Forskjeller i inntekt

[Apeldoorn]

Skjønner ikke hvorfor det er rettferdig at folk skal ha ulik inntekt - det er til og med rettferdig at de har veldig ulik inntekt.

Selv har jeg 4800,- hver 14. dag, og det er det meste jeg har fått siden 2003. Det er min samlede inntekt, intet mer, intet mindre (det er kanskje en sannhet med modifikasjoner fordi jeg får litt ekstra i juni og desember, samt at jeg som regel får cirka 2000,- tilbake fra Skattedirektoratet, men det er ganske nøyaktig da.)

Dere skjønner kanskje at jeg ikke jobber, ja, men jeg har en grunn til det, nemlig (alvorlig?) sykdom. Har vært i mye attføring og fulgt opp behandlingstiltak.

Dette er også etter skatt.

Jeg er i dag 29 år, med endel gjeld, og ingenting av verdi.

Jeg kommer fra en familie hvor det er ganske mye penger og ressurser. Grunnen til at det ikke "vanker" noe av dette på meg er det stilles krav for dette. Jeg "gjør nemlig ingenting", sier de, fordi jeg ikke jobber. Og da syns de ikke jeg fortjener noe.

Uansett var det ikke familie/sleks-aspektet jeg ville diskutere.

Jeg syns alle burde hatt den samme inntekta jeg. Det ville skjære en god del ned på offentlige kostnader (NAV er utrolig dyrt å drive f.eks.), slik at det kanskje ville "demme opp for" sjansen for at "folk" i større grav ville utbytte systemet.

[Gjest togli]

Med samme inntekt vil jo samfunnet fort ramle sammen..... hvem ville giddet å utdanne seg til leger om de fikk samme inntekt som en industriarbeider f.eks.?

Det er jo bare å ta en titt på tidligere kommunistiske land, så ser man fort at kommunisme ikke fungerer i praksis....

[Apeldoorn]

Med samme inntekt vil jo samfunnet fort ramle sammen..... hvem ville giddet å utdanne seg til leger om de fikk samme inntekt som en industriarbeider f.eks.?

Det er jo bare å ta en titt på tidligere kommunistiske land, så ser man fort at kommunisme ikke fungerer i praksis....

I de "kommunistiske" landene, som vi kan kalle dem nå, så har det ofte vært diktatorer eller juntaer som har grafset til seg alt. Videre har de måttet kjempe krig på alle kanter, uten å få handle med noen, USA har jo f.eks. dømt dette "nedenom og hjem"...

De fleste har jo lyst til å bidra til samfunnet. Det vanker mye sosial prestisje ved å utdanne seg til f.eks. lege eller ingeniør. Videre er det jo ikke slik at det alltid lønner seg å ta utdannelse, økonomisk sett, sånn systemet er nå. En må jo betale utdannelsen selv. I mitt land, derimot, hadde dette selvsagt vært gratis (men med adgansbegrensning).

[PieLill]

Folk må ha mulighet til å påvirke sin egen situasjon, inkludert inntekt.

I land som styres etter millimeterretferdighet- og tildelingsprinsipper oppstår det en enorm pasivitet og resignasjon.

På den ene siden: "Hvem skal skaffe meg leilighet, møbler, jobb og bil." På den andre: "Det nytter ikke hva jeg gjør. Jeg sitter fast i denne jobben, byen og leiligheten uansett." Summen av dette blir kollektiv handlingslammelse.

I de samme systemene vokser det fram en privilegieoverklasse. Alle er like, men noen er likere.

Jeg synes nesten det blir groteskt om den som er villig til å jobbe hardt og legge ned en ekstra arbeidsinnsats ikke skulle sitte igjen med noe til seg selv.

Det vil alltid være en diskusjon om hva som er en riktig og rettferdig lønn, og hvordan man skal tilgodese de som ikke kan jobbe eller av andre årsaker uforskyldt står uten jobb Men løsningen er ikke et lettvindt 'Likt for alle'.

mvh

[Apeldoorn]

Folk må ha mulighet til å påvirke sin egen situasjon, inkludert inntekt.

I land som styres etter millimeterretferdighet- og tildelingsprinsipper oppstår det en enorm pasivitet og resignasjon.

På den ene siden: "Hvem skal skaffe meg leilighet, møbler, jobb og bil." På den andre: "Det nytter ikke hva jeg gjør. Jeg sitter fast i denne jobben, byen og leiligheten uansett." Summen av dette blir kollektiv handlingslammelse.

I de samme systemene vokser det fram en privilegieoverklasse. Alle er like, men noen er likere.

Jeg synes nesten det blir groteskt om den som er villig til å jobbe hardt og legge ned en ekstra arbeidsinnsats ikke skulle sitte igjen med noe til seg selv.

