Min man orker ikke mer

[Madelenemie]

''Jeg er så glad for at jeg nå får støtte, omtanke, alt det gjør det lettere for meg å holde motet oppe, uansett hva det blir til.''

Sånn er det alltid. Det er fint å vite at man ikke står helt aleine. Da jeg skilte meg fra min eksmann, var det noe jeg hadde tenkt på fryktelig lenge, men noe som jeg ikke turte å gjøre. Jeg så for meg at jeg stod på kanten av et stup, men ikke turte å hoppe fra det, selv om jeg visste at det var det eneste fornuftige å gjøre. Da jeg først turte å hoppe (altså ikke bokstavelig!), visste jeg at det var mange som stod der for å ta meg imot - altså hadde jeg mange støttespillere som var der og hjalp meg.

Du får se på alle oss her inne som dine støttespillere på samme måte, selv om vi ikke kjenner deg på ordentlig. Du har skrevet mye er inne som vi har lært av. Vi synes nesten vi kjenner deg på ordentlig, selv om du bare er Madeleinemie på Doktoronline for oss. Vi er ihvertfall veldig mange som heier på deg!

''Jeg kjente i går at jeg skal holde ut, jeg skal lære meg nettbank og betalinger og oversikter må jeg lage, jeg skal klare det for barna sin skyld. De elsker oss begge like mye.''

Jeg synes du er flink til å tenke praktisk oppi det som er sorg for deg. Du viser at du er skrekkelig glad i barna dine og vil dem alt godt.

Du er et godt menneske!

Hei!

Det er en god ting jeg lærer nå:

1) At mennesker er viktige, at jeg trenger dem, at de hjelper en fordi får støtte, nye tanker, råd og forklaringer og ord med på veien.

(alt kan man slett ikke tenke opp selv)

'' selv om du bare er Madeleinemie på Doktoronline for oss. Vi er ihvertfall veldig mange som heier på deg! :)''

Takk det er veldig hyggelig å lese

[Madelenemie]

Hva med "mamma og pappa har det litt vanskelig akkurat nå, men vi er akkurat like glade i dere ungene som før. Vi kommer til å fortelle dere mer om hva som skjer når vi vet mer selv, akkurat nå tenker vi mye begge to."

Eller noe sånt, men i dine ord.

Hei!

Takk, veldig bra!

Nå har akkurat naboene skilt seg, mine barn er sjokkerte over det, jeg vil bare ikke såre dem, men hva min mann velger er hans valg...

[Madelenemie]

''Jeg skal så spørre min sønns psykolog om han kunne gi meg 10 X med hypnoterapi for min angst for nakenhet. Kanksje kommer det en annen mann til gode :)''

Jeg får dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt nevnte dette. Du skal selvfølgelig ikke gjøre noe du absolutt ikke har lyst til. Det er ikke en gang sikkert at dette er et problem. Men jeg synes ikke du skal forlange at mannen din går bak et forheng for å kle av seg. Det er sånt man gjør på et legekontor :-)

Hei!

Ja derfor trenger jeg hjelp med saken...

Men etter min datters utredning til høsten, jeg må ta en og en ting.

Jeg har ikke så mye overskudd som andre selv om jeg nå føler meg bra/normal.

Jeg vet om min manns savn der han tydelig har uttalt dem, men nå som han ikke snakker til meg, er det vel mer med tanke på en annen mann. Jeg vet ikke, jeg håper fremdeles at min mann ikke forlater meg.

[Gjest togli]

Hei!

Jeg skal så spørre min sønns psykolog om han kunne gi meg 10 X med hypnoterapi for min angst for nakenhet. Kanksje kommer det en annen mann til gode

Hehe, siste setninga di likte jeg Tror du har evnen til å se framover uansett hva som nå skjer videre:)

[Madelenemie]

Hehe, siste setninga di likte jeg Tror du har evnen til å se framover uansett hva som nå skjer videre:)

Hei!

Ja jeg tror det selv, for min psykiater kalte meg en fighter.

[Madelenemie]

Ja, mulig, men det kommer frem i tråden her at han har et savn og jeg vil heller prøve og hjelpe Madelenemie istedenfor å bare støtte henne i ett og alt samme hva det måtte være.

Hvordan mannen tenker om dette, vet egentlig ingen av oss.

Hei!

Jeg tror dere vet mer om hvordan min mann tenker enn meg, derfor er jeg glad for alt av råd, også de som ikke er behagelige.

Jeg vil vite, da går kunnskap foran velbehag.

[Madelenemie]

''Du har alltid hatt asperger, så dette er noe din mann har vært klar over fra første dag.... Du kan derfor ikke skylde på deg selv her. ''

Der er jeg uenig med deg. Hverken Madelenemie eller hennes mann visste at hun var autist; som hun selv sier, så trodde hennes mann at hun var sjenert og det er noe _svært_ forskjellig fra det å være autistisk.

Jeg synes det er svært vondt for M om hennes ekteskap nå ryker. Allikevel ser jeg ingen grunn til å være spesielt kritisk til hennes mann, han har tatt mye av hovedansvaret for familien i årevis og som M sier, så lever han med sterke savn.

