Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Madelenemie

Hei!

Jeg fikk overraskende en sms fra min mann nå, der han sier som jeg føler at han har oppført seg ufint mot meg, det står mange erkjennelser, men jeg føler de på en måte er hans og mine.

Jeg ble svært overrasket,?

Han sier han håper jeg kan tilgi, men forventer ikke.

Det betyr at han likevel ikke vil forlate meg?

Jeg lurer på hva gjør jeg nå?

Jeg lurer på det fordi dette kom så uventet, at han sier slik unnskyld, jeg syns synd på han, bare Gud vet som jeg elsker den mannen jeg bare sårer ved å gi han savn og atter savn.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/380756-min-mann-beklager-hva-n%C3%A5/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Madelenemie

:-)

Er ikke dette dagens gladnyhet på DOL, da?

Sånt skjer vel sikkert i alle forhold...

Hei!

Ja men det er vanskelig for meg å forstå hva jeg nå gjør?

Jeg må tenke litt, jeg ble nå sliten, det er så mange tanker, men det var jo snilt gjort, kanskje elsker han meg likevel, ja mennesker er ikke lette å skjønne seg på.

Hei!

Ja men det er vanskelig for meg å forstå hva jeg nå gjør?

Jeg må tenke litt, jeg ble nå sliten, det er så mange tanker, men det var jo snilt gjort, kanskje elsker han meg likevel, ja mennesker er ikke lette å skjønne seg på.

Nei de er de ikke.... om man tenker asperger / ikke asperger er det vel fire forskjellige kombinasjoner (hvor man tenker monogami da).

Ja, du skjønner.

Tror det kommunikasjonen er lettest er om begge ikke har asperger!

Men så et spørsmål til deg: er det lettere for deg å kommunisere med aspergere eller ikke-aspergere?

Så herlig å høre! Du behøver ikke svare med en eneste gang. Tenk litt på hva du skal svare først. :)

Jeg synes du har skrevet så mye fantastisk flott de siste dagene at jeg har nesten ikke ord. Jeg har holdt meg unna å kommentere så mye, for det har også blitt svart så utrolig mye fint.

Skulle ønske du en dag fikk anledning til å vise din mann alt som har blitt skrevet i dine tråder de siste dagene. Da tror jeg han aldri mer vil føle noe savn. :)

Madelenemie

Nei de er de ikke.... om man tenker asperger / ikke asperger er det vel fire forskjellige kombinasjoner (hvor man tenker monogami da).

Ja, du skjønner.

Tror det kommunikasjonen er lettest er om begge ikke har asperger!

Men så et spørsmål til deg: er det lettere for deg å kommunisere med aspergere eller ikke-aspergere?

Hei!

Med aspergere på en måte.

Men som venner/rådgivere liker jeg også ikke-aspergere, dette fordi de er mer romslige, empatiske og generøse på en måte.

De som har hjulpet meg mest er ikke aspergere, da de trøster selv om de ikke forstår det man skriver. klarer ikke forklare nå.

En samtale er imidlertid enklere med en del aspergere, men da de som forholder seg til det man sier og ikke de som tolker for mye...det fins ulike typer av dem også. Den klassiske skoletypen som jeg blir kalt, går godt overens med min type, jeg forholder meg til ordene og ikke det som ligger som skjult mening bak dem. Jeg har pragmastiske språkvansker det medfører at jeg bruker språket konkret og pragmatisk, det kan medføre at andre blir såret/tråkket på tærne.

Men egentlig når jeg tenker meg om sørget en annen asperger for at jeg fikk det parkeringsbeviset for forflyttningshemmede, så konklusjonen må bli de er alle like gode og det ehel avhenger mer av personlighet enn av diagnose.

Det høres også bra ut.

Annonse

Hei!

Med aspergere på en måte.

Men som venner/rådgivere liker jeg også ikke-aspergere, dette fordi de er mer romslige, empatiske og generøse på en måte.

