Min man orker ikke mer

[frosken]

Hei!

Okey.

Det er en forklaring jeg kan forstå, da kan jeg se frem til at han husker på det han en gang likte ved meg ved en senere anledning.

''da kan jeg se frem til at han husker på det han en gang likte ved meg ved en senere anledning.

''

Det kan du - og kanskje vil han også oppdage at han fortsatt er like betatt av deg - jeg tror fortsatt det er for tidlig å være sikker på hva han kommer til å ville etterhvert.

Har han sagt noe konkret om når dere skal til veilederen?

[Madelenemie]

''Jeg liker ikke å vise meg naken heller, selv om min mann maser om dette, jeg er ikke slik person som blotter meg foran andre mennesker''

Nei, jeg forstår at du plutselig ikke kan bli en annen enn den du er sånn plutselig. Jeg prøver bare å se det fra begges side, uten at jeg vet hva mannen din tenker om dette. Du sier at det er noe han øsnker og det er naturlig i et forhold og er ikke det samme som blotting ;-)

Hei!

jeg er ganske så privat på nakenhet, jeg låser feks badet noe min mann også syns er komisk.

I begynnelsen var det okey for han trodde jeg var sjenert ikke privat.

Jeg kledde ikke av meg klærne når jeg fødte barn heller og jeg lot meg ikke undersøke, det var så komplisert og jeg ble så forskrekket over alt de ville jeg skulle gjøre, men jeg gjorde det jeg selv syns var best.

Men tror du dette med å vise seg naken er veldig vanlig er det noe 80 % gjør feks, hva vil du si % ligger på?

[Madelenemie]

Hvis jeg ikke oppfatter hva folk sier fordi jeg er døv, så tenker jeg aldri at det er min feil..... Det at jeg er døv er ikke noe jeg kan noe for, så hvorfor skal jeg skyldes for det? Det samme må du tenke i forhold til at du har asperger!

Hei!

Da det likte jeg å høre for det føles riktig akkurat nå.

Min mann er ute med sine venner og drikker vin sa min sønn så da vet jeg han ikke kommer hjem med det første.

Jeg er egentlig glad for det, så tørr jeg sitte i stuen.

[bustebeisa]

Hei!

''Og i stedet for å se at jeg trenger en klem fordi jeg er sliten, bygger han carport til bilen min, slik at jeg skal slippe å stå tidligere opp for å skrape bilen på vinteren. :-)

''

Det er hva jeg ofte gjør for min mann, noe praktisk og konkret.

Jeg viste ikke at det man forsleker seg i kan bli det som senere irriiterer, det skal jeg tenke på.

Jeg tror en eldre/middelaldrende mann egentlig ville vært bedre for meg, kanskje orket mer av det rare jeg gjør for mer tålmodig.

Jeg har lest man blir mer tålmodig med årene.

Ja det er flere og flere bedrifter nå for mennesker med asperger så det blir kanskje bedre frem over

Smiler litt her.

For veldig mange er du den perfekte partner. Og når det gjelder det følelsemessige, ville nok min mann ønsket at jeg hadde hatt noen av dine egenskaper. Han ville ønsket at jeg var fornøyd med alt det praktiske han gjør. Og jeg er veldig fornøyd. Men likevel savner jeg litt av den lidenskapen han kan vise i forhold til andre ting, som jeg ikke føler at han viser til meg på samme måte.

Når det gjelder deg og din mann nå, så har du fått mange gode råd om å ikke være sta. Ta første iniativ til en prat. Og på mange måter er jeg enig med dem. Samtidig skjønner jeg deg også. Det er tungt å skulle være den som alltid sier unnskyld først.

På mange områder har du jo ingen grunn til å si unnskyld heller. Men likevel kan det være det som skal til for å få ham til å prate.

[frosken]

Ja, jeg er enig med deg i dette - og jeg skjønner selvsagt at det er ofte kan være fryktelig vanskelig å være gift med en med asperger. Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll. Hun er den hun er, og det virker som hun gjør sitt ytterste for å gjøre det så levelig som mulig for de rundt henne.

''Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette''

Det er jeg helt enig i. Men jeg oppfatter M som som å ha en så sterk etisk forankring, at hun ikke vil få det noe bedre ved å forsøke å overbevise seg selv om at alt er hans "skyld". Slik M forteller om dette er det vel ingens skyld at de kanskje ikke får til å bevare ekteskapet,

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, jeg er enig med deg i dette - og jeg skjønner selvsagt at det er ofte kan være fryktelig vanskelig å være gift med en med asperger. Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll. Hun er den hun er, og det virker som hun gjør sitt ytterste for å gjøre det så levelig som mulig for de rundt henne.

''Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll''

Det jeg tenker er at hun har veldig god selvinnsikt (ikke på alt, men på mye) og ser både hva som er positivt og negativt med seg. Det synes jeg er bra for jeg tror det er verre å bli skilt hvis man ikke skjønner noen verdens ting av hvor problemet ligger.

[Madelenemie]

''da kan jeg se frem til at han husker på det han en gang likte ved meg ved en senere anledning.

''

Det kan du - og kanskje vil han også oppdage at han fortsatt er like betatt av deg - jeg tror fortsatt det er for tidlig å være sikker på hva han kommer til å ville etterhvert.

Har han sagt noe konkret om når dere skal til veilederen?

Hei!

Nei han snakker ikke til meg, han unngår meg.

Han satte seg med sine venner i kirken i ettermiddag og ikke med meg som satt lenger fremme.

Nå er han ute med dem, så kanskje det blir noe mer avklart da, kanskje han snakker med dem om dette i kveld, I Natt var han ikke hjemme sa min sønn, men han bor i en annen etasje nå.

Det virket som han forsøkte unngå meg i dag på skolen, men det kan ha vært innbildning, øynene våre møttes en gang, han bukket til meg. Jeg tenkte hans høflighet var litt hyggelig, men så gikk han videre og satte seg med sin venn.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

jeg er ganske så privat på nakenhet, jeg låser feks badet noe min mann også syns er komisk.

I begynnelsen var det okey for han trodde jeg var sjenert ikke privat.

Jeg kledde ikke av meg klærne når jeg fødte barn heller og jeg lot meg ikke undersøke, det var så komplisert og jeg ble så forskrekket over alt de ville jeg skulle gjøre, men jeg gjorde det jeg selv syns var best.

Men tror du dette med å vise seg naken er veldig vanlig er det noe 80 % gjør feks, hva vil du si % ligger på?

''Men tror du dette med å vise seg naken er veldig vanlig er det noe 80 % gjør feks, hva vil du si % ligger på?''

;-)

Det kan jeg ikke vite noe om, jeg bare tenker det er vanlig å se hverandre nakne. Kle av seg forran hverandre, kle av hverandre, dusje sammen osv. Jeg tror det er noe de fleste kjærester gjør, men hvor mange % vet jeg ingenting om.

Men det er ikke sikkert du trenger å legge så stor vekt på akkurat dette. Du må nesten bare spørre mannen din hva han føler rundt dette.

[Madelenemie]

Jeg hadde trodd at blant annet den datteren din som ikke har asperger, kunne ha registrert at dere ikke snakker sammen. Jeg er nok litt overrasket dersom hun ikke registrerer noe som helst av stemningen mellom dere.

I morgen begynner jo ferien. Har dere felles planer allerede for neste uke, sånn at dere snart må finne ut av hvordan gjennomføre det?

Hei!

Nei min mann må jobbe mye, så jeg reiser på fjellet med barna fra uke 27, vi skal filme.

Min datter er det man kaller skarp på slikt, så merker noen noe, så er det henne, men siden vi ikke er i samme rom så ser hun oss jo ikke sammen.

Men selvfølgelig hvis jeg ikke blir med til utlandet i august da skjønner hun det.

[Madelenemie]

Smiler litt her.