Jeg tror jeg ville hatt forståelse for både M og hennes mann om jeg hadde kjent dem i RL. Håper at det fortsatt er så mye godt for dem begge i samlivet at de fortsetter sammen.

Det eneste jeg er kritisk til M's mann for, er at han velger å ikke snakke med henne disse dagene. M hadde trengt mer avklaring og forklaring i forhold til det som skjer. Men det kan godt hende at han allerede har forsøkt å bestille time hos familierådgiver eller lignende.

Hei!

''Jeg tror jeg ville hatt forståelse for både M og hennes mann om jeg hadde kjent dem i RL''

Det er nettopp der man er nære sannheten, vi er to mennesker med ganske så ulike behov, men min takknemlighet til min mann står spikret fast, hva han nå mener kan egentlig lite rokke ved den.

Min mann har ikke bestilt time til rådgiver, han snakker ikke med meg, og er knapt hjemme, jeg kjenner at hjertet mitt er et annet sted, ekteskapet er for vanskelig, salamandere og krypdyr og botanikk er mer forståelig.

Vi er i ferd med å miste hverandre, av det jeg trodde var en bagatell, men som kanskje for min mann er et årelangt savn...

Det er ikke lett å være gift med et menneske med autisme, man kan være venner, det håper jeg vi vil forbli, men smerten det medfører, savnet for den som er et følelsesmenneske, kan ingen andre enn den som har kjent det vite noe om.

Jeg er bedre i disse dagene, oksytocinen virker bedre enn jeg forventet, min mann vet ikke det... det er således litt tragisk at det er nå, nå som jeg våkner at det glipper...

[Madelenemie]

Jeg er fortsatt ikke helt enig med deg, da det kan innebære en betydelig slitasje på deres forhold at han må ta så mye ansvar, også for henne, i perioder. Dette handler ikke bare om typen problem, men også om omfanget. Jeg tipper at dette med at hun ble ganske opphengt i amfibiene sine og glemte å lage middag osv ble dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vi har før her på dol sett at M har skrevet svært urimelige ting om sin mann når hun har vært opprørt og akkurat nå er det tydeligvis han som er mest opprørt og som sier ting som burde ha forblitt usagt.

Hei!

'' Jeg tipper at dette med at hun ble ganske opphengt i amfibiene sine og glemte å lage middag osv ble dråpen som fikk begeret til å renne over. ''

Kanskje er det sånn?

Men hva har jeg skrevet av urimeligheter mot min mann, jeg husker ikke,. kan du informerer meg raskt?

[Madelenemie]

Ja, jeg er enig med deg i dette - og jeg skjønner selvsagt at det er ofte kan være fryktelig vanskelig å være gift med en med asperger. Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll. Hun er den hun er, og det virker som hun gjør sitt ytterste for å gjøre det så levelig som mulig for de rundt henne.

Hei!

Ja i følge min psykiater er jeg uaspergerisk når det gjelder både å justere meg etter andres behov, men også anerkjenne dem, ta på meg ansvar og tenke ut løsninger som lindrer andre ubehag.

Jeg tror det er feil at jeg påtar meg all skyld, jeg har gjort det i mange år, men jeg er ikke sikker på at det er riktig mer...

Min mann kjenner meg, og burde egentlig nå snakket med meg, men derfor trekker jeg nå konklusjonen snart at vi i hjertet blir/er skilt.

[Madelenemie]

''Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette, da det er noe som er utenfor hennes kontroll''

Det jeg tenker er at hun har veldig god selvinnsikt (ikke på alt, men på mye) og ser både hva som er positivt og negativt med seg. Det synes jeg er bra for jeg tror det er verre å bli skilt hvis man ikke skjønner noen verdens ting av hvor problemet ligger.

Hei!

ja jeg er flink på å se det positive ved meg og det negative, men jeg trenger ofte veuledning hjelp til å se saker og ting, men jeg har lite/ingen problemer med å tenke fornuftig rasjonelt og praktist.

jeg lar ikke følelser stenge for sunn fornuft, ikke hvis jeg får opplyst og informert og diskutert saken/ene med noen.

[Madelenemie]

Jo, det har du rett i - og det er klart at det å være gift med en med asperger ikke er lett..... men det at hun har asperger er ikke hennes skyld. Var vel det jeg ville fram til

Hei!

Ja og da psykologen på Ullevål fikk høre at jeg hadde barneautisme sa han noen rare ord til meg om, dyp respekt m.m som han fikk...

Da ble jeg glad men jeg skjønte ikke helt, hørte han snakket til meg, men fikk ikke helt tak i alt, men noe om min standhaftighet og mitt mot til å verne mine barn mot en uheldig praksis de har og som han vil ta opp på Ullevål Universitetssykehus.