Det vil alltid være en diskusjon om hva som er en riktig og rettferdig lønn, og hvordan man skal tilgodese de som ikke kan jobbe eller av andre årsaker uforskyldt står uten jobb Men løsningen er ikke et lettvindt 'Likt for alle'.

mvh

Det vil ikke være likhet selv om det er helt likhet økonomisk sett. Dette er hjertebarnet mitt. Folk som er så bakstreverske at økonomisk likhet = likhet hører ikke hjemme i en moderne verden, og kommer før eller senere til å forsvinne. Det er nok av andre "goder" å høste for de mest ærgjerrige, driftige og til syvende og sist heldige av oss. Jeg sier ikke at det bare er å sette likelønn her og nå, jeg er enig i at det ville være katastrofalt. Men på sikt vil det gå. Helt sikkert ikke i min levetid dog. Men. Kanskje tiden vil vise at jeg hadde rett allikevel.

[PieLill]

Det vil ikke være likhet selv om det er helt likhet økonomisk sett. Dette er hjertebarnet mitt. Folk som er så bakstreverske at økonomisk likhet = likhet hører ikke hjemme i en moderne verden, og kommer før eller senere til å forsvinne. Det er nok av andre "goder" å høste for de mest ærgjerrige, driftige og til syvende og sist heldige av oss. Jeg sier ikke at det bare er å sette likelønn her og nå, jeg er enig i at det ville være katastrofalt. Men på sikt vil det gå. Helt sikkert ikke i min levetid dog. Men. Kanskje tiden vil vise at jeg hadde rett allikevel.

''Jeg sier ikke at det bare er å sette likelønn her og nå, jeg er enig i at det ville være katastrofalt. Men på sikt vil det gå. Helt sikkert ikke i min levetid dog. Men. Kanskje tiden vil vise at jeg hadde rett allikevel.''

Tiden har allerede vist at det ikke fungerer. Det har vært prøvd gang på gang opp gjennom historien.

Mennesker fungerer best når de gis mulighet til å påvirke og forbedre sin egen situasjon. En annen viktig faktor i et fungerende samfunn er at folk i stor grad må _ta_ansvar_ for seg selv.

Mener du på ramme alvor at en som jobber 10-12 timer i døgnet skal tjene like mye eller lite som den som bare jobber 5?

mvh

[Apeldoorn]

''Jeg sier ikke at det bare er å sette likelønn her og nå, jeg er enig i at det ville være katastrofalt. Men på sikt vil det gå. Helt sikkert ikke i min levetid dog. Men. Kanskje tiden vil vise at jeg hadde rett allikevel.''

Tiden har allerede vist at det ikke fungerer. Det har vært prøvd gang på gang opp gjennom historien.

Mennesker fungerer best når de gis mulighet til å påvirke og forbedre sin egen situasjon. En annen viktig faktor i et fungerende samfunn er at folk i stor grad må _ta_ansvar_ for seg selv.

Mener du på ramme alvor at en som jobber 10-12 timer i døgnet skal tjene like mye eller lite som den som bare jobber 5?

mvh

''Tiden har allerede vist at det ikke fungerer. Det har vært prøvd gang på gang opp gjennom historien.''

Det har aldri vært forsøkt det _jeg_ mener, da. Jeg mener ikke å tvinge frem noe slikt jeg skisserer, da går det ad undas, selvsagt gjør det det. Da er ikke folk klare.

''Mennesker fungerer best når de gis mulighet til å påvirke og forbedre sin egen situasjon.''

Med det jeg skisserer får man muligheten til å påvirke og forbedre sin situasjon i _høyere_ grad enn slik det er nå, i vestlige land i alle fall. Nå er det jo slik at det blir et mas med å skaffe mest mulig materielle goder. Jeg mener ingen trenger mer enn andre av dette. Derfor faller det på sin grunn å si at situasjonen blir bedre og bedre jo mer man tjener. Det folk er ute etter med f.eks. en legejobb eller et professorat, er ikke enstydig bestemt av lønn! Dette må du da se...

''En annen viktig faktor i et fungerende samfunn er at folk i stor grad må _ta_ansvar_ for seg selv.''

Med _sam_funnet jeg skisserer vil man måtte ta enda større ansvar, nemlig ansvar for ikke bare seg selv, men også for andre.

''Mener du på ramme alvor at en som jobber 10-12 timer i døgnet skal tjene like mye eller lite som den som bare jobber 5?''