De som har hjulpet meg mest er ikke aspergere, da de trøster selv om de ikke forstår det man skriver. klarer ikke forklare nå.

En samtale er imidlertid enklere med en del aspergere, men da de som forholder seg til det man sier og ikke de som tolker for mye...det fins ulike typer av dem også. Den klassiske skoletypen som jeg blir kalt, går godt overens med min type, jeg forholder meg til ordene og ikke det som ligger som skjult mening bak dem. Jeg har pragmastiske språkvansker det medfører at jeg bruker språket konkret og pragmatisk, det kan medføre at andre blir såret/tråkket på tærne.

Men egentlig når jeg tenker meg om sørget en annen asperger for at jeg fikk det parkeringsbeviset for forflyttningshemmede, så konklusjonen må bli de er alle like gode og det ehel avhenger mer av personlighet enn av diagnose.

Det høres også bra ut.

Hmm... interessant det der med den andre typen aspergere... jeg selv kan sikkert minne litt om den typen, da jeg i perioder tenker at folk snakker i gåter og koder. Slik har jeg hatt det i årevis, men ikke som barn da... så det er nok ikke asperger ;)

Madelenemie

Så herlig å høre! Du behøver ikke svare med en eneste gang. Tenk litt på hva du skal svare først. :)

Jeg synes du har skrevet så mye fantastisk flott de siste dagene at jeg har nesten ikke ord. Jeg har holdt meg unna å kommentere så mye, for det har også blitt svart så utrolig mye fint.

Skulle ønske du en dag fikk anledning til å vise din mann alt som har blitt skrevet i dine tråder de siste dagene. Da tror jeg han aldri mer vil føle noe savn. :)

Hei!

:) det sa en asperger venn også, hun hadde printet ut noe gammelt jeg skrev om min mann, hun leste det for meg og jeg tenkte, "spå vakkert" jeg husket ikke at det vat jeg som hadde skrevet det.

Men jeg mente hvert ord til min mann.

Vel nå har jeg svært vondt av han, en del av meg vil bare gå å si "vær ikke lei deg, alt går bra, så holder en annen del igjen, den delen som er litt usikker og redd for skjønner ikke slike ord og svigninger.

Men jeg kom på min psykiaters ord, " det skal du akseptere" det gjaldt kløe av ubehagelige ord i ørene, så tenkte jeg, et samliv handler vel om å tåle, være raus og tilgi, derfor vil jeg gå og gi han en klem, for han er jo den jeg elsker og holder for kjær.

Hei!

:) det sa en asperger venn også, hun hadde printet ut noe gammelt jeg skrev om min mann, hun leste det for meg og jeg tenkte, "spå vakkert" jeg husket ikke at det vat jeg som hadde skrevet det.

Men jeg mente hvert ord til min mann.

Vel nå har jeg svært vondt av han, en del av meg vil bare gå å si "vær ikke lei deg, alt går bra, så holder en annen del igjen, den delen som er litt usikker og redd for skjønner ikke slike ord og svigninger.

Men jeg kom på min psykiaters ord, " det skal du akseptere" det gjaldt kløe av ubehagelige ord i ørene, så tenkte jeg, et samliv handler vel om å tåle, være raus og tilgi, derfor vil jeg gå og gi han en klem, for han er jo den jeg elsker og holder for kjær.

''et samliv handler vel om å tåle, være raus og tilgi, derfor vil jeg gå og gi han en klem, for han er jo den jeg elsker og holder for kjær.''

Gjør det!

Så lettet over å høre at det løsner for dere nå. :)

Hei!

:) det sa en asperger venn også, hun hadde printet ut noe gammelt jeg skrev om min mann, hun leste det for meg og jeg tenkte, "spå vakkert" jeg husket ikke at det vat jeg som hadde skrevet det.

Men jeg mente hvert ord til min mann.

Vel nå har jeg svært vondt av han, en del av meg vil bare gå å si "vær ikke lei deg, alt går bra, så holder en annen del igjen, den delen som er litt usikker og redd for skjønner ikke slike ord og svigninger.

