Forlovelse?

[demetra]

Jeg er ei jente på 27 år, og har vært sammen med min kjære i over 4 år, han er 24. Vi blir et år eldre begge to dette året.

Vi har kjøpt hus, hund og prøver å få barn.

Det som er en stor utfordring er at jeg ønsker å forlove meg. Det gjør jeg fordi jeg har en tro og jeg mener at det å forlove seg er å ta forholdet et steg videre. Han forteller meg at han ikke er klar. For meg er dette tull og tøys.. vi har jo kjøpt hus... hund... prøver å få barn.

Nå har det gått så langt at jeg vurderer å gå fra han innen 1 år om han ikke går ned på kne.

Er jeg urettferdig? Krever jeg for mye?

frustrert..

[mariaflyfly]

True deg til en forlovelse? Sjarmerende.

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner flere par som har vært sammen i mange år, og har barn sammen, hvor ene parten (evt. begge) ikke ønsker å gifte seg. Det betyr ikke at de ikke akter å holde sammen, men at en ikke ser behovet for å formalisere forholdet.

Nå vet jeg ikke grunnen til at din kjære ikke vil forlove eller gifte seg, tross alt er det mer bindende å få barn sammen enn å gifte seg. Men du kan neppe tvinge ham til det, og det virker på meg litt dumt å gjøre det slutt av slik grunn.

[Axcia]

*hehe*

[Gjest sangsol]

Dårlig erfaring med ekteskap; feks har hans foreldre gjennomgått stygg skilsmisse?

Uansett- gi han tid. Å presse seg til forlovelse er ikke særlig lurt.

[Mandolaika]

''Vi blir et år eldre begge to dette året.''

Det var da veldig spesielt!

Fra spøk til alvor, du bør ikke presse ham til forlovelse og bryllup. Gjør du det, blir det nok heller han som gjør det slutt. Forlovelse og bryllup er ikke viktig for alle, men kan være like seriøst for det.

[Gjest togli]

Er han klar for å få barn da?

Hvis han ikke vil forlove seg kun fordi han ikke er klar, så tenker jeg at han ikke er helt sikker på forholdet deres foreløpig? Men da bør han jo heller ikke være klar for barn

Evt er han ikke den av den typen som mener forlovelse og giftermål har noe for seg, og det er selvsagt helt greit det også -men da må du finne ut om du kan leve med det?

Å presse noen til å forlove seg ville jeg iallefall ikke gjort.....

[Gjest sangsol]

Er han klar for å få barn da?

Hvis han ikke vil forlove seg kun fordi han ikke er klar, så tenker jeg at han ikke er helt sikker på forholdet deres foreløpig? Men da bør han jo heller ikke være klar for barn

Evt er han ikke den av den typen som mener forlovelse og giftermål har noe for seg, og det er selvsagt helt greit det også -men da må du finne ut om du kan leve med det?

Å presse noen til å forlove seg ville jeg iallefall ikke gjort.....

''Hvis han ikke vil forlove seg kun fordi han ikke er klar, så tenker jeg at han ikke er helt sikker på forholdet deres foreløpig? Men da bør han jo heller ikke være klar for barn ''

Mine foreldres skilsmisse var en traumatisk opplevelse for meg. Det påvirket meg kraftig, og medførte sorg og redsel. Blant annet ville jeg unngå ekteskap i det lengste. For oppløsning av ekteskap kunne medføre krangel ved barnefordeling ved evt skilsmisse...

Jeg var aldri i tvil om at han var den rette. Men ekteskap var skremmende og uaktuelt...

Vi fikk flere barn før min frykt for ekteskap slapp taket, og vi giftet oss.

[PieLill]

Hadde jeg måttet sutre eller true meg til en forlovelse, kunne det vært det samme.

Viktigere enn forlovelse, som har et heller difust innhold, er en solid samlivsavtale utformet av jurist. Ekteskap omfattes av et helt sett av lover og regler. En fiks ferdig og gjennomregulert samlivsavtale, som ofte ikke krever annet enn det ene papiret.

Samboerskap kan naturlig nok ikke like enkelt lovreguleres. Dermed blir det opp til de enkelte par hvilke avtaler de gjør og hvor vidt de formaliserer avtalene. Mange brenner seg på for løse avtaler.

Virker som du først og fremst trenger du å vite er om han vil forplikte seg og på hvilken måte. Han trenger å vite det samme om deg. Ikke for mye forlangt om dere planlegger barn sammen.

