Åtteåring alene hjemme?

[PieLill]

Jeg ser ikke noe prinsippielt feil med at en åtteåring er så lenge alene. Kan hende vil hun nyte å ha huset for seg selv. Hva din jente er klar for, vet jeg ikke. Klarer du å se hvor skillet går mellom faktisk og tillært behov?

Om faren er allminnelig ansvarlig, synes jeg du går vel langt i å legge deg oppi hva som skjer når jenta er hos ham.

Jeg er i stuss på hva du mener med "da jeg mener hun må vite hvem som har ansvar for henne og når". Tror ikke våre barn noen gang har visst definisjonen på noe slikt.

De vet hva de selv har ansvar for, hva de _ikke_ skal legge seg opp i i forhold til hverandre og hvor de kan ringe om det skulle være noe. (Gjerne flere alternativer.)

''...og at hun har en som følger henne opp hele dagen på en eller annen måte (trenger ikke fotfølge henne selvsagt, men være tilstede for henne når hun trenger det).''

På en allminnelig feriedag for en åtteåring skjer det ikke så veldig mye som ikke tåler å vente i noen timer. Er det virkelig akutt, får man ha en backup.

Som sagt synes jeg du skal ha veldig sterke grunner til å forsøke å overstyre farens opplegg slik du gjør nå. Det kan hende at faren velger denne løsningen fordi han ser noe du ikke ser.

mvh

[Gjest togli]

Jeg har jo også en åtteåring som er yngst av tre søsken. Hun er fornuftig og selvstendig, men jeg hadde ikke villet ha henne gående uten noe opplegg en hel uke. Eldstemann kan fint ha ansvar for henne noen timer, men det er jo kjedelig for ham å passe henne eller ha henne dinglende med en hel uke. Søstera på 11 og 8-åringen kan leke greit innimellom eller sammen med ei nabojente de tre, men det blir fort kranling og slåssing.

Så én dag hadde muligens gått greit, men ikke en hel uke.

Vi hadde gårsdagen som en tom dag - men da kunne minstejenta være med ei nabojente i klassen, hennes mor var hjemme, og de dro en tur til byen. Da var det 11-åringen som ikke fant på noe og som kjedet seg halve dagen.

Det er ikke noe fotballskole eller håndballskole neste uke da? Her er det mye slikt akkurat nå i begynnelsen av sommeren. Hun minste mi skal på fotballskole tre dager neste uke, og hun på 11 skal på leir 4 dager.

Hos oss blir det også krangling dersom de to eldste pålegges å passe minstesøstra for mye... de blir frustrerte på hverandre og det er ikke moro for noen av oss...

Jeg kan passe datra neste uke, så det er ikke noe problem... er bare det at faren mener det ikke er nødvendig da han synes hun er gammel nok til å greie seg alene de timene han er på jobb.... noe jeg ikke er enig i

[Gjest togli]

Jeg har jo også en åtteåring som er yngst av tre søsken. Hun er fornuftig og selvstendig, men jeg hadde ikke villet ha henne gående uten noe opplegg en hel uke. Eldstemann kan fint ha ansvar for henne noen timer, men det er jo kjedelig for ham å passe henne eller ha henne dinglende med en hel uke. Søstera på 11 og 8-åringen kan leke greit innimellom eller sammen med ei nabojente de tre, men det blir fort kranling og slåssing.

Så én dag hadde muligens gått greit, men ikke en hel uke.

Vi hadde gårsdagen som en tom dag - men da kunne minstejenta være med ei nabojente i klassen, hennes mor var hjemme, og de dro en tur til byen. Da var det 11-åringen som ikke fant på noe og som kjedet seg halve dagen.

Det er ikke noe fotballskole eller håndballskole neste uke da? Her er det mye slikt akkurat nå i begynnelsen av sommeren. Hun minste mi skal på fotballskole tre dager neste uke, og hun på 11 skal på leir 4 dager.

Hos oss blir det også krangling dersom de to eldste pålegges å passe minstesøstra for mye... de blir frustrerte på hverandre og det er ikke moro for noen av oss...

Jeg kan passe datra neste uke, så det er ikke noe problem... er bare det at faren mener det ikke er nødvendig da han synes hun er gammel nok til å greie seg alene de timene han er på jobb.... noe jeg ikke er enig i

[Gjest togli]

Jeg ser ikke noe prinsippielt feil med at en åtteåring er så lenge alene. Kan hende vil hun nyte å ha huset for seg selv. Hva din jente er klar for, vet jeg ikke. Klarer du å se hvor skillet går mellom faktisk og tillært behov?

