Forelsket i en annen.

[Gjest dumta]

For et par- tre uker siden måtte jeg innse at jeg var i ferd med å falle for en jeg har en arbeidsrelasjon med (en viktig en).

Jeg er i slutten av tyvårene og har vært sammen med min kjæreste i snart tre år- hvor av vi har bodd et år sammen.

Den lidenskapen jeg føler for "han andre" hadde jeg helt ærlig aldri for min samboer- men jeg var liksom forelsket på en annen måte, ble bare fort veldig glad i han, men hadde også sommerfugler i magen og alt det der. Det jeg føler for han andre er mer fysisk kanskje- jeg tror nemlig ikke vi passer bedre sammen enn jeg og min kjæreste gjør på et annet følelsesmessig plan.

Jeg har super dårlig samvittighet over dette, tenker ikke på ham andre hele tiden, men har dårlig samvittighet hver gang jeg gjør det. Mine drømmer om barn, hus og alt det der jeg hadde for en måned siden er liksom visket ut- og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke miste det jeg og min samboer har, derfor prøver jeg å lukke dette ute og tenke at det er en irrasjonell forelskelse- men jeg har jo lyst til å gi etter et eller annet sted også.

Skal jeg snakke med min samboer om det synes dere?

[Gjest Høstløv]

''Skal jeg snakke med min samboer om det synes dere?''

Nei

[Gjest dumta]

Spørsmålet er bare hva jeg skal gjøre? Pleje forholdet vårt, og se om det forsvinner etterhvert. Føler jeg holder min kjæreste for narr, men det er faktisk ham jeg vil være sammen med, men følelsene slår kraftig ut i en annen retning for tiden.

Vet ikke hva som er riktig.

[meg__123!]

Du trenger ikke å snakke med han om det så lenge du ikke gjør noe ut av det, og du slutter å tenke på denne fyren.

[Gjest Sol-65]

Ikke snakk med han enda i hvert fall.

[Tonette]

Det er ikke uvanlig å bli betatt av andre selv om man er i et forhold. Du sier ingenting til din samboer, og følelsene for den andre vil dabbe av ettervært. Gi det litt tid.

[Gjest sangsol]

Har opplevd det for noen år siden.

Forelskelse/betattheten varte et par år, men så døde det ut. Jeg så og snakket med han hver dag i jobbsammenheng. Men jeg unngikk snakke om følelser og forsøkte unngå dyrke mine tanker om den andre. Ild som ikke får næring dør ut- og det gjorde det til slutt.

Jeg fortalte aldri min ektemann om dette. Jeg visste hele tiden at jeg ønsket bli i mitt ekteskap- og at det var tanken og følelsene omkring den andre som "forstyrret" idyllen. Så det gjalt å få kontroll over dem, så var problemet løst.

(høres enkelt ut; men det var det ikke. Det var aktivt valg som krevde sitt)

[Gjest bytte jobb]

Jeg synes sangsol ga deg et godt svar under her.

Var jeg deg, ville jeg kanskje vurdert å bytte jobb, for ikke å bli ytterligere fristet.