Åtteåring alene hjemme?

[Gjest sangsol]

Hun vil det ikke - heldigvis;)

...og jeg er stolt over at jeg IKKE har påvirka henne til å ikke ønske å være hjemme alene;).. var hun som fortalte dette til meg en gang hun var lei seg og litt engstelig for en slik situasjon..må legge til at pappaen sier hun må avgjøre dette selv, men det jeg lurer på er vel egentlig om det hadde vært uansvarlig å la henne ta ansvar for seg selv en hel arbeidsdag..et par timer er noe annet..

Når hun ikke vil, så er det jo en annen sak. Å være hjemme alene, og ikke føle seg trygg- er ikke bra.

Mtp min 8 åring: jeg forsøkte overtale h*n til å fortsette på SFO, siden alle vennene/venninnene var der. Men h*n var steil på det. Jeg stolte på avgjørelsen og lot h*n starte gå hjem etter skolen for å være alene. H*n var trygg- og er nå en meget trygg ungdom.

Alene hele dagen hver dag? Jeg hadde nok ville betalt søsknene å holde et øye med barnet 2.5 dag hver (dette måtte da faren i ditt tilfelle gjort).

At storesøsken får sommerjobb kan bli vinn-vinn. De får ekstra lommepenger, lærer noe om ansvar, og barnet får være med sine søsken som hun sikkert ser opp til.

Men til syvende og sist er dette noe dere må avgjøre selv. Mammahjertet er så enormt - og jeg skjønner godt at du må tenke nøye gjennom dette.

[Gjest togli]

Kanskje man kunne pålagt storesøsken å holde seg hjemme til 1100 eller 1200 alt ettersom når far slutter på jobb.

Jo, jeg hadde nok gjort det - delegert ansvaret og sagt at den ene hadde ansvar fra klokka da til da, og den andre på et annet tidspunkt - men nå er det ikke jeg som kan styre dette når de er hos pappaen Jeg er dog hjemme de fleste av dagene og får heldigvis lov å passe henne, noe hun selv også ønsker:) Er vel mest det at pappaen mener jeg er i overkant beskyttende, noe jeg ikke er enig i Det viktigste er at jenta føler seg ivaretatt - og jeg er stolt over at jeg ikke på noe tidspunkt har påvirka henne til å føle at hun har grunn til å være engstelig alene hjemme - bare så det er sagt

[Gjest sangsol]

Ah den der ja. Her er det jeg som er sjefsdiktator. Og jeg bestemmer kort og godt at den ene har hovedansvaret. Men den eldste min er veldig "mann i huset" på sånt... faren reiser vet du, og har gjort det hele livet hans. Broren er per i dag veldig i hormontåka så han får ikke alltid med seg.. Vi har gått igjennom alle disse fasene her, med hvem som skal hva og ansvar og hele møla. Jeg er alene stort sett i hele verden så jeg avhenger av unger som er til å stole på. Og har hatt griseflaks med at de har tatt til seg oppdragelsen uten å tenke så mye selv.. hehehehe... (Det høres så lett ut å si det, men mange sliter med ungene/tenåringene selv om de gjør alt "riktig", så derfor sier jeg at jeg har hatt flaks. For det har jeg.)

Alternativt kan det deles, storesøster fra morgen til kl 13. Og mellomssøster fra 13 til far kommer hjem.

Slik deling av å passe småsøsken, er jeg vokst opp med.

Det var nøye avtalt hvem av oss eldre søsken, som passet yngste- hver dag - hele uka. Dette var ikke bare sommer- men hele året etter skolen, og/eller når foreldre jobbet på ettermiddag, og/eller alle ungene hadde skolefri.

[Gjest sangsol]

Dersom storesøsken blir pålagt kan de ta annenhver dag, eller ulike klokkeslett så er det ikke noe å krangle om. Da kan de ha besøk av venner hjemme hos far.

Enig.

[black wealch]

Hun vil det ikke selv... Var hun som tok det opp med meg (jeg ante det ikke før hun fortalte det selv). Må legge til at pappaen sier hun må velge selv, men han tror antagelig jeg har påvirka henne til å si at hun ikke ønsker å være alene hjemme...

Storesøstrene er 12 og 15, og jeg VET at de vil krangle om hvem som skal ta ansvar for henne.... og det gjør henne utrygg :/ Det er ingen eldre naboer der, bare litt yngre - og de farter jo rundt hele dagen uansett... så det blir litt tilfeldig for vesla om det er noen hjemme eller ikke. Tlf er nok ok, men jeg føler det alene ikke er trygt nok... å gå rundt alene i seks-syv timer uten at noen sjekker at hun har det bra, har spist mat osv... nei, det liker jeg ikke... men er redd jeg er for mye myrsnipe?