Om faren er allminnelig ansvarlig, synes jeg du går vel langt i å legge deg oppi hva som skjer når jenta er hos ham.

Jeg er i stuss på hva du mener med "da jeg mener hun må vite hvem som har ansvar for henne og når". Tror ikke våre barn noen gang har visst definisjonen på noe slikt.

De vet hva de selv har ansvar for, hva de _ikke_ skal legge seg opp i i forhold til hverandre og hvor de kan ringe om det skulle være noe. (Gjerne flere alternativer.)

''...og at hun har en som følger henne opp hele dagen på en eller annen måte (trenger ikke fotfølge henne selvsagt, men være tilstede for henne når hun trenger det).''

På en allminnelig feriedag for en åtteåring skjer det ikke så veldig mye som ikke tåler å vente i noen timer. Er det virkelig akutt, får man ha en backup.

Som sagt synes jeg du skal ha veldig sterke grunner til å forsøke å overstyre farens opplegg slik du gjør nå. Det kan hende at faren velger denne løsningen fordi han ser noe du ikke ser.

mvh

Jeg har ikke overstyrt faren i det hele tatt.... Datra vår gråt fordi "pappa sier jeg kan være alene hjemme, men da blir jeg redd fordi ingen passer på meg - men jeg kan ikke si det til pappa, for da blir han sur på meg"... og hva gjør jeg da? Jeg orker ikke å se på at jenta er redd for dette og ikke kunne si fra til far.... Jeg foreslo for ham at hun kunne være hos meg på dagtid siden han måtte jobbe og jeg allikevel var hjemme, og han syntes dette var greit hvis hun ikke ville være hjemme alene - men han syntes det var unødvendig av henne å være redd for dette.

Mitt spm var om jeg bekymra meg for mye..om det var naturlig å overlate en som akkurat har fylt åtte alene hjemme i en hel arbeidsdag en uke i strekk... Nå ser jeg at de fleste andre her inne ikke ville gjort dette, så da tenker jeg at jeg ikke er i overkant hysterisk som mener det er lenge for en som er så liten å ta ansvar for seg selv.

[Gjest togli]

''Hvis du er utrygg på situasjonen, er det klart at hverken du eller ungen er klare for at hun skal vært hjemme alene. ''

En utrygg mor som ikke er klar for å slippe taket, er på generelt grunnlag ingen sikker indikasjon på at barnet ikke er klar for utfordringen.

Fasit i denne saken har jeg ikke.

mvh

Vel, jeg tror jeg er ganske god på å la pappaen ta ansvar - men unger skal også taes på alvor når de føler seg utrygge. Hadde du hørt meg samtale med ungene, og hørt hvor bevisst jeg er på hva jeg sier og ikke sier, så hadde du ikke mistrodd meg her

[PieLill]

Vel, jeg tror jeg er ganske god på å la pappaen ta ansvar - men unger skal også taes på alvor når de føler seg utrygge. Hadde du hørt meg samtale med ungene, og hørt hvor bevisst jeg er på hva jeg sier og ikke sier, så hadde du ikke mistrodd meg her

Dette var en generell betraktning ikke rettet spesielt mot deg.

At en mor ikke er klar for å slippe taket, behøver slett ikke bety at utfordringen er prematur for barnet.

mvh

[PieLill]

Jeg har ikke overstyrt faren i det hele tatt.... Datra vår gråt fordi "pappa sier jeg kan være alene hjemme, men da blir jeg redd fordi ingen passer på meg - men jeg kan ikke si det til pappa, for da blir han sur på meg"... og hva gjør jeg da? Jeg orker ikke å se på at jenta er redd for dette og ikke kunne si fra til far.... Jeg foreslo for ham at hun kunne være hos meg på dagtid siden han måtte jobbe og jeg allikevel var hjemme, og han syntes dette var greit hvis hun ikke ville være hjemme alene - men han syntes det var unødvendig av henne å være redd for dette.

Mitt spm var om jeg bekymra meg for mye..om det var naturlig å overlate en som akkurat har fylt åtte alene hjemme i en hel arbeidsdag en uke i strekk... Nå ser jeg at de fleste andre her inne ikke ville gjort dette, så da tenker jeg at jeg ikke er i overkant hysterisk som mener det er lenge for en som er så liten å ta ansvar for seg selv.

Om jenta selv sier hun er redd og selv har luftet denne bekymringen, blir saken selvsagt en helt annen. Åtteåringer er for små til å presses til å være så lenge alene.

Er faren klar over at jenta er redd for å si ifra til ham? Hva mener han i så fall om det?