Du trenger kanskje å gjøre opp med deg selv hva du fordrer av forpliktelse og hvordan dette skal utrykkes og utformes. Så får du finne ut hvor grensen går for at du ikke kan fortsette i forholdet. Hva andre synes er greit eller ikke, er av liten betydning. Det er du som skal leve med valget du gjør.

Muligens greit å utsette prosjekt barn til dette er avklart.

mvh

[PieLill]

''Hvis han ikke vil forlove seg kun fordi han ikke er klar, så tenker jeg at han ikke er helt sikker på forholdet deres foreløpig? Men da bør han jo heller ikke være klar for barn ''

Mine foreldres skilsmisse var en traumatisk opplevelse for meg. Det påvirket meg kraftig, og medførte sorg og redsel. Blant annet ville jeg unngå ekteskap i det lengste. For oppløsning av ekteskap kunne medføre krangel ved barnefordeling ved evt skilsmisse...

Jeg var aldri i tvil om at han var den rette. Men ekteskap var skremmende og uaktuelt...

Vi fikk flere barn før min frykt for ekteskap slapp taket, og vi giftet oss.

''Mine foreldres skilsmisse var en traumatisk opplevelse for meg. Det påvirket meg kraftig, og medførte sorg og redsel. Blant annet ville jeg unngå ekteskap i det lengste. For oppløsning av ekteskap kunne medføre krangel ved barnefordeling ved evt skilsmisse... ''

Samlivsbrudd er ikke så veldig forskjellige om man har en samlivsavtale i form av ektepakt eller ikke. Noen ganger fører mangelen på tydelige, skriftlige avtaler til økt konfliktnivå.

Tror man ikke at man klarer å holde sammen, er barn det man skal være mest tilbakeholden med.

mvh

[Gjest togli]

''Hvis han ikke vil forlove seg kun fordi han ikke er klar, så tenker jeg at han ikke er helt sikker på forholdet deres foreløpig? Men da bør han jo heller ikke være klar for barn ''

Mine foreldres skilsmisse var en traumatisk opplevelse for meg. Det påvirket meg kraftig, og medførte sorg og redsel. Blant annet ville jeg unngå ekteskap i det lengste. For oppløsning av ekteskap kunne medføre krangel ved barnefordeling ved evt skilsmisse...

Jeg var aldri i tvil om at han var den rette. Men ekteskap var skremmende og uaktuelt...

Vi fikk flere barn før min frykt for ekteskap slapp taket, og vi giftet oss.

Ja, jeg ser det er mange grunner for at man ikke er "klar" for ekteskap... men kanskje ok han forteller hvorfor? Og hvis han føler han aldri vil forlove seg/gifte seg, så bør han jo fortelle dette til henne, så slipper hun å vente på noe som kanskje aldri vil skje....

[Mary Poppins]

Jeg er uenig med de fleste i denne tråden.

Et barn er etter min mening en mye større forpliktelse enn en forlovelse/giftemål. Jeg synes derfor at dersom man er klar for å prøve å få barn (altså at det er noe han eksplisitt også vil), bør man være klar for å forlove seg også. Unntaket er om han har helt andre grunner for ikke ville gifte seg, f.eks at han ikke tror på giftemål og aldri vil gifte seg, men da må han være klar på at det er grunnen.

For ordens skyld, svaret mitt ville vært helt annerledels dersom dere ikke prøvde å få barn.

[Gjest togli]

Jeg er uenig med de fleste i denne tråden.

Et barn er etter min mening en mye større forpliktelse enn en forlovelse/giftemål. Jeg synes derfor at dersom man er klar for å prøve å få barn (altså at det er noe han eksplisitt også vil), bør man være klar for å forlove seg også. Unntaket er om han har helt andre grunner for ikke ville gifte seg, f.eks at han ikke tror på giftemål og aldri vil gifte seg, men da må han være klar på at det er grunnen.

For ordens skyld, svaret mitt ville vært helt annerledels dersom dere ikke prøvde å få barn.

Hm... tror vel ikke så mange av oss er uenige i dette?

[mariaflyfly]

Jeg er uenig med de fleste i denne tråden.