Men jeg kom på min psykiaters ord, " det skal du akseptere" det gjaldt kløe av ubehagelige ord i ørene, så tenkte jeg, et samliv handler vel om å tåle, være raus og tilgi, derfor vil jeg gå og gi han en klem, for han er jo den jeg elsker og holder for kjær.

Hva heter den forfatteren med autisme igjen... Jane Austen! Jeg er god på google! :-P

Jeg har ikke svart deg så mye før, men det betyr ikke at jeg ikke har lest mye av det du skriver her inne. Og spesielt denne tråden har jeg fulgt med stor interesse:-) Og håpet at alt ordnet seg mellom dere.

Det er klart at din mann nå ønsker at dere skal forsones. Men jeg synes han skylder deg en forklaring på denne oppførselen han har vist deg over flere dager. Hvis du ikke allerede har fått det. Jeg synes han har behandlet deg veldig dårlig denne tiden, og har hatt utrolig vondt av deg....

Og hvorfor sender han deg sms? Er han ikke hjemme?

Gjest togli

Så bra:))

Aller først synes jeg du skal fortelle ham at du ønsker å prate med ham, så kan du fortelle hvordan du har følt dette siden de vonde ordene ble uttalt.... du har beskrevet det så godt for oss her inne...tror du at du kan greie å si noe av det samme muntlig til ham? Når dere får snakket sammen vil du trolig føle at ting faller på plass igjen..

Så bra:))

Aller først synes jeg du skal fortelle ham at du ønsker å prate med ham, så kan du fortelle hvordan du har følt dette siden de vonde ordene ble uttalt.... du har beskrevet det så godt for oss her inne...tror du at du kan greie å si noe av det samme muntlig til ham? Når dere får snakket sammen vil du trolig føle at ting faller på plass igjen..

Hun sier jo at det er vanskelig for henne og snakke. Hun blir overveldet av alle ordene hans, og klarer ikke og "hamle opp med dem".

Annonse

Gjest togli

Hun sier jo at det er vanskelig for henne og snakke. Hun blir overveldet av alle ordene hans, og klarer ikke og "hamle opp med dem".

Ja, jeg har fått med meg dette... derfor jeg tenkte hun kunne prøve å bruke samme ordene som hun skriver så godt ned - hvis hun greier det :)

Ok, jeg får rett og slett ikke med meg alle ørten innleggene her ;)

Jeg trodde du fikk med deg det meste:-) Men ok:-) Noen tråder bør man ta mer alvorlig enn andre, synes jeg. (Dette var en veldig alvorlig tråd for trådstarter, og da gjelder det og ikke rote med detaljene:-) )

Madelenemie

Så bra:))

Aller først synes jeg du skal fortelle ham at du ønsker å prate med ham, så kan du fortelle hvordan du har følt dette siden de vonde ordene ble uttalt.... du har beskrevet det så godt for oss her inne...tror du at du kan greie å si noe av det samme muntlig til ham? Når dere får snakket sammen vil du trolig føle at ting faller på plass igjen..

Hei!

Jeg sa ikke så mye...

Jeg er ofte litt redd for å si så mye, blir ofte feil, jeg formulerer meg klænete, så jeg tror jeg sier minst mulig.

  • 2 uker senere...
Madelenemie

Kan du ikke skrive et brev til ham da? Du skriver så fantastisk...

Hei!

Jo kanskje jeg skulle det...

En "venn" tok en utskrift av noe jeg for lenge siden hadde skrevet om min mann her inne, hun sa jeg burde gi han det, det ligger på mitt kontor. Jeg ser det av og til, men er så redd at jeg blir overfalt hvis jeg gir han det.

Da mener jeg overfalt hyggelig, men jeg liker ikke så godt sånne bråe bevegelser uansett hvor vennlige de er ment.

Jeg skal tenke litt mer på det:)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...