig MYE å justere meg etter andres/verdens behov, det er bra for meg også, jeg feiler en hel del, men det gir meg mer energi å lese/høre at du skjønner at jeg kjemper.

Min psykiater kalte meg en Fighter i går, at den lille jenta med autsime er kommet langt, alt det fine sa hun selv om hun nå vet om den stygge meg som ble beskrevet i barnejournalen.

Nå er alle steiner snudd, (tror jeg noe heter)

Takk

Psykologen i dag sa han var imponert over at jeg som en tidligere barneautist er kommet så langt, men jeg ble så glad at jeg glemte å si forklaringen, dyktige og hjelpsomme mennesker som har væet der for meg, spesielt min psykiater.

[Madelenemie]

''Der er jeg vist uaspergerisk når det kommer til

1) evnen til å se andres behov.

2) Ønske mitt om å forstå meg på andre mennesker.

3) Sette mine behov til siden for andres, når jeg blir forklart viktigheten av det.

''

Dette synes også jeg gjennomsyrer det du skriver her på dol, og det er disse trekkene ved deg som gjør at jeg har en dyp respekt for deg som menneske.

Hei!

Så kom jeg på en ting nå:

Hvor mange dager skal det gå før jeg kan trekke konklusjonen om at min mann mente alvor av de ordene?

Jeg liker avklaringer. Dette er vel det man kan kalle en ubehagelig avklaring, men jeg ser altså likevel frem til en avklaring.

Han kom nå hjem, hilste ikke på meg, så jeg gikk inn til meg.

Jeg tror jeg sitter her nå til jeg kjører min egen bil til mitt barns avslutning. Min mann har mange venner der, så jeg setter meg litt bak og han sitter sikkert med dem. Etter på kjører jeg hjem, da jeg føler meg ganske ensom i dag, og har mer lyst til å skrive videre på den salamander oppgaven.

Det blir jammen rart å sitte et annet sted, men det er vel sånn systemet er når man ikke snakker med hverandre. Jeg gleder meg til å komme hjem.

[Gjest togli]

Du har fått mange fine svar fra de andre her, og jeg kan ikke si meg annet enn enig i svarene du har fått...

Det er ikke alltid slik at det er noe "galt" med partneren som gjør at man ønsker å skilles, så jeg synes ikke du skal tenke at det er deg det er noe galt med... Jeg tror du gjør en fantastisk jobb med familien din og at du takler denne jobben så godt du kan!

Jeg synes heller ikke du skal tenke at det mannen din har sagt betyr skilsmisse.... Det er garantert mange ektefeller som en eller annen gang har sagt slikt til partneren i en presset tid. Mannen din vet at du tar ting bokstavelig, og han vet han aldri burde sagt dette til deg med mindre han mente det... men når man er sinna og føler seg presset, så kan man faktisk si mye man aldri ellers ville sagt, og mye man ikke mener i det hele tatt!

Håper ting føles litt lysere idag og satser på det beste for dere!

*klem*

[frosken]

Hei!

Så kom jeg på en ting nå:

Hvor mange dager skal det gå før jeg kan trekke konklusjonen om at min mann mente alvor av de ordene?

Jeg liker avklaringer. Dette er vel det man kan kalle en ubehagelig avklaring, men jeg ser altså likevel frem til en avklaring.

Han kom nå hjem, hilste ikke på meg, så jeg gikk inn til meg.

Jeg tror jeg sitter her nå til jeg kjører min egen bil til mitt barns avslutning. Min mann har mange venner der, så jeg setter meg litt bak og han sitter sikkert med dem. Etter på kjører jeg hjem, da jeg føler meg ganske ensom i dag, og har mer lyst til å skrive videre på den salamander oppgaven.

Det blir jammen rart å sitte et annet sted, men det er vel sånn systemet er når man ikke snakker med hverandre. Jeg gleder meg til å komme hjem.

Du kan kanskje gå inn til ham nå og spørre om dere skal sitte sammen på avslutningen eller ikke.

Det er ikke sikkert at han selv vet hva han vil, men jeg synes godt du kan ta opp temaet med ham i løpet av helgen og spørre om han virkelig mente det han sa.

[Madelenemie]

Du kan kanskje gå inn til ham nå og spørre om dere skal sitte sammen på avslutningen eller ikke.

Det er ikke sikkert at han selv vet hva han vil, men jeg synes godt du kan ta opp temaet med ham i løpet av helgen og spørre om han virkelig mente det han sa.

Hei!

Takk

[meg__123!]

Han har ikke funnet ei ny dame da? Har du spurt?