Et barn er etter min mening en mye større forpliktelse enn en forlovelse/giftemål. Jeg synes derfor at dersom man er klar for å prøve å få barn (altså at det er noe han eksplisitt også vil), bør man være klar for å forlove seg også. Unntaket er om han har helt andre grunner for ikke ville gifte seg, f.eks at han ikke tror på giftemål og aldri vil gifte seg, men da må han være klar på at det er grunnen.

For ordens skyld, svaret mitt ville vært helt annerledels dersom dere ikke prøvde å få barn.

''Et barn er etter min mening en mye større forpliktelse enn en forlovelse/giftemål. Jeg synes derfor at dersom man er klar for å prøve å få barn (altså at det er noe han eksplisitt også vil), bør man være klar for å forlove seg også. ''

Tror ikke noen her er uenige i det. Det handler nok mer om fremgangsmåten.

[Mary Poppins]

''Et barn er etter min mening en mye større forpliktelse enn en forlovelse/giftemål. Jeg synes derfor at dersom man er klar for å prøve å få barn (altså at det er noe han eksplisitt også vil), bør man være klar for å forlove seg også. ''

Tror ikke noen her er uenige i det. Det handler nok mer om fremgangsmåten.

Okok jeg skjønner Men da er vi alle sånn nogenlunde enige da! Kjekt! ;-)

[Mary Poppins]

Hm... tror vel ikke så mange av oss er uenige i dette?

Nei jeg skjønner på flyfly'n at det var mer fremgangsmåten til trådstarter som ble kritisert.

:-)

[Gjest Glundra]

Jeg forstår ikke hva du mener og lurer på hvilken vei verden har nå tatt.

Akkurat dette med huset og hunden kan du glatt hoppe over, men dere prøver å få barn sammen. Har dere diskutert om dere vil være gift eller vil dere bare ha barn? Det å få barn er en stor forpliktelse og giftemål er da mer spørsmål om formalitet og hva dere ønsker av slikt. Forlovelse kommer som regel først og bryllupet etterpå. Jeg har ikke hørt om det omvendt.

Å si at du drar om et år hvis dere ikke forlover dere, og samtidig prøve å få barn sammen høres noe spesielt ut. Jeg ville antageligvis ventet med planer om barn så lenge dere ikke er enige om forlovelse og giftemål.

[Gjest sangsol]

''Mine foreldres skilsmisse var en traumatisk opplevelse for meg. Det påvirket meg kraftig, og medførte sorg og redsel. Blant annet ville jeg unngå ekteskap i det lengste. For oppløsning av ekteskap kunne medføre krangel ved barnefordeling ved evt skilsmisse... ''

Samlivsbrudd er ikke så veldig forskjellige om man har en samlivsavtale i form av ektepakt eller ikke. Noen ganger fører mangelen på tydelige, skriftlige avtaler til økt konfliktnivå.

Tror man ikke at man klarer å holde sammen, er barn det man skal være mest tilbakeholden med.

mvh

Enig i at man bør tro man kan holde sammen. Og samlivsavtale er en lur greie å sette opp i fravær av ekteskap.

Jeg forsøkte bare å si at det kan være en grunn bak motvilje mot ekteskap, som ikke går på partner- men på fortid.

Hadde min mann presset meg på den tiden, hadde vi aldri vært i lag.

[Gjest sangsol]

Ja, jeg ser det er mange grunner for at man ikke er "klar" for ekteskap... men kanskje ok han forteller hvorfor? Og hvis han føler han aldri vil forlove seg/gifte seg, så bør han jo fortelle dette til henne, så slipper hun å vente på noe som kanskje aldri vil skje....

Det føles ikke særlig rasjonelt ut å si at ekteskap er skummelt, men det å få barn/kjøpe hus osv er greit. Og samtidig bedyre at man ønsker leve livet i lag...

Likevel, jeg er enig at dette er noe som det kan prates om. Og så må man håpe hun gir han mulighet til å SI tingene, uten å slå i bordet med at dette er lite rasjonelt osv. Da tier han nemlig...

[Gjest Hulderen]

Er du klar over at en forlovelse ikke er bindende på noen måte? Det er ingen forpliktelser som følger med. Dere er på akkurat samme nivå om dere bare er samboere eller om dere er forlovet. Det er først når dere har giftet dere at det skjer noe juridisk.

Slutt å prøve å få barn til dere har funnet ut hvor dere står. Å bli gravid med noen som du kanskje vil forlate innen et år er bare dumt og egoistisk med tanke på barnet,