Min man orker ikke mer

[bustebeisa]

Hei!

'' Du imponerer utrolig. Har mye mer innsikt enn jeg har opplevd blant andre med asberger.''

Ja dette er vist nok et svært uvanlig trekk ved mennesker med asperger syndrom, og jeg er lykkelig fordi min psykiater har fi\unnet et slikt ved meg, jeg vil ikke være bare et skoleeksempel.

Min ene "venn" har doktorgrad, men asperger syndrom, det går fint an

Jeg kan ikke tenke den mann som jeg skulle være en idealpartner for men interessant at du skrev det

Det var noe jeg glemte jeg skrulle skrive, så skriver jeg det senere

Ser jeg skriver asperger feil hver gang. :-)

Tror mange med asperger, og autisme kan være de perfekte studentene og forskerne på mange områder. Man har jo også noen bedrifter med bare personer med asperger som ansatte. De ler litt av lunsjpausene, at det sjelden er haylytte diskusjoner der, men når det kommer til det faglige, er det ansatte som de kan stole på.

Når jeg mente at mann her i huset har asperger, så mangler han egentlig alle de andre symptonene, foruten det å vise følelser. Da vår datter ble født, gråt han mye mer enn meg. I visse situasjoner viser han mye mer følelse enn meg. Men når det kommer til å vise følelser direkte overfor meg, så er han ikke like flink. Han er ikke like romantisk. Og i stedet for å se at jeg trenger en klem fordi jeg er sliten, bygger han carport til bilen min, slik at jeg skal slippe å stå tidligere opp for å skrape bilen på vinteren. :-)

Så kommentaren om at din man trodde han traff en genert nonne. At han fant deg søt og uskyldig. Problemet mange ganger med oss mennesker, er at den tingen vi faller for ved et annet menneske, er den tingen man blir mest irritert på senere.

Mange skryter av humoren til den nye partneren de har truffet. Og noen år senere klager de over at den partneren som aldri er alvorlig, men ler bort alt.

De faller for den fornuftige, og noen år senere klager de på at de aldri finner på impulsive ting.

Jeg falt for verden skjønneste mann, og klager fordi han fremdeles er perfekt på alle områder, men jeg savner den spontane klemmen, overraskelsen, å bli forført på kjøkkenet, og ikke bare i senga.... :-)

[Gjest togli]

Har lest alle innleggene i tråden.

I tillegg har jeg lest mye av det du har skrevet tidligere, samtidig som at jeg ikke er blant de ivrigste her inne, slik at jeg har gått glipp av mye også.

Men du er en flott person. Du har lært mye. Mange ganger smiler jeg over herligheten din. Du er bare nydelig.

Jeg kjenner ikke til hele livshistorien deres. Kjenner ikke til hans "krav" til deg. Og ut fra alt vi leser her, så leser vi jo bare det du skriver.

Jeg har vært borti noen med både autisme og asbergers. Alle har vært ganske unge, da det er snakk om klassekamerater til jentene mine, eller barn av venner og bekjente. Kjenner derfor delvis til problematikken. Og på det området ser jeg at du virkelig jobber med å forstå verden rundt deg.

En ting jeg har lagt merke til i denne tråden, er at du hele tiden jobber, vasker, ordner og rydder. Prøver å være flink. Få alt på plass. Gjør alt du føler at du må gjøre, og enda mer.

Men som du også skriver, så har du sett din manns tårer. Fordi han ønsker din nærhet. Du beskriver deg selv som en katt.

Jeg har en mann jeg er utrolig glad i. Som på de fleste områder er min drømme mann og mange andre mener det samme. Hører aldri noen si at stygt ord om ham. Alle skryter. Både over hans kunnskap og godhet. Han vil og gjør alt jeg ber han om. Men... når det kommer til romantikk og det å ta iniativ, så savner jeg noe. Dette er noe han er dårlig på. Og det sårer. Jeg vet jeg er egoistisk som legger så mye vekt på akkurat dette, siden han er så perfekt ellers, men det er et stort savn hos meg. Det hender vi krangler på grunn av dette. Eller fordi jeg blir sjalu. Pleier ikke bli sjalu på andre kvinner, men jeg blir sjalu på hva han bruker tiden på. Han er like god mot alle andre, så han får meg ikke til å føle meg spesiell.