Søstrene kan jo få ansvar hver sin dag?

Men om 8-åringen ikke har lyst selv er det litt vanskelig. Tenker at det er en læring i å klare seg litt aleine også.. Jeg ville kanskje prøvd å få til en mellomting, være noe aleine og noe tilsyn.

Enig i at 8 t pr dag i en hel uke, uten noe fast tilsyn er for mye.

[Gjest sangsol]

Hun vil det ikke selv... Var hun som tok det opp med meg (jeg ante det ikke før hun fortalte det selv). Må legge til at pappaen sier hun må velge selv, men han tror antagelig jeg har påvirka henne til å si at hun ikke ønsker å være alene hjemme...

Storesøstrene er 12 og 15, og jeg VET at de vil krangle om hvem som skal ta ansvar for henne.... og det gjør henne utrygg :/ Det er ingen eldre naboer der, bare litt yngre - og de farter jo rundt hele dagen uansett... så det blir litt tilfeldig for vesla om det er noen hjemme eller ikke. Tlf er nok ok, men jeg føler det alene ikke er trygt nok... å gå rundt alene i seks-syv timer uten at noen sjekker at hun har det bra, har spist mat osv... nei, det liker jeg ikke... men er redd jeg er for mye myrsnipe?

12 og 15 år?

Fint å lære endel om ansvar og samtidig tjene noen kroner... Kan ikke far og de eldste komme til en ordning som sikrer at minstejenta alltid har en som har hovedansvar?

[Gjest togli]

Når hun ikke vil, så er det jo en annen sak. Å være hjemme alene, og ikke føle seg trygg- er ikke bra.

Mtp min 8 åring: jeg forsøkte overtale h*n til å fortsette på SFO, siden alle vennene/venninnene var der. Men h*n var steil på det. Jeg stolte på avgjørelsen og lot h*n starte gå hjem etter skolen for å være alene. H*n var trygg- og er nå en meget trygg ungdom.

Alene hele dagen hver dag? Jeg hadde nok ville betalt søsknene å holde et øye med barnet 2.5 dag hver (dette måtte da faren i ditt tilfelle gjort).

At storesøsken får sommerjobb kan bli vinn-vinn. De får ekstra lommepenger, lærer noe om ansvar, og barnet får være med sine søsken som hun sikkert ser opp til.

Men til syvende og sist er dette noe dere må avgjøre selv. Mammahjertet er så enormt - og jeg skjønner godt at du må tenke nøye gjennom dette.

Det er dette som er litt vanskelig når barna har to hjem (dette gjelder dog kun i en uke til;)), og man strengt tatt ikke skal blande seg inn i hva den andre forelderen foretar seg (han er forøvrig en god pappa som er glad i jentene sine!) - men når ungene kjenner på utrygghet over ting hos den andre forelderen og ikke tar det opp der, så er det vanskelig å la være å ta det opp.... jeg håper forøvrig også pappaen tar det opp med meg dersom det er ting jentene forteller ham om noe de ikke trives med hjemme hos meg! Målet må være at vi kan _samarbeide_ til det beste for barna - men det er også en hårfin balanse mellom det å samarbeide og det å unngå at motparten føler han/hun blir _kontrollert_

[Gjest togli]

Ah den der ja. Her er det jeg som er sjefsdiktator. Og jeg bestemmer kort og godt at den ene har hovedansvaret. Men den eldste min er veldig "mann i huset" på sånt... faren reiser vet du, og har gjort det hele livet hans. Broren er per i dag veldig i hormontåka så han får ikke alltid med seg.. Vi har gått igjennom alle disse fasene her, med hvem som skal hva og ansvar og hele møla. Jeg er alene stort sett i hele verden så jeg avhenger av unger som er til å stole på. Og har hatt griseflaks med at de har tatt til seg oppdragelsen uten å tenke så mye selv.. hehehehe... (Det høres så lett ut å si det, men mange sliter med ungene/tenåringene selv om de gjør alt "riktig", så derfor sier jeg at jeg har hatt flaks. For det har jeg.)

Alternativt kan det deles, storesøster fra morgen til kl 13. Og mellomssøster fra 13 til far kommer hjem.

Jeg er også sjefsdiktator her hjemme, men ikke alle hjem har en slik sjefsdiktator

[Gjest togli]

12 og 15 år?

Fint å lære endel om ansvar og samtidig tjene noen kroner... Kan ikke far og de eldste komme til en ordning som sikrer at minstejenta alltid har en som har hovedansvar?

Jo, det kan de helt sikkert - slik gjør vi det her... men jeg vet det kan oppfattes som at jeg vil ha full kontroll dersom jeg foreslår dette for faren...

[Gjest togli]

Søstrene kan jo få ansvar hver sin dag?