Ja. Absolutt. Penger og materielle goder er vel og bra det, men det ligner ikke driten med de forskjellene man har i dag (enda de i dag er _små_ sammenlignet med fra tidligere tider, og fra andre strøk). Jeg mener ingen har noe å tjene på dette. De som ligger "under" vil hele tiden være urettferdig fattige. De som ligger over vil hele tiden være urettferdig rike. Ingen liker å bli urettferdig behandlet, enten det er urett til fordel for en selv eller til fordel for andre.

[Apeldoorn]

''Tiden har allerede vist at det ikke fungerer. Det har vært prøvd gang på gang opp gjennom historien.''

Det har aldri vært forsøkt det _jeg_ mener, da. Jeg mener ikke å tvinge frem noe slikt jeg skisserer, da går det ad undas, selvsagt gjør det det. Da er ikke folk klare.

''Mennesker fungerer best når de gis mulighet til å påvirke og forbedre sin egen situasjon.''

Med det jeg skisserer får man muligheten til å påvirke og forbedre sin situasjon i _høyere_ grad enn slik det er nå, i vestlige land i alle fall. Nå er det jo slik at det blir et mas med å skaffe mest mulig materielle goder. Jeg mener ingen trenger mer enn andre av dette. Derfor faller det på sin grunn å si at situasjonen blir bedre og bedre jo mer man tjener. Det folk er ute etter med f.eks. en legejobb eller et professorat, er ikke enstydig bestemt av lønn! Dette må du da se...

''En annen viktig faktor i et fungerende samfunn er at folk i stor grad må _ta_ansvar_ for seg selv.''

Med _sam_funnet jeg skisserer vil man måtte ta enda større ansvar, nemlig ansvar for ikke bare seg selv, men også for andre.

''Mener du på ramme alvor at en som jobber 10-12 timer i døgnet skal tjene like mye eller lite som den som bare jobber 5?''

Ja. Absolutt. Penger og materielle goder er vel og bra det, men det ligner ikke driten med de forskjellene man har i dag (enda de i dag er _små_ sammenlignet med fra tidligere tider, og fra andre strøk). Jeg mener ingen har noe å tjene på dette. De som ligger "under" vil hele tiden være urettferdig fattige. De som ligger over vil hele tiden være urettferdig rike. Ingen liker å bli urettferdig behandlet, enten det er urett til fordel for en selv eller til fordel for andre.

Jeg må bare legge noe til her. Du har sikkert hørt om Maslows behovspyramide. Jeg trenger ikke forklare hva den går ut på.

Har man de grunnleggende, materielle behovene og "forutsetningene" for mer "meningsfull" aktivitet til stede, da vil man ikke bry seg om at man kanskje jobber mer for dette enn andre, i den situasjonen der dette blir likt fordelt. Da er man mer opptatt av den mer "høyere" selvrealiseringen. Slik mener jeg det foreligger et belønningssystem også i "økonomiløse" samfunn som jeg skisserer, der alle tjener likt.

[Lillemus]

Så hvis alle fikk f.eks. 450.000,- i året uansett - hvor mange tror du da hadde giddet jobbe?

[Apeldoorn]

Så hvis alle fikk f.eks. 450.000,- i året uansett - hvor mange tror du da hadde giddet jobbe?

Jeg har allerede skrevet mye/nok om den teoretiske begunnelsen for hvorfor dette er den ideele løsningene, i samtale med "PieLill" og "Togli" her - det burde ikke være nødvendig med gjentagelser.

[mariaflyfly]

''Jeg syns alle burde hatt den samme inntekta jeg. Det ville skjære en god del ned på offentlige kostnader (NAV er utrolig dyrt å drive f.eks.), slik at det kanskje ville "demme opp for" sjansen for at "folk" i større grav ville utbytte systemet.''

Med andre ord god, gammeldags kommunisme - en fin tanke som enda har til gode å vise seg å fungere i praksis.

[bustebeisa]

I de "kommunistiske" landene, som vi kan kalle dem nå, så har det ofte vært diktatorer eller juntaer som har grafset til seg alt. Videre har de måttet kjempe krig på alle kanter, uten å få handle med noen, USA har jo f.eks. dømt dette "nedenom og hjem"...

De fleste har jo lyst til å bidra til samfunnet. Det vanker mye sosial prestisje ved å utdanne seg til f.eks. lege eller ingeniør. Videre er det jo ikke slik at det alltid lønner seg å ta utdannelse, økonomisk sett, sånn systemet er nå. En må jo betale utdannelsen selv. I mitt land, derimot, hadde dette selvsagt vært gratis (men med adgansbegrensning).

Du lever nok i en verden som vi andre ikke lever i.

For hadde den idealismen du snakker om vært tilstede nå, hadde forholdene allerede vært anderledes.

Men jeg skulle gjerne sett at systemet generelt var anderledes. Tenker da på NAV.