Så om din mann har sagt ting de siste dagene som sårer, så er det ikke sikkert det like slemt ment som det høres ut. Og det kan være et fortvilet rop fra ham.

Han ser hvordan du glemmer tiden på grunn av salamanderne. Og når han ser ditt engasjement der, din iver og lidenskap, kan det gjøre veldig vondt når man ikke ser det samme rettet mot seg selv. Og da kan man gå lei, man kan si ting man ikke mener, eller man skjønner at det behovet man har til nærhet og følelse av å være elsket, er så sterk at man må gi slipp.

Dette er ikke kritikk av deg. Det er mer noen tanker jeg har gjort meg når jeg har lest alt som har stått skrevet i tråden.

Dette var fint skrevet, bustebeisa.... tror du har veldig mye rett i det du sier der:)

[Gjest Nickløsheletida]

Nå setter du en enkeltsak fra M. nokså ikke-standardliv inn i ditt "normale" - og da blir det jo rart... M. er litt eksentrisk. Jeg ville tro at hennes mann kjenner henne så godt at han ikke blir overvettes såret av dette. Han burde i alle fall kjenne henne såpass nå.

Ja, mulig, men det kommer frem i tråden her at han har et savn og jeg vil heller prøve og hjelpe Madelenemie istedenfor å bare støtte henne i ett og alt samme hva det måtte være.

Hvordan mannen tenker om dette, vet egentlig ingen av oss.

[frosken]

Du har alltid hatt asperger, så dette er noe din mann har vært klar over fra første dag.... Du kan derfor ikke skylde på deg selv her. Dette er ene og alene hans ansvar. Tror det er viktig du ikke legger skylden på deg selv, for du er flott som du er

''Du har alltid hatt asperger, så dette er noe din mann har vært klar over fra første dag.... Du kan derfor ikke skylde på deg selv her. ''

Der er jeg uenig med deg. Hverken Madelenemie eller hennes mann visste at hun var autist; som hun selv sier, så trodde hennes mann at hun var sjenert og det er noe _svært_ forskjellig fra det å være autistisk.

Jeg synes det er svært vondt for M om hennes ekteskap nå ryker. Allikevel ser jeg ingen grunn til å være spesielt kritisk til hennes mann, han har tatt mye av hovedansvaret for familien i årevis og som M sier, så lever han med sterke savn.

Jeg tror jeg ville hatt forståelse for både M og hennes mann om jeg hadde kjent dem i RL. Håper at det fortsatt er så mye godt for dem begge i samlivet at de fortsetter sammen.

Det eneste jeg er kritisk til M's mann for, er at han velger å ikke snakke med henne disse dagene. M hadde trengt mer avklaring og forklaring i forhold til det som skjer. Men det kan godt hende at han allerede har forsøkt å bestille time hos familierådgiver eller lignende.

[Madelenemie]

''Min mann giftet seg med det han trodde var en sjenert nonne.''

Det er slett ikke sikkert det hadde vært så enkelt det heller :-)

Lykke til

Hei!

Faktisk sa jeg til han en dag at han kunne jo giftet seg med en utadvendt psykopat eller tyrann, han/vi kjenner/vet om noen, det hadde jo vært verre.

Jeg lyver og manipulerer i vertfall ikke.

Det er for mine gode egenskaper min mann har opphøyd meg før, men nå er jeg bare en håpløs kvinne. Jeg forandrer ikke slik oppfatning av HELE min mann, jeg ser likevel det fine han er.

Selv om jeg på et område nå føler meg misforstått og anklagd.

[Madelenemie]

''Min mann giftet seg med det han trodde var en sjenert nonne.''

Det er slett ikke sikkert det hadde vært så enkelt det heller :-)

Lykke til

Hei!

Faktisk sa jeg til han en dag at han kunne jo giftet seg med en utadvendt psykopat eller tyrann, han/vi kjenner/vet om noen, det hadde jo vært verre.