Ikke for å skremme deg altså....

[Madelenemie]

Du har fått mange fine svar fra de andre her, og jeg kan ikke si meg annet enn enig i svarene du har fått...

Det er ikke alltid slik at det er noe "galt" med partneren som gjør at man ønsker å skilles, så jeg synes ikke du skal tenke at det er deg det er noe galt med... Jeg tror du gjør en fantastisk jobb med familien din og at du takler denne jobben så godt du kan!

Jeg synes heller ikke du skal tenke at det mannen din har sagt betyr skilsmisse.... Det er garantert mange ektefeller som en eller annen gang har sagt slikt til partneren i en presset tid. Mannen din vet at du tar ting bokstavelig, og han vet han aldri burde sagt dette til deg med mindre han mente det... men når man er sinna og føler seg presset, så kan man faktisk si mye man aldri ellers ville sagt, og mye man ikke mener i det hele tatt!

Håper ting føles litt lysere idag og satser på det beste for dere!

*klem*

Hei!

Ja med meg mener min mann det er mye galt, og det har han faktisk rett i.

På Ullevål i dag spurte psykologen meg om noen tanker rundt en ting og jeg sa hvis han ville høre dem kunne ikke de tas for gjennomsnittlige, da jeg tenker så uvanlig at jeg selv er godt klar over det og helst ikke ønsket å komme med noen betrakting/tanke der, han sa da " jaså", også slapp jeg si noe mer.

Men hyggelig var han likevel.

Ja jeg får vel bare se, dette får man jo rett og slett gjort lite med har jeg tenkt, vil han forlate meg må jeg lære meg mye mer enn jeg kan i dag. Fordelene nå er at jeg jobber hardere, jeg tror jeg gjør det pga av en sorg, den kan jeg komme over da jeg har kommet over verre ting. (men nå føler jeg ikke at jeg kommer videre, men jeg vet hva min psykiater har sagt før om vonde følelser)

[Madelenemie]

Han har ikke funnet ei ny dame da? Har du spurt?

Ikke for å skremme deg altså....

Hei!

nei jeg har ikke spurt.

jeg vet ikke, tror ikke det, men nå vet jeg jo ikke det er jo så mye nytt nå.

Har han funnet det, er det i så fall en meget hyggelig dame, da min mann er et fint menneske, men jeg håper han er ærlig og redelig og sier dette i så fall, jeg vil aldri klare å fatte mistanke/ane uråd om slikt.

Min mann er ikke en sånn useriøs mann som er utro, men samtidig er han dypt ulykkelig med meg og da er det kanskje noe som åpner for å møte en annen, jeg vet ikke, bare noen tanker.

[Gjest togli]

Hei!

Ja med meg mener min mann det er mye galt, og det har han faktisk rett i.

På Ullevål i dag spurte psykologen meg om noen tanker rundt en ting og jeg sa hvis han ville høre dem kunne ikke de tas for gjennomsnittlige, da jeg tenker så uvanlig at jeg selv er godt klar over det og helst ikke ønsket å komme med noen betrakting/tanke der, han sa da " jaså", også slapp jeg si noe mer.

Men hyggelig var han likevel.

Ja jeg får vel bare se, dette får man jo rett og slett gjort lite med har jeg tenkt, vil han forlate meg må jeg lære meg mye mer enn jeg kan i dag. Fordelene nå er at jeg jobber hardere, jeg tror jeg gjør det pga av en sorg, den kan jeg komme over da jeg har kommet over verre ting. (men nå føler jeg ikke at jeg kommer videre, men jeg vet hva min psykiater har sagt før om vonde følelser)

Det er galt av din mann å skylde på deg for at det er mye galt med deg. Du er den du er, og det er aldri galt å være seg selv så lenge man oppfører seg bra mot sine medmennesker - og det gjør du!

[Kalevaala]

Du har fått mange fine svar. Jeg vil bare vise min støtte og fortelle at jeg også beundrer deg på så mange måter.

Som andre også har sagt, er det dessverre slik at når man blir frustrert nok kan man si ting man egentlig ikke mener. Så rart det enn høres ut. Jeg gjør det aldri selv, men har forstått at flertallet gjør det. Jeg er helt sikker på at din mann har ment alt det positive han har sagt om deg og til deg før.

Jeg håper at det ordner seg for dere, og hvis ikke kommer du til å klare deg. Du er en ressurssterk dame vet du :-) Du vil få hjelp og støtte av apparatet rundt deg, og må ikke være redd for å be om det.

[Gjest luftslott]

Hei!

Tusen takk dette dine ord vil jeg ikke glemme.

