Forelska, utro. HJELP!

[Gjest Zini]

For en tid tilbake ble jeg betatt/forelska i en kollega. Etterhvert viste det seg at dette var gjensidig.

Vi er gift på hver vår kant, og begge har barn.

Vi klarte å holde oss fra hverandre i flere måneder, men vi klarte ikke å la være å ha et følelsesmessig forhold. Det vil si: vi prata masse om alt -inkludert våre følelser for hverandre, men vi gjorde ikke noe fysisk "galt". Det måtte vel gå galt etterhvert, og vi begynte å stikke oss bort på jobben for å få tatt på hverandre, kose og kysse. Det endte med at vi hadde sex 1 gang. Etter det fikk han totalt angst, og har ikke rørt meg siden.

Vi har fortsatt å snakke sammen, og vi har fortsatt den følelsesmessige biten, men altså ikke den fysiske.

Jeg har fortalt om utroskapen til min mann, men han har ikke sagt noe til sin kone. Hun er svært sjalu og kontrollerende -så bare det at vi er venner har vært et problem. Han vil ikke gå fra henne, fordi HUN er så veldig glad i ham -og han orker ikke å såre henne/gjøre henne så vondt.

Mitt spørsmål er: hva gjør jeg? Kan jeg gjøre noe? Kan jeg få ham på noe vis? Bør jeg bare ligge unna og se hva som skjer/om det skjer noe, eller bør jeg prøve å gjøre noe (jeg vil virkelig ha ham)?

[Gjest nyco]

Du har sakt fra til din mann...Hva gjør han da? Sitter som en sau og breker til du finner ut om du skal dumpe ham??

Høres ut for meg som du er i ferd med å drite deg kraftig ut...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Demp deg. Ikke foreta deg noe i hui og hast. Kollegaen har åpenbart fått hetta etter sengekosen. Ikke legg deg opp i hans familiesituasjon. Den er hans ansvar. Du har ansvar for din. Er du på vei ut fra din ektefelle?

[Gjest zini]

Hei!

Demp deg. Ikke foreta deg noe i hui og hast. Kollegaen har åpenbart fått hetta etter sengekosen. Ikke legg deg opp i hans familiesituasjon. Den er hans ansvar. Du har ansvar for din. Er du på vei ut fra din ektefelle?

Jeg vet ikke om jeg er på vei bort. Hadde det ikke vært for barna hadde jeg nok gått fra ham. Men jeg synes liksom ikke jeg "har rett" til å gjøre det, så lenge jeg ikke har det fælt. Hadde den andre vært klar for meg, hadde jeg imidlertid vært villig til å satse på ham.

[Gjest Flush]

Det einaste råd eg kan gi. Tenk deg om, og kutt ut. Eg har erfaringar med slikt. Det har redusert livskvaliteten min med 50% dei siste fire åra. Samlivsbrot er ikkje spøk.

Eg trudde lenge at alt skulle gå bra, og høyrde ikkje på advarsler.

Mitt råd er la den mannen vera i fred!

Flush