Jeg lyver og manipulerer i vertfall ikke.

Det er for mine gode egenskaper min mann har opphøyd meg før, men nå er jeg bare en håpløs kvinne. Jeg forandrer ikke slik oppfatning av HELE min mann, jeg ser likevel det fine han er.

Selv om jeg på et område nå føler meg misforstått og anklagd.

[frosken]

Hei!

Jeg tror min mann har gjort mye for å forstå meg og leve med meg, men han har et dypt savn etter nærhet.

Det savnet har jeg sett som tårer på kinnet hans, da ble jeg lei meg inni meg.

Hans savn er smertefullt for meg når jeg ikke vet å møte han eller hva jeg kan gjøre.

Jeg vet ikke hva jeg føler med den kjærligheten. Jeg vet bare at jeg til min død vil holde av han, være takknemlig mot han, for alt han har gjort for meg (selv om han også har en grense), for den flinke pappaen han er, og for det menneske hele han er.

Jeg føler derfor at jeg elsker han høyt, også under den lei seg/skuffet følelsen.

Jeg mener likevel at om han forlater meg, noe jeg ikke ønsker, så kan jeg likevel forstå han, for hans egen del, for hans eget liv, for hans savn osv... Men det forandrer ikke min kjærlighet til han, den kjærligheten han ikke sier han kan kjenne, selv om jeg sier hver dag at jeg elsker han, han sa en dag at jeg er som en katt, jeg er bare der jeg har noe å hente. Jeg husket det nå i dag at han sa det, jeg føler meg som en katt, men mer fordi når jeg vil kose, så kos med meg, klø meg i håret, men når jeg vil gå, kan ingen holde meg. Når han sa dette stakk det litt rart i hjertet, jeg er ikke gift med han fordi han gjør livet mitt bekvemt, jeg er gift med han fordi jeg elsker han selv om han ikke kan føle det.

''Når han sa dette stakk det litt rart i hjertet, jeg er ikke gift med han fordi han gjør livet mitt bekvemt, jeg er gift med han fordi jeg elsker han selv om han ikke kan føle det.

''

Jeg blir dypt rørt av din kjærlighet til din mann. Jeg synes du skal holde fast ved de gode følelsene, selv om du akkurat nå er fortvilet og sint.

Er det lenge til du har neste time hos din psykiater?

Jeg er alltid opptatt av hvordan barn har det i familier hvor voksne sliter. Hvordan reagerer barna på konflikten mellom dere?

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

?

Skal jeg se min mann naken?

Dette har jeg aldri hørt om før.

Hvorfor selger man så natt-tøy i alle butikker?

Jeg syns man bør vise diskresjon i ekteskapet også.

Jeg liker ikke å vise meg naken heller, selv om min mann maser om dette, jeg er ikke slik person som blotter meg foran andre mennesker.

''Jeg liker ikke å vise meg naken heller, selv om min mann maser om dette, jeg er ikke slik person som blotter meg foran andre mennesker''

Nei, jeg forstår at du plutselig ikke kan bli en annen enn den du er sånn plutselig. Jeg prøver bare å se det fra begges side, uten at jeg vet hva mannen din tenker om dette. Du sier at det er noe han øsnker og det er naturlig i et forhold og er ikke det samme som blotting ;-)

[Madelenemie]

Ser jeg skriver asperger feil hver gang. :-)

Tror mange med asperger, og autisme kan være de perfekte studentene og forskerne på mange områder. Man har jo også noen bedrifter med bare personer med asperger som ansatte. De ler litt av lunsjpausene, at det sjelden er haylytte diskusjoner der, men når det kommer til det faglige, er det ansatte som de kan stole på.

Når jeg mente at mann her i huset har asperger, så mangler han egentlig alle de andre symptonene, foruten det å vise følelser. Da vår datter ble født, gråt han mye mer enn meg. I visse situasjoner viser han mye mer følelse enn meg. Men når det kommer til å vise følelser direkte overfor meg, så er han ikke like flink. Han er ikke like romantisk. Og i stedet for å se at jeg trenger en klem fordi jeg er sliten, bygger han carport til bilen min, slik at jeg skal slippe å stå tidligere opp for å skrape bilen på vinteren. :-)

Så kommentaren om at din man trodde han traff en genert nonne. At han fant deg søt og uskyldig. Problemet mange ganger med oss mennesker, er at den tingen vi faller for ved et annet menneske, er den tingen man blir mest irritert på senere.