_Generelt_ tror jeg barn nå er mindre selvstendige og trygge på egenhånd enn de var for bare noen tiår siden. Foreldres behov for å vite at barna er ivaretatt 24/7 setter sine begrensninger.

For noen tiår siden ville selvsagt mange åtteåringer ikke taklet å være så lenge alene. Men jeg tviler på at noen vil ropt på barnevernet over å i det hele tatt foreslå noe slikt.

mvh

[Gjest togli]

Dette var en generell betraktning ikke rettet spesielt mot deg.

At en mor ikke er klar for å slippe taket, behøver slett ikke bety at utfordringen er prematur for barnet.

mvh

Jeg blir nok litt "på høgget" fordi jeg har opptrådt ekstremt ryddig etter skilsmissen. Jeg vet at om jeg gjør "feil" mht ting, så er det barna det går ut over - og de er uskyldige midt oppi dette her... Når barna kommer hjem og forteller meg noe de er lei seg for som skjer hos pappa, så ber jeg dem konsekvent å samtale med pappa om dette. Som regel tror jeg han lytter til dem, heldigvis! Det jeg savner litt er at vi kan samarbeide som et team enda bedre enn vi gjør nå - fordi det alltid vil være positivt for barna. Noen ganger funker det, andre ganger funker det ikke like bra...

Min eldste datter er femten, og ei klok og reflektert jente... Hun "ser" det meste som skjer og har sagt klart fra at hun er imponert over hvordan jeg takler ting rundt samarbeidet mellom faren og meg - og hun mener jeg noen ganger svelger litt for mange kameler (det stemmer sikkert)..grunnen til at jeg gjør det er at jeg for alt i verden vil unngå konflikter mellom oss. Det tjener ingen... da er det bedre at jeg føler meg litt "overkjørt" iblant.....

[Gjest togli]

Om jenta selv sier hun er redd og selv har luftet denne bekymringen, blir saken selvsagt en helt annen. Åtteåringer er for små til å presses til å være så lenge alene.

Er faren klar over at jenta er redd for å si ifra til ham? Hva mener han i så fall om det?

_Generelt_ tror jeg barn nå er mindre selvstendige og trygge på egenhånd enn de var for bare noen tiår siden. Foreldres behov for å vite at barna er ivaretatt 24/7 setter sine begrensninger.

For noen tiår siden ville selvsagt mange åtteåringer ikke taklet å være så lenge alene. Men jeg tviler på at noen vil ropt på barnevernet over å i det hele tatt foreslå noe slikt.

mvh

Vet at et av barna har sagt at hun er redd for å ta opp ting fordi hun hater å bli avfeid... og han mener han ikke gjør det. Det er jo vanskelig for meg å vite hva som er reellt og ikke også - det kan være ungene _føler_ det slik, men at den følelsen ikke helt stemmer med virkeligheten;)

Verden har endret seg mye på de siste årene, så jeg tror nok det kjentes langt tryggere å være hjemme alene før enn nå... Den gangen var det som regel mange mammaer hjemme på dagtid, mens husene nå stort sett står tomme om dagen....

Uansett er pappaen veldig glad i ungene sine, og han vil virkelig gjøre en god jobb med dem - men det er jammen ikke alltid like lett for en mann å ha tre viljesterke og taleføre døtre heller

[PieLill]

Jeg blir nok litt "på høgget" fordi jeg har opptrådt ekstremt ryddig etter skilsmissen. Jeg vet at om jeg gjør "feil" mht ting, så er det barna det går ut over - og de er uskyldige midt oppi dette her... Når barna kommer hjem og forteller meg noe de er lei seg for som skjer hos pappa, så ber jeg dem konsekvent å samtale med pappa om dette. Som regel tror jeg han lytter til dem, heldigvis! Det jeg savner litt er at vi kan samarbeide som et team enda bedre enn vi gjør nå - fordi det alltid vil være positivt for barna. Noen ganger funker det, andre ganger funker det ikke like bra...

Min eldste datter er femten, og ei klok og reflektert jente... Hun "ser" det meste som skjer og har sagt klart fra at hun er imponert over hvordan jeg takler ting rundt samarbeidet mellom faren og meg - og hun mener jeg noen ganger svelger litt for mange kameler (det stemmer sikkert)..grunnen til at jeg gjør det er at jeg for alt i verden vil unngå konflikter mellom oss. Det tjener ingen... da er det bedre at jeg føler meg litt "overkjørt" iblant.....

På dette området er jeg stor tilhenger av kamelsluking til barnas beste.