[Madelenemie]

''Poenget er at madelenemie skylder seg selv for at han vil skilles (hvis det er det han ønsker da..) - og jeg synes ikke hun skal ta på seg skylda for dette''

Det er jeg helt enig i. Men jeg oppfatter M som som å ha en så sterk etisk forankring, at hun ikke vil få det noe bedre ved å forsøke å overbevise seg selv om at alt er hans "skyld". Slik M forteller om dette er det vel ingens skyld at de kanskje ikke får til å bevare ekteskapet,

Hei!

Helt korrekt, det er ingens skyld.

Jeg kan lage en liste for meg og en for min mann, og av den vil man raskt se våre begges savn/behov og lengsler.

Min mann er uansett denne ene feilen et godt menneske, men hans savn som han kanskje viser nå? ved å ikke snakke til meg, er en dyp sorg, den tar jeg på alvor og den forstår jeg selv om han forlater meg.

[Madelenemie]

Vi er nok ikke uenige, men har tolket innleggene hennes ulikt

Jeg ønsker bare å forsvare hennes rett til å være seg selv, og fortelle henne at hun ikke skal ta på seg skylden for dette...

Hei!

takk og akkurat det trenger jeg også, for tar på meg mye skyld, men akkurat nå, nå orker jeg ikke det.

Jeg elsker han uansett hvor hen og til hvem han drar og er

Om noe skjer han vil jeg uansett alltid være der for han, også om han forlater meg, han er mitt livs ene kjærlighet:)

[Madelenemie]

''Jeg ønsker bare å forsvare hennes rett til å være seg selv, og fortelle henne at hun ikke skal ta på seg skylden for dette...''

Det ønsker jeg også. Merker faktisk at jeg kan få litt hønemortendenser akkurat nå og bli opptatt av at ingen må si noe sårende...*s*

Hei!

Så fint, jeg trenger en hønemor

Det er fint å føle da kjenner jeg hvor mye jeg trenger andre

[Madelenemie]

Svaret var faktisk meget godt gjennomtenkt og basert på egen erfaring;) ....Jeg har innsett at jeg så problemet før jeg gifta meg, men jeg valgte å ignorere det fordi jeg trodde det skulle gå seg til.... har aldri lagt skylda på eksen for at vi ble skilt. Det var jeg som forandra meg og innså at jeg ikke greide å leve på denne måten mer...

Hei!

kanksje trodde min mann også min skyhet skulle gå seg til

Ikke lett.

Derfor sa jeg til en asperger jente, "ikke skjul at du har asperger syndrom" likevel tror jeg menn gifter seg med oss, fordi man blir jo forelsket og da klarer man ikke tenke hvordan blir dette i fremtiden.

[Madelenemie]

''Ellers vil jeg bare si at jeg tenker gode tanker om deg nå, i hjertet ditt kan du ta med deg mye støtte og styrke fra oss her på dol som ser hvor sterk og fantastisk du er.''

Det var veldig fint skrevet og setter ord på mine tanker også.

Hei!

Takk

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Ja derfor trenger jeg hjelp med saken...

Men etter min datters utredning til høsten, jeg må ta en og en ting.

Jeg har ikke så mye overskudd som andre selv om jeg nå føler meg bra/normal.

Jeg vet om min manns savn der han tydelig har uttalt dem, men nå som han ikke snakker til meg, er det vel mer med tanke på en annen mann. Jeg vet ikke, jeg håper fremdeles at min mann ikke forlater meg.

'' Jeg vet ikke, jeg håper fremdeles at min mann ikke forlater meg''

Det håper jeg også, men det er dumt at dere skal gå slik i flere dager uten å snakke med hverandre.

Han kan vel komme met et ja eller nei, hvis du spør?

[Madelenemie]

'' Jeg vet ikke, jeg håper fremdeles at min mann ikke forlater meg''

Det håper jeg også, men det er dumt at dere skal gå slik i flere dager uten å snakke med hverandre.

Han kan vel komme met et ja eller nei, hvis du spør?

Hei!

Jeg tørr ikke spørre for da kommer et hav med ord.

Og de ordene greier jeg ikke si noe til.

Så jeg bare driver med mitt, og min mann snakker på telefon.

[bustebeisa]

Jeg må få rose deg for dine kloke, fine og rause svar i denne tråden bustebeisa. Du utviser dessuten en selvinnsikt som er få forundt, og jeg blir rett og slett rørt av å lese dialogen mellom deg og madelenemie.

Tusen takk, Kayia.

[frosken]

Hei!

'' Jeg tipper at dette med at hun ble ganske opphengt i amfibiene sine og glemte å lage middag osv ble dråpen som fikk begeret til å renne over. ''

Kanskje er det sånn?

Men hva har jeg skrevet av urimeligheter mot min mann, jeg husker ikke,. kan du informerer meg raskt?

''Men hva har jeg skrevet av urimeligheter mot min mann, jeg husker ikke,. kan du informerer meg raskt?''

Jeg tenkte f.eks. på den gangen du skrev her inne at du ville skilles fordi din mann hadde "ropt inn i ørene dine". Da var du svært steil og måtte overtales ganske mye før du ville nærme deg ham igjen :-)