Mange skryter av humoren til den nye partneren de har truffet. Og noen år senere klager de over at den partneren som aldri er alvorlig, men ler bort alt.

De faller for den fornuftige, og noen år senere klager de på at de aldri finner på impulsive ting.

Jeg falt for verden skjønneste mann, og klager fordi han fremdeles er perfekt på alle områder, men jeg savner den spontane klemmen, overraskelsen, å bli forført på kjøkkenet, og ikke bare i senga.... :-)

Hei!

''Og i stedet for å se at jeg trenger en klem fordi jeg er sliten, bygger han carport til bilen min, slik at jeg skal slippe å stå tidligere opp for å skrape bilen på vinteren. :-)

''

Det er hva jeg ofte gjør for min mann, noe praktisk og konkret.

Jeg viste ikke at det man forsleker seg i kan bli det som senere irriiterer, det skal jeg tenke på.

Jeg tror en eldre/middelaldrende mann egentlig ville vært bedre for meg, kanskje orket mer av det rare jeg gjør for mer tålmodig.

Jeg har lest man blir mer tålmodig med årene.

Ja det er flere og flere bedrifter nå for mennesker med asperger så det blir kanskje bedre frem over

[frosken]

Hei!

Faktisk sa jeg til han en dag at han kunne jo giftet seg med en utadvendt psykopat eller tyrann, han/vi kjenner/vet om noen, det hadde jo vært verre.

Jeg lyver og manipulerer i vertfall ikke.

Det er for mine gode egenskaper min mann har opphøyd meg før, men nå er jeg bare en håpløs kvinne. Jeg forandrer ikke slik oppfatning av HELE min mann, jeg ser likevel det fine han er.

Selv om jeg på et område nå føler meg misforstått og anklagd.

''Det er for mine gode egenskaper min mann har opphøyd meg før, men nå er jeg bare en håpløs kvinne. Jeg forandrer ikke slik oppfatning av HELE min mann, jeg ser likevel det fine han er. ''

Han kommer til å huske dine gode egenskaper igjen - enten han velger skilsmisse eller ikke. Akkurat når folk skal gjøre noe så vanskelig som å si til sin ektefelle at de ikke orker å leve sammen med vedkommende lenger, vil en del svartmale partneren i et forsøk på å gjøre det lettere å bryte. Det er en måte å forsøke å kvitte seg med ambivalens på.

[Gjest togli]

Hei!

Takk det er slike ting min psykiater noen ganger sier også.

Mest er ting min feil da, men blir litt lettet hvis jeg slipper påta meg skyld alltid, for jeg begynner å bli sliten av det.

Hvis jeg ikke oppfatter hva folk sier fordi jeg er døv, så tenker jeg aldri at det er min feil..... Det at jeg er døv er ikke noe jeg kan noe for, så hvorfor skal jeg skyldes for det? Det samme må du tenke i forhold til at du har asperger!

[Gjest Nickløsheletida]

''Du har alltid hatt asperger, så dette er noe din mann har vært klar over fra første dag.... Du kan derfor ikke skylde på deg selv her. ''

Der er jeg uenig med deg. Hverken Madelenemie eller hennes mann visste at hun var autist; som hun selv sier, så trodde hennes mann at hun var sjenert og det er noe _svært_ forskjellig fra det å være autistisk.

Jeg synes det er svært vondt for M om hennes ekteskap nå ryker. Allikevel ser jeg ingen grunn til å være spesielt kritisk til hennes mann, han har tatt mye av hovedansvaret for familien i årevis og som M sier, så lever han med sterke savn.

Jeg tror jeg ville hatt forståelse for både M og hennes mann om jeg hadde kjent dem i RL. Håper at det fortsatt er så mye godt for dem begge i samlivet at de fortsetter sammen.