Må forresten nevne at en av våre var mye mer urolig og redd om kvelden når jeg var hjemmen enn når bare faren var der. Og aller reddest med bare meg til stedet. Masse styr og komers.

Ingen tvil om hvem av oss som i størst grad appelerte til at barnet skulle hente fram egen styrke og ro...

:-)

Stå på videre.

mvh

[PieLill]

Vet at et av barna har sagt at hun er redd for å ta opp ting fordi hun hater å bli avfeid... og han mener han ikke gjør det. Det er jo vanskelig for meg å vite hva som er reellt og ikke også - det kan være ungene _føler_ det slik, men at den følelsen ikke helt stemmer med virkeligheten;)

Verden har endret seg mye på de siste årene, så jeg tror nok det kjentes langt tryggere å være hjemme alene før enn nå... Den gangen var det som regel mange mammaer hjemme på dagtid, mens husene nå stort sett står tomme om dagen....

Uansett er pappaen veldig glad i ungene sine, og han vil virkelig gjøre en god jobb med dem - men det er jammen ikke alltid like lett for en mann å ha tre viljesterke og taleføre døtre heller

''...men det er jammen ikke alltid like lett for en mann å ha tre viljesterke og taleføre døtre heller ;)''

Det kan helt klart være en utfordring. Samtidig kan fedre ha en fordel ved at de i større grad klarer å ha et litt mer distansert forhold til sterke følelser.

mvh

[Gjest togli]

På dette området er jeg stor tilhenger av kamelsluking til barnas beste.

Må forresten nevne at en av våre var mye mer urolig og redd om kvelden når jeg var hjemmen enn når bare faren var der. Og aller reddest med bare meg til stedet. Masse styr og komers.

Ingen tvil om hvem av oss som i størst grad appelerte til at barnet skulle hente fram egen styrke og ro...

:-)

Stå på videre.

mvh

Min åtteåring er egentlig ikke redd av seg... men hun har hatt et par opplevelser hos faren der hun ikke har visst hvor han eller søstrene var - og det har nok medført at hun har blitt litt usikker og utrygg. En åtteåring (åtte år og en mnd gammel;)) er fortsatt ganske liten..iallefall min lille pingle på knapt 120 cm over bakken;)

[Gjest togli]

''...men det er jammen ikke alltid like lett for en mann å ha tre viljesterke og taleføre døtre heller ;)''

Det kan helt klart være en utfordring. Samtidig kan fedre ha en fordel ved at de i større grad klarer å ha et litt mer distansert forhold til sterke følelser.

mvh

Hm, tror heller det er motsatt her gitt;)

[Gjest mamma til 9-åring]

Jeg tror faktisk jeg ville tatt en (anonym) telefon til barnevernet og spurt hva de tenker. Årsaken er at det er en viss risiko for at dette kan bli vurdert som en form for omsorgssvikt, og det ville vel ikke noen av partene ønske.

Det ville gi deg en viss pekepinn om hva de tenker.

Nei jeg sier ikke at jeg syns det er omsorgssvikt. Men jeg kjenner til flere barnevernsarbeidere som ville synes det. Derfor syns jeg de gjør lurt i å ta en telefon og spørre om dette.

Det er dessuten her ikke snakk om noen få timer, men full arbeidsdag mens far er på jobb, og uten at det (såvidt jeg vet) foreligger noen klar ansvarsoppgave på de eldste barna. Dette burde i tilfelle vært mye bedre organisert.

[Gjest annlovinda]

Jeg synes det viktigste her er hva 8-åringen selv synes. Jeg vet at min gutt ikke ville ha vært alene hele dagen som 8-åring. Han er nå 10 og fortsatt ikke glad i å være alene hjemme en hel dag. Så i sommer er han påmeldt diverse treningsgrupper de ukene vi ikke har ferie sammen han.

Men som sagt - viktig hva barna selv synes er greit.

For min gutt er det overhode ikke noe problem å være alene hjemme etter endt skoledag, fram til vi kommer hjem. Men alene helt fra morgen til ettermiddag vil han helst fortsatt ikke gjøre. Men han gjør det, både i år og også i fjor i en periode på 2 uker.

[tonie]

Jeg kjenner folk som synes det er helt greit å la åtteåringer være alene hjemme en hel dag, men jeg innbiller meg at de fleste ville stått på for å finne en annen løsning. Ser at noen av klassekameratene til sønnen henger rundt i sentrum i bygda hele dagen, så det er tydelig at ikke alle bekymrer seg like mye som meg for alt som kan skje.