For veldig mange er du den perfekte partner. Og når det gjelder det følelsemessige, ville nok min mann ønsket at jeg hadde hatt noen av dine egenskaper. Han ville ønsket at jeg var fornøyd med alt det praktiske han gjør. Og jeg er veldig fornøyd. Men likevel savner jeg litt av den lidenskapen han kan vise i forhold til andre ting, som jeg ikke føler at han viser til meg på samme måte.

Når det gjelder deg og din mann nå, så har du fått mange gode råd om å ikke være sta. Ta første iniativ til en prat. Og på mange måter er jeg enig med dem. Samtidig skjønner jeg deg også. Det er tungt å skulle være den som alltid sier unnskyld først.

På mange områder har du jo ingen grunn til å si unnskyld heller. Men likevel kan det være det som skal til for å få ham til å prate.

Hei!

Men det er prate jeg ikke vil!

Jeg stivner av skrekk av ord.

Jeg vil bare ting skal være i orden, at han sier at han ikke mente det sånn, men jeg vil ikke prate... det har jeg dårlig erfaring med.

Takk for det andre du skrev ja jeg har fått mange råd, men jeg må tenke litt nå, for ikke så lett som du skriver og alltid måtte si unnskyld.

[frosken]

Hei!

Nei min mann må jobbe mye, så jeg reiser på fjellet med barna fra uke 27, vi skal filme.

Min datter er det man kaller skarp på slikt, så merker noen noe, så er det henne, men siden vi ikke er i samme rom så ser hun oss jo ikke sammen.

Men selvfølgelig hvis jeg ikke blir med til utlandet i august da skjønner hun det.

Pleier dere ikke spise middag sammen?

Det kan godt hende din datter ikke har oppfattet noe, men jeg vil kanskje tro at om du og din mann ikke får snakket ut i løpet av helgen, så vil hun begynne å lure på hva som skjer. Poenget mitt med å si dette, er bare at jeg håper du klarer å være litt ekstra oppmerksom overfor hennes behov midt oppe i det hele.

[Gjest togli]

''Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette''

Det er jeg helt enig i. Men jeg oppfatter M som som å ha en så sterk etisk forankring, at hun ikke vil få det noe bedre ved å forsøke å overbevise seg selv om at alt er hans "skyld". Slik M forteller om dette er det vel ingens skyld at de kanskje ikke får til å bevare ekteskapet,

Vi er nok ikke uenige, men har tolket innleggene hennes ulikt

Jeg ønsker bare å forsvare hennes rett til å være seg selv, og fortelle henne at hun ikke skal ta på seg skylden for dette...

[Madelenemie]

''Men tror du dette med å vise seg naken er veldig vanlig er det noe 80 % gjør feks, hva vil du si % ligger på?''

;-)

Det kan jeg ikke vite noe om, jeg bare tenker det er vanlig å se hverandre nakne. Kle av seg forran hverandre, kle av hverandre, dusje sammen osv. Jeg tror det er noe de fleste kjærester gjør, men hvor mange % vet jeg ingenting om.

Men det er ikke sikkert du trenger å legge så stor vekt på akkurat dette. Du må nesten bare spørre mannen din hva han føler rundt dette.

Hei!

Min mann føler det du skriver om den saken der, han sier jeg er unormal på det området også, jeg syns nakenhet blir blotting, og jeg liker å komme i orden på badet alene før jeg legger meg.

Der har min mann også et savn skjønner du, jeg syns bare det følese unormalt, jeg viste ikke at flere driver med slikt. trodde det mer var på film.

[Gjest togli]

''Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll''

Det jeg tenker er at hun har veldig god selvinnsikt (ikke på alt, men på mye) og ser både hva som er positivt og negativt med seg. Det synes jeg er bra for jeg tror det er verre å bli skilt hvis man ikke skjønner noen verdens ting av hvor problemet ligger.

Jo, det har du rett i - og det er klart at det å være gift med en med asperger ikke er lett..... men det at hun har asperger er ikke hennes skyld. Var vel det jeg ville fram til

[Gjest togli]

Hei!