Ja for i går hadde min psykiater dyp respekt for meg, og i dag en psykolog på Ullevål da han så den kamp jeg kjemper for mine barn.

Ja jeg ble rørt, takket, bukket og tenkte at dette skal jeg skrive opp slik at jeg kan hente styrke fra slike ord og slike tanker når jeg har det mindre bra.

Ja jeg forsøker virkelig MYE å justere meg etter andres/verdens behov, det er bra for meg også, jeg feiler en hel del, men det gir meg mer energi å lese/høre at du skjønner at jeg kjemper.

Min psykiater kalte meg en Fighter i går, at den lille jenta med autsime er kommet langt, alt det fine sa hun selv om hun nå vet om den stygge meg som ble beskrevet i barnejournalen.

Nå er alle steiner snudd, (tror jeg noe heter)

Takk

Psykologen i dag sa han var imponert over at jeg som en tidligere barneautist er kommet så langt, men jeg ble så glad at jeg glemte å si forklaringen, dyktige og hjelpsomme mennesker som har væet der for meg, spesielt min psykiater.

Tror du din man vil være villig til å bli med på en samtale med din psykiater? Jeg tror nemlig det ville vært bra for ham å få snakke med noen som kjenner deg såpass godt, fordi jeg tror han glemmer hvor vanskelig det er for deg å gjøre de tingene du gjør og jobbe med deg selv slik du gjør. Det han sa om at ingen rådgiver i verden ville tro godt om deg var veldig stygt, og jeg mener han tar feil. Enhver rådgiver som har erfaring med Aspergers vil se at du gjør en kjempejobb! Jeg skjønner at du føler deg utilstrekkelig i en situasjon der din mann får dominere med sin verbale overlegenhet, men om du bare er godt forberedt med lister du kan lese opp fra tror jeg du også vil kunne gi uttrykk for hva du gjør hjemme for ham og barna og hvor mye du jobber med deg selv for å gi dem et mest mulig "normalt" hjem.

Ellers vil jeg bare si at jeg tenker gode tanker om deg nå, i hjertet ditt kan du ta med deg mye støtte og styrke fra oss her på dol som ser hvor sterk og fantastisk du er.

[meg__123!]

Hei!

nei jeg har ikke spurt.

jeg vet ikke, tror ikke det, men nå vet jeg jo ikke det er jo så mye nytt nå.

Har han funnet det, er det i så fall en meget hyggelig dame, da min mann er et fint menneske, men jeg håper han er ærlig og redelig og sier dette i så fall, jeg vil aldri klare å fatte mistanke/ane uråd om slikt.

Min mann er ikke en sånn useriøs mann som er utro, men samtidig er han dypt ulykkelig med meg og da er det kanskje noe som åpner for å møte en annen, jeg vet ikke, bare noen tanker.

Det kan jo selvfølgelig være en helt annen årsak....

[mariaflyfly]

Hei!

Så kom jeg på en ting nå:

Hvor mange dager skal det gå før jeg kan trekke konklusjonen om at min mann mente alvor av de ordene?

Jeg liker avklaringer. Dette er vel det man kan kalle en ubehagelig avklaring, men jeg ser altså likevel frem til en avklaring.

Han kom nå hjem, hilste ikke på meg, så jeg gikk inn til meg.

Jeg tror jeg sitter her nå til jeg kjører min egen bil til mitt barns avslutning. Min mann har mange venner der, så jeg setter meg litt bak og han sitter sikkert med dem. Etter på kjører jeg hjem, da jeg føler meg ganske ensom i dag, og har mer lyst til å skrive videre på den salamander oppgaven.

Det blir jammen rart å sitte et annet sted, men det er vel sånn systemet er når man ikke snakker med hverandre. Jeg gleder meg til å komme hjem.

''Hvor mange dager skal det gå før jeg kan trekke konklusjonen om at min mann mente alvor av de ordene?''

Du kan vel ikke trekke noen konklusjon før han har sagt ting i klartekst om hva han måtte mene med det han har sagt.

''Jeg liker avklaringer. Dette er vel det man kan kalle en ubehagelig avklaring, men jeg ser altså likevel frem til en avklaring.''

Mannen din vet godt at du ikke liker uforutsigbarhet, og jeg synes derfor det er svært urimelig av ham å ikke snakke ryddig med deg om situasjonen. Jeg synes ikke det er noe snilt å holde deg på pinebenken på denne måten.

Jeg har tenkt mye på deg både i går og i dag. Jeg håper ting løser seg for dere. Du fortjener å ha det bra.