[Persille1365381127]

Jeg må bare legge noe til her. Du har sikkert hørt om Maslows behovspyramide. Jeg trenger ikke forklare hva den går ut på.

Har man de grunnleggende, materielle behovene og "forutsetningene" for mer "meningsfull" aktivitet til stede, da vil man ikke bry seg om at man kanskje jobber mer for dette enn andre, i den situasjonen der dette blir likt fordelt. Da er man mer opptatt av den mer "høyere" selvrealiseringen. Slik mener jeg det foreligger et belønningssystem også i "økonomiløse" samfunn som jeg skisserer, der alle tjener likt.

Nå forutsetter du at alle har de samme målene og ønskene for livet sitt, og det stemmer ikke.

Noen er opptatt av selvrealisering, andre er det ikke. For noen er det viktig med stort hus, for andre er det viktig med mye fritid.

Så lenge vi ikke ønsker oss de samme tingene, så kan vi heller ikke tvinges til å leve på samme måte.

Og: det er på INGEN måte rettferdig at en som jobber dobbelt så mye som en annen ikke skal tjene mer, det sier seg selv.

[Persille1365381127]

Jeg har allerede skrevet mye/nok om den teoretiske begunnelsen for hvorfor dette er den ideele løsningene, i samtale med "PieLill" og "Togli" her - det burde ikke være nødvendig med gjentagelser.

Jo, fordi begrunnelsen din faller på sin egen urimelighet.

Du skriver at vi på denne måten ville fått bukt med en del av de som sniker seg unna, men om det var slik at alle fikk 450' uten å måtte gjøre et arbeidsslag, så ville det ikke være nok folk igjen til å drive landet. De fleste ville lagt seg på latsiden.

[Gjest mye vil ha mer]

Da hadde ingen giddet å jobbe....

Man må ha en gulrot ;-)

Og høyere lønn for høyere utdannelse - gulrot for å få flere dyktige fagarbeidere.

Dessverre i vår tid er ikke "kall" nok til å bli div. ting... kanskje bortsett fra de som

ønsker å bli prest?

Skjønner godt at de som ikke kan å jobbe gjerne skulle hatt mer,

og det syns jeg de skulle fått. Jeg jobber selv, men tjener bare halvparten av det

mange andre jeg kjenner gjør... Jeg klarer meg akkurat på den lønna jeg har (takket være barnetrygda som kommer i tillegg - den kunne godt vært større), men skulle gjerne hatt mer så jeg kunne unnet meg og ungene mer (klær, reiser osv...)

[ekte nick]

Med samme inntekt vil jo samfunnet fort ramle sammen..... hvem ville giddet å utdanne seg til leger om de fikk samme inntekt som en industriarbeider f.eks.?

Det er jo bare å ta en titt på tidligere kommunistiske land, så ser man fort at kommunisme ikke fungerer i praksis....

Jeg tror folk ville tatt seg lange utdanninger uansett, for å bli det de hadde lyst til å jobbe med (så lenge utdanningen var betalt).

[ekte nick]

Det som ihvetfall er sikkert, er at trygdeytelsene er altfor lave, og at få mennesker forstår hvor vondt fattigdom er. Få mennesker forstår også hva det vil si å være kronisk syk, enten på den ene eller den andre måten. De færreste kronisk syke har en synlig sykdom, og blir derfor altfor lette stemplet som late.

[Gjest Psyk av alt]

Så hvis alle fikk f.eks. 450.000,- i året uansett - hvor mange tror du da hadde giddet jobbe?

Hvor er 450 tusen nevnt? Og ser at det gjentar seg nedover i tråden.

Er forøvrig ikke enig med forslaget, enig om at det minner om kommunisme.

[Gjest provosert nå]

Hvor mange ville da tatt lang utdanning?

Hvor mange ville jobbet?

Hvor mange ville valgt å være fri og frank - gjøre som de lyster og vil?

Hvem skulle du gått til med dine plager og vondter, - ikke mange som hadde valgt år med utdanning da?

Og alle de du vil si opp i NAV - hva skal de gjøre - motta samme lønnen uten å jobbe??

Kjenner jeg blir mer og mer engasjert ettersom jeg skriver, du er jo helt på jordet!

Så du synes en ungdom på 20 uten noen form for utdanning og jobb skal ha samme inntekten som en på 50 med universitetsutdanning og mange års yrkes-erfaring??

Du provoserer meg, også blir jeg irritert på meg selv at jeg gidder å engasjere meg ;-)

[Gjest Elextra]

Ideelt sett burde vel alle yte etter evne og få etter behov.

Det er bare det at menneskesinnet er ikke innrettet på dette - de fleste som yter ønsker i større grad å få som fortjent.