Det eneste jeg er kritisk til M's mann for, er at han velger å ikke snakke med henne disse dagene. M hadde trengt mer avklaring og forklaring i forhold til det som skjer. Men det kan godt hende at han allerede har forsøkt å bestille time hos familierådgiver eller lignende.

''Jeg tror jeg ville hatt forståelse for både M og hennes mann om jeg hadde kjent dem i RL''

Det er slik jeg også tenker. Jeg synes dette er trist for begge parter.

[Madelenemie]

''Når han sa dette stakk det litt rart i hjertet, jeg er ikke gift med han fordi han gjør livet mitt bekvemt, jeg er gift med han fordi jeg elsker han selv om han ikke kan føle det.

''

Jeg blir dypt rørt av din kjærlighet til din mann. Jeg synes du skal holde fast ved de gode følelsene, selv om du akkurat nå er fortvilet og sint.

Er det lenge til du har neste time hos din psykiater?

Jeg er alltid opptatt av hvordan barn har det i familier hvor voksne sliter. Hvordan reagerer barna på konflikten mellom dere?

Hei!

jeg har time 11 juli kl 10.00

;Mine barn merker ingenting, vi sover uansett ikke på samme rom da jeg ofte sovner på mitt kontor. Det er ingen dårlige ord, ingen høye stemmer, jeg er ganske siker på at de ikke merker noe.

Det er enda godt, jeg syns for deres skyld vi bør holde sammen til yngste er ca 18 år, dette forklarte min psykiater meg viktigheten av, da hun har egen erfaring på at det da er lettere for barn at voksne skiller seg

[Gjest togli]

''Du har alltid hatt asperger, så dette er noe din mann har vært klar over fra første dag.... Du kan derfor ikke skylde på deg selv her. ''

Der er jeg uenig med deg. Hverken Madelenemie eller hennes mann visste at hun var autist; som hun selv sier, så trodde hennes mann at hun var sjenert og det er noe _svært_ forskjellig fra det å være autistisk.

Jeg synes det er svært vondt for M om hennes ekteskap nå ryker. Allikevel ser jeg ingen grunn til å være spesielt kritisk til hennes mann, han har tatt mye av hovedansvaret for familien i årevis og som M sier, så lever han med sterke savn.

Jeg tror jeg ville hatt forståelse for både M og hennes mann om jeg hadde kjent dem i RL. Håper at det fortsatt er så mye godt for dem begge i samlivet at de fortsetter sammen.

Det eneste jeg er kritisk til M's mann for, er at han velger å ikke snakke med henne disse dagene. M hadde trengt mer avklaring og forklaring i forhold til det som skjer. Men det kan godt hende at han allerede har forsøkt å bestille time hos familierådgiver eller lignende.

Ja, har lest mer av tråden nå, og ser at han ikke var klar over dette.... men han burde allikevel "sett" dette problemet før de gifta seg og fikk barn sammen, for "problemet" har jo eksistert hele tiden. Det blir feil hvis han skylder på henne for at ekteskapet går til h.... (noe det ikke er sikkert at han gjør) - men han kan selvsagt etterhvert ha innsett at han ikke orker å ha det slik allikevel, men da handler det jo mer om at det er han som har endra tankemønster...

[frosken]

Hei!

jeg har time 11 juli kl 10.00

;Mine barn merker ingenting, vi sover uansett ikke på samme rom da jeg ofte sovner på mitt kontor. Det er ingen dårlige ord, ingen høye stemmer, jeg er ganske siker på at de ikke merker noe.

Det er enda godt, jeg syns for deres skyld vi bør holde sammen til yngste er ca 18 år, dette forklarte min psykiater meg viktigheten av, da hun har egen erfaring på at det da er lettere for barn at voksne skiller seg

Jeg hadde trodd at blant annet den datteren din som ikke har asperger, kunne ha registrert at dere ikke snakker sammen. Jeg er nok litt overrasket dersom hun ikke registrerer noe som helst av stemningen mellom dere.

I morgen begynner jo ferien. Har dere felles planer allerede for neste uke, sånn at dere snart må finne ut av hvordan gjennomføre det?