Men det er prate jeg ikke vil!

Jeg stivner av skrekk av ord.

Jeg vil bare ting skal være i orden, at han sier at han ikke mente det sånn, men jeg vil ikke prate... det har jeg dårlig erfaring med.

Takk for det andre du skrev ja jeg har fått mange råd, men jeg må tenke litt nå, for ikke så lett som du skriver og alltid måtte si unnskyld.

Kanskje du kunne skrive et langt brev til ham? Fortelle hva du føler osv?

[frosken]

Vi er nok ikke uenige, men har tolket innleggene hennes ulikt

Jeg ønsker bare å forsvare hennes rett til å være seg selv, og fortelle henne at hun ikke skal ta på seg skylden for dette...

''Jeg ønsker bare å forsvare hennes rett til å være seg selv, og fortelle henne at hun ikke skal ta på seg skylden for dette...''

Det ønsker jeg også. Merker faktisk at jeg kan få litt hønemortendenser akkurat nå og bli opptatt av at ingen må si noe sårende...*s*

[Madelenemie]

Pleier dere ikke spise middag sammen?

Det kan godt hende din datter ikke har oppfattet noe, men jeg vil kanskje tro at om du og din mann ikke får snakket ut i løpet av helgen, så vil hun begynne å lure på hva som skjer. Poenget mitt med å si dette, er bare at jeg håper du klarer å være litt ekstra oppmerksom overfor hennes behov midt oppe i det hele.

Hei!

Det har du rett i.

Nei vi spiser ikke sammen alltid, ofte er det noe på kveldene nå har det vært mye, men i andre perioder spiser vi middag sammen. I helgene pleier vi det og fredag alltid, hvis ikke min mann er hos venner og nå er han mye borte, til og med i kveld, da tror nok min datter han er på jobb.

Hva mener du med at du håper jeg tar litt hensyn til henne?

Er det noe spesielt du mener jeg bør gjøre/ikke gjøre, vær så snill opplys meg så om det.

Takk

[Madelenemie]

Kanskje du kunne skrive et langt brev til ham? Fortelle hva du føler osv?

Hei!

ja kanskje jeg må det, nå må jeg legge meg for er så sliten og skal opp så tidlig, tusen tusen takk for hjelpen

[Madelenemie]

Pleier dere ikke spise middag sammen?

Det kan godt hende din datter ikke har oppfattet noe, men jeg vil kanskje tro at om du og din mann ikke får snakket ut i løpet av helgen, så vil hun begynne å lure på hva som skjer. Poenget mitt med å si dette, er bare at jeg håper du klarer å være litt ekstra oppmerksom overfor hennes behov midt oppe i det hele.

Hei!

Nå legger jeg meg, så sliten god natt takk for alle gode råd, omtanker og veiledning

[frosken]

Hei!

Det har du rett i.

Nei vi spiser ikke sammen alltid, ofte er det noe på kveldene nå har det vært mye, men i andre perioder spiser vi middag sammen. I helgene pleier vi det og fredag alltid, hvis ikke min mann er hos venner og nå er han mye borte, til og med i kveld, da tror nok min datter han er på jobb.

Hva mener du med at du håper jeg tar litt hensyn til henne?

Er det noe spesielt du mener jeg bør gjøre/ikke gjøre, vær så snill opplys meg så om det.

Takk

''Hva mener du med at du håper jeg tar litt hensyn til henne? Er det noe spesielt du mener jeg bør gjøre/ikke gjøre, vær så snill opplys meg så om det.''

Jeg lurte på om du kanskje kan se litt ekstra godt etter om hun ser trist eller bekymret ut, og hvis hun gjør det så kan du kanskje spørre om hun vil fortelle deg hvorfor eller evt. bare gjøre de tingene du pleier å gjøre for å vise at du er glad i henne. Prøv så godt du kan å se henne midt oppe i din egen smerte.