Min åtteåring er overhodet ikke glad i å være alene hjemme, så det unngår vi i den grad det er mulig. Han er alene noen timer nå og da når han er hos faren, og da har jeg ham på telefonen hele tiden. Han er veldig klar på at han ikke vil være alene særlig lenge, så da synes jeg det blir helt feil å overlate ham til seg selv.

Jeg tror jeg ville prøvd å overtale faren til å legge litt ansvar på de store for denne ene gangen. De tar ikke skade av å ikke få lov til å gjøre bare det de har lyst til en gang imellom.

[Gjest togli]

Jeg kjenner folk som synes det er helt greit å la åtteåringer være alene hjemme en hel dag, men jeg innbiller meg at de fleste ville stått på for å finne en annen løsning. Ser at noen av klassekameratene til sønnen henger rundt i sentrum i bygda hele dagen, så det er tydelig at ikke alle bekymrer seg like mye som meg for alt som kan skje.

Min åtteåring er overhodet ikke glad i å være alene hjemme, så det unngår vi i den grad det er mulig. Han er alene noen timer nå og da når han er hos faren, og da har jeg ham på telefonen hele tiden. Han er veldig klar på at han ikke vil være alene særlig lenge, så da synes jeg det blir helt feil å overlate ham til seg selv.

Jeg tror jeg ville prøvd å overtale faren til å legge litt ansvar på de store for denne ene gangen. De tar ikke skade av å ikke få lov til å gjøre bare det de har lyst til en gang imellom.

Nå løser det seg nok uansett siden jeg jo er hjemme - men jeg måtte jo gruble litt på om jeg skulle "tvinge" henne til å skjønne at det er helt naturlig å klare seg alene hjemme når man akkurat har fylt åtte (noe jeg jo ville forventa av femtenåringen i huset ) - eller om jeg skulle godta at det er ok å ønske å ha en voksen eller et eldre søsken som kan ta vare på henne på dagtid

[nick]

Jeg synes det er for tidlig når det ikke dreier seg om korte perioder. nick jr. er ni, og han har ikke fått lov til å være alene selv om han synes det er helt OK selv. Nå begynner han i fjerdeklasse, så vi har bestemt at han skal få egen nøkkel og mere "frihet".

Det som virkelig bekymrer meg er at han er på besøk hos andre der far er hjemme, men hvor faren ikke har noen kontroll over barna. Det spilles krigspill med 18 årsgrense, og jr. har innrømmet at gutten i huset (8 år) har sett på porno når jr. har vært der. Det er like før den faren får barnevernet på døra.

Samtidig så har nesten alle 8 åringene i klassen fått ikke bare telefon, men smarttelefoner til flere tusen kroner. Hvordan kan man da begrense det de har tilgang til? De kan jo sitte i skogen og se på porno.

[Gjest togli]

Jeg synes det er for tidlig når det ikke dreier seg om korte perioder. nick jr. er ni, og han har ikke fått lov til å være alene selv om han synes det er helt OK selv. Nå begynner han i fjerdeklasse, så vi har bestemt at han skal få egen nøkkel og mere "frihet".

Det som virkelig bekymrer meg er at han er på besøk hos andre der far er hjemme, men hvor faren ikke har noen kontroll over barna. Det spilles krigspill med 18 årsgrense, og jr. har innrømmet at gutten i huset (8 år) har sett på porno når jr. har vært der. Det er like før den faren får barnevernet på døra.

Samtidig så har nesten alle 8 åringene i klassen fått ikke bare telefon, men smarttelefoner til flere tusen kroner. Hvordan kan man da begrense det de har tilgang til? De kan jo sitte i skogen og se på porno.

Jøsses! Jeg hadde blitt pissed hvis noen lot mine barn se filmer med 18-års aldersgrense (

Jeg synes vel egentlig det er nå det siste året tolvåringen (ble tolv for noen uker siden) fint kan være alene hjemme en hel dag... Først når man er såpass gammel kan man stole på at de tenker mer rasjonelt i bestemte situasjoner f.eks. Jeg vet ikke hva åtteåringen hadde gjort om det begynte å brenne... Hun ville nok lett hele huset rundt etter kattene før hun kom seg ut selv... Hun hadde kanskje også kunnet slippe inn en voksen som ringte på døra og ba om å få sjekke strømmen i huset etc... Tolvåringen hadde lukta lunta fort og ikke tatt sjanser.. Hun tenker på en helt annet måte enn åtteåringen;)

[Nikki]

Det kommer vel helt ann på 8åringen. Min (som i og for seg blir 9 i august) klarer seg fint alene og elsker å være uavhengig og fri. Sjekker inn via mobil dersom hun drar noe sted og vet at hun alltid kan få tak i meg eller pappa´n.