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, har lest mer av tråden nå, og ser at han ikke var klar over dette.... men han burde allikevel "sett" dette problemet før de gifta seg og fikk barn sammen, for "problemet" har jo eksistert hele tiden. Det blir feil hvis han skylder på henne for at ekteskapet går til h.... (noe det ikke er sikkert at han gjør) - men han kan selvsagt etterhvert ha innsett at han ikke orker å ha det slik allikevel, men da handler det jo mer om at det er han som har endra tankemønster...

''men han burde allikevel "sett" dette problemet før de gifta seg og fikk barn sammen, for "problemet" har jo eksistert hele tiden''

Nå må du tenke deg litt om. Du er selv skilt. Du kan ikke påstå at man merker alle egenskaper før en gifter seg.

[Gjest togli]

''men han burde allikevel "sett" dette problemet før de gifta seg og fikk barn sammen, for "problemet" har jo eksistert hele tiden''

Nå må du tenke deg litt om. Du er selv skilt. Du kan ikke påstå at man merker alle egenskaper før en gifter seg.

Svaret var faktisk meget godt gjennomtenkt og basert på egen erfaring;) ....Jeg har innsett at jeg så problemet før jeg gifta meg, men jeg valgte å ignorere det fordi jeg trodde det skulle gå seg til.... har aldri lagt skylda på eksen for at vi ble skilt. Det var jeg som forandra meg og innså at jeg ikke greide å leve på denne måten mer...

[frosken]

Ja, har lest mer av tråden nå, og ser at han ikke var klar over dette.... men han burde allikevel "sett" dette problemet før de gifta seg og fikk barn sammen, for "problemet" har jo eksistert hele tiden. Det blir feil hvis han skylder på henne for at ekteskapet går til h.... (noe det ikke er sikkert at han gjør) - men han kan selvsagt etterhvert ha innsett at han ikke orker å ha det slik allikevel, men da handler det jo mer om at det er han som har endra tankemønster...

Jeg er fortsatt ikke helt enig med deg, da det kan innebære en betydelig slitasje på deres forhold at han må ta så mye ansvar, også for henne, i perioder. Dette handler ikke bare om typen problem, men også om omfanget. Jeg tipper at dette med at hun ble ganske opphengt i amfibiene sine og glemte å lage middag osv ble dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vi har før her på dol sett at M har skrevet svært urimelige ting om sin mann når hun har vært opprørt og akkurat nå er det tydeligvis han som er mest opprørt og som sier ting som burde ha forblitt usagt.

[Madelenemie]

''Det er for mine gode egenskaper min mann har opphøyd meg før, men nå er jeg bare en håpløs kvinne. Jeg forandrer ikke slik oppfatning av HELE min mann, jeg ser likevel det fine han er. ''

Han kommer til å huske dine gode egenskaper igjen - enten han velger skilsmisse eller ikke. Akkurat når folk skal gjøre noe så vanskelig som å si til sin ektefelle at de ikke orker å leve sammen med vedkommende lenger, vil en del svartmale partneren i et forsøk på å gjøre det lettere å bryte. Det er en måte å forsøke å kvitte seg med ambivalens på.

Hei!

Okey.

Det er en forklaring jeg kan forstå, da kan jeg se frem til at han husker på det han en gang likte ved meg ved en senere anledning.

[Gjest togli]

Jeg er fortsatt ikke helt enig med deg, da det kan innebære en betydelig slitasje på deres forhold at han må ta så mye ansvar, også for henne, i perioder. Dette handler ikke bare om typen problem, men også om omfanget. Jeg tipper at dette med at hun ble ganske opphengt i amfibiene sine og glemte å lage middag osv ble dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vi har før her på dol sett at M har skrevet svært urimelige ting om sin mann når hun har vært opprørt og akkurat nå er det tydeligvis han som er mest opprørt og som sier ting som burde ha forblitt usagt.

Ja, jeg er enig med deg i dette - og jeg skjønner selvsagt at det er ofte kan være fryktelig vanskelig å være gift med en med asperger. Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll. Hun er den hun er, og det virker som hun gjør sitt ytterste for å gjøre det så levelig som mulig for de rundt henne.