Men om 8-åringen ikke har lyst selv er det litt vanskelig. Tenker at det er en læring i å klare seg litt aleine også.. Jeg ville kanskje prøvd å få til en mellomting, være noe aleine og noe tilsyn.

Enig i at 8 t pr dag i en hel uke, uten noe fast tilsyn er for mye.

Det kan de - men tror faren må komme på det selv.... jeg bør helst blande meg minst mulig

[Gjest togli]

Dersom storesøsken blir pålagt kan de ta annenhver dag, eller ulike klokkeslett så er det ikke noe å krangle om. Da kan de ha besøk av venner hjemme hos far.

Sant, men dette er utenfor min kontroll når de er hos faren sin..

[Elis31]

Sant, men dette er utenfor min kontroll når de er hos faren sin..

At du sier i en kort setning: hos meg passer jeg på å gi dem avtalt periode hver, ellers krangler de bare om hvem som skal ha ansvaret....

Det må han da tåle ; P

[laban]

Jeg stemmer for noen dager hos deg og noen dager sammen med søstrene - og at de forplikter seg til en viss struktur på de dagene de er sammen. Altså at hun ikke tilfeldigvis blir gående alene en hel dag pga. dårlig kommunikasjon. Antall dager med det ene eller andre kan tilpasses underveis når dere ser hvordan det går.

Forutsatt at alle jentene og faren synes dette er en OK løsning.

[Gjest mamma til 9-åring]

Jeg mener det ikke er akseptabelt, og er helt enig med deg. En time eller to er greit, men her er det snakk om 8 timer uten noen som har ansvar for henne. Jeg ville ikke engang gjort det med min 9-åring.

[Kalevaala]

Vi prøver å gjøre det på samme måte når vi kan for 12-åringen (!)

Flere ganger har det hendt at det er pappauke i ferier hvor han ikke har mulighet til å ta seg fri. Da har jeg jobbet hjemmefra og gutten har vært hos meg på dagtid. Da sover han litt lengre enn vanlig, står opp selv hos pappa'n, tar seg litt frokost og surrer rundt alene en time eller to. Så kommer han til meg. (Vi bor i 5-min. gangavstand fra hverandre.)

En gang i blant har han vært alene hele dagen, men det liker verken han eller jeg at blir for ofte :-)

[Gjest mamma til 9-åring]

Jeg tror faktisk jeg ville tatt en (anonym) telefon til barnevernet og spurt hva de tenker. Årsaken er at det er en viss risiko for at dette kan bli vurdert som en form for omsorgssvikt, og det ville vel ikke noen av partene ønske.

Det ville gi deg en viss pekepinn om hva de tenker.

[Kalevaala]

At du sier i en kort setning: hos meg passer jeg på å gi dem avtalt periode hver, ellers krangler de bare om hvem som skal ha ansvaret....

Det må han da tåle ; P

''Det må han da tåle ; P''

Det er bare det at for noen i litt betente eks-forhold, kan en slik setning være nok til å trigge tanken om at "Jaha, men her bestemmer jeg og når du sier det vil jeg gjøre det motsatte" :-P

[Gjest Høstløv]

Jeg synes det er fint at du vil ta deg av henne, når du har tid og anledning, i stedet for å la henne svirre omkring alene i timesvis en hel uke.

[Gjest sangsol]

Jeg tror faktisk jeg ville tatt en (anonym) telefon til barnevernet og spurt hva de tenker. Årsaken er at det er en viss risiko for at dette kan bli vurdert som en form for omsorgssvikt, og det ville vel ikke noen av partene ønske.

Det ville gi deg en viss pekepinn om hva de tenker.

Mener du seriøst at det er omsorgsvikt om en 8 åring i ei uke blir passet på av storesøsken på 12 og 15 år?

Å være overbeskyttende, og pakke unger inn i bomull, er ikke sunt for unger.

[Gjest Høstløv]

Jeg tror faktisk jeg ville tatt en (anonym) telefon til barnevernet og spurt hva de tenker. Årsaken er at det er en viss risiko for at dette kan bli vurdert som en form for omsorgssvikt, og det ville vel ikke noen av partene ønske.

Det ville gi deg en viss pekepinn om hva de tenker.

Her omkring var det ikke SFO da barna mine var småskolebarn og det var helt vanlig å la førsteklassinger dra aleine hjem fra skolen og være uten tilsyn til foreldrene kom fra jobb.

I tillegg måtte ungene selv følge med på klokken og kle på seg og gjøre seg ferdige til å gå på skolen for noen dager begynte skolen ikke før klokken 11, og de var bare på skolen i tre - fire timer.

Det var ingen som fant på å kalle dette for omsorgssvikt, for da ville de allerfleste utearbeidende foreldre ha utsatt barna sine for omsorgssvikt.