Forlovelse?

[Gjest togli]

nei, men et barn er da en million ganger mer forpliktende enn både forlovelse og giftermål....

Det er jo ikke nødvendigvis det at man ikke ønsker å forplikte seg som gjør at man ikke vil forlove seg?

Jeg tror aldri jeg kommer til å forlove meg igjen, men gifte meg igjen er det faktisk en liten mulighet for at jeg kan gjøre (om han frir meg i senk ). Pr. idag betyr forlovelse egentlig ingen verdens ting annet enn at det kanskje er litt romantisk?

[PieLill]

Enig i at man bør tro man kan holde sammen. Og samlivsavtale er en lur greie å sette opp i fravær av ekteskap.

Jeg forsøkte bare å si at det kan være en grunn bak motvilje mot ekteskap, som ikke går på partner- men på fortid.

Hadde min mann presset meg på den tiden, hadde vi aldri vært i lag.

''Hadde min mann presset meg på den tiden, hadde vi aldri vært i lag.''

Enig i at press ikke er tingen i en slik sammeneng.

Blir bare litt i stuss når ekteskap i seg selv ser ut til å problematiseres som om det var årsaken til samlivsbruddet.

mvh

[trollemor;o)]

Det er jo ikke nødvendigvis det at man ikke ønsker å forplikte seg som gjør at man ikke vil forlove seg?

Jeg tror aldri jeg kommer til å forlove meg igjen, men gifte meg igjen er det faktisk en liten mulighet for at jeg kan gjøre (om han frir meg i senk ). Pr. idag betyr forlovelse egentlig ingen verdens ting annet enn at det kanskje er litt romantisk?

han var ikke klar for forlovelse skreiv trådstarter.... Jeg tror heller ikke jeg hadde forlovet meg dersom jeg skulle gjort ting omigjen. Men det har jeg heller ingen planer om :-)

[Gjest sangsol]

''Hadde min mann presset meg på den tiden, hadde vi aldri vært i lag.''

Enig i at press ikke er tingen i en slik sammeneng.

Blir bare litt i stuss når ekteskap i seg selv ser ut til å problematiseres som om det var årsaken til samlivsbruddet.

mvh

Jeg erfarte en vond skilsmisse, hvor krangel om unger var en del av gamet.

Bestemte meg for å aldri unne mine unger slik risiko - hvor det kunne bli slik at foreldre skal krangle om hvem som skal ha dem. Jeg ville derfor ha automatisk ansvar- og det får man dersom man ikke er gift (slik var reglene på den tiden). Etter som tiden gikk, slapp skrekken og jeg var dermed klar for ekteskap.

[Gjest togli]

han var ikke klar for forlovelse skreiv trådstarter.... Jeg tror heller ikke jeg hadde forlovet meg dersom jeg skulle gjort ting omigjen. Men det har jeg heller ingen planer om :-)

"Klar for forlovelse" kan sikkert tolkes på ulike vis Selv tenker jeg det er en "snill" versjon av at han ikke tror på forlovelse uansett... eller at han foreløpig ikke er sikker på om det er henne han vil ha. Mener han det siste er det selvsagt svært dumt å få barn sammen;)

[PieLill]

hallo?? har jeg skrevet at jeg truer meg til forlovelse?

nei, kan du ikke lese alt sammen før du svarer...

''Nå har det gått så langt at jeg vurderer å gå fra han innen 1 år om han ikke går ned på kne.''

Dette kommer inn under min definisjon av trussel, med eller uten "hallo??"

I denne tråden synes jeg du har opptrått utrivelig mot folk som har tatt seg bryet med å gi deg seriøse svar.

Enten man definerer det som trussel, masing, tigging, overtalelse, sutring, manipulasjon, lokking, being eller hva som helst; Det eneste frieriet som ville hatt noen verdi for meg er det som kommer helt og holdent fra ham selv, uten noen som helst styring fra min side.

mvh

[PieLill]

"Klar for forlovelse" kan sikkert tolkes på ulike vis Selv tenker jeg det er en "snill" versjon av at han ikke tror på forlovelse uansett... eller at han foreløpig ikke er sikker på om det er henne han vil ha. Mener han det siste er det selvsagt svært dumt å få barn sammen;)

Enig.

mvh

[Mandolaika]

Det føles ikke særlig rasjonelt ut å si at ekteskap er skummelt, men det å få barn/kjøpe hus osv er greit. Og samtidig bedyre at man ønsker leve livet i lag...

Likevel, jeg er enig at dette er noe som det kan prates om. Og så må man håpe hun gir han mulighet til å SI tingene, uten å slå i bordet med at dette er lite rasjonelt osv. Da tier han nemlig...

''Det føles ikke særlig rasjonelt ut å si at ekteskap er skummelt, men det å få barn/kjøpe hus osv er greit. Og samtidig bedyre at man ønsker leve livet i lag...''

Nå er det en viss forskjell på det å få barn sammen, og det å love hverandre å holde sammen i gode og onde dager til døden skiller en ad.

[Gjest togli]

''Nå har det gått så langt at jeg vurderer å gå fra han innen 1 år om han ikke går ned på kne.''

Er du helt sikker på at det virkelig er denne mannen du vil ha? Jeg tror mange kvinner holder sammen med mannen fordi de kjenner at de begynner å bli klar for barn.... når man nærmer seg tredve og fortsatt ikke har barn, så er det vanskelig å gjøre det slutt da man kjenner at drømmen om barn plutselig blir mer fjern...... Når man elsker et menneske, så vurderer man ikke å gå kun fordi vedkommende ikke vil gifte seg? Elsker man noen, så orker man ikke tanken på å leve uten denne personen.... Det er iallefall tanker jeg har gjort meg etter et samlivsbrudd der vi holdt sammen i 23 år, så jeg føler jeg snakker litt av erfaring her..

[PieLill]

Jeg erfarte en vond skilsmisse, hvor krangel om unger var en del av gamet.

Bestemte meg for å aldri unne mine unger slik risiko - hvor det kunne bli slik at foreldre skal krangle om hvem som skal ha dem. Jeg ville derfor ha automatisk ansvar- og det får man dersom man ikke er gift (slik var reglene på den tiden). Etter som tiden gikk, slapp skrekken og jeg var dermed klar for ekteskap.

Imponerende at mannen din aksepterte dette. Ikke at du ikke ville gifte deg, men at du ville sikre deg 'monopol' på barna ved et evt. brudd.

mvh

[Gjest sangsol]

Imponerende at mannen din aksepterte dette. Ikke at du ikke ville gifte deg, men at du ville sikre deg 'monopol' på barna ved et evt. brudd.

mvh

Ja, det forteller en del om han. Han visste jo grunnen til min avventende holdning- fordi jeg hadde fortalt det.

Men han godtok meg med mine vanskelige nykker mtp ekteskap og det at jeg klart ga uttrykk for å ville beholde barn uten diskusjoner ved evt brudd. Han ble stående ved min side, tålmodig og snill.

Etter noen barnefødsler og år, var det ikke en tvil i min sjel og vi giftet oss.

[jubalong70]

Om jeg forstår det rett så har dere vært sammen noen år, dere bor sammen, har kjøpt hus etc sammen og ønsker å lage et nyt liv sammen (barn altså). Men, det er ikke snakk om giftemål, og han ønsker ingen forlovelse. Har jeg fått det med meg rett?

Jeg respekterer at noen ikke ønsker å gifte seg, det er det ikke alle som gjør. En forlovelse, for meg, er ett skritt mot et giftemål. En forlovelse betyr at jeg har lovt meg bort til den personen, og at vi innen rimelig tid ønsker å gifte oss for juridisk binde oss sammen.

Det er ikke noe i veien for å velge bort giftemål, fortsette å være samboere og få barn og leve "happily ever after".

Dere bør kanskje snakke litt godt gjennom hva slags fremtidsplaner dere har. Om dere velger å få barn sammen, så knytter det dere sammen for alltid - ALLTID. Uansett om dere går fra hverandre og blir verdens værste uvenner, så vil dere alltid ha dette barnet _sammen_.

Det er bindende det! Kjempebindende!

Slik jeg ser det bør dere, før dere fortsetter å prøve å lage barn, ha en skikkelig prat om veien videre. Er forholdet noe dere ønsker skal fortsette for evig? Hvorfor ønsker du forlovelse? Hvorfor ønsker ikke han det? HVa med giftemål - ligger det i begges planer? Hva om det kommer et barn, hva vil det gjøre med forholdet. Alle vi som har fått barn vet at det ikke nødvendigvis får frem det beste i en person når man lever på et par timer søvn og kroppen føles invadert av noe som til tider kan føles som et hylende monster

Så få alle ting frem på bordet før dere setter et barn til verden - vær så snill